I ny strategisk plan 2015-2018 har høgskolen definert fleksibilitet i utdanningene som et viktig satsingsområde, som formulert i følgende virksomhetsmål:
"Vi ligger langt framme i utviklingen av fleksible utdanningsmodeller med digitale løsninger som tilbys både i fleksible studietilbud og studiestedsbaserte programmer."
2016-17 Digitale utviklingsprosjekter
14 prosjekter fikk tildelt prosjektmidler for studieåret 2016-17 til digitale utviklingsprosjekter. Fokusområder for prosjektene er bl.a. bruk av digitale verktøy med vekt på studentaktive metoder og/eller tilbakemelding/feedback på studentarbeider og bruk av digitale verktøy i veiledning og undervisning.
2015-16 Pilot-prosjekt undervisningsopptak
10 prosjekter fikk tildelt midler for studieåret 2015-16 til å utvikle forskjellige forrmer for opptak av undervisning.
Innledende arbeid i i prosjektet i 2014
Videre nedover på denne siden finnes detaljer om prosjektgjennomføringen i prosjektets innledende fase i 2014.
For å nå målet i strategisk plan har høgskolens ledelse initiert et prosjekt bestående av tre arbeidsgrupper som skal svare på ulike problemstillinger; én gruppe skal utarbeide en tiltaks- og framdriftsplan for satsingen på fleksibel utdanning i tråd med tiltak 4 i Aktivitetsplan og budsjett 2014. De to andre gruppene skal svare på konkrete utfordringer og problemstillinger knyttet til bruk av læringsplattform (LMS) og innføring av digital eksamen. I sammensetningen av de tre arbeidsgruppene har det vært et viktig prinsipp å ivareta den kompetanse og erfaring som allerede eksisterer i organisasjonen blant undervinings- og forskningsansatte og administrativt og teknisk personale. Prosjektet ledes av en styringsgruppe.
Mandat for arbeidsgrupper
Medlemmer i gruppene
Milepæler:
- 1. september: arbeidsgruppene leverer delrapport til styringsgruppen
- 1. desember: arbeidsgruppene leverer endelig rapport
Møter
| Innkallinger | Referater | Rapporter |
| Tiltaks- og fremdriftsplan: | ||
| Innkalling 21.5.2014 | Referat 21.5.2014 | |
| Innkalling 19.6.2014 | Referat 19.6.2014 | |
| Underveisrapport 1.september | ||
| Referat 22.9.2014 | ||
| Innkalling 27.10.2014 | ||
| Sluttrapport | ||
| Læringsplattform: | ||
| Innkalling 22.5.2014 | Referat 22.5.2014 | |
| Innkalling 3.6.2014 | Referat 3.6.2014 | |
| Innkalling 22.8.2014 | ||
| Underveisrapport 1.september | ||
| Sluttrapport | ||
| Digital eksamen: | ||
| Referat 22.5.2014 | ||
| Referat 18.6.2014 | ||
| Underveisrapport 1.september | ||
| Sluttrapport | ||
| Styringsgruppen | ||
| Referat 07.05.2014 | ||
| Innkalling 10.06.2014 | Referat 10.06.2014 | |
| Innkalling 19.09.2014 | Referat 19.09.2014.pdf | |
| Referat 20.01.2015 Gjennomgang av sluttrapporter | ||
Hvorfor fleksibilitet?
Fleksibilitet er et svært aktuelt tema i høyere utdanning som handler om å sikre alle lik tilgang til en utdannelse. Ved å gjøre det mulig å studere også for dem som ikke kan tilbringe studietiden som fulltidsstudent ved et studiested er høgskolen med på oppfylle vårt samfunnsoppdrag om å legge til rette for livslang læring og tilby kompetent arbeidskraft til ulike samfunnsområder.
Aktiv bruk av teknologi og digitale kommunikasjonsmedier i undervisning og formidling gir mulighet for økt fleksibilitet, effektivitet og tilgjengelighet, noe som kan komme både lærestedet, studenter og ansatte til gode. I tillegg til dette er økt bruk av IKT i undervisning viktig fordi det gir studentene nødvendig kompetanse i et kunnskapsbasert samfunn der teknologi får stadig større utbredelse. Bruken av teknolgiske og digitale løsninger må imidlertid ikke skje ukritisk. Det er viktig å stille seg spørsmålet om hvordan IKT kan bidra til økt kvalitet i undervisning og læring og dermed ha en positiv innvirkning på betydning for læringsutbytte og studiekvalitet.
Undersøkelser gjennomført av NIFU viser at digitalt kompetente lærere får studenter til å bli mer aktive i egen læring ved hjelp av ulike teknologiske løsninger som er integrert i fagdidaktiske opplegg. Den digitalt kompetente læreren mestrer både fag, pedagogikk og teknologi og evner å se disse tre komponentene som flere sider av samme sak. Det er dermed et viktig poeng at økt faglig kvalitet er avhengig av at valg av teknolgiske løsninger er tilpasset fagets egenart og lærerens pedagogiske praksis.
Interne ressurser:
Rapporter:
- Organisering av virksomheten i grenselandet IKT-undervisning-support (juni 2012)
- Konseptet Neste generasjons læring (desember 2012)
- Høgskolen i Østfold og Neste generasjons læring (NGL) (juni 2013)
- Kartlegging og begrepsavklaring - fleksible studier (desember 2013)
Annet:
- Studium i digitale verktøy og medier i fleksibel og nettbasert utdanning
- Lab for læring og medier
Eksterne ressurser:
Rapporter:
- NOU 2014:5 Mooc til Norge Nye digitale læringsformer for høyere utdanning (KD 2014)
- Kvalitet i fleksibel høyere utdanning - nordiske perspektiver (Akademika forlag 2013)
- IKT og læring i høgre utdanning (NIFU 2013)
- Ulike forståelser av kvalitet i norsk fleksibel høyere utdanning (Norgesuniversitetet 2013)
- Kvalitetsutfordringer i fleksibel profesjonsutdanning (NOKUT 2012)
- Digital tilstand 2011 (Norgesuniversitetet 2011)
- Digital eksamen - rapport fra arbeidsgruppe HiB (2013)
- Digital eksamen ved UiT (2012)
- Digital eksamen ved UiT Rapport 2 (2013)
- Digital eksamen ved NTNU (2013)
- Digital vurdering og eksamen - en juridisk vurdering (2014)
- Sjekkliste for studentPC på digital eksamen
- Prosjekt digital eksamen UiA (2014)
- Prosjekt digital eksamen UiO (2012)
- Utredning - eksamen i store lokaler på UiA (2013)
- Utredning, juridiske problemstillinger ved digital eksamen UiO (2013)
- Digitalisering av skoleeksamen - en veileder (2014)
Annet:
- ECampus
- Norgesuniversitetet