Presentasjon av årets hovedtalere

Heather Lynch 

Heather Lynch er professor i sosialt arbeid ved Glasgow Caledonian University i Storbritannia. Hennes forskningsinteresser inkluderer biopolitisk teori, miljøfilosofi og «more-than-human communities». Hun er prosjektleder for prosjektet Muir is Tir, et NERC (Natural Environment Research Council) finansiert prosjekt som utforsker hvordan lokalsamfunn tilpasser seg kystendringer i Skottlands Ytre Hebridene. Hun har også ledet prosjekter som utforsker fellesskap i svenske forsteder, prekariatet i Glasgows boligområder, og romfolk og kjønn. Hun har vært medredaktør for spesialutgaver i European Journal of Social Theory, Ethics and Welfare og Social Work and Society. Hun er medredaktør for Elgars bokserie Social Work Futures og samkoordinerer interessegruppen «More-than-human» i European Social Work Research Association. Hun har publisert en rekke artikler om temaer som multispecies-samfunn, etikk i strafferett, politikk og begjær, politikken i digital historiefortelling og prekariatet i folkehelse.

Med tittelen Disrupting the Discourse of Vulnerability: The Precarious Environments of Govanhill (Scotland) and Bergsjön (Sweden), presenterer Heather Lynch sitt foredrag som følger:

The concept of vulnerability is not an abstract consideration in the neighbourhoods of Bergsjön in Gothenburg and Govanhill in Glasgow. These very different places have in common the multiethnic profile of residents, an associated negative discourse on ethnic difference and migration, and an industry of welfare workers seeking to improve the outcomes for those who live there. Multiethnic neighbourhoods have long attracted social and media commentary. This is amplified in this new age of insurgent populism from the right. Social anxieties around migration ruminate over the often materially disadvantaged lives of recent and not so recent migrant communities. They are cast as dangerous, criminogenic and a threat to mainstream society. A frequent defence from progressives is to point to the fragilities of migrant people, to argue that it is they who are vulnerable and in need of protection. And so, we have this contest for the greatest right to vulnerability and the most need for protection. This refrain echoes across the polarised contemporary geopolitical context, where vulnerability fuels a discourse of crisis and security.

In Bergsjön and Govanhill the challenging, but also productive forces of cultural and material difference, are lived. Everyday encounters and exchanges between the people who live there and the welfare professionals who work there, offer insight into the problematic, biopolitical discourse of vulnerability. In this presentation, I bring ethnographic fieldwork, in both these locations, into conversation with Judith Butler’s theorisation of vulnerability. I will argue that a focus on vulnerability can exacerbate the issues it seeks to address, and that this term must be problematised and reconfigured if it is to support a path beyond a politics of victimhood. 

Catrine Torbjørnsen Halås

Catrine Torbjørnsen Halås er professor i sosialt arbeid ved Nord Universitet og leder for PrepChild, som er et tverrfakultært Forskningssenter for barn og unge og sosial beredskap. Hun er utdannet sosionom med erfaring fra kommunalt sosial - og barnevern og Statsforvalteren. Med en plassering innen praktisk kunnskap og sosialt arbeid som fagfelt, har hun i sin forskning vært særlig opptatt av flerfaglig arbeid med barn og unge i sårbare livssituasjoner og ulike spørsmål som omhandler kunnskapsutvikling og læring i, av og med praksis.  Hun har blant annet vært en av redaktørene for antologiene "Sett, hørt og forstått. Om profesjonelle møter med unge i sårbare livssituasjoner",  "Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis" og "Innføring i praktisk kunnskap. Anerkjennende, kritisk og konstruktiv praksisforskning." I sin presentasjon vil hun snakke om uro som fenomen i sosialt arbeid, der hun blant annet vil gå i dialog med Hannah Arendts tanker og perspektiver.

Hilde Marie Thrana

Hilde Marie Thrana er professor i sosialt arbeid ved NTNU. Flere ulike temaer har engasjert Hilde Marie i en årrekke innen forskning og utviklingsarbeid innen barnevern og sosialt arbeid. Sentrale temaer har vært barn og unges medvirkning, unge utenfor, kunst som kommunikasjon og helt særskilt: Kjærlighet i sosialt arbeid. Gjennom sitt doktorgradsarbeid om kjærlighetens betydning i sosialt arbeid har hun bidratt til grunnforskning i feltet som inkluderer det etiske verdigrunnlaget i sosialt arbeid, hvor empiriske undersøkelser om barn og unges perspektiver har vært sentrale. Hennes siste arbeid på dette tema er boken; Kjærlighetens etikk i sosialt arbeid og barnevern, som utvider kjærlighetsbegrepet til å innebefatte kjærlighet som en universell kraft, som vennskap og felleskap, og som en dyp grunnholdning i møte med mennesker. Hilde Marie har også en del års praksiserfaring fra barnevernsfeltet og er utdannet sosionom.

I dette foredraget vil hun snakke om; Hvordan kan kjærlighetens etikk bidra til å styrke helhetssynet i sosialt arbeid? Kjærlighet er blitt aktualisert igjen i barnevern og sosialt arbeid, gjennom den nye barnevernsloven og det etiske verdigrunnlaget i sosialt arbeid. I dette foredraget vil vi gå tilbake til sosialt arbeids røtter og utforske hvorfor kjærlighet og medmenneskelighet er så grunnleggende viktig for mennesket. Det vil bli trukket linjer mellom disse grunnverdiene og helhetssynet som er sentralt i sosialt arbeids etiske og faglige grunnlag. Det å ha mulighet til å arbeide helhetlig med mennesker vi møter i sosialt arbeid er for mange tjenester blitt svært vanskelig og vi kan si at helhetssynet i dag er truet i velferdstjenester der standardiseringer, effektiviseringer og økt tidspress på de ansatte er en del av hverdagen. Innlegget vil trekke veksler på tenkere fra filosofien der blant annet Spinozas helhetssyn og hans etikk har lagt grunnlaget for den helhetstenkningen vi ser i ulike fagdisipliner i dag. Innlegget vil vektlegge hvorfor det er helt nødvendig at sosialt arbeid som fag og felt i vår tid må stå sammen og løfte fram disse grunnleggende verdiene, da det viser seg at det å møte mennesker med medmenneskelighet og verdighet ofte er de møtene som taper i kampen om tiden i velferdstjenestene.

Helge Ramsdal 

Helge Ramsdal er professor emeritus ved Høgskolen i Østfold. Han er statsviter og har i flere tiår undervist og forsket på problemstillinger om helse- og velferdspolitikk. Ramsdal har ledet eller deltatt i flere større forskningsprosjekter knyttet til kunnskaps- og profesjonsutvikling innen ulike helse- og sosialpolitiske arbeidsfelt, de senere år særlig om psykisk helsearbeid og sykehusstruktur.  Et viktig fokus har vært forholdet mellom særtrekk ved den nordiske velferdsstatsmodellen sett i lys av forvaltningspolitiske utviklingstrekk. Studier av hvordan overordnede styrings- og organisasjonskonsepter har påvirket profesjonsutvikling og organisasjonsutvikling innen ulike arbeidsfelt i helse- og velferdssektoren i Norge, har vært sentrale her.

Helge Ramsdal vil i sitt foredrag sette søkelys på de endringer i dynamikken mellom kunnskap og politikk som har skjedd i løpet av de siste 30 – 40 årene, basert på ulike analyser han har bidratt til i løpet av denne tidsperioden. Utgangspunktet er påstander om at endringer i lovgrunnlag, arbeidsorganisering og utdanningssystemet har endret profesjonenes rolle - sett i et lengre tidsperspektiv. Forholdet mellom stat og profesjoner var i etterkrigstiden basert på stor tillit til profesjonenes rolle – der profesjoner ikke fantes skapte statlige myndigheter dem. I løpet av 1980-årene ble imidlertid profesjoner oppfattet som «vekstagenter», møtt med mistillit, og krav om at profesjonene måtte innrammes med nye styrings- og arbeidsformer. I dagens situasjon er imidlertid dette endret, for eksempel gjennom tillitsreformen.  Sett i lys av den historiske utviklingen profesjonene har gjennomløpt, ser vi nå at de klassiske profesjonsgruppene på feltet potensielt står overfor oppløsningstendenser, gjennom et samspill mellom prosesser «innenfra» (endringene i kunnskaps- og utdanningssystemet) og «utenfra» (endringer i forvaltningspolitiske rammebetingelser). Det er imidlertid usikkert hvordan dette vil prege sosialt arbeid gitt dagens komplekse og ambivalente forhold mellom myndigheter, brukere og profesjoner i sektoren.