Alle publikasjoner ved fakultetet

• Ask, Torvald Fossåen (2027). Neurosecurity, Augmented Cognition and Neuroergonomics in Network Defense. I Knox, Benjamin James; Sütterlin, Stefan & Lugo, Ricardo Gregorio (Red.), Human Factors in IT Security: Cognitive Perspectives of Cybersecurity. Taylor & Francis Routledge. ISSN 9781041073666. doi: https:/www.routledge.com/Human-Factors-in-IT-Security-Cognitive-Perspectives-of-Cybersecurity/Knox-Sutterlin-Lugo/p/book/9781041073666. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this chapter, we will first explore threats to Network Defense team performance that are specifically related to how the brain processes information through a concept called neurosecurity. We will spend some time exploring the principles of hacking the brain and dual-use technology to build an intuition for how neural processes can be hijacked and exploited. After we have explored the neuroscientific principles underlying these threats, we will in the subsequent sections of this chapter explore how the same principles can be utilized to improve Network Defense team performance through the fields of Augmented Cognition and Neuroergonomics.

• Lundberg, Helge Einar; Larsen, Stig; Mathisen, Therese Fostervold; Borgen, Tove Tveitan & Sundgot-Borgen, Jorunn (2026). Propionibacterium cheese and bone turnover in active young adults: a randomized-controlled trial. Journal of Bone and Mineral Metabolism. ISSN 0914-8779. doi: 10.1007/s00774-026-01761-9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduction Young physically active individuals exposed to prolonged physiological stress and low energy availability are prone to reduced gonadal steroid protection and increased bone turnover. Nutritional strategies that favor positive bone remodeling balance are of clinical interest. Jarlsberg cheese contains Propionibacterium freudenreichii (PF), which produces vitamin K₂ and 1,4-dihydroxy-2-naphthoic acid (DHNA), compounds with potential favorable effects on bone health. Materials and Methods In this 24-week sex-stratified randomized-controlled trial, 60 young physically active adults engaged in endurance training were allocated to daily intake of either Jarlsberg cheese or a nutritionally comparable control cheese without PF. The primary outcome was change in serum total osteocalcin (tOC). Secondary outcomes were changes in carboxylated osteocalcin (cOC), procollagen type 1 N-terminal propeptide (P1NP), cross-linked C-terminal telopeptide of type I collagen (CTX), P1NP/CTX ratio, lumbar spine bone mineral density (BMD), and trabecular bone score (TBS). Results After 24 weeks, serum tOC was significantly higher in the Jarlsberg group than in controls (38.0 vs. 26.8 ng/mL, p < 0.01). cOC and P1NP/CTX ratio increased in favor of the Jarlsberg group (p = 0.03). Lumbar spine BMD increased in the Jarlsberg group (mean change 0.012 g/cm2, p = 0.03), with a greater increase than in controls (p = 0.05), and TBS showed a positive trend in the Jarlsberg group. Conclusion Daily intake of cheese-containing PF was associated with favorable changes in bone turnover markers and increase in lumbar spine BMD. These findings suggest that PF-fermented cheese may support bone metabolism in young individuals exposed to reduced hormonal protection and high bone turnover.

• Tonholm, Trude & Dahle, Dag Yngve (2026). Social competence among gaming girls; a scoping review. Computers in Human Behavior Reports. 24. doi: 10.1016/j.chbr.2026.101371. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gender differences in gaming behavior have long been in the research spotlight. Girls appear to have more positive outcomes of gaming than boys, but a few years ago, findings indicated that the influence of gaming on social competence is gendered, working in disfavor of girls. Findings seem to be mixed, which initiated this scoping review of research on the links between gaming and social competence among female gamers. The review investigates if there is empirical evidence of gendered differences in gaming's influence on social competence. Based on a selection of 52 contributions published after 2000, the analysis uncovered a lack of set standards for measuring social competence and gaming habits. Yet, we found no support of claims that gaming impairs the social development of girls.

• Schizas, Alexis; Hainsworth, Alison; Albuquerque, Andreia; Haylen, Bernard; Johannessen, Hege Hølmo & Igualada-Martinez, Paula [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2026). An international continence Society (ICS) report on the terminology for male anorectal dysfunction. Continence. 20. doi: 10.1016/j.cont.2026.102824. Fulltekst i vitenarkiv
• Heen, Espen Kolstad; Kalvik, Skjalg Tønnessen; Clarke, Sara; Davis, Rachel C.; List, Saskia S. & Chappell, Kendal Gordon [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2026). Design, methods and populations of the CURV-24 study: a global systematic review and meta-analysis of 24-h urine volume and creatinine excretion in community-dwelling adults. Frontiers in Public Health. 14, s. 1–17. doi: 10.3389/fpubh.2026.1892695. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduction Urinary biomarker concentrations are increasingly used to assess intake, exposure or excretion, often by applying pre-specified 24-h urine volume values or normalization to creatinine based on prediction-derived estimates. However, both urine volume and creatinine excretion rates can vary substantially by sex, BMI, protein and salt intake, ethnicity, food culture, and short- and long-term climate. Ignoring such population-level differences may bias temporal, spatial, and cross population comparisons and undermine the validity of fixed reference ranges. CURV-24 is a global systematic review and meta-analysis designed to investigate this variability and its determinants in community-dwelling populations. The aim of the current article is to present the design and methods of CURV-24. We further describe the included studies and populations. Taken together, readers should be positioned to assess the quality and representativeness of the study data in the forthcoming meta-analyses. Methods Using a broad, piloted syntax, we searched multiple bibliographic databases and registries (Medline, Embase, Web of Science, WHO Global Index Medicus, EBSCO Global Health, Cochrane, PROSPERO) without lan guage restrictions. Records published between 2015 and 2024 were investigated. We included primary studies with at least one timed 24-h urine collection from non-manipulated everyday conditions. Extensive efforts were made to identify companion reports and complementary datasets from authors and repositories. A tailored risk-of-bias and certainty-of-evidence framework, adapted from Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE), was developed to address population, collection, and analytical biases. The Preferred Reporting Items for Systematic Review and Meta-Analysis Protocols (PRISMA-P) and Meta-analysis Of Observational Studies in Epidemiology (MOOSE) have guided the development and reporting plans of the project. Results The final dataset comprises 212 studies from 71 countries and 234 national populations, including approximately 270,000 individuals, of whom three-quarters were studied after 2010. About half of the studies examined more than 200 participants and one third used census-based probability sampling. Complete subpopulation data by sex, age, location, and ethnicity are available from a substantial subset of studies. Discussion CURV-24 provides the most extensive synthesis to date of 24-h urine volume and creatinine excretion in populations worldwide. The project is positioned to improve hydration adjustment of urinary biomarkers, challenge fixed “one-size fits-all” assumptions and inform future best-practice guidelines in epidemiologi cal biomarker research. Looking ahead, CURV-24 has the potential to generate hypotheses on the relationship between climate and human hydration. Systematic review registration https://www.crd.york.ac.uk/PROSPERO/view/CRD42024495900 .

• Mamen, Asgeir; Buer, Julianna & Fredriksen, Per Morten (2026). Longitudinal development of oxygen uptake in 6- to 12-year-old children: The Health Oriented Pedagogical Project (HOPP). BMC Pediatrics. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Longitudinal studies using directly measured peak oxygen uptake (V̇O₂peak) throughout primary school are scarce, and the interpretation of developmental changes depends on how oxygen uptake is scaled for body size and composition. This study examined the longitudinal development of absolute, body-mass-relative, allometrically scaled, and fat-free-mass-scaled V̇O₂peak from first to sixth grade. Fat-free-mass-scaled V̇O₂peak was the prespecified primary outcome. Methods Data were obtained from the Health Oriented Pedagogical Project, a six-year school-based physical activity study in south-eastern Norway. Of 351 children with parental consent, 330 completed at least one valid maximal treadmill test. Because valid V̇O₂peak data from 2016 were available from only three of nine schools following technical data loss, the inferential analyses included measurements from 2015, 2017, 2018, 2019, and 2020. Linear mixed models included test year, school allocation group, sex, and the test year × group interaction as fixed effects, participant ID as a random intercept, and test year as the repeated factor. School-level models were conducted as sensitivity analyses. Results The primary model included 904 observations from 314 children. Fat-free-mass-scaled V̇O₂peak was associated with test year, allocation group, sex, and test year × group (all p ≤ 0.030). From fifth to sixth grade, the adjusted mean decreased by 5.73 mL·kg FFM⁻¹·min⁻¹ in the intervention group and by 5.11 mL·kg FFM⁻¹·min⁻¹ in the control group. The difference between the group-specific changes was −0.62 mL·kg FFM⁻¹·min⁻¹ (95% CI −4.25 to 3.00; p = 0.736). Body-mass-relative and allometrically scaled V̇O₂peak also decreased significantly in both groups, whereas absolute V̇O₂peak remained broadly stable. Boys had higher adjusted values for all four expressions, although the sex difference was substantially attenuated after scaling to fat-free mass. In school-level sensitivity analyses, changes in the three body-size-adjusted expressions were negative at all nine schools. Conclusions V̇O₂peak adjusted for body mass or fat-free mass decreased from fifth to sixth grade in both allocation groups, whereas absolute V̇O₂peak remained stable. The final-year changes did not differ between intervention and control schools. Scaling method, body composition, and school-level heterogeneity materially affected the interpretation of paediatric aerobic fitness. The study design could not separate growth-related changes from pandemic-related behaviour or time-varying participant composition.

• Mathisen, Therese Fostervold; Macnaughton, Lindsay; Mountjoy, Margo & Sundgot-Borgen, Jorunn (2026). Implementation gap: a 3-year reality check in body composition monitoring in sport. British Journal of Sports Medicine. ISSN 0306-3674. doi: https:/bjsm.bmj.com/content/early/2026/09/02/bjsports-2026-112287. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Heidi Aarum & Gerdts-Andresen, Tina (2026). Making Sense of Parental Resistance in Involuntary Child Welfare Relationships: Child Welfare Workers' Perspectives. Child & Family Social Work. ISSN 1356-7500. doi: 10.1111/cfs.70272. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ABSTRACT This study explores how child welfare workers make sense of involuntary child welfare relationships. Drawing on qualitative interviews with 11 frontline professionals in Norwegian child welfare services, the study uses reflexive thematic analysis to examine how child welfare workers interpret parental resistance in light of relational, emotional and structural dynamics in child welfare practice. The analysis identifies three interconnected themes: (1) parents' experience of insecurity, (2) feelings of alienation and (3) organizational conditions for relational practice. Drawing on theoretical perspectives on relational recognition and structural constraint in professional child welfare encounters, the study highlights how resistance is not merely a product of individual opposition but rather emerges within asymmetrical, often involuntary professional relationships shaped by limited discretion, procedural demands and organizational pressures. Child welfare workers reflect on how time constraints and administrative requirements hinder their ability to build trust and engage in meaningful dialogue, often reinforcing transactional dynamics. The findings suggest that parental resistance should be understood as both a relational response and a systemic outcome. The study contributes to debates on professional discretion, relational practice and participatory approaches by showing how parental resistance becomes intelligible to child welfare workers at the intersection of relational vulnerability, professional authority and organizational constraint.

• Wiciak, Hanna; Strózik, Mateusz; Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist & Smereka, Jacek (2026). Prehospital management of postpartum hemorrhage – perspectives from Polish EMS teams. Critical Public Health. ISSN 0958-1596. doi: 10.1080/09581596.2026.2707727. Fulltekst i vitenarkiv
• Wevling, Astrid Birgitte; Heen, Cathrine; Hansen, Linda Iren Mihaila; Munday, Judy & Karlsen, Tor-Ivar (2026). Temperature monitoring and hypothermia prevention in Norwegian surgical patients: A retrospective observational study. The Nordic Journal of Nursing Research (NJNR). ISSN 2057-1585. 46, s. 1–9. doi: 10.1177/20571585261468206. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Perioperative hypothermia is associated with increased morbidity and mortality. Systematic temperature monitoring is considered important for early detection of hypothermia and timely intervention, yet incidence remains high. This study examined monitoring practices across the perioperative course. We conducted a 1-week retrospective observational study of 1261 patients undergoing surgery lasting more than 30 min. Temperature monitoring data, including hypothermia incidence and the use of monitoring devices, were extracted from electronic records. Only 11.1% of patients had complete temperature documentation across all stages, and hypothermia was frequently recorded. Preoperative temperature measurements were documented in 31.8% of patients with an average 7 h delay between ward measurement and arrival in the operating theatre, potentially limiting clinical utility of these measurements. Intraoperative monitoring occurred in 26.1% of patients and in 29.0% at the post-anesthesia care unit. We found intraoperative hypothermia in 38% of patients. The most commonly used device preoperatively was an infrared aural canal thermometer, and in the operating theatre, the most common device was urinary catheter-based invasive temperature monitoring. These findings indicate suboptimal continuity of temperature monitoring across the perioperative pathway. Our findings highlight opportunities to improve the consistency of perioperative temperature monitoring and warrant further research into factors influencing current practice.

• Ihlebæk, Hanna Marie; Ihlebæk, Camilla; Knez, Rajna; Busso, Lilliana Andrea Del; Prøitz, Lin & Femdal, Ingrid [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). What to do with school refusal? A scoping review of digital and non-digital interventions. Frontiers in Education. 11. doi: 10.3389/feduc.2026.1862436. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduction: School refusal poses significant challenges to children's education and wellbeing. Despite increased public, political and scholarly attention, there remains limited systematic knowledge about available interventions, in particular digital interventions. This scoping review therefore aims to identify and describe the range and nature of treatment interventions for school refusal, with a specific focus on digital approaches. Methods: A scoping review was conducted in accordance with PRISMA-ScR guidelines. Eligible studies were empirical, peer-reviewed articles published in 1993 or later that examined interventions for school refusal among children and adolescents. Screening and data extraction were completed independently in pairs. The data was analyzed descriptively, utilizing an adapted TIDieR framework applied to intervention reporting. Results: Thirty-one studies published between 1998 and 2025 met the inclusion criteria. Research activity increased notably from 2018 onward and was dominated by quantitative designs conducted primarily in Western, high-income contexts. Most interventions were cognitive-behavioral therapy (CBT)-based, delivered individually, in groups, or as multimodal programs, sometimes combined with pharmacological treatment. CBT interventions generally reported improved school attendance, although effect sizes and durability varied. Only six studies (19%) incorporated digital components, including remote therapeutic delivery, virtual reality exposure, serious games, and online parent coaching. These interventions were feasible and acceptable but showed limited evidence of direct effects on school attendance. Outcome measures were heterogeneous, though school attendance and anxiety symptoms were most consistently reported. Conclusion: The evidence-base on interventions for school refusal is growing but remains fragmented, with an underrepresentation of digital approaches. Existing digital interventions predominantly target the individual or family rather than school environments or the interaction between the individual, their family and the school environment. Future research should explore how digital tools can support integrated and systemic school-refusal approaches that address individual, family and school-related factors over time.

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist & A., Smallheer, Benjamin (2026). Educational Barriers and Global Impact | Springer Nature Link. I Kapu, April; Rowles, Jackie; Manning, Jennifer & Schorn, Mavis (Red.), A Global View on Clinical Autonomy for Advanced Practice Nurses: Enhancing Decision-Making, Leadership, and Collaborative Care | Springer Nature Link. Springer. ISSN 9783032214584. s. 293–316. doi: 10.1007/978-3-032-21458-4_16. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Despite the wealth of literature defining Advanced Practice Nursing through the four roles of nursing and assets as Nurse Anesthetist, Nurse Practitioner, Clinical Nurse Specialist, and Nurse–Midwife, their title, education, jurisdiction, and scope of practice...

• Fredriksen, Per Morten; Goswami, Nandu & Mamen, Asgeir (2026). Waist-to-height ratio identifies children with lower physical activity and reduced cardiorespiratory fitness: Longitudinal evidence from Norwegian primary schools – The Health Oriented Pedagogical Project (HOPP). PLOS ONE. 21(6 June). doi: 10.1371/journal.pone.0351792. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Hege; Østby, May; Aasgård, Ingrid Krohn; Bromstad, Thrine Marie Nøst & Langøy, Emmy Elizabeth (2026). Unntakstilstand over tid? Dispensasjoner fra utdanningskravet ved tvangstiltak overfor personer med utviklingshemming. I Alteren, Johanne; Hvattum, Lars Magnus; Oskars, Trond Roger; Straume, Solveig & Teryokhin, Sergei (Red.), Tid. Fjordantologien 2026. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788294167364. s. 97–116. doi: 10.18261/9788294167371-26-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien undersøker Statsforvalterens behandling av søknader om dispensasjon fra utdanningskravet ved gjennomføring av tvangstiltak overfor personer med utviklingshemming. Dispensasjon kan innvilges i særlige tilfeller, men majoriteten innvilges. Studien bygger på intervjuer med sju saksbehandlere ved tre statsforvalterembeter. Studien gir innsikt i behov for tydeligere avgrensning av særlige tilfeller. Det stilles spørsmål ved om dagens praksis kan utfordre rettssikkerhet.

• Moe, Torill; Olsvik, Bodil Severinsen; Linnerud, Heidi; Skjeggestad, Erik; Sletten, Marina Snipsøyr & Sannes, Gro [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Leadership of quality development within the Norwegian child welfare service. Nordic Social Work Research. ISSN 2156-857X. s. 1–16. doi: 10.1080/2156857x.2026.2687442. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norwegian child welfare reform emphasizes quality development within the child welfare service (CWS), identifying effective management and leadership as key drivers. This study examines leadership in quality development in the CWS, focusing on the roles of municipal directors (MDs) and child welfare managers (CWMs). Qualitative interviews with 16 MDs and CWMs across eight municipalities indicate that while both groups are committed to quality and collaboration, their strategies differ. The former adopts a systemic perspective, whereas the latter concentrates on quality development in day-to-day operations. Municipal directors stress the importance of CWS in interdisciplinary collaboration for preventive work, whereas CWMs emphasize cooperation in complex child welfare cases. Municipal directors are attentive to organizational structures that foster interaction between the CWS and other services, while CWMs stress the need to establish robust frameworks, recruit competent personnel, and secure strong municipal management support. A silo mentality characterized by excessive internal isolation and insufficient cross-functional collaboration presents a challenge in all municipalities. This study complements the CWM literature by revealing how CWMs and MDs approach quality development. It contributes to quality development scholarship by demonstrating that interdisciplinary collaboration is promoted as a key measure of quality. The findings offer policymakers and stakeholders valuable insights by clarifying perspectives and approaches to quality development within CWS management.

• Øistuen, Gina Flugstad; Osborne, John Owen; Sundgot-Borgen, Jorunn; Noordhof, Dionne; Taylor, Madison Y. & Heikura, Ida [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2026). Menstrual status and bone health in athletes from different sports – a retrospective analysis. BMC sports science, medicine and rehabilitation. doi: 10.1186/s13102-026-01781-y. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Background Relative energy deficiency in sport (REDs) is linked to low energy availability, menstrual disturbances (MD) and low bone mineral density (BMD; Z-score < -1.0). The prevalence of these symptoms across sports and their interrelationships requires further investigation. This study aimed to 1) investigate the prevalence of severe MD and low BMD among athletes from different sports, 2) compare BMD Z-scores at lumbar spine, total hip and whole-body between regularly menstruating (RM), severe MD and hormonal contraceptive (HC) users, and 3) examine factors related to BMD among endurance athletes, including menstrual status, athletic caliber and sport-specific loading characteristics. Methods Retrospective analysis of cross-sectional data from seven projects included 411 women from 34 sports (endurance: n = 257; non-endurance: n = 154). BMD was assessed using dual-energy X-ray absorptiometry. Menstrual status was defined by the three-step method, cycle tracking or questionnaire, and categorized as RM, severe MD or HC. Endurance sports were further grouped by loading characteristics (very low, low and medium). Results Among non-HC users (51%), the prevalence of severe MD was 37% in endurance, 34% in ball sport and 36% in power- and technical- sports. BMD was not different between menstrual status groups at either lumbar spine ( P  = 0.334), total hip ( P  = 0.079) or whole-body ( P  = 0.164). Endurance athletes had lower lumbar spine BMD Z-scores than non-endurance athletes (-0.0 ± 1.0 vs 1.2 ± 1.2, P  < 0.0001), with a higher prevalence of low BMD (17% vs 2%, P  = 0.015). Total hip BMD Z-scores were lower in endurance than non-endurance athletes (0.6 ± 0.9 vs 1.4 ± 1.2, P  < 0.05 for age < 27). Among endurance athletes, neither loading characteristics nor athletic caliber were associated with BMD. However, endurance athletes with severe MD had lower total hip BMD Z-scores compared to RM athletes ( P  = 0.008) and HC users ( P  = 0.021). Conclusions The prevalence of severe MD did not differ between sport types. Overall, BMD Z-scores did not differ across menstrual status categories. However, endurance athletes had lower BMD, with total hip BMD being lower in those with severe MD. Heterogenous menstrual assessment methods across the projects included in this study may have impacted the results. Future research should integrate comprehensive REDs assessments including detailed data on menstrual status, training history, bone-loading impact and injuries in female athletes from different sports.

• Torbjørnsen, Astrid; Nygaard-Andersen, Beate; Kiani, Kiana; Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Wolf, Axel & Pripp, Are Hugo [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Factors influencing home dialysis choice in Scandinavia: a cross-sectional study. BMC Nephrology. 27(1). doi: 10.1186/s12882-026-04972-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Home dialysis provides several advantages over in-center hemodialysis, yet its uptake remains limited. Understanding how patients and kidney professionals perceive home dialysis is key to improving access and support. The aim of this study was to identify factors influencing the choice of home dialysis and to examine potential differences in perceptions between patients with kidney failure and kidney professionals across countries. Methods: A cross-sectional study using mixed-methods explanatory sequential design was conducted. A digital survey, developed through eight workshops (2021–2023) with patients and kidney professionals, included both closed- and open-ended questions. The survey was distributed to patients with kidney failure and kidney professionals in Scandinavia. Quantitative data were analyzed using logistic regression adjusted for gender, age, and country, while qualitative responses underwent content analysis. Results: The survey received responses from 269 patients and 185 professionals. Patients were predominantly male (57.3%, mean age 61.3), while professionals were mainly female (85.6%, mean age 49.4). Prior patient experience included PD in 179 (35.8%) and HHD in 66 (13.2%). Independence was identified as the top reason for choosing home dialysis, though many found the decision challenging. Patients cited barriers such as unclear reimbursement (OR = 0.29), limited technology (OR = 0.44), and poor communication tools (OR = 0.18). Professionals highlighted patient reluctance (OR = 7.29), relative involvement (OR = 7.54), social isolation (OR = 7.18), and unsuitable home environments (OR = 3.64). Qualitative responses highlighted the complexity of modality choice and illustrated differing perspectives between patients and professionals. Conclusions: Patients and professionals perceive distinct barriers to home dialysis. Tailored interventions addressing these differences are essential to improve the uptake of home dialysis in Scandinavia.

• Vis, Svein Arild; Moe, Torill; Olsvik, Bodil; Linnerud, Heidi; Sannes, Gro & Skjeggestad, Erik [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Use of Administrative Data for Management and Development of Norwegian Child Welfare Services. Scandinavian Journal of Public Administration (SPJA). ISSN 2001-7405. doi: 10.58235/sjpa.57067. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study explores the utilization of administrative data by child welfare managers across various municipalities in Norway, focusing on the types of data used, methodologies employed, and the perceived strengths and weaknesses of these practices. A qualitative interview study was conducted with 16 leaders from eight different municipalities. Participants included chief municipal executives, heads of health and social services, and Child Welfare Services (CWS) managers. Data collection involved semi-structured interviews focusing on the management and use of administrative data in CWS. Thematic analysis was employed to identify key themes related to data use and its impact on services.  The study found diverse practices in the use of administrative data, with variations influenced by municipal size and resources. Larger municipalities tended to use data for strategic planning and quality improvement, while smaller municipalities focused on operational management and compliance. Strengths of data usage included enhanced monitoring, user-centred approaches, and systematic quality improvements. The findings highlight the potential of administrative data to improve CWS but underscore the need for better data management practices and capabilities, particularly in smaller municipalities. Enhancing data integration, investing in data quality, and developing targeted training programs for data analysis could improve the effectiveness of data-driven practices.

• Gerdts-Andresen, Tina; Eriksen, Anette Ødegård & Hansen, Heidi Aarum (2026). How involuntary child removal shapes parents’ everyday lives: implications for child welfare practice. Children and Youth Services Review. ISSN 0190-7409. s. 109074–109074. doi: 10.1016/j.childyouth.2026.109074. Fulltekst i vitenarkiv
• Wirnitzer, Katharina C.; Motevalli, Mohamad; Tanous, Derrick R.; Drenowatz, Clemens; Moser, Maximilian & Cramer, Holger [Vis alle 58 forfattere av denne artikkelen] (2026). Conquering today’s health paradox with the power of HEAL – an expert consensus report plus research priorities and policymaker roadmap. Frontiers in Public Health. 14. doi: 10.3389/fpubh.2026.1695757. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Despite growing scientific evidence and health guidelines, the global health paradox persists, with rising lifestyle-related diseases and escalating healthcare costs exposing the inadequacy of current efforts. Objective: Three multidisciplinary congresses were held to generate evidence-based conclusions aimed at addressing the global health paradox. Methods: A total of 58 experts from 62 entities participated in the international research and knowledge-exchange panels. Experts reviewed the latest findings to develop practical strategies and identify key research and policy priorities, focusing on the Healthy Eating & Active Living (HEAL) approach. Results, conclusion, and relevance: The expert consortium endorsed a 33 evidence-based consensual-statement policy roadmap for addressing global health challenges, emphasizing that the HEAL approach can significantly contribute to the “Prevention First” appeal and broad ethical, social, ecological, and economic advantages, and ultimately supporting policy change.

• Ptáček, Martin; Lugo, Ricardo Gregorio & Jelínek, Martin (2026). Effectiveness of acceptance and commitment therapy among adolescent athletes: a systematic review. International Journal of Sport and Exercise Psychology. ISSN 1612-197X. doi: 10.1080/1612197X.2026.2645207. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik; Løkkeberg, Stine Eileen Torp; Hardeland, Camilla & Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist (2026). Emergency Primary Care Personnel’s Perspectives Toward AI-Based Decision Support Tools: A Qualitative Study in Norway. Journal of Primary Care & Community Health. ISSN 2150-1319. 17. doi: https:/journals.sagepub.com/doi/10.1177/21501319251408672. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Artificial intelligence-based decision support systems have been suggested as possible aids for decision makers in emergency care. To balance patient safety, cost, efficiency, and professional integrity, we need to understand the views and arguments health professionals have for and against the implementation of such systems. The current study aimed to explore emergency primary care personnel’s perspectives on artificial intelligence-based decision support systems in emergencies in the municipality. Method: This study used a qualitative design with online, semistructured interviews with 12 primary emergency health care personnel. A purposive sampling strategy was used, and participants were recruited either from EPC center or municipal healthcare institutions receiving services from the EPCRU. The data were analyzed following thematic analysis. Results: Four main themes were identified, namely, “Human need, clinical evaluations,” “Balancing skepticism and confidence,” “Digital sparring partner and alternative hypotheses,” and “Health personnel’s role in procurement and development.” The participants emphasized a need for human and clinical assessments to detect illness and initiate appropriate actions. Aspects of skepticism and confidence were also discussed. However, they perceived that AI-based decision support systems could be ideal digital sparring partners. Moreover, all the participants underlined the importance of involving intended users when developing and implementing decision support systems. Conclusions: This study emphasizes the essential role of health personnel in decision-making processes in emergency primary care, as well as in the implementation processes of AI in these services. AI is suggested as a supportive tool that provides safe and trustworthy solutions. These aspects are useful for managers and other decision makers in the transformation of health services for the future.

• Sundgot-Borgen, Christine; Sundgot-Borgen, Jorunn & Mathisen, Therese Fostervold (2026). Appearance Pressure, Body Image, and Nutrition Practices in Youth Athletes: Implications for Performance. International Journal of Sports Physiology and Performance (IJSPP). ISSN 1555-0265. doi: 10.1123/ijspp.2025-0687. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Elite youth sport (12–19 y of age) exists at the intersection of increasing performance demands, rapid biological development, and growing appearance pressures. For many adolescent athletes, this convergence blurs the distinction between fueling to support performance and manipulating food intake to conform to perceived physique ideals. As cultural and digital body norms intensify through social media engagement, leanness is frequently misconstrued as a marker of success—despite clear evidence that inadequate fueling undermines the physiological and psychological systems required for athletic development.1 A recalibration is needed: nutrition in youth sport must be reframed as a biological prerequisite for growth, adaptation, resilience, sustained enjoyment of sport, and the sustainable development of athletic performance across the developmental years.

• Rasi, Matias; Kvande, Monica Evelyn; Olsen, Brita Fosser & Harris, Kristin (2026). Critical Care Nursing Research Activities in Norwegian Intensive Care Units − A Cross-Sectional Study. Inspira – tidsskrift for anestesi-, operasjon- og intensivsykepleiere. ISSN 0809-9707. 21(1), s. 73–86. doi: 10.23865/inspira.v21.7388. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Research is a cornerstone of evidence-based practice and critical for advancing patient care and safety. While critical care nurses play a vital role in research, barriers such as limited resources and negative attitudes often hinder their participation. In Norway, there is limited insight into the research activities conducted by critical care nurses in intensive care units. Aim: This study aimed to identify critical care nursing research activities and explore factors that facilitate or inhibit these activities in Norwegian intensive care units. Methods: A cross-sectional, descriptive study was conducted using a self-developed questionnaire, based on the authors’ clinical experiences and research, which was distributed to 56 Norwegian intensive care units. Data were collected electronically and analysed using descriptive statistics for quantitative data and inspired by thematic analysis for qualitative data. Results: A total of 26 intensive care units participated (46% response rate). Critical care nursing research activities varied, with most units reporting master’s projects and quality improvement initiatives, while fewer engaged in PhD-level research. Nearly half of the units lacked dedicated research personnel and over half had no allocated research funding. Key barriers included insufficient resources, lack of time and negative attitudes towards research. Facilitators included leadership support, allocated research time and economic resources. Practical value in research was identified as a motivator for engagement. Conclusions: Critical care nursing research activities in Norwegian intensive care units are varied but limited, with barriers such as resource constraints and negative attitudes. Facilitators like leadership support and targeted funding are essential for fostering research. Promoting master’s-level education and aligning research with clinical needs may enhance participation. Facilitating critical care nursing research is critical for advancing evidence-based practice and improving the care quality in intensive care units.

• Heradstveit, Siri; Garnweidner-Holme, Lisa; Winje, Brita Askeland; Sundgot-Borgen, Jorunn & Mathisen, Therese Fostervold (2026). Knowledge of Eating Disorders and Relative Energy Deficiency in Sports among Public Health Nurses at Elite Sport Schools. Sage Open Nursing. 12. doi: 10.1177/23779608251407784. Fulltekst i vitenarkiv
• Fjeldavli, Helene; Granmo, Sjur Bye; Herikstad, Yngve; Løkke, Jon Arne; Thøgersen, Malin Terese & Vold, Jørn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). Kan miljøendringer øke verbal atferd og samhandling mellom brukere på et dagsenter? Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). ISSN 0809-781X. 53, s. 77–88. doi: https:/nta.atferd.no/getFile.ashx?IdFile=3107. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studien omhandler endringer i fysiske miljøbetingelser og om endringene fører til økt sosial samhandling ved et dagsenter for eldre. I tiltaksarbeidet ble det undersøkt om ommøblering til mindre sittegrupper i fellesarealet påvirket deltakernes sosiale interaksjon med hverandre. Intervensjonen inneholder en pretest for å teste antakelsen om lav samhandling blant deltak- erne på dagsenteret. Videre er datainnsamling til basislinjen og tiltaksfasene eller betingelsene «miljøendring» og «miljøendring + primingaktivitet» beskrevet. I betingelsen miljøendring + primingaktivitet forsøkte en ansatt å engasjere deltakerne i en aktivitet i sittegruppen, før den ansatte trakk seg ut de siste ti minuttene av datainnsamlingen. Miljøendring har hatt god effekt på alle deltakerne, og miljøendring + primingaktivitet hadde en ytterligere økning i deltakernes samhandling med andre brukere av dagsenteret. I betingelsen miljøendring + primingaktivitet viser resultatene at Deltaker 1 har god effekt av priming, med nesten ingen nedgang i samhan- dling med andre brukere når den ansatte trakk seg ut. Deltaker 2 og Deltaker 3 har mer enn en halvering i antall samhandlinger med andre brukere når den ansatte forlot aktiviteten, og hadde derfor lite effekt av priming. Tiltaket er enkelt å utføre og kan bidra til et bedre liv for deltakerne. Replikasjoner er nødvendig.

• Fredriksen, Per Morten; Kharlova, Iana; Hæhre, Maren Valand & Mamen, Asgeir (2026). Longitudinal trends in physical activity and sedentary behaviour among school children in Norway: The health oriented pedagogical project (HOPP). PLOS ONE. 21(4 April). doi: 10.1371/journal.pone.0345363. Fulltekst i vitenarkiv
• Lile, Hadi Strømmen (2026). The Legal Validity of Treaty Rules on the Aims and Content of Education and the Nature of State Obligations in Relation to These Norms. Nordic Journal of International Law. ISSN 0902-7351. Advance Articles, s. 1–39. doi: 10.1163/15718107-bja10117. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract In this article, the author sets out to consider the obligations of international law to ensure a minimum acceptable quality of the right to education. Quality education is defined as education that produces good results – namely, the ability of the education system to deliver learning outcomes in accordance with international law on the aims and content of education. The initial inquiry is whether treaty rules on the aims and content of education constitute legally valid international obligations. If they do, the second question is how States should interpret and fulfil these obligations. A starting point is to examine negative obligations, namely the avoidance of activities that violate these norms. Furthermore, education must deliver a minimum level of learning to fulfil the right to education. This raises the question of the obligations of result and conduct. Given these requirements, the third and final question is how to identify and understand the State obligation to deliver a minimum core educational outcome. Consequently, States must develop legally relevant learning outcomes, methods to assess these outcomes, and set benchmarks.

• Bruheim-Escobar, Ida; Aasback, Anne Wullum & Kvakic, Minela (2026). Digital technologies in social work: an umbrella review. European Journal of Social Work. ISSN 1369-1457. s. 1–15. doi: 10.1080/13691457.2026.2621288. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Digital technologies are increasingly integral to social work, shaping communication, documentation, decision-making and client-social worker relationships. Despite a growing body of research in this field, no umbrella review has yet synthesised findings from existing systematic reviews. This study provides a comprehensive overview of 24 reviews published between 2014 and 2025, examining digital technologies across diverse social work domains, including child welfare, mental health, migration and elderly care. Our analysis addressed three dimensions: (1) descriptive characteristics of the reviews, (2) ontological assumptions about the nature of digital technologies in social work, and (3) epistemological claims regarding their role and impact. Findings reveal that most reviews emphasise a strengths-versus-challenges framing of digital technologies, often privileging practitioner perspectives while overlooking client experiences. Although digital tools were found to enhance accessibility, communication and efficiency, persistent challenges include system design misalignments, ethical concerns, digital inequalities and practitioner fatigue. A notable gap lies in the limited theoretical engagement with technology, with few reviews applying conceptual frameworks such as hybridity or ethics of care. We argue that future research should move beyond binary framings, incorporate service-user perspectives, and develop stronger conceptual models that capture the sociotechnical complexity of technology-mediated social work.

• Davis, Rachel; List, Saskia S.; Chappell, Kendal Gordon; Madar, Ahmed Ali; Henjum, Sigrun & Heen, Espen Kolstad (2026). Evaluating the performance of a custom GPT in full text screening of a systematic review. Scandinavian Journal of Public Health. ISSN 1403-4948. doi: 10.1177/14034948261423410. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Aim: Systematic reviewing is a time-consuming process that can be aided by artificial intelligence (AI). There are several AI options to assist with title/abstract screening, however options for full text screening are limited. The objective of this study was to evaluate the performance of a custom generative pretrained transformer (cGPT) for full text screening. Methods: A cGPT powered by OpenAI’s ChatGPT4o was tested with subsets of articles assessed in duplicate by human reviewers. Outputs from the testing subset were coded to simulate cGPT as an autonomous and an assistant reviewer. Cohen’s kappa was used to assess interrater agreement. Results: For the inclusion/exclusion decision, the human–human kappa scores ranged from 0.87 to 0.96, exceeding the ranges of kappa scores for autonomous cGPT–human pairings (0.59 to 0.67) and assistant cGPT–human pairings (0.62 to 0.72). For exclusion reason classification, the human–human kappa scores ranged from 0.71 to 0.78, exceeding the ranges of kappa scores for autonomous cGPT–human pairings (0.47 to 0.53) and assistant cGPT–human pairings (0.52 to 0.63). Conclusions: The assistant cGPT outperformed the autonomous cGPT. An assistant cGPT could speed up systematic reviewing in a sufficiently reliable manner, however, further research is needed to establish standardized thresholds for practical use. Improved speed of systematic reviewing has implications for directing timely public health policy decisions.

• Eikeseth, Fillip Ferreira; Pedersen, Geir; Stubhaug, Audun; Sütterlin, Stefan & Kvarstein, Gunnvald (2026). Psychometric evaluation of the Level of Personality Functioning Scale - Brief Form 2.0 in adults with chronic pain. Scandinavian Journal of Pain. ISSN 1877-8860. 26(1). doi: 10.1515/sjpain-2025-0037. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Objectives Chronic pain and personality disorders frequently co-occur. This co-occurrence may pose challenges in pain management and should be addressed by clinicians to optimize outcomes. The Level of Personality Functioning Scale – Brief Form 2.0 (LPFS-BF) is a time-efficient screening tool for impairments in personality functioning based on the Alternative DSM-5 Model for Personality Disorders. Methods This cross-sectional study evaluates the psychometric properties of the LPFS-BF in a sample of adults with chronic pain. Data was retrieved from the Oslo University Hospital Pain Registry and includes 892 participants referred to outpatient pain management. The psychometric properties of the LPFS-BF were investigated in terms of factor structure, scale reliability, and concurrent validity with anxiety and depression, health-related quality of life, and past week usual pain intensity. Results Mean age was 49 years and 64 % were female. A bifactor structure showed best model fit: Comparative fit index=0.995, Tucker-Lewis index=0.993, root mean square error of approximation=0.023, standardized root mean square residual=0.030. Scale reliability was good for the general factor (ω t =0.89, ω h =0.79), poor for the self domain (ω t =0.25, ω h =0.05), and questionable for the interpersonal domain (ω t =0.68, ω h =0.40). Explained common variance for the general factor was 68 % which supported essential unidimensionality. The magnitudes of the associations between the LPFS-BF and the investigated variables were comparable to previous research, thus supporting its concurrent validity. Conclusions The results suggest that the LPFS-BF is best viewed as a unidimensional scale in the current sample and support the LPFS-BF as a valid and reliable screening tool for impairments in personality functioning among individuals with chronic pain.

• Cao, Maria Dung; Jacobsen, Bente Marie Berntsen; Lie-Jensen, Anette Christensen; Ruud, Herman Sundet & Syversen, Linda (2026). Evaluering av blodprøvetaking ved studentdrevet poliklinikk. Bioingeniøren. ISSN 0801-6828. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Originalartikkel om studentpoliklinikk som styrker ferdighetstrening i blodprøvetaking og gir mengdetrening i et trygt læringsmiljø.

• Skaar, Niko Aleksander Finbak; Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Berg, Kristin Sandal; Braaten, Tonje Bjørndal; Strandås, Maria & Hernes, Susanne M S [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2026). Exploring demographic and organisational variations in patient safety culture: a cross-sectional, multicentre study in operating theatres of six Norwegian hospitals. BMC Health Services Research. 26. doi: 10.1186/s12913-026-14460-y. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Patient safety culture encompasses the values, beliefs, norms, and behaviours that influence patient safety. It is positively associated with improved patient outcomes and inversely related to adverse events. This study explores the patient safety culture in the operating theatre setting to support national efforts aimed at mitigating adverse events. Specifically, it assesses the patient safety culture in six Norwegian hospitals and potential associations between scores from the Norwegian Hospital Survey on Patient Safety Culture 2.0 (N-HSOPSC 2.0) scores and socio-demographic factors, including gender, field of expertise, years of experience, leadership responsibilities, and hospital trust. Methods An exploratory cross-sectional multicentre study using the N-HSOPSC 2.0 was conducted between 2021 and 2022 among operating theatre staff across six Norwegian hospitals in three hospital trusts. Descriptive statistics were used to report the scores of 10 factors and three outcome variables. Generalised linear models were employed to analyse the relationships between socio-demographic variables (gender, field of expertise, years of experience, leadership responsibilities and hospital trust) and the N-HSOPSC 2.0 scores. Results A total of 217 individuals responded to the questionnaire. The teamwork factor had the highest percentage of positive responses (85.8%), while all other factors showed less than 75% positive responses, indicating an unsatisfactory patient safety culture. Notably, three factors had less than 50% positive responses, underscoring the need for targeted improvement initiatives. Respondents with leadership responsibilities reported significantly more positive perceptions of the patient safety culture on three factors and one outcome variable compared to those without such responsibilities. Similarly, individuals identified as unit leaders or administrators reported significantly more positive perceptions of four patient safety culture factors and a more favourable overall patient safety rating. Perceptions varied across different fields of expertise, depending on the specific N-HSOPSC 2.0 factor. Conclusion This study underscores the pivotal influence of organisational and societal conditions on the development of patient safety culture in operating theatre settings. It also highlights the necessity for tailored initiatives to address the unique needs of different fields of expertise. Further research is recommended to explore the underlying mechanisms that influence the patient safety culture in operating theatres.

• Fredriksen, Per Morten; Goswami, Nandu & Mamen, Asgeir (2026). Longitudinal associations of waist-to-height ratio on psychological well-being and quality of life in children – the Health Oriented Pedagogical Project (HOPP). Journal of Affective Disorders. ISSN 0165-0327. 394. doi: 10.1016/j.jad.2025.120533. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Pediatric overweight and obesity are increasing globally, posing both physical and psychological risks. While waist-to-height ratio (WHtR) is a well-established measure for predicting metabolic and cardiovascular risks, its association with psychological well-being and quality of life (QoL) is less explored. This study examines the relationship between WHtR, QoL, and emotional health in children, while also assessing the moderating role of socioeconomic status (SES). Methods Data from the Health Oriented Pedagogical Project (HOPP), a longitudinal Norwegian study of 2297 children (boys 50.3 %) aged 6–12 years, were analyzed. WHtR, QoL (Inventory of Life Quality in Children, ILC), and emotional health (Strength and Difficulties Questionnaire, SDQ) were measured annually across 5 years. Linear mixed-effects model was used to accommodate the repeated-measures design, tested for associations between WHtR and psychological outcomes, adjusting for SES, physical activity, and fitness. Results Higher WHtR was significantly associated with lower QoL in both child self-reports and parental proxies. WHtR was also linked to higher SDQ total difficulties, particularly internalizing problems such as emotional and peer-related issues. Moderation analysis showed that SES intensified the negative effects of WHtR on QoL, with children from higher SES families experiencing greater psychosocial difficulties. Increased parental concern about weight stigma and heightened body image awareness may contribute to this effect. Conclusion WHtR is a useful predictor of both metabolic and psychological well-being in children. Its ease of measurement makes it a practical screening tool for identifying those at risk of psychosocial challenges, particularly in higher SES groups. Integrating WHtR into routine pediatric health assessments could help guide early interventions to improve mental health outcomes.

• Johansen, Ingunn; Hagen, Milada; Løkkeberg, Stine Eileen Torp; Aabrekk, Tone Bergene; Asak, Øyvind & Bengtson, May-Bente [Vis alle 22 forfattere av denne artikkelen] (2026). Anxiety and depression in newly diagnosed patients with inflammatory bowel disease (the IBSEN III study) compared with the general population in Norway. Journal of Crohn's and Colitis. ISSN 1873-9946. 20(3). doi: 10.1093/ecco-jcc/jjag021. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background and Aims: Symptoms of anxiety and depression are common in inflammatory bowel disease (IBD); the aim of this study was to assess the proportion of anxiety and depression in patients newly diagnosed with IBD, compare the rates with the Norwegian general population (NGP), and examine associations with selected sociodemographic, psychological, and disease-related factors. Methods: This prospective cohort study included newly diagnosed patients with IBD, and data from the HUNT4 survey of the NGP. Anxiety and depression were assessed using the Hospital Anxiety and Depression Scale. Crude statistical comparisons were performed using t-tests, Mann–Whitney U test, chi-square tests, or Fisher’s exact tests. Adjusted associations were modeled using multiple robust linear regression and multiple logistic regression. Results: In total, 938/1562 (62.1%) patients with IBD completed the Hospital Anxiety and Depression Scale (Crohn’s disease [CD]: n = 297, ulcerative colitis [UC]: n = 641). The proportion of anxiety was 37.4% in CD and 32.1% in UC, while depression was reported by 21.9% and 16.8%, respectively. Both rates were significantly higher than those observed in the NGP (17.5% for anxiety and 9.4% for depression). Compared with the NGP, males with CD had significantly higher levels of anxiety and depression, males with UC had elevated anxiety only, while females with CD and UC showed increased anxiety and depression. Both substantial fatigue and general self-efficacy were significantly associated with anxiety and depression in IBD. Conclusions: Newly diagnosed patients with IBD experienced significant psychological challenges compared with the NGP. Early identification of anxiety and depression may enable targeted interventions.

• Mainsah, Henry; Prøitz, Lin & Busso, Lilliana Andrea Del (2026). Young people, social media, and critical health media literacies. Qualitative Health Communication (QHC). 5(1), s. 97–111. doi: https:/tidsskrift.dk/qhc/article/view/158616. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Social media and other digital platforms are becoming significant sources of health, fitness, and nutrition information for young people. This underlines the need to examine the potential consequences of such information practices for young people’s health knowledge, their relationship to their bodies, and their wellbeing. Aim: Using a sociocultural approach to literacy, this article examines how young people understand, experience, and engage with health information mediated through digital technologies. Methods: Five activity-based focus group interviews were organized with 14–17-year-olds as part of a pilot project informing a broader study about health information and critical literacies. Results: Content about fitness, nutrition, and body image constituted a dominant part of the health-related information the participants encountered on social media. The participants were aware of algorithmic processes that produced health information and affirmed their ability to evaluate the quality of content on social media. They were critical of but accepted being the object of surveillance and data capture. Participants were critical of health narratives on social media by highlighting the unhealthy practices of influencers and questioning perfect body ideals. However, they still aspired to these “perfect” masculine and feminine body ideals. Discussion and conclusion: The study highlights the affective, situated, and relational nature of young people’s health literacy practices. This reflects the tensions, contradictions and ambivalences that are an integral part of the wider youth digital culture.

• Eriksson, Rikard; Ellingsen, Pål; Løkkeberg, Stine Eileen Torp & Glømmen, Anne Margrethe (2026). Relativ fattigdom i forbrukerkulturen. Søkere av Frelsesarméens julehjelp i Danmark beskriver sin livssituasjon. Nordisk tidsskrift for livskvalitet og bærekraftig velferdsutvikling. 5(1), s. 44–58. doi: 10.18261/njwel.5.1.5. Fulltekst i vitenarkiv
• Mathisen, Therese Fostervold; Mountjoy, Margo & Sundgot-Borgen, Jorunn (2026). Strong Bodies, Unclear Guidelines—Navigating Pregnancy and Postpartum Without Tailored Resistance Exercise Guidelines. Women in Sport & Physical Activity Journal. ISSN 1063-6161. 34(1). doi: 10.1123/wspaj.2025-0112. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Objective: This study explored the experiences of female athletes performing heavy resistance exercise during pregnancy and postpartum (REX group) and reflected these against experiences of physically active women not engaging in heavy resistance exercise (REF group). Design: Secondary outcomes from a prospective, longitudinal study following two exercising groups of pregnant women through pregnancy and up to 12 months postpartum. Data were collected via questionnaires and analyzed using inductive content analysis. Results: Thirty-two women were included in the REX group and 17 were in the REF group. Of all participants, 35% reported receiving warnings against their usual training—most often from midwives. Although REX participants typically faced concerns related to heavy resistance exercise, REF participants also reported warnings, particularly about high-intensity exercise. Three key themes emerged from pregnancy responses: “training for two: joy, strength, and sanity through exercise”; “between warnings and worries: pregnant women’s struggle for reliable advice”; and “strength over strain: why resistance training works in pregnancy.” Two themes were identified postpartum: “new priorities, new physique” and “when experts fall silent.” Conclusion: Women training beyond standard health recommendations often encounter concerns from healthcare providers and others. Although the female athletes rely on personal experience, many express doubt and frustration due to the lack of tailored, evidence-based advice. Exercise, especially resistance exercise, was seen as vital for both mental and physical health, particularly when other forms of movement were limited by pregnancy or postpartum symptoms.

• Zambolin, Fabio; Vikmoen, Olav; Cumming, Kristoffer Toldnes; Skattebo, Øyvind; Ødemark, Hege Nymo & Øfsteng, Sjur Fortun [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2026). Similar performance and muscle adaptations between intervals with and without blood flow restriction in well-trained cyclists. Journal of applied physiology. ISSN 8750-7587. 140, s. 699–709. doi: 10.1152/japplphysiol.01038.2025. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Blood flow restriction (BFR) allows exercise at lower external load with similar or greater improvements compared with traditional training in non-trained individuals. However, the effect in well-trained competitive athletes is unclear. The aim of this study was to compare effort-matched high-intensity interval training (HIIT) microcycles performed with or without BFR on endurance performance and muscular adaptations in well-trained cyclists. Methods: 17 well-trained cyclists (31 ± 9 years; VO2max: 67 ± 6ml×kg-1×min-1) were randomized to groups performing five HIIT sessions (6 x 5 min intervals with 2.5 min of recovery) with (BFR) or without (HIIT) thigh cuffs occluding the legs. VO2max, power output at 4 mmoL/L blood lactate (LT4), mean power output during 5-minute maximal cycling (MPO5min), percentage of VO2max used at LT4 (%VO2max @LT4), haemoglobin mass and blood volume (BV) were assessed. Muscle biopsies from m. vastus lateralis evaluated muscle cross-sectional area (CSA), capillaries, citrate synthase (CS), Hydroxyacyl-Coenzyme A dehydrogenase (HADH) and cytochrome c oxidase 4 (COX4). Results: The BFR group trained at a 42% lower power output than HIIT group (177±3 W vs 307±8 W, respectively, p<0.01), but with no differences in heart rate or rate of perceived exertion. Both groups improved MPO5min by ⁓4%, with no changes in LT4, VO2max, haemoglobin mass and BV. HIIT showed a significant reduction in CSA for type 2 muscle fibers compared with BFR, whereas no changes were found in the other muscle analyses. Conclusions: BFR applied during a 6-day interval microcycle provides similar performance gains as traditional HIIT in well-trained cyclists.

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Englund, Elin; Trope, Ameli; Stensrud, Mona; Breivik, Kristine & Nødtveidt, Ragnhild Marie (2026). The effect of a cervical testing campaign on incarcerated females- a repeated cross-sectional study in Norwegian prisons. BMC Women's Health. 26, s. 141–141. doi: 10.1186/s12905-026-04310-8. Fulltekst i vitenarkiv
• Stenseth, Else Berit; Østby, Runa Berg; Ersvær, Elisabeth; Kjøbli, Eli; Kvissel, Anne Katrine & Møller, Ina [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Praksisveiledning: Bruk av case i ekstern praksis. Bioingeniøren. ISSN 0801-6828. 1, s. 22–27. doi: https:/forskning.bioingenioren.no/originalartikkel/praksisveiledning-bruk-av-case-i-ekstern-praksis/144939. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innledning: Studien undersøker bruken av casebasert læring som en metode i praksisveiledning. Case er definert som bioingeniørfaglig relevante scenarioer brukt i teoretisk eller praktisk veiledning. Studien hadde som mål å kartlegge i hvilken grad case brukes i ekstern praksis, hvordan de utarbeides og anvendes på tvers av fagområder og læringssituasjoner, samt å kartlegge praksisveiledernes syn på fordeler og ulemper ved bruk av case. Metode: En deskriptiv metode med både kvantitative og kvalitative tilnærminger ble benyttet. Metoden er basert på en spørreundersøkelse sendt til praksisveiledere i norske sykehus i perioden juni 2023 til januar 2024. Det var totalt 51 respondenter. Resultat: Studien viser at 55 % av praksisveilederne som svarte på spørreundersøkelsen bruker case i veiledningen. Casene er hovedsakelig selvutviklede og basert på problemstillinger fra laboratoriehverdagen. Fra veiledernes perspektiv fremmer casebasert læring studentenes kritiske tenkning, selvstendighet og evne til å integrere teori og praksis. Blant veiledere som i dag ikke benytter case, uttrykte mange interesse for å implementere case i veiledningsarbeidet, samt å samarbeide med kolleger om å utvikle slike caser. Konklusjon: Studien fremhever potensialet casebasert læring har til å gjøre praksisperioden mer engasjerende, fremme dybdelæring og til å kunne tilpasses til studentenes individuelle behov.

• Karlsson, Jan Christer & Kirchhoff, Jörg W. (2026). Shifting alliances – a Simmelian perspective on social service work in Norway. Employee Relations. ISSN 0142-5455. 48(2), s. 322–331. doi: 10.1108/er-06-2025-0455. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose We explore theoretical resources from the classic sociologist Georg Simmel in service analyses. Thereby, we concentrate on the theory of alliances in order to apply it to relations between management, home aid workers and clients in a Norwegian case. Design/methodology/approach Questions of possibilities of alliances between two parts against a third in the triad provide significant analytical lines. The data are derived from participant observation, individual interviews and focus group interviews, and collected shortly after the organizational change in four organizations, that is between January and June 2006, and are now re-analysed. Findings In the service triad, there are three logical possibilities of alliances that we explore: (1) worker and client against management, (2) worker and management against client and (3) management and client against worker. Further, in empirical cases over time, alliances can change, and more than one alliance can exist at the same time within the same service triad. Originality/value We apply Simmel’s underused theory in social service research to a qualitatively based study of organizational changes in home care work in Norway. Thereby new social science knowledge is generated.

• Lundberg, Helge Einar; Larsen, Stig; Sundgot-Borgen, Jorunn & Mathisen, Therese Fostervold (2026). Seasonal changes in energy intake and emerging indicators of energy availability in young elite Nordic skiers. Journal of the International Society of Sports Nutrition (JISSN). 23(1). doi: 10.1080/15502783.2026.2634184. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Nordic skiing, an energy-demanding endurance sport, may be particularly susceptible to low energy availability (LEA) and relative energy deficiency in sport (REDs). The objective was to examine the nutritional practices and physical symptoms associated with (REDs among young elite Norwegian Nordic skiers during the off-season, with particular emphasis on energy and CHO intake, in the transition from the competitive season to preparation for the subsequent season. Methods Thirty female and thirty male Nordic skiers participated in a 24-week controlled clinical trial. The daily dietary intake variables were carbohydrates (CHO), protein, and calcium (Ca) intake and weekly training hours. The blood variables were vitamin D, total osteocalcin (tOC), procollagen type 1 N-terminal propeptide/cross-linked C-telopeptide type 1-collagen (PINP1/CTX1) ratio, heart rate (HR), resting metabolic rate (RMR), bone mineral density (BMD), lean body mass (LM), visceral adipose tissue (VAT), and body fat percentage (BF%). Results Energy intake increased by 25%, and CHO increased by 14.5% for both sexes during the study, and training volume increased by 41% for female athletes and 83% for male athletes, respectively. There were positive correlations between higher BMD, bone markers, RMR, and LM and negative correlations between VAT and REDs symptoms. VAT was correlated with RMR and bone markers. LM emerged as a key predictor for health variables, explaining variability across multiple REDs markers. Conclusions Nordic skiers seem unable to increase energy intake sufficiently during the preparation period, leading up to the competitive season, as demonstrated by a large discrepancy between changes in energy intake, especially CHO, and exercise volume. The correlations between energy intake and BMD, RMR, VAT, and HR underscore the clinical consequences of insufficient energy intake, which may arise if individuals focus on low body mass and body fat percentage without sufficient knowledge. VAT, tOC, and the P1NP/CTX-ratio are promising indicators for monitoring dietary interventions in individuals with REDs and should be considered in future research on REDs treatment strategies.

Se alle arbeider i NVA

• Knox, Benjamin James; Sütterlin, Stefan; Lugo, Ricardo Gregorio; Fausett, Crystal M.; Canham, Matthew & Tsohou, Aggeliki [Vis alle 25 forfattere av denne artikkelen] (2027). Human Factors in IT Security: Cognitive Perspectives of Cybersecurity. Taylor & Francis Routledge. ISBN 9781041073666. 456 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This title offers an exploration of the human mind as the main line of defence against modern cyber threats. Unlike traditional approaches that focus solely on technology, it centres on the vulnerabilities in human cognition that attackers exploit to manipulate attitudes, perceptions, and decisions. By addressing hybrid warfare, social engineering, and precision persuasion, the concept of “cognitive security” is introduced which connects individual vulnerabilities to global societal risks. From cybercrime to AI-driven disruptions, the analysis spans public, private, and military domains, including NATO-led initiatives. This book provides the knowledge to navigate the evolving challenges of today’s digital age, offering analyses of the links between human cognition and cybersecurity. Beginning with a concise historical overview, the chapters unpack how human factors evolved from being a weak link to a critical focal point in cybersecurity. Further chapters explore risks to individuals and societies, challenges for decision-makers, and strategies for safeguarding mental resilience. Written to equip the reader with the tools to address modern threats, it connects technological expertise with an in-depth understanding of human cognition. Readers will gain practical insights into protecting themselves and others against manipulation that will enhance their personal performance and support overall societal well-being. Human Factors in IT Security: Cognitive Perspectives of Cybersecurity is an essential read for decision-makers, leaders, and professionals in human factors, cybersecurity, information technology, and information security.

• Svalastog, Anna Lydia (2026). Integrering som fungerer: En antologi fra nettverket Gode grannar – godt naboskap. Universitetsforlaget. ISBN 9788215067452. 356 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Svalastog, Anna Lydia (2026). Integrering som fungerer. En antologi fra nettverket Gode grannar - godt naboskap. Universitetsforlaget. ISBN 9788215067452. 356 s. doi: https:/www.universitetsforlaget.no/integrering-som-fungerer. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Integrering er alles ansvar. I denne boken viser vi til konkrete måter å gjøre integreringsarbeid på, og til kunnskapsfelt og perspektiv som er til hjelp i dette arbeidet. Du får - konkrete verktøy og metoder som kan brukes direkte i praksis - inspirasjon fra vellykkede tiltak - og historiene bak dem - forskningsbasert innsikt som gjør det enklere å ta gode valg - perspektiver på lokal tilpasning - hva fungerer hvor, og hvorfor? Noen ganger dukker det opp et tiltak som fungerer usedvanlig godt. Et slikt tiltak er gjerne drevet av en sentral ildsjel, og når denne sentrale skikkelsen omsider forsvinner, forsvinner ofte både tiltaket og kunnskapen om hva som gjorde at det fungerte. Denne antologien ønsker å samle eksempler på godt integreringsarbeid slik at kunnskapen blir tatt vare på og gjort tilgjengelig, både for forskere og for neste ildsjel. Kapitlene i boken er skrevet av personer med tilknytning til nettverket Gode grannar − godt naboskap. Dette er personer som over tid har arbeidet med integrering, og som på ulike måter har fått anerkjennelse for dette arbeidet. Boken kombinerer praksiserfaringer med forskning og viser hvorfor integrering må forstås bredt. Den løfter fram betydningen av offentlige, private og frivillige arenaer og understreker behovet både for solid kunnskap og for lokal tilpasning. For å lykkes må man forstå de lokale forutsetningene - samfunn, natur og kultur - når man identifiserer ressurser og utvikler tiltak. Integrering som fungerer er skrevet for studenter og fagpersoner innen helse- og sosialfag, migrasjon, integreringsforvaltning, utviklingsstudier og lærerutdanning. Den er også et verdifullt verktøy for frivillige organisasjoner, samt ledere og beslutningstakere i kommuner og fylker som ønsker å styrke integreringsarbeidet sitt.

• Jutengren, Göran (2026). Å forstå vold i nære relasjoner og seksuelle overgrepp mot barn. Fagboksforlaget. ISBN 9788245050974. 320 s. doi: https:/fagbokforlaget.no/produkt/9788245050974-vold-i-naere-relasjoner-og-seksuelle-overgrep-mot-barn?utm_campaign=IKV%3A%20Vold%20i%20n%C3%A6re%20relasjoner&utm_medium=email&utm_source=Nyhetsbrev#artikler. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette kapittelet gir en helhetlig innføring i vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn. Innledningsvis avklares sentrale begreper. Deretter presenteres forskningsbasert kunnskap om forekomst, risikofaktorer og konsekvenser for barns utvikling. Fremstillingen bygger på oppsummerte forskningsfunn og et illustrerende praksiseksempel. Kapittelet viser hvordan fysisk og psykisk vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt kan oppstå, sameksistere og forsterke hverandre. Videre beskrives typiske mønstre i partnervold. Overgriperens kjennetegn og relasjonelle faktorer, som kontroll og isolasjon, belyses med fokus på risiko over tid. Problematikken synliggjøres også fra overgripernes ståsted, samtidig som barnets perspektiv ivaretas. Deretter drøftes problematikken i lys av ulike teoretiske perspektiver, anvendt på praksiseksempelet. Forekomstanslagene diskuteres med vekt på hvordan definisjoner og målemetoder påvirker estimatene. Kapittelet gir studenter en faglig referanseramme og konkrete vurderingskriterier. Det styrker beredskapen til å gjenkjenne og håndtere vold og overgrep i tverrfaglig praksis.

• Maktabi, Rania (2026). Female Lawyers and Legal Mobilisation in Morocco, Kuwait and Lebanon: Naming, Blaming and Claiming Civil Rights for Women 2000-2020. Routledge. ISBN 9781032315782. 372 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Since independence, female lawyers in MENA have been a driving force for pressures to strengthen women’s civil rights in patriarchal state laws. What differentiates female from male advocacy in civil society is women’s targeted engagement in what may be broadly termed as “women’s interests.” As professional group, female lawyers have been proponents for equalising the civic status and civil rights of women and men through law amendments that widen female legal autonomy unmediated by male kin in state laws. By doing so, they often challenge faith- based legal principles and postulates of male guardianship over adult women, particularly in family law, criminal law and nationality law. In 2003, Schultz pointed out that “[w] hat remains to be written is the story of women lawyers in underdeveloped and in developing countries, including those belonging to the world of Islam” (Schultz 2003: xxv). Two decades later, a two- volume publication includes works on lawyers in four Arab states, and a comparative study of lawyers in Muslim states. Notably, more research has been published on women judges and women in the judiciary than on women lawyers. Seen from a civil society perspective, the political legacy of female lawyers differs from female judges for two reasons. First, lawyering is a free trade characterised by an independent and competitive environment. In MENA, individual lawyers and bar associations defend people, claim justice, and challenge verdicts in confined and authoritarian political environments. By contrast, judges are less likely to be part of, and engaged in, civil society broadly defined as “the political space between the family and the state” (Sater 2025). Second, judges in authoritarian states are usually appointed by decision- makers closely affiliated with rulers. Often, though not always, they defend the political regime (Shapiro 2008; Künkler 2022). Despite contained and limited forms of exercising citizenship for both professional groups, lawyers have wider room for political manoeuvring in claiming rights and demanding reforms than judges.

• Haaland, Frode Hübertz (2026). Kapittel 7: Ansettelser: rekruttering, utvelgelse og innfasing av nyansatte. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205625754. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Målet med ansettelser er at organisasjonen får inn nye, godt fungerende og høyt presterende medarbeidere, samtidig som jobbsøkere får et arbeid og en arbeidsplass som tilfredsstiller deres ønsker, behov og forventninger. Det er troen på denne gjensidige behovstilfredsstillelsen som gjør at partene forplikter seg til hverandre og inngår en formell ansettelseskontrakt. I dette kapittelet vil du få en grunnleggende innføring i ansettelser, med oversikt over relevante teorier og tilnærminger. Du vil lære hvilke faser ansettelser består i, og hva du kan gjøre i hver av disse for å øke sannsynligheten for suksess.

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist (2026). Anestesisykepleie. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202842277. 442 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne fjerde utgaven av Anestesisykepleie er oppdatert og videreutviklet for å reflektere ny forskning, kunnskap og klinisk praksis. Boken integrerer et kunnskapsbasert perspektiv og legger stor vekt på anestesisykepleierens rolle i et stadig mer komplekst helsevesen. Den gir en grundig innføring i blant annet * de spesifikke kunnskapene, ferdighetene og kliniske vurderingene som anestesisykepleieren må beherske * anestesisykepleierens funksjon og ansvar i pre-, per- og postoperativ kontekst, samt utenfor sykehus * spesifikke forhold og tilnærminger ved anestesi til ulike pasientgrupper I denne utgaven er det lagt til nye kapitler om en rekke spesifikke inngrep, som gir praktisk innsikt i ulike anestesiprosedyrer. I tillegg er det inkludert et nytt kapittel om arbeid på operasjonsstuen, som omhandler operasjonsmiljøets særegenheter, smitteforebygging og tverrfaglig samarbeid for å sikre pasientsikkerhet. Boken er først og fremst skrevet for studenter i anestesisykepleieutdanningen, men den er også en verdifull ressurs for erfarne anestesisykepleiere som ønsker faglig oppdatering. Målet er å styrke anestesisykepleierens kliniske kompetanse og bidra til faglig forsvarlig helsehjelp og optimal pasientsikkerhet, både på operasjonsstuen og i andre kontekster hvor det utøves anestesisykepleie.

Se alle arbeider i NVA

• Graarud, Helén (2026). Samarbeidsbasert forskning og betydningen av brukererfaring i kunnskapsutvikling og profesjonsutøvelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Sletten, Marina Snipsøyr; Thrana, Hilde Marie; Halås, Catrine Torbjørnsen & Graarud, Helen (2026). Uro i sosialt arbeid. doi: https:/www.hiof.no/hvo/forskning/konferanser/den-nasjonale-forsa-konferansen/podcast/podcast-om-uro-i-sosialt-arbeid.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne podcastepisoden møtes Catrine Torbjørnsen Halås (Nord universitet), Hilde Marie Thrana (NTNU), Helén Graarud og Marina Sletten (HiØ) for å utforske hva uro betyr i sosialt arbeid. Samtalen dreier seg om hvordan sosialarbeidere kan navigere i usikkerhet i en stadig mer kompleks verden. Med inspirasjon fra Hannah Arendts forståelse av menneskelivet og fellesskapet diskuterer de hvordan uroen kan gi nye innsikter – og hvordan kjærlighetens kraft kan være et svar i møte med den. Underveis løftes også en felles bekymring: Får de som trenger hjelp faktisk den hjelpen de trenger? Og er dagens sosialarbeidere modige nok når utfordringene blir virkelig komplekse?

• Graarud, Helen & Mirkwood, Kilian (2026). Inclusion of children and young people in child welfare research - democracy work in practice. Fulltekst i vitenarkiv
• Graarud, Helen (2026). Knowledge development in child welfare through a phenomenological approach. Fulltekst i vitenarkiv
• Anker-Hansen, Camilla; Hermansen, Bjørg Elisabeth; Olsen, Liv Berit & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2026). Staff reported person-centred practice in Norwegian home care services a cross-sectional survey using the PCPI-S. Fulltekst i vitenarkiv
• Knudsen, Tina Charlotte; Grønlien, Heidi Kristine; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Krange, Ingeborg Hognestad (2026). Norske sykepleierstudenters evaluering av NorDigHE-utdanningen «Hospital-at-Home» versjon 2.0. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsson, Cecilie; Tillfors, Maria; Boström, Hanna; Vanberg, Charlotta Dagobert; Kling, Elisabeth & Granrud, Marie Dahlen [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2026). LACK OF PERSON-CENTREDNESS IN END-OF-LIFE HOSPITAL CARE DURING THE COVID-19 PANDEMIC: A patient record review study. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Grønlien, Heidi Kristine; Krange, Ingeborg Hognestad; Helgesen, Ann Karin & Knudsen, Tina Charlotte (2026). Nordic Digital Health & Education (NorDigHE) – et digitalt utdanningsprogram for helsepersonell som jobber med «Hospital-at-Home». Fulltekst i vitenarkiv
• Anker-Hansen, Camilla; Østnes, Siv-Helene; Torgersen, Kine; Karlsen, Elisabeth Bjørnstad; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2026). Attitudes and experiences of nurses and carers with the carer support needs assessment tool intervention (CSNAT-I). Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Grønlien, Heidi Kristine; Helgesen, Ann Karin; Krange, Ingeborg Hognestad & Knudsen, Tina Charlotte (2026). Tour de Norden #1 - Erfaringer og aktiviteter fra Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Nystrøm, Vivian; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Nordrum, Anne Marte Toft; Maintz, Corinna; Kornsæther, Hanne Holmgren & Foreman, Hege (2026). Tør du være syk utenfor sykehuset? – Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Frode Hübertz (2026). Fra motspill til samspill: Hvordan kandidatopprøret kan hjelpe oss i rekrutteringen. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Frode Hübertz (2026). Hvordan søkeropplevelsene kan hjelpe oss å forbedre ansettelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsen, Pål (2026). Hva er utdanningskvalitet? Fulltekst i vitenarkiv
• Storheil, Elina Louise Karlsen & Mathisen, Therese Fostervold (2026). Behandlinga gir betre effekt enn psykolog: Nå vekker resultata oppsikt – NRK Østfold – Lokale nyheter, TV og radio. [Internet]. Nrk Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nina Nagele sleit med overeting og følte at hjelpa frå helsevesenet ikkje fungerte. Så bytte ho ut psykologstolen med tunge vekter – og resultata slår tradisjonell terapi.

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist (2026). Sykepleiere må skrive politikken sammen. Sykepleien. ISSN 0802-9768. doi: https:/sykepleien.no/meninger/2026/09/sykepleiere-ma-skrive-politikken-sammen. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergsjø, Hans Christian; Holmboe, Morten; Kierulf, Anine & Lile, Hadi Strømmen (2026). Kirkegjenger nektet adgang til menighet og pastor. [Journal]. Dagen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  – Dette handler om muligheten til å praktisere sin tro og ha kontakt med et sosialt og åndelig nettverk som har vært viktig, sier kirkegjengerens forsvarer.

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist (2026). Debatt, Høgskolen i Østfold | Forskning og utdanning for fremtidens Østfold. Fredrikstad Blad. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Østfold har en befolkning med en raskt voksende andel eldre, en høyere andel utenfor arbeidslivet, lavere gjennomsnittlig utdanningsnivå og større levekårutfordringer enn landsgjennomsnittet. Høgskolen i Østfolds samfunnsoppdrag er å styrke langsiktig samfunnsutvikling, demokratisk deltakelse, sosial mobilitet og innenforskap gjennom utdanning, forskning og profesjonsutøvelse. Bruk oss!

• Kristensen, Birgitte Knædal (2026). Kombinasjonsstillinger gir studentene tettere oppfølging. https://sykepleien.no/fag. doi: https:/sykepleien.no/fag/2026/08/kombinasjonsstillinger-gir-studentene-tettere-oppfolging. Fulltekst i vitenarkiv
• Mathisen, Therese Fostervold (2026). Physical Activity in the Treatment of Eating Disorders: A Mixed-Methods Study of Current Practice in Norway. doi: https:/nedsconference.com/wp-content/uploads/2026/05/NEDS-abstract_TFM_SP.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Mathisen, Therese Fostervold; Collin, Emelie; Rosling, Pia & Glenthøj, Louise Birkedal (2026). Thematic Seminar - New Treatment Methods: PED-t for EDs – Long-Term Outcomes and Exploring How It Works. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Thematic Seminars during the NEDS Conference 2026

• Laursen, Kristin Engløkken Mainitz; Mathisen, Therese Fostervold & Vestre, Jan Christian (2026). Helse, Spiseforstyrrelse | Verdensnyhet i Fredrikstad: Ny behandling mot spiseforstyrrelser. [Internet]. Fredrikstad Blad. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I et helt liv har Camilla Lind (40) slitt med spiseforstyrrelser. Nå er hun bedre enn hun noen gang har vært.

• Mathisen, Therese Fostervold (2026). Distriktsnyheter Østlandet - NRK TV. [TV]. NRK Østlandssendingen. Fulltekst i vitenarkiv
• Gutterup, Maud & Mathisen, Therese Fostervold (2026). Nytt behandlingstilbud mot spiseforstyrrelser: – Har vært livsendrende. [Internet]. Fredrikstad Blad. doi: https:/www.f-b.no/spiseforstyrrelse-fredrikstad/v/80-59-40257. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fredrikstad er først i verden med å tilby en ny lavterskel behandlingsmetode for spiseforstyrrelser, med fokus på veiledet trening og kosthold via Frisklivssentralen.

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist (2026). Sykepleierutdanningen skal kvalifisere- ikke bare tilfredsstille. Sykepleien. ISSN 0039-7628. doi: https:/sykepleien.no/meninger/2026/09/sykepleierutdanningen-skal-kvalifisere-ikke-bare-tilfredsstille. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin & Løkkeberg, Stine Eileen Torp (2026). Ytring, Debatt | Kunnskap er ikke nok – barn som opplever vold og overgrep trenger voksne som handler. Moss Avis. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tillit er årets tema for Forskningsdagene. Mens disse dagene setter søkelys på hvordan tillit skapes, bevares og utfordres, vil vi rette blikket mot tillitens kanskje mest alvorlige brudd. For hva skjer når et barn opplever at den eller de som skal gi omsorg, trygghet og hjelp, i stedet utsetter barnet for vold eller seksuelle overgrep? Og hva skjer når tilliten sviktes på nytt av voksne som ser, men ikke handler?

• Johansen, Ann-Kristin & Løkkeberg, Stine Eileen Torp (2026). Overgrep, Fritt ord | Kunnskap er ikke nok – barn som opplever vold og overgrep trenger voksne som handler. Halden Arbeiderblad. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tillit er årets tema for Forskningsdagene. Mens disse dagene setter søkelys på hvordan tillit skapes, bevares og utfordres, vil vi rette blikket mot tillitens kanskje mest alvorlige brudd. For hva skjer når et barn opplever at den eller de som skal gi omsorg, trygghet og hjelp, i stedet utsetter barnet for vold eller seksuelle overgrep? Og hva skjer når tilliten sviktes på nytt av voksne som ser, men ikke handler?

• Johansen, Ann-Kristin & Løkkeberg, Stine Eileen Torp (2026). Debatt, Overgrep | Kunnskap er ikke nok – barn som opplever vold og overgrep trenger voksne som handler. Fredrikstad Blad. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tillit er årets tema for Forskningsdagene. Mens disse dagene setter søkelys på hvordan tillit skapes, bevares og utfordres, vil vi rette blikket mot tillitens kanskje mest alvorlige brudd. For hva skjer når et barn opplever at den eller de som skal gi omsorg, trygghet og hjelp, i stedet utsetter barnet for vold eller seksuelle overgrep? Og, hva skjer når tilliten sviktes på nytt av voksne som ser, men ikke handler?

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Røe, Yngve; Haugan, Gørill; Gulsrud, Thor Ole; Ingstad, Kari & Lie, Silje Stangeland [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2026). Fra usikkerhet til felles akademisk praksis for kunstig intelligens. Khrono. doi: https:/www.khrono.no/fra-usikkerhet-til-felles-akademisk-praksis-for-kunstig-intelligens/1082302. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan skal ansatte og studenter klare å orientere seg i alt som er oppe til debatt rundt bruken av KI? Vi har åtte råd.

• Heyn, Lena; Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Bergli, Maria; Wang-Hansen, Marte Sofie & Klein, Joern (2026). Vi trenger flere fagfolk som forstår både kommune og sykehus. Dagens medisin. ISSN 1501-4290. doi: https:/www.dagensmedisin.no/kommunehelsetjeneste-kompetanse-oppgavedeling/vi-trenger-flere-fagfolk-som-forstar-bade-kommune-og-sykehus/768783. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rett kompetanse på rett plass handler ikke først og fremst om å flytte oppgaver mellom profesjoner. Det handler om å bygge et helhetlig system der kunnskap, teknologi og fagfolk samvirker på tvers.

• Granerud, Guro (2026). Nasjonalt nettverk for Funksjonsnedsettelser og kriminalomsorg. doi: https:/www.atferd.no/nafo-seminaret/program/nafo-seminaret-sok-i-programmet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Poster med informasjon om nasjonalt nettverk for Funksjonsnedsettelser og kriminalomsorg

• Granerud, Guro (2026). Vernepleierfaglig kompetansen i møte med vold og aggresjon. doi: https:/www.atferd.no/nafo-seminaret/program/nafo-seminaret-sok-i-programmet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vernepleierutdanningen er en bachelor i helse- og sosialfag som gir kompetanse til å jobbe med mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, fysiske/psykiske utfordringer, eller sosiale vansker. Atferd som utfordrer, tvang og makt, og vold og trusler er gjennomgående tematikk i utdanningen.

• Granerud, Guro (2026). Vernepleierkompetansen i møte med vold og trusler. doi: https:/sordigital.no/konferanser/funksjonsnedsettelser-og-kriminalomsorg. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vernepleierutdanningen er en bachelor i helse- og sosialfag som gir kompetanse til å jobbe med mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, fysiske/psykiske utfordringer, eller sosiale vansker. Atferd som utfordrer, tvang og makt, og vold og trusler er gjennomgående tematikk i utdanningen.

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist (2026). Vi bør bruke REThOS som indikator for hvem som skal gjøre hva i helsetjenesten. Sykepleien. ISSN 0802-9768. doi: https:/sykepleien.no/meninger/2026/08/sykepleiere-bruker-fortsatt-tid-pa-oppgaver-andre-kan-utfore. Fulltekst i vitenarkiv
• Sundgot-Borgen, Jorunn; Mathisen, Therese Fostervold & Merryweather, Alice (2026). Body Composition and Mental Health Concerns in Athletes. doi: https:/promiseconference.co.uk/view-program/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Potential Mental Health Implications of Assessing Body Composition in Athletes; Assessment of Body Composition in Athletes: Best Practices and Pitfalls; The Athlete Voice

• Sundgot-Borgen, Jorunn; Mathisen, Therese Fostervold & Stensrud, Eva Berg (2026). Preventing body dissatisfaction progressing to eating disorders. doi: https:/promiseconference.co.uk/view-program/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This workshop provides an evidence-based and practice-oriented overview of how to prevent body dissatisfaction, disordered eating, and eating disorders among athletes. It integrates knowledge on risk factors with applied prevention strategies and emphasizes interdisciplinary collaboration across sport medicine, psychology, nutrition, and coaching.

• Kirchhoff, Jörg W. (2026). The Management of Professions in Healthcare: Challenges and Opportunities in the Digital Age. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Research-focused Seminar on HRM in Healthcare

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist (2026). Personsentrert omsorg ved livets slutt- sett gjennom øynene til min kjære farmor på 107 år. https://sykepleien.no/fag. doi: https:/sykepleien.no/meninger/2026/07/personsentrert-omsorg-ved-livets-slutt-sett-med-oynene-til-min-kjaere-farmor-pa.
• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist & Jacobsen, Olaf (2026). Pasienter som skal opereres i øre, nese, hals eller øye. Fulltekst i vitenarkiv
• Hvalby, Mette; Hansen, Mette Tindvik & Fossey, Rachel (2026). Global Collaboration in the Development of Simulation-Based Learning. Fulltekst i vitenarkiv
• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Ørum, Elin Englund; Trope, Ameli; Stensrud, Mona; Breivik, Kristine & Nødtveidt, Ragnhild Marie (2026). Kvinner i fengsel møter barrierer mot livmorhalsundersøkelser. Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936. s. 107256–107256. doi: 10.4220/sykepleiens.2025.107256. Fulltekst i vitenarkiv
• Hougaard, Peter Forde; Torbjørnsen, Astrid; Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Wolf, Axel & Finderup, Jeanette (2026). Shared decision-making on dialysis modality; A Scandinavian cross-country co-design study. Fulltekst i vitenarkiv
• Torbjørnsen, Astrid; Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Wolf, Axel; Hougaard, Peter Forde & Finderup, Jeanette (2026). Co-Designing Dialysis Patient Decision Aids: Exploration, Development, and Testing of a Digital Patient Decision Aid Across Nordic Countries. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Choosing a dialysis modality is a decision influenced by health system issues and healthcare personnel’s and patients’ personal preferences, and it requires structured shared decision-making. Current practice lacks tools that integrate patient priorities with clinical evidence. Objective: To describe results from a multi-step process aimed at improving shared decision-making for dialysis modality choice in adults with chronic kidney disease. This process included (1) a scoping review to map evidence for person-centred interventions and home-based dialysis (Nygaard-Andersen, 2025), (2) a Scandinavian survey of adults with kidney disease and kidney professionals to capture priorities and perceived challenges, and (3) a design thinking approach including hybrid and online workshops with adults with kidney disease, kidney professionals, and patient associations to identify a decision aid of interest Results: The scoping review, which identified 13 interventions, showed that patient involvement in care and treatment, through shared decision-making, listening to narratives, and building partnerships was emphasised, while involvement in planning and documentation was less common (Nygaard-Andersen, 2025). Survey findings revealed differences between adults with kidney disease and kidney professionals regarding the perceived importance of economic and financial factors, technological complexity, and social relationships in dialysis modality choice. Variations were also observed across Scandinavian countries. The design thinking process identified numerous unmet needs and opportunities for innovative solutions in clinical practice, leading to the testing of a specific digital patient decision aid. Conclusion: Differences in priorities between adults with kidney disease and kidney professionals, as well as variations across health services and settings, highlighted the need for collaborative approaches. Bringing stakeholders together in innovative processes has driven efforts to improve the quality of care and foster solutions that support person-centred dialysis care.

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist & Finjarn, Therese Jenssen (2026). Spesialistgodkjenning som kvalitetsstempel- ikke for oppgavefordeling. Dagens medisin. ISSN 1501-4290. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det handler ikke om å gjøre sykepleiere til «nesten-leger», men om å gi pasienter og samfunn en reell garanti for at den som bærer tittelen spesialist i anestesisykepleie, faktisk har den kompetansen situasjonen krever.

• Knudsen, Tina Charlotte; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Krange, Ingeborg Hognestad & Grønlien, Heidi Kristine (2026). Norske sykepleierstudenters evaluering av NorDigHE-utdanningen "Hospital-at-Home" versjon 2.0. Fulltekst i vitenarkiv
• Sekkingstad, Dorthea; Femdal, Ingrid; Larsen, Ann Sofi & Ulla, Bente (2026). Kulturelle dragkampar i akademia: Står fagfellepraksis for fall? doi: https:/fjordkonferansen.no/wp-content/uploads/2026/06/2026.16.06-Fjordkonferansen-abstracts-samlet.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fagfellevurdering har lenge vore ein berebjelke i akademisk kunnskapsproduksjon og blir gjerne forstått som ei etisk praksis prega av openheit, saklegheit og kollegialt ansvar (De forskningsetiske komiteer, 2014). Samstundes er praksisen i endring, forma av nye publiseringsregime, teknologiske moglegheiter og forskingspolitiske føringar. Arbeidet er skeivt fordelt ved at ei lita gruppe forskarar tek ein uforholdsmessig stor del av belastninga, og mykje tyder på at det finst betydelege variasjonar i fagfellevurdering på tvers av vitskapsfelt, tidsepokar og kontekstar (Horta & Santos, 2025). Denne studien undersøker kva som kjenneteiknar fagfellevurderingspraksisar i samtidskonteksten. Studien opnar for å drøfte pågåande kulturelle dragkampar der normer, profesjonsforståingar og praksisar blir forhandla fram. Gjennom tre fokusgrupper med til saman 16 erfarne fagfellar analyserer vi korleis dei omtalar rolla si, kva dei legg vekt på i vurderingsarbeidet, og korleis dei opplever moglegheiter og utfordringar knytte til dette arbeidet. Analysen viser at fagfellevurdering blir forstått både som eit handverk, ei dugnadsånd og ei pliktkjensle overfor forskarfellesskapet. Deltakarane framhevar motivasjonen som ligg i å styrke kvaliteten i eige fag- og forskingsfelt og i å vidareutvikle eigen kompetanse. Samstundes peikar dei på eit aukande tidspress, der fagfellearbeidet ofte blir ei «einsam affære» i ein publiseringskultur der teljekantar og effektivitet får stadig større plass. Slik framstår fagfellevurdering som ein praksis der grunnleggjande verdiar i akademisk kultur er til forhandling. Vi argumenterer for behovet for kollektive arenaer for refleksjon og dialog som kan styrke fagfellepraksisen som ein berekraftig og etisk forankra del av den akademiske kulturen.

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist & Svarthaug, Lars Aune (2026). Luftveishåndtering og ventilasjon. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lærebokkapittel

• Kirchhoff, Jörg W.; Ihlebæk, Hanna Marie & Bjørkquist, Catharina (2026). Perspectives on Quality in Norwegian Community Care – An Ethnographic Study. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Mette Tindvik; Grepperud, Even; Grepperud, Linda & Kolstad, Jon Kristian (2026). Fra ord til handling, -når personer med utviklingshemning får påvirke og medvirke i utdannelsen til studenter som skal bli Vernepleiere. doi: https:/virtual.oxfordabstracts.com/event/76069/submission/46. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I et samarbeid mellom ‘Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Østfold’ og ‘Høgskolen i Østfold’, finansiert av Statsforvalteren, ble det høsten 2024 arrangert et CRPD rettighetsverksted. Fokus for samlingen var å bidra med ‘kunnskap om rettigheter’, og videre ‘evnen til å bruke kunnskapen’ for personer med utviklingshemning som sitter i 4 ulike brukerråd. Bruk av erfaringene/data var tiltenkt brukt lokalt i fylkets kommuner. Her brukes de erfaringer som brukerrådene bidro med til å utvikle et undervisningsopplegg for 1 års vernepleie studenter. Målet er at simuleringen skal bidra til at studentene i praksis blir tryggere på sin profesjonelle rolle og på ivaretagelse av brukerens rettigheter. Problemstilling ble følgende: Hvordan fasilitere slik at de som skal yte tjenester til mennesker med utviklingshemning blir lydhøre deres behov? – Et samarbeide mellom USTH og HiØ

• Hansen, Mette Tindvik; Østby, May & Grepperud, Linda (2026). Retningslinjer for tilretteleggere – når personer med utviklingshemming skal være informanter. doi: https:/virtual.oxfordabstracts.com/event/76069/submission/42. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Personer med utviklingshemming har ifølge CRPD artikkel 19 og 21 rett til å få sine meninger hørt og få tilrettelegging for full deltakelse i samfunnet. Men personer med utviklingshemning og samtidig kommunikasjons utfordringer kan oppleve barrierer i å få løftet sin stemme. Ofte er de avhengige av tilrettelegging i form av kommunikasjon (ASK) hjelpemidler og tolker, her tilretteleggere, for å kunne utøve sin rett til å bidra med sine erfaringer og ønsker. I et pågående forskningsprosjekt hvor en ønsket å høre erfaringer fra informanter med utviklingshemning og samtidig kommunikasjons utfordringer, ble tilretteleggerne erfart som en mulig barriere for informantens synspunkter. Problemstilling ble følgende: Hvordan tilrettelegge slik at stemmen til informanter med utviklingshemning og kommunikasjons utfordringer blir hørt. I intervju av personer med utviklingshemming som hadde med tilretteleggere, ble det opplevd at tilretteleggerne i noen tilfeller kunne ta over for og svare for informantene. Som intervensjon ble det utviklet ‘retningslinjer for tilretteleggere’ som bistår informanter i forskningsprosjekt. Disse ble utviklet i samarbeid mellom forfatterne. En tilrettelegger skal fungere som tolk for informanten. Retningslinjene ble derfor utviklet i tråd med ‘Tolkenes profesjonsetiske retningslinjer’ (TPR). Mange personer med utviklingshemning og samtidig kommunikasjons utfordringer kan ha flere tilleggs utfordringer i forhold til persepsjon og konsentrasjon. Dette medfører at de som skal fungere som tilretteleggere må ha god kunnskap både om brukeren og kunne bistå med ulike former for ASK hjelpemidler. Retningslinjen tilstreber å ivareta denne komplekse kompetansen. I et formøte før dialogkonferansen hvor funn fra intervjuene skulle gjennomgås, ble tilretteleggerne presentert for retningslinjen og forventninger til funksjon og rolle. Erfaringer fra intervjuet, formøtet med tilretteleggerne og dialogkonferansen utgjør datagrunnlaget for presentasjonen.

• Haukeland-Parker, Stacey; Jervan, Øyvind; Ghanima, Waleed; Spruit, Martijn A.; Hubin, Aliaksandr & Gleditsch, Jostein [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2026). The effect of exercise-based rehabilitation on objectively measured daily physical activity levels in patients with persistent dyspnoea after pulmonary embolism. Fulltekst i vitenarkiv
• Haukeland-Parker, Stacey; Jervan, Øyvind; Ghanima, Waleed; Spruit, Martijn A.; Holst, Rene & Gleditsch, Jostein [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2026). Exercise capacity, dyspnoea and health-related quality of life six months after exercise- based rehabilitation in patients with persistent dyspnea following pulmonary embolism. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkkeberg, Stine Eileen Torp (2026). Løfter blikket fra mobilen og sier «hei»: – Vi må bli flinkere – NRK Østfold – Lokale nyheter, TV og radio. [Internet]. NRK. doi: https:/www.nrk.no/ostfold/lofter-blikket-fra-mobilen-og-sier-_hei__-_-vi-ma-bli-flinkere-1.17855780. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ensomhet er like usunt som røyking, sier professor. Hva kan et enkelt «hei» på gata bety for folk?

• Kvakic, Minela (2026). FOrskerfrokost og FOrskerportrett: Digitalisering i barnevernet: Barnevernsansatte i møte med et digitalt samfunn - FO (Fellesorganisasjonen). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvem er du? Jeg er utdannet barnevernspedagog og har erfaring fra arbeid i barnevernstjenesten. Nå […]

• Skaar, Niko Aleksander Finbak; Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Berg, Kristin Sandal; Braaten, Tonje Bjørndal; Strandås, Maria & Hernes, Susanne M S [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2026). Patient Safety Culture: Exploring Sociodemographic and Organisational Variations - A Cross-sectional, Multicentre Study in Operating Theatres of Six Norwegian Hospitals. doi: 10.3389/978-2-8325-8021-9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Exploring Patient Safety Culture in operating theatres, a multicentre study in Norway.

• Haugen, Arvid Steinar & Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist (2026). Kapittel 22. Kar-/thorakskirurgiske inngrep. doi: https:/utdanning.cappelendamm.no/_anestesisykepleie-9788202842277. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kort beskrivelse av ulike kar- og thorakskirurgiske inngrep, med preoperative forberedelser, peroperative hensyn og postoperativ oppfølging.

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist & Haugen, Arvid Steinar (2026). Kapittel 7. Uønskede effekter og komplikasjoner av anestesi, i Anestesisykepleie. doi: https:/utdanning.cappelendamm.no/_anestesisykepleie-9788202842277. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Beskrivelse av de vanligste komplikasjoner og uønskede effekter knyttet til utøvelse av anestesisykepleie

• Haugen, Arvid Steinar; Finstad, Anne Strand & Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist (2026). Kapittel 6. Pasientsikkerhet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Noen sentrale begrep og teorier om pasientsikkerhet

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist & Haugen, Arvid Steinar (2026). Kapittel 4. Forskning, kvalitetsforbedring og fagutvikling, i Anestesisykepleie. doi: https:/utdanning.cappelendamm.no/_anestesisykepleie-9788202842277. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Beskrivelse av forskning, kvalitetsforbedring og fagutvikling innen fagområdet anestesisykepleie.

• Haaland, Frode Hübertz (2026). Det meste vi tror om rekruttering er feil. doi: https:/meyerhaugen.no/podcaster/det-meste-vi-tror-om-rekruttering-er-feil/. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Frode Hübertz (2026). 5 grep for bedre employer brand gjennom bedre rekrutteringsprosess. Fulltekst i vitenarkiv
• Voie, Kristin Synnøve; Wiles, Janine; Blix, Bodil Hansen; Kristiansen, Margrethe; Helgesen, Ann Karin & Mæhre, Kjersti Sunde (2026). Enhancing person-centred care through older adults’ narratives of everyday life. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Older people who live alone and use home care may be in a vulnerable situation. However, they have often managed their everyday lives for a long time, often while dealing with health challenges. To provide person-centred care, care providers must engage with older home care service users' own perceptions of their strengths and vulnerabilities. In this study, we explored how nine older adults, who live alone, receive home care and are considered to be frail by home care professionals, managed their everyday lives by inquiring into their stories. Methods: We conducted a series of three qualitative interviews with each of the nine participants over a period of eight months, and we analysed the data using thematic analysis and a narrative positioning analysis. Results: Using the concept of resilience as our analytic lens, we identified three thematic threads: continuity, adaptation and resistance. The narrative positioning analysis of three participants' stories revealed that the participants used the processes of continuity, adaptation and resistance strategically and interchangeably. Conclusion: The study provides insight into how older people who live alone and use home care services balance strengths and vulnerabilities in their stories. The results of the study highlight the potential of storytelling in person-centred care. Encouraging storytelling and engaging with older people's narrations might support how older people enact resilience and, in turn, their management of everyday life.

• Kristiansen, Marit & Anker-Hansen, Camilla (2026). “We Don’t Really Talk About It”: Nurses’ Perspectives on Discussing Dementia with Patients in Home Care Services. Gothenburg Series in Person-Centred Care. ISSN 3035-7209. s. 263–264. Fulltekst i vitenarkiv
• Buzzi, Camilla (2026). Centre-periphery relations and mass atrocity prevention in a digital age. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract: In this paper, I propose to examine some challenges to mass atrocity prevention posed by the adoption and use of digital technologies. In international relations theory, the conceptual pair of centre and periphery denotes locations in a global system with differing and unequal accesses to power and resources, and an exploitative relationship that allows for the continued dominance of the centre over the periphery. In such analysis, Burma/Myanmar usually belong to a global South, while the US and Norway/Europe belong to a global North. The liberalization of the telecommunications sector In Myanmar, which was a significant part of the political changes that were initiated in 2011 and paved access to the Myanmar market for international/global companies such as Facebook from the US and Telenor from Norway, appears to confirm such analysis. The telecom liberalization in Myanmar after 2011 originally resulted in smartphones, sim cards, and access to the internet becoming more widely available for a Myanmar public; social media (SoMe) platforms, notably Facebook, became the main access point to the internet for many people. Myanmar became a country where SoMe and internet have served and continue to serve as spaces and tools both for human rights activism and for inciting human rights abuses against vulnerable minorities, largely due to technologies made available by companies from the Global North. Access to internet and digital tools is often seen as a potential pathway for more equal relations between centres and peripheries. However, the response (or lack thereof) of SoMe such as Facebook and various internet service providers, including telecom companies such as Telenor, from these countries to past and current political repression and mass atrocities in a country such as Myanmar highlights challenges for internet and SoMe governance that expose gaps in the global business and human rights architecture when it comes to mass atrocity prevention in a digital age, disproportionally affecting the peripheries in the periphery. In my paper, I propose to use the notions of centre and periphery and of centre-periphery relations as analytical devices to better understand some of these gaps and to question how the use of digital technologies from the centre to facilitate mass atrocities and human rights violations in the periphery pose new challenges both in the periphery and at the centre as well as how centre-periphery relations may play out in a digital age.

• Gerdts-Andresen, Tina & Hansen, Heidi Aarum (2026). Parents’ everyday life after child removal: Implications for child welfare practice. Fulltekst i vitenarkiv
• Osmo, Torgeir Strand & Ask, Torvald Fossåen (2026). Hjernen er under press - og ungdommene må forstå hvorfor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Cyber på timeplanen v/Torgeir Strand Osmo, Vitensenteret Innlandet og postdoc Torvald Fossåen Ask, HIOF om at "Hjernen er under press - og ungdommene må forstå hvorfor" handler om mer enn teknologi – det handler om å skape mening i en digital virkelighet. Norge er på vei mot å bli et av verdens mest digitaliserte samfunn, men spørsmålet er om vi også utvikler menneskene som skal leve godt i det. I dette innlegget presenteres hvordan satsingen 'cyber på timeplanen' arbeider med metakognisjon: å forstå hvordan hjernen fungerer, hvordan den påvirkes, og hvordan den kan utnyttes i digitale omgivelser. Når elever lærer å reflektere over egne tankeprosesser, styrkes deres evne til å ta kloke valg – og dermed også samfunnets digitale motstandskraft"

• Andersen, Fredrik (2026). Social validity, local consensus, and proposed measurement strategies. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Social validity and acceptability are commonly assessed through surveys and interviews with local stakeholders, with the aim of mapping attitudes toward ongoing or planned interventions. Typically, these assessments involve family members and professional staff. When such stakeholders express approval of an intervention, this is often taken to indicate the achievement of a form of local consensus or local approval. However, there are well-recognized challenges in relying exclusively on local agreements as a basis for ethically relevant decisions. These challenges include limitations in ethical imagination, as well as the evolving and context-dependent nature of concepts such as right, wrong, and acceptable behavior. In response, I propose a set of target behaviors that could be measured systematically. Measuring these behaviors may strengthen the ethical grounding and social validity of our interventions.

• Mathisen, Therese Fostervold (2026). Hvordan spiser norsk ungdom? – hvordan kan vi fremme matro og kroppsaksept? Fulltekst i vitenarkiv
• Mathisen, Therese Fostervold (2026). Måling og veiing i ungdomsidretten – når, hvorfor og er det alternativer? Fulltekst i vitenarkiv
• Granmo, Sjur Bye; Andersen, Fredrik; Herikstad, Yngve & Løkke, Jon Arne (2026). Studentaktiv forskning som virkemiddel for å utdanne profesjonsutøvere som også kan atferdsanalyse. doi: https:/www.atferd.no/nafo-seminaret/postersesjonen/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Benjamin Blooms klassiske studie (1984) hevet karakterene med to standardavvik, hvis studenter ble satt i små grupper med en veileder med kjennskap til faget, og fikk både formative og summative tilbakemeldinger. Problemet var at dette ikke lot seg gjøre på større grupper, og at små grupper er for kostbart å organisere for de fleste institusjoner og utdanninger. Spørsmålet ble: Er det mulig å heve majoriteten av studenters karakterer i veiledning med større grupper på samme måte som vi ser med små grupper? Studentlaben i Østfold er et eksempel på en mulig løsning. Vi vil vise fram vår studentaktive labvirksomhet illustrert som en tidslinje over det siste vårsemesteret av vernepleierstudiet ved Høgskolen i Østfold. Organiseringen og læringen som skjer er systematisk miljøterapi (Løkke & Salthe, 2012) og anvendt atferdsanalyse (Baer et al., 1968) godt tvunnet sammen for å gi vernepleierstudenten en generalprøve på den problemløsningen som skal skje på egenhånd, og i samarbeid, etter endt utdanning. Vi ønsker å vise fram en poster på organiseringen og læringen som skjer, og å diskutere innholdet med fagpersoner som er interessert i atferdsanalyse i praksis og i utdanning på NAFO-seminaret.

• Granmo, Sjur Bye; Løkke, Jon Arne & Andersen, Fredrik (2026). Atferdsmål på sosial akseptabilitet. doi: https:/www.atferd.no/nafo-seminaret/program/nafo-seminaret-programliste-per-dag?src=https%3A%2F%2Fseminar.atferd.no%2Fprogramliste%2Fdag%2Ffredag. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Atferdsanalyse har for tiden et sterkt fokus på sosial akseptabilitet knyttet til intervensjoner. Vi vil vite at vi gjør ting som ikke bare fører til ønskede effekter, men som også er ålreite underveis i prosessen. I hovedsak måles sosial akseptabilitet ved hjelp av spørreundersøkelser og samtaler med personer knyttet til klientene, samt klientene selv. En mulig svakhet ved slike målinger er at vi alle kan være enige om at intervensjonen er sosialt akseptabel fordi det er ting vi ikke har tenkt på, eller fordi vi er opplært i en tid hvor vi har alt for stor aksept for andre menneskers lidelser. Ved Høgskolen i Østfold har vi begynt å teste ut noen empiriske mål på sosial akseptabilitet som vi gjerne vil ha hjelp til å utvikle. Hovedformålet er å sjekke om intervensjonene faktisk oppleves som ålreite eller ikke. Eksempler på mål som er gjort er trender i frekvens og intensitet i motstandsuttrykk, trender i antall prompts, og sosiale mål knyttet til intervensjonene.

• Mathisen, Therese Fostervold; Sundfør, Tine Mejlbo & Borchsenius, Cathrine (2026). Kostholdsråd, Trening | Om kosthold og fysisk aktivitet: Dette er ikke vrøvl! Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er med en viss uro vi leser FB Livsstil-intervjuet med overlege, spesialist og leder for hjertemedisinsk forskningsgruppe, der det fremsettes flere påstander om kosthold og fysisk aktivitet som ikke er i tråd med etablert kunnskap.

• Herikstad, Yngve & Løkke, Jon Arne (2026). Premortem som strategi for å motvirke bias og øke rasjonalitet i terapeutiske beslutninger. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Beslutninger om tiltak og intervensjoner i tjenesteyting og behandling vil kunne ha stor betydningen for enkeltpersonene som tiltakene blir gjennomført på. Suboptimale beslutninger kan påvirke tillit til både til terapeuter og tjenester negativt, og feilståtte tiltak kan gi negative konsekvenser. Gapet mellom normative idealer om rasjonalitet i terapi, og manglende rasjonalitet som empirisk realitet i terapeutiske beslutninger, kan knyttes til hvordan bias og feilslutninger påvirker beslutningsprosesser. I innlegget presenteres Premortem (Kahneman, 2011; Klein, 2007) som strategi for å motvirke bias i terapi/veiledningsarbeid og øke rasjonalitet i tiltaksutforming, før tiltak gjennomføres. Konkret fremgangsmåte i gjennomføring av Premortem i terapeutiske grupper beskrives, og hvordan strategien inviterer til kritisk tenkning gjennom evalueringer av konsekvenser og årsaker til mulige feilslåtte tiltak. Erfaringer fra hvordan Premortem kan legges opp i undervisning som ledd i veiledningsøvelser, presenteres. Innlegget tar utgangspunkt i atferdsøkonomi som teoretisk ramme for analyse av beslutningstaking.

• Lile, Hadi Strømmen (2026). Fredagsforelesninga: Samiske barns språkrettigheter. doi: https:/www.hiof.no/forskning/satsingsomrader/sprak-i-oppleringen/arrangementer/fredagsforelesninga-med-hadi-strommen-lile-samiske.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Lile, Hadi Strømmen (2026). Juridiske og barnerettslige vurderinger av mangelen på samiske barnehageplasser. doi: https:/samiskhus.no/sistenytt/kulturhus/dialogmote-hvordan-styrke-det-samiske-barnehagetilbudet-i-oslo/. Fulltekst i vitenarkiv
• Lile, Hadi Strømmen (2026). Retten til samisk barnehage. Fulltekst i vitenarkiv
• Sundgot-Borgen, Jorunn & Mathisen, Therese Fostervold (2026). LEA and Eating Disorders in Sport. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  About Eating Disorders in sport; symptoms, causes and how to address your concern

• Mathisen, Therese Fostervold (2026). Trenings- og kostholdsterapi som behandling av spiseforstyrrelser. - Vi tilgjengeliggjør behandling for bulimiske SPF. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En presentasjon av effektene fra behandlingen mot spiseforstyrrelser; PED-t

• Cumming, Kristoffer Toldnes & Mathisen, Therese Fostervold (2026). Aktivitetsmedisin i helsetjenestene. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Om hvordan fysisk aktivitet kan anvendes for å bidra til økt funksjonsevne og selvstendighet hos en aldrende befolkning

• Mathisen, Therese Fostervold (2026). To train or not to train; that shouldn't be the question. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et foredrag om effekter av bedrest, og fordelen av fysisk aktivitet i behandling - også ved spiseforstyrrelser

• Lie-Jensen, Anette Christensen & Syversen, Linda (2026). Hvordan får vi utdannet flere bioingeniører? Bioingeniøren. ISSN 0801-6828. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Høgskolen i Østfold har nesten doblet antallet studieplasser de siste årene. Hvordan i all verden har vi klart det?

• Kaste, Anders Moen & Mathisen, Therese Fostervold (2026). Mobil­bruk og spise­forstyrrelser: – Algoritmene driver oss, og de er vanvittig sterke. [Internet]. Forskning.no. doi: https:/www.forskning.no/barn-og-ungdom-mobiltelefon-skjerm/mobilbruk-og-spiseforstyrrelser-algoritmene-driver-oss-og-de-er-vanvittig-sterke/2643047. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Unge vil heller bli inspirert av unge med store muskler eller veldig slank kropp enn professor på 50, sier professor.

• Mathisen, Therese Fostervold (2026). "Strong Bodies, Unclear Guidelines" – navigating pregnancy and postpartum without tailored resistance exercise guidelines. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduction: Recommendations for physical activity during pregnancy are insufficiently specific for highly trained athletes, particularly with regard to resistance exercise. This study explored the experiences of athletes performing heavy free-weight resistance exercise during pregnancy and postpartum (REX group), and reflected these against experiences of pregnant trained athletes not engaging specifically in heavy free-weight resistance exercise (REF group). Materials and Methods: This is secondary outcomes from a prospective, longitudinal study following two exercising groups of pregnant women. Data were collected via questionnaires and analyzed using inductive content analysis. Results: Thirty-two women were included in the REX group and 17 in the REF group. Totally 35% reported receiving warnings against their usual training; most often from midwives. While REX participants typically faced concerns related to heavy resistance exercise, REF participants also reported warnings, particularly about high-intensity exercise. Three key themes emerged from pregnancy responses irrespective of group: “Training for Two: Joy, Strength, and Sanity Through Exercise”, “Between Warnings and Worries: Pregnant Women’s Struggle for Reliable Advice”, and “Strength Over Strain: Why Resistance Exercise Works in Pregnancy”. Two themes were identified postpartum: “New Priorities, New Physique” and “When Experts Fall Silent”. Conclusion: Women training beyond standard health recommendations often encounter concerns from healthcare providers and others. Although they rely on personal experience, many express doubt and frustration due to the lack of tailored, evidence-based advice. Exercise, especially resistance exercise, was seen as vital for both mental and physical health, particularly when other forms of movement were limited by pregnancy or postpartum symptoms.

• Mathisen, Therese Fostervold (2026). REDs is prevalent in young biathletes– a need for awareness among sports medicine practitioners. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  INTRODUCTION: Relative Energy Deficiency in Sport (REDs) arises from low energy availability (LEA) and can impair both physical and mental health in athletes. This study examines REDs symptoms, physical and mental health in three biathlete age cohorts at the start of the season and explores association with end-of-season competition results. METHOD: This national cross-sectional study recruited biathletes 16-20 years of age to respond to a digital survey on demographic, including validated health symptom questionnaires, and a clinical diagnostic interview if eating disorders (EDs) were indicated. Additionally, athletes ≥18 years were invited to lab-measurements (blood work, resting metabolic rate, -heart rate and -blood pressure, body composition and bone mineral density). RESULTS: A total of 72 athletes were included (55% females) with mean (SD) age 17.8 (1.4), tier level 2.7 (0.9), and training volume of 13.3 (3.3) hours per week. Additionally, 28 athletes (43% females) participated in lab-measurements. Frequency of REDs symptoms was 32%, clinical EDs was 6%, depression 15%, low BMD 4%, low RMR X, bradycardia 3%, hypotension 7%, and incontinence 4%. Few of these symptoms overlapped, but REDs symptoms were more prevalent in females and increased by age. Association with end-of-season competitive results will be analyzed and presented. CONCLUSION: Symptoms of health issues were prevalent in young biathletes and increase the risk of mental and physical clinical diagnoses. Competence within the sports medicine support team to recognize and address symptoms of REDs and health issues is essential for initiating early interventions, and prevent potential early career termination.

• Sundgot-Borgen, Jorunn & Mathisen, Therese Fostervold (2026). Hva er REDS, årsaksforhold, identifisering og konsekvenser. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Om risikofaktorer og årsaker til lav energitilgjengelighet og relativ energimangel i idretten (REDs), samt symtpomer og konsekvenser

• Mathisen, Therese Fostervold (2026). Hva opplever helsesykepleierne at de trenger av kunnskap. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En kort gjennomgang av funn fra studien vår om kunnskap hos helsesykepleiere om spiseforstyrrelser og REDs

• Horwood, Kennedy-Anne & Mathisen, Therese Fostervold (2026). Dancers and researchers push for health over thinness in the dance studio | The Chronicle. [Internet]. The Chronicle. doi: https:/chronicle.durhamcollege.ca/2026/03/dancers-and-researchers-push-for-health-over-thinness-in-the-dance-studio/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Article about changing the culture in dance that idealizes the thin body ideal. Based on two previous publications exploring mental health in professional dance students, and evaluating the outcomes from an intervention aimed at increasing mental health literacy in professional dance students.

• Sørhaug, Christian & Ihlebæk, Hanna Marie (2026). PROFRES Spring PhD Symposium 2026 | Universitetet i Stavanger. doi: https:/www.uis.no/nb/node/12634. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Østfold University College, campus Fredrikstad 16 - 18 March 2026

• Hermansen, Bjørg Elisabeth; Johansen, Håkon; Velic, Denisa & Guðnason, Ásgeir (2026). Diskutabel praksis ved norske sykehus: Er preoperativ dusj nødvendig for pasienter med akutt hoftebrudd? doi: https:/www.hiof.no/hvo/om/aktuelt/aktuelle-saker/2026/diskutabel-praksis-ved-norske-sykehus-er-preoperat.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Frode Hübertz (2026). Bak kulissene i ansettelser: ...og inn i vår egen tenkning. Fulltekst i vitenarkiv
• Frostenson, Magnus; Sørensen, Charlotte & Jacobsen, Dammyr, Daniel (2026). «Hva skal mine elever lære?» En kvalitativ studie av læreres opplevelser knyttet til innføringen av læreplanreformen LK20. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne studien har vært å undersøke hvilke erfaringer og refleksjoner lærere gjør seg i tilknytning til innføringen av læreplanreformen LK20. Studien baserer seg på en kvalitativ tilnærming hvor intervjuer med lærere som har erfaring fra arbeid med ulike læreplanreformer danner utgangspunkt for å svare på problemstillingen: Hvordan håndterer og opplever lærere styringssignalene og endringer knyttet til innføringen av LK20? Den nye læreplanreformen introduserer nye kompetansemål i fag og en ny overordnet læreplan som henter inspirasjon fra omverden. I lys av teorier om organisasjoner som åpne, naturlige og rasjonelle systemer (Scott & Davis, 2016), reformteori (Moren, 2011) og skolen som profesjonelt byråkrati (Mintzberg, 1980) diskuteres læres opplevelser knyttet til innføringen av læreplanen. Hovedfunnene viser hvordan lærere bruker sine erfaringer og profesjonelle kunnskap når de vurderer innholdet i læreplanen og læreplanens styringssignaler. Lærere er skeptiske til den språklige utformingen av læreplanen og peker på en avstand mellom læreplanens intensjoner og opplevelsen lærere har av egen arbeidshverdag.

• Skinnarland, Sol & Ingvild, Finstad, (2026). «Glasuren på kaka»: Ansattes holdninger til frivillighetens rolle i offentlige helse- og omsorgstjenester. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor har over lengre tid blitt løftet frem som et virkemiddel for å møte fremtidige utfordringer i helse- og omsorgstjenestene. Samtidig er det de ansatte som i praksis skal samarbeide med frivillige, og deres holdninger kan ha betydning for hvordan slike samarbeid utvikles og fungerer. Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke hvilke holdninger ansatte i offentlige helse- og omsorgstjenester har til frivillig innsats, og hvordan disse holdningene kan påvirke samarbeidet mellom ansatte og frivillige. Undersøkelsen har et kvalitativt design og bygger på semistrukturerte intervjuer med åtte ansatte ved sykehjem i seks kommuner. Funnene viser at informantene gjennomgående er positive til frivillig innsats i helse- og omsorgstjenestene. Frivillige beskrives som et verdifullt supplement som bidrar til et rikere aktivitets- og omsorgstilbud for pasientene, samtidig som de gir ansatte større handlingsrom i arbeidshverdagen. Samtidig viser funnene at samarbeidet forutsetter tydelige rolleavklaringer, god kommunikasjon, tillit og tilstrekkelige ressurser til koordinering og oppfølging. Undersøkelsen viser videre at måten frivillig innsats begrunnes på har betydning for ansattes holdninger. Informantene er positive til frivillige når innsatsen forstås som et supplement til eksisterende tjenester, men uttrykker skepsis når frivillighet begrunnes med økonomiske innsparinger eller mangel på helsepersonell. Ansatte fremhever betydningen av faglig kompetanse, pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene, og understreker at frivillige ikke bør erstatte ansatte eller overta oppgaver som krever helsefaglig ansvar. Undersøkelsen viser at ansatte i hovedsak støtter samarbeid med frivillige, men at støtten avhenger av hvordan frivilligheten begrunnes og organiseres. Dersom politiske mål om økt frivillig innsats i helse- og omsorgstjenestene skal lykkes, tyder funnene på at ansattes erfaringer, faglige vurderinger og behov for organisatorisk støtte må tillegges betydelig vekt.

• Bergene, Ann Cecilie Langgård & Marie, Winther, Ellen (2026). Når motstand gis mening: En diskursiv analyse av lederes forståelse og legitimering av arbeidstakeres motstandsresponser. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Sammendrag og filene vil publiseres: 2031-08-17

• Bergene, Ann Cecilie Langgård & Marthe, Hansen, (2026). Seleksjon til Hærens krigsskole: en analyse av seleksjonspraksis i autoritetsbærende profesjoner. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag I en tid preget av økt sikkerhetspolitisk usikkerhet og økte krav til åpenhet i offentlige institusjoner, blir det stadig viktigere å forstå hvordan personer velges ut til å forvalte statens myndighet. Denne masteroppgaven undersøker hvordan seleksjon i to autoritetsbærende profesjoner – Forsvaret og Politiet – er utformet og begrunnet, og hvordan seleksjonsprosessene gjenspeiler institusjonenes verdier og profesjonelle selvforståelse. Studien tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan reflekterer styringsdokumenter for seleksjon ved Hærens krigsskole Forsvarets grunnsyn på ledelse, og hvilke forskjeller framtrer når disse sammenlignes med Politihøgskolens dokumenterte forståelse av egnethet? Analysen bygger på en kvalitativ, komparativ dokumentstudie av styringsdokumenter, kompetansemodeller og vurderingsformer ved de to institusjonene. Fit-perspektivet, som skiller mellom job fit, organizational fit og personal fit, anvendes som analytisk ramme for å belyse hvordan egnethet forstås og operasjonaliseres i ulike profesjonelle kontekster. Funnene viser at seleksjon ikke bare fungerer som et instrument for vurdering av ferdigheter, men også som en normativ mekanisme som former profesjonskultur, lederforventninger og institusjonell legitimitet. Studien viser at Forsvaret legger betydelig vekt på prestasjon under press, blant annet gjennom kognitive tester og simulerte feltøvelser, mens Politihøgskolen vurderer studentenes egnethet kontinuerlig gjennom hele utdanningsløpet. De to modellene bygger på ulike kunnskapstradisjoner og risikoforståelser, men framstår samtidig som delvis utfyllende. Oppgaven viser at framtidige seleksjonsprosesser må balansere krav til fysisk og kognitiv kapasitet med hensynet til skadeforebygging, etisk dømmekraft og prosessrettferdighet. Samlet sett gir studien et analytisk grunnlag for å forstå hvorfor seleksjon er avgjørende for samfunnets tillit til autoritetsbærende profesjoner i et stadig mer komplekst sikkerhetspolitisk landskap.

• Skinnarland, Sol & Ioana, Moen, (2026). «Hvordan kan vi forstå mellomlederrollen i norske domstoler gjennom å betrakte organisatoriske, teknologiske og profesjonsrelaterte forhold i digitale endringsprosesser?». Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Digitalisering har de senere årene medført omfattende endringer i norske domstoler og skapt nye krav til ledelse og organisering. Denne studien undersøker hvordan mellomlederrollen i norske domstoler kan forstås i lys av organisatoriske, teknologiske og profesjonsrelaterte forhold i digitale endringsprosesser. Studien bygger på semistrukturerte intervjuer med seks administrasjonssjefer i norske tingretter, analysert ved hjelp av tematisk analyse. Det teoretiske rammeverket kombinerer perspektiver fra mellomledelse, oversettelsesteori, sensemaking og profesjonslogikker. Funnene viser at administrasjonssjefene i begrenset grad fungerer som beslutningstakere, men har en sentral rolle i implementering, forankring og tilpasning av digitale løsninger. De fungerer som bindeledd mellom Domstoladministrasjonen og den enkelte domstol, samtidig som arbeidet påvirkes av sentrale føringer, lokalt handlingsrom, ulik digital modenhet og ulike profesjonslogikker. Studien konkluderer med at administrasjonssjefens rolle særlig kjennetegnes av oversettelse, meningsskaping, koordinering og kompetanseutvikling. Digitalisering fremstår dermed som en organisatorisk og sosial endringsprosess hvor mellomlederens rolle er avgjørende for å oversette sentrale initiativer til lokal praksis.

• Moren, Jan & Torgeir, Sloreby, (2026). "Hva slags arbeiderkollektiv er det vi finner i dag hos ansatte i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid". Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker hvordan arbeiderkollektivet kommer til uttrykk blant ansatte i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) i dagens arbeidsliv. Studien tar utgangspunkt i Sverre Lysgaards teori om arbeiderkollektivet og nyere videreutviklinger av teorien av Axelsson m.fl og Skorstad. Bakgrunnen for studien er omfattende endringer i arbeidslivet knyttet til teknologi, organisering, dokumentasjonskrav og nye styringsformer, som kan ha påvirket de uformelle fellesskapene mellom ansatte. Problemstillingen for oppgaven er: «Hva slags arbeiderkollektiv er det vi finner i dag hos ansatte i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid» For å belyse problemstillingen undersøkes tre forskningsspørsmål som omhandler hvordan kulturelle, teknologiske og strukturelle endringer påvirker arbeiderkollektivet. Studien har en kvalitativ forskningstilnærming og bygger på semistrukturerte intervjuer med syv ansatte i inkluderingsbedrifter som leverer tiltaket Varig tilrettelagt arbeid. Datamaterialet er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Funnene viser at arbeiderkollektivet fortsatt eksisterer, men at det kommer til uttrykk på andre måter enn det Lysgaard beskrev i industrisamfunnet. Informantene beskriver et sterkt kollegialt fellesskap preget av gjensidig støtte, erfaringsdeling og en felles forståelse av arbeidets verdigrunnlag. Samtidig utfordres fellesskapet av økte dokumentasjonskrav, teknologiske endringer, individualisering av arbeidsoppgaver og organisatoriske omstillinger. Teknologi fremstår både som et hjelpemiddel som styrker samarbeid og kvalitet, og som en kilde til kontroll, standardisering og økt arbeidspress. Strukturelle endringer bidrar til større ansvar og mer komplekse arbeidsoppgaver, samtidig som de ansatte opplever et behov for å bevare det kollegiale fellesskapet som støtte i arbeidshverdagen. Studien konkluderer med at arbeiderkollektivet ikke har forsvunnet, men har utviklet nye uttrykksformer tilpasset dagens arbeidsliv. De grunnleggende mekanismene Lysgaard beskrev – felles meningsskaping, samhandling og identifisering av kollektivet – kan fortsatt gjenfinnes blant ansatte i VTA, men de utspiller seg innenfor organisatoriske og teknologiske rammer som skiller seg vesentlig fra industrisamfunnet. Oppgaven bidrar dermed med ny kunnskap om hvordan arbeiderkollektivet utvikles og opprettholdes i en del av arbeidslivet som i liten grad tidligere har vært undersøkt.

• Askeland, Harald & Per, Nielsen, (2026). Endringer i beredskapsavdelinger i norske brannvesen. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne masteravhandlingen er å undersøke hvordan medarbeidere i beredskapsavdelinger i norske brannvesen opplever og forholder seg til endringer, og hvilke forhold som påvirker motstand eller oppslutning til endringer. Brannvesenet har i lengere tid vært preget av organisatoriske endringer, økte kompetansekrav og endringer i oppgaver, blant annet som følge av endringer i samfunnet, klima og teknologi. Samtidig er brannvesenet en organisasjon med lange tradisjoner, tydelige hierarkier, sterk gruppetilhørighet og en utpreget yrkesstolthet. Det teoretiske grunnlaget omfatter blant annet Leavitts organisasjonsmodell, teori om endringsprosesser, gruppedynamikk, makt, lederskap og motstand mot endring. Studien er gjennomført som en kvalitativ undersøkelse basert på semistrukturerte intervjuer med ansatte i beredskapsavdelinger i fire norske brannvesen. Analysen er tematisk og fokuserer på hvordan endringer oppleves, samt hvilke forhold som skaper motstand eller bidrar til oppslutning. Funnene viser at medarbeidere i beredskapsavdelingene ikke er generelt negative til endringer, men i stedet er åpne for endringer som oppfattes som faglig forankret, styrker beredskapen eller fremmer HMS-tiltak. Motstanden oppstår ofte når endringer oppleves å true etablerte normer og verdier, trygghet, yrkesidentitet, kultur, roller eller kvaliteten i utførelsen av kjerneoppdragene. Endringer som berører disse forholdene, kan derfor skape sterke reaksjoner. Samtidig viser studien at motstand også kan være uttrykk for faglig engasjement og bekymring for reduksjon av kvaliteten i tjenesten. Informasjon, involvering, tillit til ledelsen og en opplevelse av legitimitet fremstår som de mest sentrale forutsetningene for at endringer skal møtes med oppslutning.

• Grønlien , Heidi Kristine; Aleksandra, Bentzen, & Aleksandra, Mista, Patrycja (2026). Kvalitativ studie av operasjonssykepleierens erfaringer med robotassistert kirurgi. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Sammendrag vil publiseres: 2027-05-12

• Moren, Jan & Alfred, Thorsø-Værland, Frick (2026). Organisasjonskulturens betydning for gjennomføring av reformer. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2016 startet implementeringen av en stor og krevende reform «Ordning for militært tilsatte» i Forsvaret. Reformen skulle legge et grunnlag for en bedre og mer balansert personellstruktur som skulle styrke Forsvarets operative evne. Ordningen skulle være mer fleksibel med et helhetlig fokus, og skulle gi bedre muligheter for å styre kompetanse (Implementerings- og milepælsplan, 2015). Det ble i 2015 utgitt en implementerings- og milepælsplan for gjennomføringen, og ordren gikk ut til forsvarsgrenene og andre driftsenheter om å iverksette implementeringen. Implementerings- og milepælsplanen hadde klare strategiske føringer, fastsatte rammer og målsetninger. Reformen var planlagt ferdig implementert i 2020, vi sitter her i 2026 og reformen er enda ikke ferdig implementert. I 2024 gjennomførte Forsvaret en evaluering av reformen, hvor intensjon, plan og målsetninger ble kartlagt. Sluttrapporten viser her til et tydelig gap mellom intensjon og praktisering av ordningen. Denne studien vil være en tekstanalyse som sammenligner disse dokumentene, og kartlegger hvilke faktorer og komponenter som har ført til dette gapet. Den vil vise til metoden som er brukt for å analysere dokumentene, og hvilket teoretisk rammeverk som er benyttet for å belyse forskningsspørsmålene. Studien vil vise til funn fra analysen som trekker i retning av hva som kan ha forårsaket at Forsvaret ikke kom i mål med implementeringen, og hvilke utfordringer de har stått overfor gjennom implementeringsperioden. Studien gir en forståelse av hvordan reformer påvirker organisasjoner, men kan også gi en overføringsverdi for andre endringsprosesser eller omorganisering av organisasjoner. Verdien finnes i funnene fra analysen og som drøftes opp mot teori som kan bidra til å forklare utfordringene. Disse funnene vil kunne hjelpe organisasjoner med å sikre forutsetninger for å kunne lykkes ved gjennomføring av liknende prosesser i egen organisasjon. Studien viser enkelte komponenter og faktorer som påvirker gjennomføringen av en reform, og spesielt i store og komplekse organisasjoner. Styring og ledelse er avgjørende for å lykkes med en helhetlig og lik innføring av en reform på tvers i organisasjonen. Fleksibilitet og åpning for lokale tilpasninger fører til ulik praktisering uten et felles begrepsapparat og sterke føringer og begrensninger. Organisasjonskultur trekkes frem som en essensiell faktor for å lykkes med reformer, og de dype grunnleggende antakelsene hos ansatte i organisasjonen er avgjørende å håndtere ved kulturelle endringer.

• Nystrøm, Vivian; Andrea, Skullestad-Janik, & Anne-Marthe, Glevoll, (2026). Hvordan erfarer operasjonssykepleiere bruk av ISBAR ved overføring av pasienter fra operasjonsavdelingen til postoperativ avdeling? Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Sammendrag vil publiseres: 2036-05-07

• Foss, Espen Marius & Ingrid, Rolstad, (2026). «Å bli hørt»: Ansattes og enslige mindreårige asylsøkeres erfaringer med medvirkning på omsorgssentre. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hva medvirkning betyr på omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i Norge, med vekt på hvordan tidligere beboere og ansatte forstår og erfarer medvirkning. Studien har et kvalitativt forskningsdesign og bygger på semistrukturerte intervjuer med tre tidligere beboere og to ansatte ved omsorgssentre. Datamaterialet er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Funnene viser at medvirkning på omsorgssentre er nært knyttet til relasjon, tillit, språk og forståelse. Ungdommenes mulighet til å medvirke utvikles særlig når de opplever trygghet, støtte og tilgjengelige voksne. Samtidig viser studien at medvirkning ofte foregår innenfor rammer definert av voksne, hvor ungdom kan bli hørt uten nødvendigvis å ha reell innflytelse. Oppgaven konkluderer med at reell medvirkning forutsetter trygge relasjoner, tilpasset informasjon, bevissthet om makt og institusjonelle rammer som gir ungdommenes perspektiver betydning i praksis. Nøkkelord: medvirkning, enslige mindreårige asylsøkere, omsorgssenter, barnevern, integrering

• Løken, Therese Dwyer & Eline, Tønsberg, Inger (2026). MASTEROPPGAVE «Det er jo vi som er på bakkenivå som bærer hele systemet, uten oss fungerer ingenting» En kvalitativ studie om hvordan ansatte i medvirker i tjenesteutvikling og innovasjonsprosesser i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne masteroppgaven tar for seg hvilket forhold ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste har til medvirkning i tjenesteutvikling på sin arbeidsplass, i lys av økende politiske krav til tjenesteutvikling og innovasjonsprosesser, parallelt med at kompleksiteten øker og ressursene blir færre. Konteksten for oppgaven er tjenester til personer med utviklingshemming, i en stor norsk kommune. Formålet med studien er å belyse hvilke erfaringer og refleksjoner rundt hvordan ansatte sin egen medvirkning oppleves, hva som påvirker mulighetene til å medvirke, og problemstillingen er «Hvordan medvirker ansatte i tjenesteutvikling og innovasjonsprosesser i kommunal helse- og omsorgstjeneste?». Studien er teoretisk forankret og resultatene sees i lys av tidligere forskning, noe som kommer frem i diskusjonsdelen. Studien har et kvalitativt design, og datamaterialet er syv dybdeintervjuer med ansatte fra seks forskjellige avdelinger som gir tjenester til voksne personer med utviklingshemming. Alle informantene har erfaring fra tjenesteområdet og med tjenesteutvikling og innovasjons-prosesser, og jobber som avdelingsleder, fagansvarlig, miljøterapeut, helsefagarbeider, eller uten formell kompetanse som helsepersonell. SDI; Stegvis- deduktiv- induktiv modell er brukt til analysen av datamaterialet (Tjora, 2021). Konseptene er diskutert i lys av teoretiske inntak, og tidligere forskning. Studien viser at ansatte medvirker i alt de foretar seg. Ansatte opplever en meningsfylt hverdag med sårbare brukere, i et spenningsfelt der de ser at manglende bemanning, ressursstyring og tjenesteutvikling påvirker handlingsrommet for å medvirke. Et annet funn fra studien er at tjenesteutvikling kommer an på opplæring og faglig utvikling på arbeidsplassen, noe som ar avgjørende for kvaliteten på endringer, bruk av faglig skjønn i prioriteringer og hvordan kvaliteten i tjenesten er. Studien viser også en treghet i organisasjonene i form av manglende bruk av erfaringer, noe som påvirker utvikling. Oppsummert ønsker ansatte å medvirke mer enn de i dag gjør, og potensialet er der. Studien bidrar til innsikt i hvordan medvirkning faktisk foregår, og inkluderer anbefalt forskning videre.

• Skinnarland, Sol & Helene, Gjerløw, (2026). Tittel: Å lede bærekraft i praksis: En kvalitativ studie av bærekraftsansvarliges opplevelse av rolle, innflytelse og organisatorisk forventning. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag I denne masteravhandling undersøkes rollen som bærekraftsansvarlig nærmere. Hensikten er å forske på hvordan norske kraftselskaper håndterer forventninger knyttet til bærekraft, ut ifra perspektivet fra de som er ansvarlige for arbeidet i kraft av sine roller. Rollen kan forstås teoretisk som en del av en endringskapasitet som vil ligge i en organisasjon. I tillegg kan den forstås som et uttrykk på hvordan strategisk relevans, regulatoriske normer, samfunnsansvar og legitimitet knyttet til bærekraft implementeres i praksis. Problemstillingen for masteravhandlingen er følgende: Hvordan opplever bærekraftsansvarlige sin rolle i arbeidet med å integrere bærekraft i norske kraftselskapers virksomhetsstyring og drift? Kjernen i denne avhandlingen er bærekraftsansvarliges rolleopplevelse og rolleutøvelse. I denne avhandlingen forstås rollen som selve hovedfenomenet som analyseres, mens begrepene handlingsrom og endringskapasitet brukes som analytiske perspektiver for å belyse hvordan rollen formes, avgrenses og utøves i praksis. Integrering av bærekraft i virksomhetsstyring og drift utgjør konteksten rollen står i, og fungerer som rammen som både påvirker og begrunner hvorfor rollen undersøkes. For å besvare problemstillingen er det gjennomført fem kvalitative intervjuer som er semistrukturert med personer som har ansvaret for bærekraft i ulike norske kraftselskaper. Analysen av intervjuene er strukturert etter tre forskningsspørsmål: Forskningsspørsmål 1: Hvordan beskriver bærekraftsansvarlige selv sin rolle? Forskningsspørsmål 2: Hvordan opplever bærekraftsansvarlige muligheten til å påvirke de ansatte og organisasjonen i kraft av sin rolle? Forskningsspørsmål 3: Hvordan opplever bærekraftsansvarlige sin rolle i en organisasjon hvor det potensielt kan være avstand mellom forventninger fra ledelsen og reaksjoner fra de ansatte? III Avhandlingen tar utgangspunkt i hvordan norske kraftselskaper håndterer forventninger knyttet til bærekraft, slik det oppleves, erfares og beskrives fra de som innehar rollen som bærekraftsansvarlige. Rollen forstås som en sentral posisjon i organisasjonens arbeid med bærekraft, og kan analyseres som en del av dens endringskapasitet. Sett i lys av det kan rollen gi innsikt i hvordan og i hvilken grad bærekraft integreres i organisasjonen. Integrering av bærekraft i organisasjonen betyr at bærekraftshensyn veves inn i virksomhetsstyring og drift, og formes gjennom samspillet mellom organisatoriske strukturer, ledelsesforventninger og ansattes praksis. Gjennom bærekraftsansvarliges egne erfaringer gir avhandlingen innsikt i hvordan bærekraft integreres i virksomhetsstyring og drift. Rolleopplevelse fungerer dermed som et analytisk utgangspunkt for å forstå hvordan bærekraft integreres i organisasjonen, ut ifra bærekraftsansvarliges opplevelse av handlingsrom, forventninger og samhandling. Dette vil synliggjøre hvordan struktur og praksis muliggjør eller begrenser endring. Avhandlingen belyser hvordan organisatoriske strukturer, systemer, ledelsesforventninger og ansattes respons former rollen og påvirker mulighetene for endring. Dette kan på sin side bidra til økt forståelse av samspill og spenninger mellom strategiske mål, eksterne forventninger og operative praksis i norske kraftselskaper, samt rollen som bærekraftsansvarlig i organisasjonens endringsarbeid.

• Hansen, Heidi Aarum & Marlene, Martinussen, (2026). Det er en del av jobben - En kvalitativ studie av miljøterapeuters erfaringer med emosjonelle krav og belastninger i barnevernsinstitusjoner. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne studien var å undersøke hvordan ansatte i barnevernsinstitusjoner beskriver emosjonelle krav og belastninger i arbeidet, og hvilke faglige spørsmål disse erfaringene reiser. Studien bygger på et fenomenologisk perspektiv og kvalitative dybdeintervjuer med seks miljøterapeuter. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Funnene viser at arbeidet innebærer sammensatte og vedvarende emosjonelle krav knyttet til relasjonelt arbeid, følelsesregulering og uforutsigbarhet. Belastningene påvirker ansatte både personlig og profesjonelt gjennom emosjonelle reaksjoner, kroppslig aktivering og utfordringer med å koble av fra arbeidet. Samtidig oppleves arbeidet som meningsfullt, særlig gjennom relasjonene til ungdommene. Studien viser videre at ledelse, kollegastøtte og tilgang på veiledning har stor betydning for hvordan emosjonelle krav håndteres. Funnene understreker behovet for organisatoriske rammer som støtter ansatte i møte med emosjonelt krevende arbeid og bidrar til et bærekraftig arbeidsmiljø.

• Jutengren, Göran & Lindberg, Andersen, Emma (2026). Hva har betydning for et godt samarbeid mellom krisesenter og barnevernstjenesten? Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvilke faktorer som er knyttet til at ansatte ved krisesentre opplever samarbeidet med barnevernstjenesten som godt. Samarbeid mellom disse tjenestene er viktig i saker som omhandler vold i nære relasjoner og utsatte barn og familier. Studien benyttet et kvantitativt tverrsnittsdesign. Data ble samlet inn gjennom en digital spørreundersøkelse distribuert til ansatte ved norske krisesentre. Totalt 49 deltakere ble inkludert i de endelige regresjonsanalysene. Dataene ble analysert ved hjelp av faktoranalyse, reliabilitetstesting og binær logistisk regresjonsanalyse. Funnene viste at samarbeidseffektivitet samt kommunikasjon og tilgjengelighet hadde statistisk signifikante sammenhenger med positive vurderinger av samarbeidet. Ansatte som opplevde samarbeidet som løsningsorientert, tilgjengelig og preget av god kommunikasjon, hadde større sannsynlighet for å vurdere samarbeidet som godt. Kunnskap om ansvarsområder og arbeidserfaring var ikke signifikante prediktorer. Studien tyder på at godt samarbeid i større grad avhenger av relasjonelle og praktiske faktorer enn av formelle strukturer alene.

• Busso, Lillian Andre Del & Jauhar, Mahmood, (2026). Makt, skjønn og barnets beste. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan miljøterapeuter kan ivareta barnets beste på barnevernsinstitusjoner. Gjennom en kvalitativ dokumentanalyse av åtte offentlige rapporter belyses hverdagen i spenningsfeltet mellom kontroll og relasjonell omsorg. Studien viser at systemets behov for sikkerhet og dokumentasjon ofte fører til en omfattende «papiromsorg». Denne byråkratiske strukturen gir institusjonen en stor definisjonsmakt, der barnets beste måles ut fra skjemaer fremfor ungdommens egne opplevelser. For barna medfører rammene ofte en dyp følelse av avmakt og ringeakt, der medvirkning blir symbolske ritualer uten reell innflytelse. Miljøterapeutene står i et kontinuerlig krysspress. Ressursmangel, tidspress og høy turnover tvinger de ansatte til å bruke standardiserte rutiner som en mestringsstrategi. Slik reproduseres kontrollen i hverdagen. For å snu mønsteret kreves det maktkritisk refleksjon og strukturelle endringer som frigjør tid til anerkjennelse og stabile relasjoner.

• Andresen , Tina Gerdts- & Maria, Lyvor, (2026). Omsorgsansvar i spenningsfeltet: forholdet mellom omsorg og makt i omsorgsinstitusjoner. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ungdommer som bor på institusjon, har krav på forsvarlig omsorg, beskyttelse og vern mot uforholdsmessige inngrep. Dette innebærer kontinuerlige faglige skjønnsvurderinger av hva som er til barnets beste, og kan plassere miljøterapeuter i en spenning mellom omsorgsansvar og maktbruk. Denne masteroppgaven undersøker følgende problemstilling: «Hvordan fremstiller miljøterapeuter i omsorgsinstitusjoner spenningen mellom omsorgsansvaret og maktbruk?» Studien bygger på en hermeneutisk- fenomenologisk tilnærming med kvalitative semistrukturerte intervjuer. Det er intervjuet ni miljøterapeuter med minst ett års erfaring fra omsorgsinstitusjon i barnevernet. Datamaterialet er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Det teoretiske grunnlaget består av juridisk teori, teori om makt og faglig skjønnsutøvelse. Analysen viser at informantene ikke fremstiller omsorg og makt som enkle motsetninger, men som tett sammenvevde fenomener. Spenningen kommer særlig til uttrykk i situasjoner der hensynet til forsvarlig omsorg, beskyttelse og ungdommenes rettigheter må avveies. Det viser at spenningsforholdet mellom makt og omsorg byr på utfordrende vurderinger og faglige avgjørelser.

• Ihlebæk, Hanna M. & Elise, Jensen, Stine (2026). Handlingsrom i digital endring - førstelinjelederes erfaring fra norsk spesialisthelsetjeneste. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn; Norsk spesialisthelsetjeneste gjennomgår en omfattende digital transformasjon. Førstelinjeledere befinner seg i skjæringspunktet mellom strategiske digitaliseringsdirektiver og klinisk hverdag. Denne gruppen er relativt lite studert, til tross for den sentrale rollen de spiller i å gjennomføre og forankre digitale endringer i praksis. Formål; Studien undersøker hvilke erfaringer førstelinjeledere i norske sykehus har med digitale endringsprosesser, og hvordan relasjonelle og organisatoriske betingelser – samt motstand – påvirker deres handlingsrom. Tre forskningsspørsmål belyser henholdsvis spenningen mellom profesjonslogikk og styringslogikk (FS1), tillitens betydning for handlingsrommet (FS2), og endringsvilje og endringskapasitetens rolle (FS3). Metode; Studien er gjennomført som en kvalitativ, induktiv studie med semistrukturerte intervjuer som datainnsamlingsmetode. Seks førstelinjeledere ved Sykehuset Østfold HF ble intervjuet i perioden desember 2025 til februar 2026. Informantene hadde personalansvar for mellom 39 og 115 ansatte i døgnkontinuerlig drift og minimum tre års ledererfaring. Data ble analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse etter Braun og Clarke (2006, 2022). Resultater; Analysen identifiserer fire analytiske temaer, (1) spenninger mellom profesjonslogikk og styringslogikk, (2) tillit som relasjonelt fundament for handlingsrom, (3) meningsformidling som kjerneoppgave, og (4) endringsvilje og endringskapasitet. Et gjennomgående funn er at alle informantene fremstod som genuint positive og fremoverlente overfor digitalisering, endringsvilje var til stede og faglig forankret. Den dominerende utfordringen var ikke motstand, men endringskapasitet. Tidspress, manglende ressurser til opplæring og forventningen om implementering i normal drift. Tillit – til ansatte, fra lederlinja og i samarbeid med prosjektorganisasjoner, fremstår som den enkeltfaktoren som i størst grad former handlingsrommet. Meningsformidlingen skjer primært uformelt og relasjonelt, ikke gjennom formelle informasjonskanaler, og forutsetter at lederen selv ser den faglige nytten av endringen. Handlingsrommet fremstår som reelt, men smalt, primært et rom for relasjonell ledelse og lokal meningsskaping, ikke for strategisk påvirkning av systemvalg eller implementeringstempo. Profesjonslogikkens krav om faglig forsvarlighet overstyrte tidvis styringslogikkens budsjettkrav. Dette er et funn som synliggjør det strukturelle krysspresset førstelinjelederen opererer i. Nøkkelord; Førstelinjeleder, digitalisering, sykehus, handlingsrom, sensegiving, profesjonslogikk, styringslogikk, endringsvilje, endringskapasitet, kvalitativ metode, tematisk analyse.

• Eriksson, Rikard & Viola, Vinsnes, (2026). «Jeg tror kanskje at det har hjulpet meg litt, men det har fucka meg opp også». Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker unge voksnes erfaringer med miljøterapeutisk behandling under tvangsplassering i barnevernsinstitusjon i et retroperspektiv. Formålet er å få innsikt i hvordan tidligere plasserte ungdommer forstår behandling, relasjoner, makt og kontroll i ettertid. Problemstillingen er: Hvordan opplever unge voksne miljøterapeutisk behandling under tvangsplassering på barnevernsinstitusjon i retroperspektiv? Studien bygger på åtte semistrukturerte dybdeintervjuer med unge voksne som tidligere har vært tvangsplassert. Datamaterialet er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Funnene viser at behandling ble erfart som ambivalent. For noen bidro institusjonsoppholdet til utvikling, trygghet og økt selvforståelse, mens andre beskrev erfaringer med kontroll, avmakt og langvarige belastninger. Relasjoner til ansatte, forklaringer, medvirkning og individuell tilpasning hadde stor betydning for hvordan behandlingen ble forstått. Studien viser at miljøterapeutisk behandling under tvang må forstås i spennet mellom omsorg og kontroll.

• Busso , Lilliana Andrea Del & Kristine, Bothne, Janne (2026). Kjærlighet i barnevernet? En fenomenologisk litteraturstudie om ungdommers opplevelser og profesjonsutøveres erfaringer. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Begrepet kjærlighet som en del av barnevernets praksis har vært tema for debatt i Norge de siste årene. I 2018 ble kjærlighet en del av barnevernslovens formålsparagraf og derfor en lovfestet rett for alle barn og unge som har kontakt med barnevernet. Denne studien bidrar til å få en økt forståelse av ungdommers opplevelser av kjærlighet og hvordan profesjonsutøvere erfarer det å jobbe kjærlighetsbasert i barnevernstiltak. Metoden som benyttes er litteraturstudie med en fenomenologisk tilnærming. Grunnlaget for studien er åtte kvalitative artikler som har intervjuet ungdom eller profesjonsutøvere. På bakgrunn av dette har det blitt identifisert tre temaer. Disse er 1) Emosjonell og kroppslig nærhet, 2) Å være en del av en familie og 3) Tid og utholdenhet.

• Eriksson, Rikard & Mirjeta, Muqolli, (2026). Jeg vil bli hørt, men også føle meg trygg. En kvalitativ studie av unges erfaringer med barnevernstjenesten. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstrakt Denne masteroppgaven undersøker hvordan unge med erfaring fra barnevernet opplever spenningen mellom retten til medvirkning og behovet for trygghet og stabilitet i relasjonen til barnevernstjenesten. Studien bygger på et kvalitativt forskingsdesign og utforsker deltakernes egne erfaringer og forståelser. Datamaterialet består av semistrukturert intervjuer med unge voksne i alder 18-25 år og datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse. Funnene viser at opplevelsen av medvirkning er nært knyttet til tillit, kontinuitet og trygghet i relasjonen til ansatte i barnevernet. Flere deltakere opplevde at de ikke uttrykker sine meninger, men ikke alltid hadde reell innflytelse på beslutningene. Samtidig fremhever stabile og tillitsfulle relasjoner som avgjørende for å føle seg hørt og inkludert. Studien konkluderer med at medvirkning ikke kan forstås isolert fra relasjonelle og emosjonelle betingelser. For å kunne oppleve reell medvirkning, må barnevernstjenesten legge til rette for stabile, trygge og tillitsfulle relasjoner som gir grunnlag for deltakelse og beskyttelse.

• Bergene, Ann Cecilie & Siri, Solerød, (2026). Å stå igjen sammen - En kvalitativ studie av gjenværende ansatte etter nedbemanning i arbeidsinkluderingsbransjen. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arbeidsinkluderingsbransjen består av tiltak som leverer arbeidsrettede tjenester på oppdrag fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Store deler av bransjen er konkurranseutsatt, og jevnlige anbudskonkurranser og reduksjon i tiltaksplasser gjør nedbemanning til et tilbakevendende fenomen i bransjen. Denne studien undersøker hvordan gjenværende ansatte i arbeidsinkluderingsbransjen opplevde og håndterte nedbemanning som følge av tjenesteutsetting, samt hvilken betydning kollegafellesskapet hadde for håndteringen av situasjonen og beslutningen om å bli værende. Studien bygger på et kvalitativt forskningsdesign med semistrukturerte intervjuer av 15 informanter fra tre ulike arbeidsinkluderingsbedrifter. Datamaterialet er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Funnene viser at nedbemanningene medførte negative emosjoner, jobbusikkerhet og svekket tillit til toppledelsen, i tråd med litteraturen om survivor syndrome. Funnene utfordrer sentrale antakelser i litteraturen survivor syndrome. Informantene ga i liten grad uttrykk for vedvarende redusert motivasjon, svekket organisatorisk tilknytning eller turnoverintensjoner. Tvert imot beskrev flere et styrket kollegafellesskap etter nedbemanningen. Studien viser hvordan ansatte gjennom kollektiv meningsskaping utviklet felles fortolkninger av situasjonen, hvor ansvaret for nedbemanningen i stor grad ble plassert hos NAV som ekstern aktør. Kollegafellesskapet fremstod som en viktig emosjonell og praktisk støtte, og fungerte som en buffer mellom ansatte og det de opplevde som et ubønnhørlig system representert ved NAV, HR og toppledelse. Samtidig tyder funnene på at tilhørighet til arbeiderkollektivet ikke var likt fordelt, men i stor grad knyttet til ansiennitet. Studien peker på hvordan norsk velferdskontekst, ekstern plassering av ansvar og sterke kollegiale fellesskap kan dempe flere av de negative konsekvensene som forbindes med survivor syndrome. Samtidig utfordrer studien teorien om arbeiderkollektivet ved å vise at ikke alle ansatte på samme nivå nødvendigvis omfattes av den kollektive beskyttelsen.

• Solberg, Elizabeth A. & Nanna-Marie, Moen, (2026). Relasjonelle betingelser for ansattes forpliktelse til endring: En kvantitativ studie av LMX-kvalitet og tillit til toppledelsen. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne studien undersøker hvordan LMX-kvalitet og tillit til toppledelsen henger sammen med ansattes forpliktelse til organisatorisk endring. Studien tar utgangspunkt i at endring ikke bare handler om hvorvidt ansatte følger nye beslutninger, men også om hva slags psykologisk forankring endringen får. Problemstillingen er: Hvordan henger LMX-kvalitet og tillit til toppledelsen, hver for seg og i samspill, sammen med ulike former for ansattes forpliktelse til endring? Studien bygger på sosial utvekslingsteori og forskning på Leader–Member Exchange-kvalitet, tillit og forpliktelse til endring. Forpliktelse til endring forstås som et flerdimensjonalt fenomen bestående av affektiv, normativ og kontinuitetsbasert forpliktelse. Datagrunnlaget består av spørreskjemadata fra 119 respondenter i offentlig sektor. Hypotesene ble testet gjennom hierarkiske regresjonsanalyser og moderasjonsanalyser i SPSS. Resultatene viste at både LMX-kvalitet og tillit til toppledelsen var signifikant assosiert med alle tre former for forpliktelse til endring. Begge variablene hadde positive sammenhenger med affektiv og normativ forpliktelse, og negative sammenhenger med kontinuitetsbasert forpliktelse. Moderasjonsanalysene ga derimot ikke støtte for at LMX-kvalitet modererer sammenhengen mellom tillit til toppledelsen og forpliktelse til endring. Studien bidrar til å nyansere forståelsen av relasjonelle mekanismer i endringsprosesser. Funnene tyder på at LMX-kvalitet og tillit til toppledelsen fungerer som parallelle relasjonelle forklaringskilder, heller enn som gjensidig forsterkende faktorer. Praktisk peker studien på betydningen av å arbeide med tillit og relasjonskvalitet på flere ledelsesnivåer for å styrke ansattes forpliktelse til endring. Nøkkelord: organisatorisk endring, forpliktelse til endring, LMX-kvalitet, tillit til toppledelsen, sosial utvekslingsteori, offentlig sektor.

• Solberg, Elizabeth Anne & Nina, Engdal, (2026). Når frihet møter ansvar. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Hvordan påvirker lederes handlingsrom hverdagen deres – og hva skjer når balansen mellom arbeidstid og fritid svikter? Denne studien undersøker nettopp dette spørsmålet. Med utgangspunkt i JD-R-modellen, selvledelsesteori og Lazarus og Folkmans transaksjonsmodell for stress, analyserer vi hvordan opplevd autonomi henger sammen med arbeids-fritidsubalanse, og hvordan denne ubalansen igjen påvirker stressnivået hos ledere i helse- og oppvekstsektoren i Norge. Analysen bygger på et kvantitativt tverrsnittdesign med 204 respondenter. Funnene peker i en tydelig retning: Ledere som opplever lav autonomi, rapporterer større ubalanse mellom arbeidstid og fritid enn ledere med høy opplevd autonomi. Samtidig viser resultatene at arbeids-fritidsubalanse er en sterk og signifikant driver for stress, og forklarer en betydelig del av variasjonen i stressnivået i utvalget. Dette antyder at nettopp balansen mellom arbeidstid og fritid kan være en nøkkelmekanisme i utviklingen av stress hos ledere. Selvledelse viste derimot ingen modererende effekt, verken på sammenhengen mellom autonomi og arbeids-fritidsubalanse eller mellom ubalanse og stress. Dette tyder på at individuelle strategier ikke er tilstrekkelige når strukturelle krav og forventninger presser lederrollen. Samlet peker studien på at autonomi kan bidra til bedre balanse, men at arbeids-fritidsubalanse fremstår som den mest avgjørende faktoren for stress. Dette understreker behovet for tydelige organisatoriske rammer som kan sikre bærekraftige arbeidsforhold for ledere i helse- og oppvekstsektoren.

• Solberg, Elizabeth Anne & Andreas, Flodin, Pål (2026). Mellom informasjon og medvirkning: Lederes kanalvalg, symmetrisk kommunikasjon og ytringsrom ved organisasjonsendringer i UH-sektoren. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien undersøker hvordan ansatte i universitets- og høgskolesektoren i Norge opplever kommunikasjonen fra ledelsen i forbindelse med organisasjonsendringer, og hvordan lederes bruk av kommunikasjonskanaler, symmetrisk kommunikasjon og ansattes opplevelse av ytringsrom påvirker forståelsen for endring. Undersøkelsen benytter et kvantitativ tverrsnittdesign. Data ble samlet inn gjennom et nettbasert spørreskjema sendt til ansatte ved elleve universiteter og høgskoler i Norge. De teoretiske rammene er medierikhetsteori, symmetrisk kommunikasjon og ytringsrom. Studien finner ingen målbar sammenheng mellom øverste leders kanalbruk og ansattes opplevde kommunikasjonsklima, men finner en signifikant sammenheng mellom nærmeste leders kanalbruk og opplevelsen av symmetrisk kommunikasjon. Studien finner sterke positive sammenhenger mellom symmetrisk kommunikasjon og ytringsrom, og at begge variablene påvirker ansattes forståelse for endring. Studien finner også at ansatte er fornøyde med informasjonen de får, men mindre fornøyd med mulighetene for medvirkning i endringsprosesser. Funnene i studien samsvarer med tidligere teorier og forskning som sier at god informasjon, dialogisk kommunikasjon og involvering er avgjørende for å redusere usikkerhet og øke aksept for endring.

• Solberg, Elizabeth Anne & Lene, Engdal, (2026). Når frihet møter ansvar. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Hvordan påvirker lederes handlingsrom hverdagen deres – og hva skjer når balansen mellom arbeidstid og fritid svikter? Denne studien undersøker nettopp dette spørsmålet. Med utgangspunkt i JD-R-modellen, selvledelsesteori og Lazarus og Folkmans transaksjonsmodell for stress, analyserer vi hvordan opplevd autonomi henger sammen med arbeids-fritidsubalanse, og hvordan denne ubalansen igjen påvirker stressnivået hos ledere i helse- og oppvekstsektoren i Norge. Analysen bygger på et kvantitativt tverrsnittdesign med 204 respondenter. Funnene peker i en tydelig retning: Ledere som opplever lav autonomi, rapporterer større ubalanse mellom arbeidstid og fritid enn ledere med høy opplevd autonomi. Samtidig viser resultatene at arbeids-fritidsubalanse er en sterk og signifikant driver for stress, og forklarer en betydelig del av variasjonen i stressnivået i utvalget. Dette antyder at nettopp balansen mellom arbeidstid og fritid kan være en nøkkelmekanisme i utviklingen av stress hos ledere. Selvledelse viste derimot ingen modererende effekt, verken på sammenhengen mellom autonomi og arbeids-fritidsubalanse eller mellom ubalanse og stress. Dette tyder på at individuelle strategier ikke er tilstrekkelige når strukturelle krav og forventninger presser lederrollen. Samlet peker studien på at autonomi kan bidra til bedre balanse, men at arbeids-fritidsubalanse fremstår som den mest avgjørende faktoren for stress. Dette understreker behovet for tydelige organisatoriske rammer som kan sikre bærekraftige arbeidsforhold for ledere i helse- og oppvekstsektoren.

• Løken , Therese Dwyer & Denisa, Velic, (2026). Fra bruddstykker til sammenheng – integrerte helsetjenester for hjemmeboende eldre med skrøpelighet. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oppgaven undersøker hvordan integrerte helsetjenester (IHT) bidrar til samordning av helsetjenester mellom primær- og spesialisthelsetjenesten for hjemmeboende eldre med skrøpelighet. Studien tar utgangspunkt i at dagens norske helsetjeneste fortsatt preges av fragmentering, uklare ansvarsforhold og mangelfull digital samhandling, til tross for reformer og sterke politiske ambisjoner om helhetlige pasientforløp. Det er gjennomført en kvalitativ, fortolkende studie basert på semistrukturerte intervjuer med sju informanter som arbeider i eller tett på et IHT‑team, fra både kommune og sykehus. Datamaterialet er analysert med systematisk tekstkondensering (STC) for å utvikle tematiske kategorier som belyser hvordan samordning faktisk skjer i praksis. Teoretisk bygger oppgaven blant annet på organisasjonsteori om differensiering og integrasjon, profesjonsteori, Glouberman og Mintzbergs «fire verdener» (Cure, Care, Control, Community) og Gittells teori om relasjonell koordinering. Funnene viser at IHT‑samordningen i stor grad er relasjonelt drevet: samarbeidet beskrives som preget av gjensidig tillit, høy tilgjengelighet, korte beslutningslinjer og stabile relasjoner på tvers av nivåer. Koordinatorrollen fremstår som helt sentral – som lim og bindeledd mellom kommune, sykehus, fastlege, pasient og pårørende, og som «oversetter» mellom ulike tjenestelogikker. Pasienter og pårørende opplever økt trygghet, bedre innsikt og større grad av involvering når de følges av IHT over tid. Samtidig avdekkes betydelige strukturelle barrierer: fragmenterte journalsystemer, fravær av en felles, dynamisk behandlingsplan og utydelige styringslinjer rundt fastlegeordningen gjør samhandlingen sårbar, personavhengig og delvis ineffektiv. Oppgaven konkluderer med at IHT er en lovende modell for samordning av tjenester til skrøpelige eldre, fordi relasjonell koordinering, tydelige koordinatorroller og systematisk involvering av pasient og pårørende bidrar til mer sammenhengende forløp. Samtidig viser studien at modellen i dag i stor grad bæres av enkeltpersoner og relasjoner som kompenserer for svake strukturelle og tekniske rammer, og det pekes på behov for tydeligere felles styringsstrukturer, bedre digitale løsninger for delte behandlingsplaner og mer forpliktende rammer for fastlegenes deltakelse.

• Moren, Jan & Helge, Valseth, (2026). Har vi et problem, så løser vi det! En kvalitativ studie av Organisatorisk læring. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteravhandlingen undersøker «Hva er det som påvirker organisatorisk læring i Kriminalomsorgen», med særlig vekt på hvordan kultur, erfaringer og rutiner påvirker organisatorisk læring i en virksomhet som Kriminalomsorgen. Studien tar utgangspunkt i problemstillingen: Hva er det som påvirker organisatorisk læring i Kriminalomsorgen? Avhandlingen skiller tydelig mellom begrepene organisatorisk læring og lærende organisasjon. Studien har derfor ikke som mål å vurdere i hvilken grad Kriminalomsorgen kan betegnes som en lærende organisasjon, men å undersøke hvordan organisatorisk påvirkes av de ovennevnte faktorene. Dataene viser at organisatorisk læring i Kriminalomsorgen i stor grad formes av et samspill mellom organisasjonskultur, erfaring, rutiner og retningslinjer. Funnene avdekker blant annet en læringspraksis preget av reaktivitet og hendelsesstyring, der læring ofte utløses av uønskede hendelser snarere enn at det gjennomføres en systematisk refleksjon i organisasjonen. Erfaring fremstår som en helt sentral ressurs som gir stabilitet, legitimitet og effektiv problemløsning, men kan samtidig fungere som en barriere når uformell autoritet, profesjonell identitet og erfaringsbasert kunnskap begrenser kritisk dialog og nytenkning. Tidspress og driftskrav forsterker denne dynamikken, og gjør refleksjon til en knapp ressurs som kan medføre oppmerksomhet på utnyttelse av kunnskap og en ensidig oppmerksomhet på enkeltkretslæring. Videre viser drøftingen at rutiner og regelverk både understøtter og hemmer læring. De bidrar til trygghet og forutsigbarhet, men kan også føre til stiavhengighet dersom de ikke kontinuerlig forstås, reflekteres over og lokalt integreres i praksis. Formålet med studien er å bidra med økt kunnskap om mekanismene som påvirker organisatorisk læring i Kriminalomsorgen, sett fra informantenes perspektiv. Dette er særlig relevant i en etat som opererer i en spenning mellom sikkerhet, kontroll, rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. Funnene viser at læring i stor grad skjer erfaringsbasert og relasjonelt, gjennom samhandling, erfaringsutveksling og fortløpende justeringer i praksis. Samtidig avdekker studien at mye av den hverdagslige og tause læringen ikke systematiseres, og dermed risikerer å gå tapt i møte med tidspress, rutinedominans og krav til effektiv drift. Studien er gjennomført med en kvalitativ metodetilnærming, der semistrukturerte intervjuer er benyttet for datainnsamling. Formålet har vært å få innsikt i hvordan ansatte på ulike organisatoriske nivåer i Kriminalomsorgen forstår, og erfarer organisatorisk læring i praksis. Utvalget er formålsstyrt og består av seks informanter med lang erfaring, rekruttert fra flere nivåer i organisasjonen hvor informantenes perspektiver står sentralt, samtidig som forskerens forforståelse er bevisst håndtert gjennom hele forskningsprosessen. Studien er forankret i et teoretisk rammeverk som kombinerer «klassisk» og «moderne» teori om organisatorisk læring. Argyris og Schöns begreper om enkelt- og dobbeltkretslæring, Marchs skille mellom utnyttelse, utforskning og tvetydighet samt Crossans 4I-modell brukes for å analysere utvikling påvirkes av organisatorisk. Videre bidrar teorier om organisasjonskultur, Nonakas taus kunnskap, Wengers praksisfellesskap og Kolbs erfaringslæring til å belyse hvordan uformelle strukturer og erfaringer former læring. Ulik støttelitteratur er brukt for å belyse problemstillingen.

• Bjørkquist, Catharina & Marie, Robertsen, Stine (2026). Medvirkning når barneverntjenesten blir digital. En kvalitativ studie om forhold som påvirker bruk av digitale verktøy for barn og unges medvirkning i barnevernet. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Tema for denne masteroppgaven er digitalisering og barns medvirkning i barneverntjenesten. Formålet med studien har vært å undersøke hvilken betydning organisatoriske, teknologiske og relasjonelle faktorer har for bruk av digitale verktøy i arbeidet med barn og unges medvirkning i barnevernet. Bakgrunnen for studien er økt digitalisering i offentlig sektor, samtidig som barns rett til medvirkning har fått en tydeligere plass i lovverk og barnevernfaglig praksis. Studien har et kvalitativt forskningsdesign og bygger på semistrukturerte intervjuer med syv saksbehandlere fra fire kommunale barneverntjenester. Datamaterialet er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Studien viser at organisatoriske forhold, som ledelse, rutiner og ressurser, har betydning for hvordan medvirkning ivaretas i praksis. Manglende systematiske rutiner bidrar til at arbeidet i stor grad blir overlatt til den enkelte saksbehandlers faglige vurderinger. Videre viser studien at digitale verktøy som mobiltelefon og SMS, er sentrale i kontakten med barn og unge, og bidrar til økt tilgjengelighet og fleksibilitet. Videobaserte løsninger benyttes i svært begrenset grad i kontakt med barn og ungdom. Funnene i studien tyder på at relasjon, tillit og kontinuitet er grunnleggende forutsetninger for barns medvirkning, og at digitale verktøy ikke kan erstatte betydningen av relasjonelt arbeid og fysiske møter. Studien viser at digitalisering i seg selv ikke er tilstrekkelig for å styrke barns medvirkning i barnevernet. Hvordan digitale verktøy anvendes, avhenger av et samspill mellom organisatoriske rammer, relasjonelle forhold og profesjonelt skjønn. Digital teknologi kan bidra til økt tilgjengelighet og kontakt, men bør forstås som et supplement til relasjonelt arbeid, snarere enn en erstatning. Nøkkelord: Barneverntjenesten, barns medvirkning, digitalisering, digitale fagsystemer, organisatoriske faktorer, relasjon

• Løken , Therese Dwyer & Afsaneh, Pakroo, (2026). «På hvilken måte påvirker digitale fagsystemer arbeidsprosessene til ansatte i kommunale barnevernstjenester?». Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker hvordan digitale fagsystemer påvirker arbeidsprosessene til ansatte i kommunale barnevernstjenester, med særlig vekt på Visma Flyt Barnevern som en del av DigiBarnevern. Problemstillingen er: «På hvilken måte påvirker digitale fagsystemer arbeidsprosessene til ansatte i kommunale barnevernstjenester?» Studien er teoretisk forankret i ny-institusjonell teori, et sosioteknisk perspektiv og profesjonslogikk. Studien har et kvalitativt og fortolkende design, og bygger på åtte semistrukturerte intervjuer med ansatte i to kommunale barnevernstjenester. Dataene ble samlet inn i perioden juli til september 2025 og analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse etter Braun og Clarke (2006, 2019). Studien ser digitaliseringen i sammenheng med et bredere reformpress i barnevernet, preget av økte krav til standardisering, dokumentasjon, etterprøvbarhet og kvalitet. Funnene viser at digitale fagsystemer fungerer som organisatoriske infrastrukturer som former hvordan arbeid initieres, prioriteres, dokumenteres, koordineres og legitimeres. Implementeringen fremstår som en kontinuerlig stabiliseringsprosess, der begrenset medvirkning, tekniske utfordringer og migreringsproblemer håndteres gjennom lokal tilpasning. Ansatte bidrar samtidig aktivt til å gjøre systemet operativt gjennom problemløsning, feilrapportering og kollektiv læring. Analysen viser at Visma Flyt Barnevern strukturerer arbeidsflyten gjennom oppgaver, frister, varsler og dokumentasjonskrav. Systemet gir økt oversikt, mer effektiv dokumentasjonsflyt og bedre tilgjengelighet. Samtidig innebærer dette økt systemavhengighet, mer systemdrevet koordinering og sterkere krav til registrering og kontroll. Dokumentasjon fremstår ikke bare som et resultat av arbeid, men som en forutsetning for at arbeidet blir synlig og organisatorisk gyldig. Studien viser også at profesjonelt skjønn ikke forsvinner, men må utøves innenfor tydeligere digitale rammer. Faglige vurderinger er fortsatt sentrale, men må i større grad begrunnes og dokumenteres i systemet. Oppgaven konkluderer med at digitalisering i barnevernet innebærer en grunnleggende omforming av arbeidets organisatoriske og profesjonelle betingelser. Studien bidrar med praksisnær kunnskap om hvordan digitale fagsystemer får betydning for tjenesteutøvelsen i kommunalt barnevern.

• Skinnarland, Sol & Lillian, Olsen, (2026). Språk, deltakelse og inkludering. En kvalitativ studie av språkets rolle i inkluderings- og sosialiseringsprosesser i arbeidslivet fra et ansattperspektiv. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norske virksomheter er i økende grad avhengig av arbeidsinnvandrere, samtidig som manglende norskkompetanse kan hindre deltakelse. Det er derfor behov for økt kunnskap om hvordan ulike aktører og samhandling kan bidra til utvikling av nødvendig språkferdigheter for deltakelse i arbeidsliv og samfunn. Målet med denne studien har vært å få økt forståelse for språkets betydning i arbeidslivet. Undersøkelsen retter oppmerksomheten mot hvordan språk konkret påvirker sosialiseringsprosessen for ansatte med annet morsmål enn norsk, og hvilke betingelser som bidrar til de etablerte ansattes deltakelse i inkluderings- og sosialiseringsprosessen. Studien tar utgangspunkt i inkluderingsteori, teori om organisasjonssosialisering og sosiologisk språkteori for å belyse språkets rolle i deltakelse og inkludering i arbeidslivet. Det er benyttet kvalitativ forskningsmetode, og data har blitt samlet inn gjennom seks semistrukturerte intervjuer. Dataene er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Funnene i studien viser at betingelsene som kan forklare de etablerte ansattes deltakelse i inkludering av ansatte med andre morsmål enn norsk og begrensede norskferdigheter, omfatter deres proaktive egenskaper, kulturelt empatiske kompetanse og engelskkunnskaper, de utenlandske ansattes norskferdigheter, samt virksomhetens inkluderingsstrategier. Disse betingelsene inngår i et gjensidig avhengig trepartsforhold som både kan fremme og hemme etablerte ansattes inkluderings- og sosialiseringspraksiser i arbeidshverdagen. Studien viser videre at språk fungerer som en medierende faktor i inkluderings- og sosialiseringsprosessen, og kan være både en brobygger og en barriere for inkludering og deltakelse. Studien konkluderer med at språk må anerkjennes som en sentral del av arbeidshverdagen. Språkutvikling er en tidkrevende og sosial prosess og bør derfor behandles som en integrert del av nyansattes opplæringsløp. Økt kunnskap om språklige og kulturelle barrierer kan bidra til økt forståelse og mer proaktiv adferd blant ansatte. For å oppnå reell inkludering og deltakelse bør virksomheter legge til rette for formelle og målrettede sosialiseringsstrategier der norskopplæring står sentralt, og som ivaretar både nyansatte og etablerte ansatte i sosialiseringsprosessen.

• Helgesen., Veileder for denne oppgaven er Marit Kristine & Mojgan, Jafari, (2026). Hvordan kan digitalisering påvirke samordning og samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og andre helsetjenester, som sykehjem? Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker en problemstilling som i liten grad det har vært undersøkt tidligere, nemlig: Hvordan kan digitalisering påvirke samordning og samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og andre helsetjenester, som sykehjem? I studien er det benyttet en kvalitativ metode for å besvare denne problemstillingen. Det er gjennomført semistrukturert intervjuer med informantene fra den offentlige tannhelsetjenesten og sykehjemmet. Videre er datamaterialet analysert ved hjelp av tematisk analyse for å identifisere mønstre, utfordringer og muligheter. Funnene understrekker at gode digitale verktøy påvirker samordning og samarbeid mellom tjenestene på en positiv måte. Det er et stort ønske om mer utvikling av digitale verktøy mellom den offentlige tannhelsetjeneste og øvrige helsetjenester, og særlig et tydelig ønske om en felles digital plattform mellom tannhelsetjenesten og sykehjemmene. Samtidig fremhever funnene utfordringer knyttet til implementering og innføring av digitale løsninger mellom disse tjenestene, med koblinger til politiske kontekst, organisatoriske faktorer, profesjonsforskjeller og manglende felles strukturer. Likevel viser funnene at digitale verktøy kan styrke kompetanse, samordning og samarbeid, bidrar til bedre koordinering og mer helhetlig tilbud for eldre pasienter.

• Ellingsen, Pål & Ingemund, Sæves, Daniel André (2026). Lederes arbeid med organisasjonskultur i digital implementering: En kvalitativ studie i helse- og omsorgssektoren. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Bakgrunn: Helse- og omsorgssektoren består av komplekse og dynamiske organisasjoner som kontinuerlig er i omstilling. Digitale løsninger tas i økende grad i bruk i det daglige arbeidet, noe som stiller større krav til både ledere og ansatte. Implementering av nye digitale systemer innebærer omfattende endringsprosesser som kan påvirke etablerte arbeidsformer, strukturer og organisasjonskultur. På bakgrunn av dette undersøkes lederes erfaringer og opplevelser knyttet til innføring av nye digitale tiltak i helse- og omsorgssektoren. Formål: Formålet med studien er å undersøke hvordan ledere arbeider med organisasjonskultur i forbindelse med implementering av digitale løsninger i helse- og omsorgssektoren. Målet er å undersøke lederes erfaringer med organisasjonskulturens betydning i endringsprosesser med digitale løsninger for å søke svar på problemstilling: Hvordan arbeider ledere med organisasjonskulturen ved implementeringen av digitale løsninger i helse- og omsorgssektoren? Metode: Studien benytter en kvalitativ tilnærming i form av en deskriptiv tverrsnittstudie, basert på et strukturert spørreskjema med både åpne og lukkede spørsmål. De åpne spørsmålene utgjorde hovedgrunnlaget for den kvalitative analysen. Den ble analysert kvantitativt med støtte i tematisk analyse for å identifisere sentrale mønstre og temaer. De lukkede spørsmålene ble brukt til å gi en deskriptiv oversikt over sentrale kjennetegn ved utvalget og overordnede tendenser i materialet. Resultater: Totalt svar i undersøkelsen. Det deltok 17 av 33 respondenter i spørreundersøkelsen, som ga en endelig svarprosent på 51,5 %. Blant respondentene som fullførte, var majoriteten i lederposisjoner: 48 % rapporterte at de hadde en lederrolle og 3 % hadde en enhetslederrolle. Totalt ga 22 respondenter samtykke via samtykkeskjemaet, men fem av disse (22,7 %) valgte enten å ikke påbegynne undersøkelsen eller avbryte den underveis. Funnene viser også at ledererfaringen var relativt høy, ettersom 58,8 % hadde mer enn ti års erfaring, mens 41,2 % hadde mellom 0 og 10 års erfaring. Når det gjelder erfaring med implementering av digitale løsninger, oppga 47 % at de hadde tre år eller mindre erfaring, mens 53 % hadde fire år eller mer. Samlet indikerer dette at utvalget består av erfarne ledere med varierende grad av digital kompetanse. Diskusjon og konklusjon: Det viser at helse og omsorgssektoren har vært innstilt på at organisasjonskulturer må endre seg. Ved implementeringsprosesser er det viktig med god informasjon, kommunikasjon, oppfølging og involvering av ansatte. Det tyder på at det har vært mangel på disse områdene og uklare forventinger i prosessen. Funn tyder på at det vil være hensiktsmessig å ha en robust plan, også å ruste opp ledere og ansatte og investere ressurser for å lykkes med gode implementeringsprosesser i fremtiden. Nøkkelord: Organisasjonskultur, ledelseskultur, implementering, digitale løsninger, subkultur, digitalkultur, endringsprosess og endringsledelse.

• Ellingsen, Pål & Solveig, Haugsrud, (2026). Implementering av velferdsteknologi i sykehjem: et kontinuerlig arbeid over tid. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Sammendrag og filene vil publiseres: 2029-05-13

• Fineide, Mona Jerndahl & Lilletorp, Lien, Elise (2026). Samordning mot levekårsutfordringer - hvordan områdesatsing kan bidra til å samordne tjenester til innbyggere med levekårsutfordringer. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Bakgrunnen for valg av tema stammer fra en interesse for å undersøke det uregjerlige problemet levekårsutfordringer, og hvilke tiltak som kan bidra til å dempe levekårsutfordringene. Det anses som spesielt aktuelt i en tid hvor det rapporteres om krevende budsjettarbeider i norske kommuner. Formålet med masteroppgaven er å få kunnskap om hvordan en kommune kan organisere seg for å dempe levekårsutfordringer. Masteroppgaven vil belyse hvordan den statlige ordningen områdesatsing blir innført og organisert i en kommune. Det blir rettet fokus på hvordan Kommunen yter tjenester til innbyggerne via private aktører og ideelle organisasjoner. Problemstillingen som har blitt lagt til grunn er «Hvordan innfører og organiserer en kommune med levekårsutfordringer en områdesatsing?». Det har blitt utformet to forskningsspørsmål som omhandler de politiske føringene, og hvilke erfaringer lederne har med områdesatsing. Metoden som er benyttet er kvalitativ metode. Det har blitt gjennomført totalt seks delvis strukturerte intervjuer med syv informanter. Informantene er enhetsledere i en kommune som har inngått et samarbeid med kommunal- og disktriksdepartementer for å innføre områdesatsing i Kommunen. De syv enhetslederne er alle nåværende eller tidligere deltakere i Programstyret i Kommunen, og hadde på intervjutidspunktet sirka 1,5 års erfaring med områdesatsingen. Ved bruk av tematisk analyse av intervjuene og Kommunens relevante styringsdokumenter blir det i oppgaven presentert fem hovedtemaer. Resultatene i masteroppgaven avdekker funn som belyser hvordan Kommunen innfører og organiserer områdesatsingen. Hvordan delegeringen av myndighet og økonomiske avgjørelser, samt forskjellige definisjoner av samordning og samskaping blir også presentert. Nøkkelord: områdesatsing, styringsregimer, levekårsutfordringer, uregjerlige problemer, samordning, samskaping.

• Fineide, Mona Jerndahl & Goviann, Jakobsen, Rita (2026). Et ledelsesperspektiv på områdesatsing: Samordning og samskaping i møte med komplekse levekårsutfordringer – en kvalitativ studie. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan ledere ivaretar og tilrettelegger for områdesatsing i praksis, med særlig vekt på samordning og samskaping i møte med komplekse levekårsutfordringer. Områdesatsing forstås som et samarbeid mellom stat og kommune med mål om å forbedre levekår og nærmiljø gjennom koordinert innsats på tvers av tjenester, sektorer og aktører. Studien tar utgangspunkt i at slike utfordringer omtales som wicked problems, som forutsetter helhetlige, tverrsektorielle og langsiktige løsninger. Studien har et kvalitativt forskningsdesign og bygger på seks semistrukturerte individuelle intervjuer med ledere fra kommunal sektor, Nav og ideell sektor i en kommune. Intervjumaterialet er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Formålet har vært å få innsikt i hvordan lederne forstår og fortolker strategien for områdesatsingen, hvordan de operasjonaliserer sitt ansvar i praksis, og hvordan de håndterer samordning og samskaping mellom ulike aktører. Funnene viser at lederne oppfatter strategien for områdesatsing som et overordnet rammeverk som må tolkes og oversettes til lokal praksis. Rolleforståelse og ansvar fremstår som situasjonsavhengig og påvirkes av ledernes organisatoriske plassering og grad av involvering i satsingens beslutningsarenaer. Studien viser videre at ledernes arbeidshverdag preges av kontinuerlige prioriteringer og avveiinger mellom ordinær drift og krav knyttet til områdesatsingen. Struktur, styringssignaler, rapporteringskrav og tidsavgrensede programrammer former ledernes handlingsrom og kan bidra til krysspress i lederrollen. Når det gjelder samordning og samskaping, viser funnene et tydelig spenn mellom styringsideal og praksis. Samordningen oppleves i stor grad som funksjonell internt i kommunen, mens samskaping med aktører utenfor kommunen i mindre grad fremstår som likeverdig. Ideell sektor beskriver begrenset innflytelse på prioriteringer og beslutninger, noe som synliggjør maktasymmetrier i samskapingsprosessene. Studien viser at ledelse i områdesatsing er preget av hybrid styring, der hierarkiske, programbaserte og relasjonelle styringslogikker virker samtidig. Lederne må balansere krav til kontroll og gjennomføring med forventninger om samordning, involvering og langsiktig utvikling. Masteroppgaven bidrar med økt forståelse av hvordan områdesatsing som styringsstrategi får konkrete konsekvenser for lederes handlingsrom og praksis, og belyser utfordringer knyttet til videreføring og varig forankring av tiltak i kommunal sektor.

• Bjørkquist, Catharina & Marie, Tolfsen, Astrid (2026). Fra nasjonal føring til lokal praksis: En studie av implementering av Nasjonalt forløp i barneverntjenesten. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Studien undersøker hvordan Nasjonalt forløp for barnevern er implementert i kommunale barneverntjenester og hvordan ansatte erfarer forløpets betydning for organisering, arbeidsmåter og samarbeid med helsetjenester. Studien er basert på kvalitative intervjuer med ansatte i to barneverntjenester. Analysen er forankret i implementeringsteori og oversettelsesperspektivet, supplert med perspektiver på samordning, tillit, ledelse, standardisering og profesjonelt skjønn. Funnene viser at forløpet tidlig ble forankret i kommuneledelsen, noe som bidro til legitimitet og fremdrift i oppstartsfasen. Samtidig fremstår implementeringen som personavhengig, der sentrale aktører fungerte som oversettere mellom nasjonale føringer og lokal praksis. Ansatte i barneverntjenesten var i begrenset grad involvert i oppstartsfasen, men opplevde likevel forløpet som relevant og nyttig, både for egne vurderinger og for samarbeidet med helsetjenestene. Studien identifiserer også flere utfordringer, blant annet kapasitetsproblemer i helsetjenestene som medfører ventetid og manglende oppfølging av kartlagte behov. Analysen viser også spenninger mellom standardiserte krav og behovet for faglig skjønn, samt utfordringer knyttet til lovpålagte tidsfrister. Videre peker studien på økt belastning for familier der både kartlegging i barnevernets undersøkelsesarbeid og gjennomføring av forløpet skjer samtidig. Samlet viser studien at Nasjonalt forløp fremstår som et nyttig verktøy i kommunal barneverntjeneste, men at betydningen i praksis er betinget av lokale ressurser og kontinuerlig oppfølging. Nøkkelord: Barneverntjenesten, Nasjonalt forløp, implementering, samordning, standardisering, psykisk helse, ledelse, tillit, profesjonelt skjønn.

• Jacobsen, Jon Einar & Marie, Eir-Marthinsen, Silje (2026). Når det er trygt å være uenig - En kvalitativ studie om konfliktforebygging i døgnbemannede tjenester. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Bakgrunn: Denne masteravhandlingen undersøker hvordan kommunale førstelinjeledere beskriver sitt arbeid med konfliktforebygging i tilrettelagte boliger med døgnbemanning. Studien tar utgangspunkt i økt oppmerksomhet rundt psykososiale arbeidsforhold og hvordan organisatoriske rammer i døgnbemannede tjenester kan påvirke det konfliktforebyggende arbeidet. Det teoretiske grunnlaget bygger på teori om konflikt, psykologisk trygghet, dialogisk kommunikasjon og relasjonsledelse. Metode: Studien bygger på kvalitativ metodisk tilnærming. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med syv avdelingsledere fra kommunale tilrettelagte boliger på Østlandet. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Hovedfunn: Funnene viser at lederne i stor grad forstår konfliktforebygging som et kontinuerlig og relasjonelt arbeid. Relasjonsbygging, psykologisk trygghet, tydelig kommunikasjon og rolle- og forventningsavklaring fremstår som sentrale elementer i det konfliktforebyggende arbeidet. Samtidig beskrives organisatoriske forhold som døgnkontinuerlig drift, begrenset tilstedeværelse og ansvar for flere avdelinger som utfordringer i det forebyggende arbeidet. Flere ledere beskriver også manglende opplæring på temaet i lederrollen og vektlegger erfaring som viktig for utvikling av kompetanse. Konklusjon: Studien viser at konfliktforebygging i døgnbemannede tjenester i stor grad handler om å skape psykologisk trygge arbeidsmiljøer preget av åpenhet, relasjoner og tilgjengelig ledelse. Konfliktforebygging fremstår dermed ikke som et arbeid for å unngå konflikt, men som et arbeid for å utvikle arbeidsgrupper som er trygge nok til å tåle og håndtere konflikt på en konstruktiv måte. Samtidig påvirker organisatoriske rammer ledernes mulighet til å arbeide forebyggende i praksis.

• Mette , Nygaard, Anne; Helene, Dahl, Frida & Aastorp, Olsen, Emma Sofie (2026). Intensivsykepleiernes opplevelse med bruk av KI-teknologi i klinisk praksis. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Intensivsykepleie utøves i et høyteknologisk og komplekst klinisk miljø, hvor kunstig intelligens i økende grad introduseres som støtte i klinisk praksis. Denne utviklingen kan få betydning for intensivsykepleiernes arbeidshverdag, faglige autonomi og ansvar. Dette gjør det relevant og interessant å undersøke hvordan KI-teknologi oppleves i praksis. Hensikt: Å utforske hvordan intensivsykepleiere opplever bruk av KI-teknologi i klinisk praksis. Metode: Studien er en systematisk litteraturstudie gjennomført etter prinsippene beskrevet av Aveyard (2021). Det ble inkludert kvalitative og kvantitative primærstudier. Litteratursøk ble utført i databasene PubMed og Cinahl. Etter en systematisk utvelgelsesprosess ble totalt 10 artikler inkludert. Funnene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse. Resultater: Analysen av de inkluderte studiene resulterte i tre hovedtemaer, med tilhørende 2-3 deltemaer. Funnene viser at KI-teknologi oppleves som støtte i klinisk praksis, blant annet gjennom effektivisering av arbeidsflyt og håndtering av komplekse arbeidsoppgaver. Samtidig identifiseres utordringer knyttet til tillit, opplevelse av faglig autonomi, kognitiv belastning og implementering. Konklusjon: Studien indikerer at intensivsykepleierne opplever KI-teknologi som både nyttig og utfordrende. Teknologien kan støtte arbeidsflyten, men skaper også nye oppgaver og bekymringer knyttet til autonomi, ansvar, roller og «deskilling». Tillit og forståelse ser ut til å være avgjørende for hvordan teknologien tas i bruk. Sammen peker funnene på at KI-teknologi oppleves som komplekst i en intensivkontekst, der den både kan bidra til bedre arbeidsflyt, men samtidig utfordre roller, ansvar og rammer for faglig autonomi. Nøkkelord: Kunstig intelligens, KI, intensivsykepleie, intensivavdeling, tillit, opplevelse, autonomi, implementering.

• Stapnes, Leif Martin & Vemund, Solerød, Lars (2026). En studie om handlingsrommet i offentlige IT-anskaffelser. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne kvalitative studien er det intervjuet fem informanter med inngående kjennskap til innkjøp. Studien undersøker handlingsrommet i offentlig innkjøp av IT-systemer med hovedvekt på dimensjonene historisk utvikling, behov, etikk, regulatoriske begrensninger og strategi. Studien bruker et teoretisk rammeverk fra beslutningsteori, etikk og path dependency som bakgrunn for å drøfte informantenes uttalelser. Studiens hovedfunn viser utviklingstrekk der organisasjonene har beveget seg fra mer kaotiske prosesser mot rasjonelle strukturer. Dette kan gi gevinster innen strategisk måloppnåelse, høyere regulatorisk etterlevelse og bedre etterlevelse av etiske prinsipper. Baksiden av en slik utvikling vises som økt byråkrati og svekket innovasjonskraft. Studien viser også at det er kommet nye regulatoriske krav som gjør innkjøpene mer kompliserte (spesielt GDPR og sikkerhetskrav), men at også historiske strukturer kan føre til innlåsing i eksisterende systemer og innkjøp som ikke oppfyller de strategiske målsetningene i organisasjonen. Studien gir til slutt konkrete råd for å forbedre organisasjoners innkjøpsprosesser.

• Kalsen , Heidi; Hellerud, Carlsen, Carine & Neli, Stoynova, (2026). Hvordan erfarer sykepleiere sin rolle i beslutningsprosesser om livsforlengende behandling på intensivavdelingen? Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Bakgrunn: Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling på intensivavdelinger er faglig komplekse og etisk krevende. Sykepleiere står tett på pasienten og har en sentral rolle i observasjon, pleie og kommunikasjon, men opplever samtidig at deres mulighet til å påvirke beslutninger varierer. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvordan intensivsykepleiere i en norsk kontekst erfarer egen rolle i slike beslutningsprosesser. Hensikt: Denne studien har som hensikt å bidra med ny kunnskap ved å utforske sykepleieres erfaringer, syn og refleksjoner knyttet til egen rolle i beslutningsprosesser om livsforlengende behandling, og dermed økt innsikt i hvordan dette fungerer i praksis. Metode: En kvalitativ studie ble gjennomført med 2 fokusgruppeintervjuer med totalt 8 sykepleiere fra en intensivavdeling ved et sykehus i Norge. Datamaterialet ble analysert ved hjelp at Braun og Clarkes refleksive tematiske analyse. Resultater: Resultatene viser at sykepleiere erfarer begrenset og ofte legeavhengig innflytelse i beslutninger om livsforlengende behandling, til tross for at de står nær pasienten og har viktig pasientnær kunnskap. Beslutningsprosessene preges av manglende struktur og etisk krevende situasjoner, særlig når behandling oppleves å forlenge lidelse fremfor å gi reell gevinst. Faglig trygghet og erfaring hos både leger og sykepleiere fremstår som sentralt for hvordan disse beslutningene tas. Konklusjon: Studien viser at sykepleieres rolle i beslutninger om livsforlengende behandling er sentral, men preget av manglende struktur og etisk belastning. Videre forskning bør inkludere både lege- og sykepleieperspektiv for å belyse samspill mer helhetlig. Nøkkelord: Beslutningsprosesser, livsforlengende behandling, erfaring, sykepleier.

• Foss, Espen Marius & Malin, Mosebekk, (2026). Ungdomskriminalitet - Kriminalitetens årsaker og forebyggende arbeid i lys av ungdommers perspektiver. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteravhandlingen har som formål å undersøke risikofaktorens påvirkning på ungdommers motivasjon til kriminelle handlinger, og hvilke faktorer som kan bidra til å distansere seg bort fra kriminalitet, i lys av ungdommers stemmer. Oppgavens problemstilling vil bli besvart gjennom innhentet kvalitativt datamateriale fra andre studier. Analysens funn viser at ungdommer har ulike forklaringer knyttet til deres livssituasjon og handlingsvalg. Sentrale risikofaktorer for ungdomskriminalitet som blir belyst fra de unge er ustabile hjemmeforhold, fattigdom og sosioøkonomiske forhold, negative skoleerfaringer, påvirkning fra jevnaldrende og miljø, og individuelle forhold som rus, impulsivitet og risikosøking. Disse faktorene kan påvirke ungdommers motivasjon ved blant annet at kriminalitet fremstår som en strategi for overlevelse, tilhørighet, status, spenning eller håndtering av belastninger. Videre viser analysen at distanse fra kriminalitet kan styrkes gjennom individuell refleksjon, disiplin, selvkontroll, støttede familieforhold, og positive venner og miljø som ikke har en tilknytning til kriminalitet.

• Busso, Lilliana Andrea Del & Sumera, Ali, (2026). Omsorgspersoner og unges opplevelse for endringer: gjennom tiltaket Multisystemisk terapi. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Målet med denne studien er å undersøke unge og omsorgspersoners opplevelser av tiltaket Multisystemisk terapi herunder MST. Denne studien er basert på litteraturgjennomgang, og det blir inkludert åtte fagfellevurderte kvalitative studier, med søkelys på en tematisk analyse. Studiet belyser viktige temaer, som er selvforståelse til å kunne klare å forstå egen reaksjon, skape relasjon med unge til å kunne jobbe med endringsprosesser, å ha tillit og bli hørt av MST er avgjørende. Omsorgspersoners behov for støtte, anerkjennelse og mestring er viktig for å kunne jobbe med endringer. Videre er forståelsen av familiens kulturelle normer, verdier, livssituasjon og perspektiver viktig for at terapeuten kan forstå handlingsmønster, og hvordan behandlingen kan tilpasses til hver enkelt familie. Det blir belyst at MST kan på flere måter skape positive endringer i familien, men dette avhenger av hvordan terapeuten tilnærmer unge og omsorgspersoner på, med relasjon, kultursensitivitet, mestres roller og selvforståelsen. Nøkkelord: relasjon, selvforståelse, kulturelle perspektiver og omsorgspersoners mestringsopplevelse.

• Nygaard, Anne Mette; Elisabeth, Jonson, Siri & Marie, Sæves, Kristine (2026). Pårørendes behov i den tidlige fasen av intensivoppholdet. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Det er ca. 20 000 intensivinnleggelser årlig i Norge og dette berører flere pårørende. Innleggelsen er ofte en akutt hendelse som setter pårørende i en sårbar situasjon. Sykepleierne på intensivavdelingen har en avgjørende rolle i møte med pårørende i tidlig fase, for å kunne trygge og imøtekomme pårørende. Hensikt: Hensikten med litteraturstudien er å systematisere eksisterende forskning om pårørendes behov i den tidlige fasen i intensivoppholdet. Metode: Systematisk litteraturstudie etter Aveyards metodiske tilnærming. Det ble gjennomført et systematisk litteratursøk i databasene CINAHL, PubMed og PsychINFO. Screening av studiene ble utført med hjelp av Rayyan etter fastsatte inklusjon- og eksklusjonskriterier. Studier ble inkludert dersom pårørendes behov i den tidlige fasen av pasientens intensivopphold beskrives. Syv studier med kvalitativ design ble inkludert. Datamateriale ble analysert med tematisk analyse. Resultater: Tre temaer ble identifisert: «Behov for emosjonell trygghet og anerkjennelse», «Behov for tilpasset informasjon og kommunikasjon» og «Behov for et trygt og tilrettelagt omsorgsmiljø». Pårørende til kritisk syke pasienter trenger å bli møtt med forståelse og anerkjennelse. De har samtidig behov for tydelig, ærlig og proaktiv informasjon tilpasset deres situasjon og kapasitet. I tillegg er det viktig at omsorgsmiljøet legger til rette for nærhet til pasienten, forutsigbare rammer og støtte i de mange praktiske belastninger. Konklusjon: Tidlig, strukturert og individuelt tilpasset ivaretakelse av pårørende i den tidlige fasen av intensivoppholdet bør være en integrert del av god behandling, og kan bidra til å forebygge langvarige psykiske ettervirkninger og emosjonelle belastninger. Nøkkelord: Pårørende, intensivavdeling, tidlig fase, behov, systematisk litteraturstudie, familiesentrert omsorg,intensivsykepleie

• Hardeland, Camilla; Eileen, Wilhelmsen, Tina & Kristine, Hermansen, (2026). MER ENN BARE EN ASSISTENT. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Sammendrag og filene vil publiseres: 2028-05-13

• Olsen, Brita Fosser; Monica, Evensen,; Ingunn, Lieng, & Silje, Lian, (2026). Hva viser eksisterende forskning om hvordan kunstig intelligens kan støtte anestesisykepleier i preanestetiske journaltilsyn? Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Bakgrunn: Økende press på norsk helsevesen, årlig vekst i kirurgisk aktivitet og aldrende befolkning med økende komorbiditet, bidrar til økt arbeidsbelastning for anestesisykepleier i preanestetiske journaltilsyn. Utviklingen gjenspeiles i omfattende pasientjournaler. Grundig journalgjennomgang er tidkrevende men avgjørende for ivaretakelse av pasientsikkerhet. Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke hvordan kunstig intelligens kan støtte anestesisykepleier i preanestetiske journaltilsyn. Studien søker å identifisere, sammenstille og kvalitetsvurdere eksisterende forskning på bruk av kunstig intelligens i denne settingen. Metode: Studien er gjennomført som en systematisk litteraturgjennomgang, med Aveyard (2023) som rammeverk. Det ble utført strukturerte søk i to relevante databaser, basert på forhåndsdefinerte inklusjons – og eksklusjonskriterier. Totalt åtte studier ble inkludert. Det ble gjennomført dataekstraksjon som presenteres i litteraturmatrise. Inkluderte studier ble kvalitetsvurdert ved hjelp av CASP- sjekklister. Resultatene i de inkluderte studiene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse, der resultatene ble sammenfattet og strukturert i kategorier. Resultater: Kunstig intelligens kan utføre risikovurdering og prediksjon av ASA-klasse. Lavrisikopasienter, ASA I og II, predikeres med høy presisjon. Kunstig intelligens kan generere anestesiplaner med varierende kvalitet, med mindre evne til individuelle hensyn. Ved gjennomgang av pasientjournal evner kunstig intelligens å ekstrahere store mengder data raskt og kan spare anestesisykepleier to timer per dag ved preanestetisk journaltilsyn. Konklusjon: Kunstig intelligens har betydelig potensial som støtte ved preanestetiske journaltilsyn, særlig ved risikovurdering og uthenting av data, men bør ikke benyttes til selvstendig generering av anestesiplaner. Nøkkelord: Anestesisykepleier, preanestetiske journaltilsyn, kunstig intelligens, risikovurdering, datauthenting, anestesiplan.

• Karlsen, Heidi; Kristensen, Birgitte Knædal; Skjærli, Olsen, Madelen & Langgård, Grasto, Marte (2026). Distraksjoner på operasjonsstuen- en kvalitativ studie av ansattes erfaring og refleksjoner. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Bakgrunn: Distraksjoner på operasjonsstuen, inkludert hyppige passeringer gjennom operasjonsdørene under pågående kirurgi, ser ut til å forekomme svært ofte. Mangelen på forskning som belyser operasjonssykepleieres og kirurgers erfaringer og perspektiver på dette, var utgangspunktet for å utforske temaet nærmere. Hensikt: Hensikten med studien er å utforske hvorvidt distraksjoner og døråpninger påvirker konsentrasjon og fokus hos kirurger og operasjonssykepleier i ulik rolle på operasjonsstuen under kirurgiske inngrep. Metode: Studien benyttet kvalitativ metode med individuelle dybdeintervjuer av helsepersonell ved et sykehus i Sørøst-Norge. En semistrukturert intervjuguide ble brukt, og datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse etter Braun og Clarke. Resultater: Resultatene viser at døråpninger og andre distraksjoner under pågående kirurgi er et komplekst, men i stor grad et normalisert. Helsepersonell opplever seg selv som lite distraherte, samtidig som funnene tyder på at distraksjoner kan påvirke pasientsikkerheten mer enn de er bevisst. Funnene tyder på at arbeidskultur og hierarki kan gjøre det vanskelig å si fra om uønsket adferd, og understreker behovet for økt bevissthet og videre forskning. Konklusjon: Bevisstgjøring rundt distraksjoner kan gjennom kunnskap og endrede holdninger bidra til økt pasientsikkerhet. Samtidig bør betydningen av erfaring, arbeidsmiljøet på operasjonsstuen og hierarkiske strukturer belyses, for å fremme en kultur der helsepersonell i større grad opplever det som trygt og å si fra når de observerer forhold som bør korrigeres. Nøkkelord: Distraksjon, erfaringer, hierarki, kirurg, kommunikasjon, operasjonssykepleier.

• Fineide, Mona Jerndahl & Hærnes, Andresen, Thea (2026). Teamarbeid i spesialisthelsetjenesten. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Bakgrunn: Bakgrunnen for temaet teambasert organisering innen operasjonsteam, er på grunn av det store fokuset pasientsikkerhet og teamarbeid, som står sentralt i dagens helse- og velferdssektor. Dette øker interessen for å identifisere faktorer som gjør at operasjonsteam på poliklinikk, blir velfungerende. Operasjonsteamet jeg skal studere er preget av utradisjonelle arbeidsprosesser, med forenklet operasjonsstue, kalt spesiallabb. Det er dermed spennende å finne årsakene til at dette konseptet fungerer så godt, selv med få antall teammedlemmer, men likevel får operert mange småkirurgiske inngrep i lokalbedøvelse, hver eneste dag. Formål: Formålet med min studie er å undersøke hvilke faktorer som bør være til stede for at et operasjonsteam blir velfungerende, på poliklinikk, ved et norsk sykehus som tilhører spesialisthelsetjenesten. Jeg ønsker at denne masteroppgaven kan gi økt kunnskap om suksessfaktorer ved forberedelser og koordinering av planlagte operasjoner, organisering av profesjonsutøvere i operasjonsteam, kommunikasjonsformer team er avhengig av, samt avgjørende faktorer innen arbeidsmiljøkulturen operasjonsteam er omringet av. Metode: Jeg har valgt å anvende en kvalitativ metode i denne studien, med en abduktiv tilnærming, gjennom veksling mellom teoretiske perspektiver og mine empiriske funn. Det ble benyttet enkeltvis semistrukturerte individuelle dybdeintervjuer, som datainnsamling. Totalt var det inkludert 10 informanter. Disse representerte profesjoner som arbeidet både indirekte og direkte i operasjonsteam, på poliklinikk. Informantene representerte dermed ledelsen, operasjonsplanleggere, kirurger, operasjonssykepleiere, sykepleiere og hjelpepleiere. Intervjuene foregikk i oktober 2025, og datamaterialet er analysert ved benyttelse av tematisk analyse. Resultat: Studien viste at operasjonsteamet hadde flere ulike utfordringer tilknyttet økt administrasjonsarbeid, treghet ved digitale beslutnings- og kommunikasjonsverktøy, samt store ulikheter i forhold til fagdager og kunnskapsutvikling. Disse utfordringene påvirket ikke direkte operasjonsteamet, fordi mine funn viste at informantene arbeidet utover sine egne grenser og operasjonsteamet var genuint opptatt av pasientsikkerhet både før, under og etter inngrepene. Faktorer jeg fant for at et operasjonsteam blir velfungerende, var forutsigbarhet og struktur i planleggingsfasen, innflytelse i rolleavklaring og ressursbruk, samt behov for tilpassede digitale beslutnings- og kommunikasjonsverktøy. Spesiallabben som lokasjon, effektiv rollefordeling som inkluderer strukturerte arbeidsoppgaver, samt koordinert pasientsentrert tilretteleggelse, er også tilleggsfunn av velfungerende faktorer. Til slutt fant jeg også funn av gjensidig respekt, direkte ansikt- til- ansikt kommunikasjon, delaktighet i kulturfellesskapet, kompetanseutvikling ved fagdager og strukturert ledelsesstøtte, som avgjørende faktorer for at et operasjonsteam forblir velfungerende. Nøkkelord: Teamarbeid, pasientsikkerhet, operasjonsteam, profesjon, organisering, forberedelse, koordinering, kultur, kompetanseutvikling, roller og kommunikasjon.

• Solberg, Elizabeth Anne; Dahle, Dag Yngve & Joakim, Stubberud, (2026). Oppgavedeling, jobbdesign og jobbtilfredshet blant sykepleiere: En kvantitativ studie i somatisk spesialisthelsetjeneste. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker sammenhengen mellom oppgavedeling, jobbdesign og jobbtilfredshet blant sykepleiere i somatisk spesialisthelsetjeneste. Bakgrunnen for studien er økende personellutfordringer i helsetjenesten og behovet for bedre utnyttelse av tilgjengelig kompetanse. Oppgavedeling fremheves ofte som et mulig organisatorisk virkemiddel, men det er mindre kunnskap om hvordan slike endringer henger sammen med ansattes opplevelse av arbeidet. Studien tar utgangspunkt i Job Characteristics Model og undersøker om oppgavedeling henger sammen med jobbtilfredshet, og om denne sammenhengen går indirekte via tre sentrale jobbkarakteristika: autonomi, ferdighetsvariasjon og oppgavebetydning. Studien skiller mellom oppgavedeling fra lege til sykepleier og oppgavedeling fra sykepleier til helsefagarbeider eller ufaglært. Det ble gjennomført en kvantitativ tverrsnittstudie blant sykepleiere i somatiske avdelinger ved Sykehuset Østfold. Datamaterialet bestod av 219 respondenter. Jobbkarakteristika og jobbtilfredshet ble målt med etablerte skalaer basert på Job Diagnostic Survey og Work Design Questionnaire, mens oppgavedeling ble målt med to egenutviklede dikotome spørsmål. Analysene omfattet reliabilitetsanalyse, konfirmatorisk faktoranalyse, korrelasjonsanalyse, lineær regresjon, kontrasttester og analyser av indirekte effekter ved hjelp av PROCESS i SPSS. Resultatene viste ingen signifikant direkte sammenheng mellom oppgavedeling og jobbtilfredshet. Det ble heller ikke funnet signifikante indirekte effekter via autonomi, ferdighetsvariasjon eller oppgavebetydning. Oppgavedeling fra lege til sykepleier hadde imidlertid en signifikant positiv sammenheng med autonomi, mens oppgavedeling fra sykepleier til helsefagarbeider eller ufaglært ikke hadde signifikant sammenheng med noen av de undersøkte jobbkarakteristikaene. Kontrasttestene viste likevel ikke at forskjellene mellom de to oppgavedelingsformene var statistisk signifikante. Videre viste analysene at ferdighetsvariasjon hadde en positiv sammenheng med jobbtilfredshet, mens autonomi bare var signifikant i den samlede modellen. Oppgavebetydning hadde ikke en signifikant sammenheng med jobbtilfredshet. Studien gir dermed ikke støtte til at oppgavedeling i seg selv henger direkte eller indirekte sammen med jobbtilfredshet i dette datamaterialet. Funnene tyder likevel på at oppgavedeling fra lege til sykepleier kan være knyttet til høyere opplevd autonomi, men dette funnet bør tolkes med varsomhet ettersom forskjellen mellom oppgavedelingsformene ikke ble statistisk bekreftet. Studien peker derfor på betydningen av å forstå oppgavedeling ikke bare som en omfordeling av oppgaver mellom profesjoner, men også som en mulig endring i arbeidets innhold, ansvar og handlingsrom.

• Solberg, Elizabeth Anne & Trude, Buøy, (2026). «Mer enn bare ledelse» - En kvantitativ studie av sammenhengen mellom ledelse, relasjonskvalitet, utbrenthet og sykefravær i omsorgssektoren. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan transformasjonsledelse er assosiert med sykefravær og risiko for sykefravær blant ansatte i omsorgssektoren, samt hvilken rolle relasjonskvalitet (LMX-kvalitet) og utbrenthet spiller som underliggende mekanismer i denne sammenhengen. Studien tar utgangspunkt i et integrert teoretisk rammeverk basert på Full Range Leadership Theory (FRLT), Leader-Member Exchange (LMX) og jobbkrav-ressurs-modellen (JD-R), og legger til grunn en prosessuell forståelse av hvordan ledelse påvirker helseutfall gjennom relasjonelle og psykologiske mekanismer. Studien er gjennomført som en kvantitativ tverrsnittstudie basert på spørreskjemadata fra ansatte i private og kommunale virksomheter innen helse- og omsorgssektoren. Dataene er analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk, korrelasjonsanalyser, regresjonsanalyser og mediatoranalyser for å undersøke både direkte og indirekte sammenhenger mellom variablene. Resultatene viser et tydelig mønster hvor transformasjonsledelse er positivt assosiert med LMX-kvalitet, mens LMX-kvalitet er negativt assosiert med utbrenthet. Utbrenthet fremstår som den sterkeste prediktoren for både sykefravær og opplevd risiko for fremtidig sykefravær. Samtidig viser analysene at transformasjonsledelse ikke har en direkte effekt på sykefravær når LMX-kvalitet og utbrenthet inkluderes i modellen. I stedet fremkommer en indirekte og sekvensiell sammenheng, hvor effekten av ledelse formidles gjennom relasjonskvalitet og utbrenthet. Videre viser studien at organisatorisk kontekst har betydning for nivået av sentrale variabler. Ansatte i kommunal sektor rapporterer høyere utbrenthet og høyere opplevd risiko for sykefravær, mens arbeidstidsordning særlig er assosiert med variasjon i utbrenthet og sykefraværsrelaterte utfall. Studiens hovedbidrag er å synliggjøre en helhetlig og prosessuell modell for sammenhengen mellom ledelse og sykefravær, hvor relasjonskvalitet og utbrenthet utgjør sentrale mellomliggende mekanismer. Funnene nyanserer en forenklet forståelse av at god ledelse direkte reduserer sykefravær, ved å vise at sammenhengen er indirekte, sekvensiell og avhengig av hvordan lederatferd omsettes i relasjonelle og arbeidsmiljømessige forhold.

• Skinnarland, Sol & Karianne, Løkke, (2026). Et spenningsforhold mellom vaffel og vedtak - En kvalitativ studie av Nav-ansattes jobbutførelse i den hybride arbeidshverdagen. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteravhandlingen undersøker hvordan den hybride arbeidshverdagen påvirker jobbutførelsen til ansatte ved lokale Nav-kontor. Formålet med avhandlingen er å øke forståelsen for hvordan kommunikasjon og felles sosial identitet blir påvirket av den hybride arbeidshverdagen og hva slags rolle lederen har. Kommuneøkonomien i Norge blir stadig trangere og forventningspresset større (Beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi, 2024). Nav og andre virksomheter i offentlig sektor blir utfordret på å løse «mer for mindre», og med en utvidet forståelse for hvordan denne fleksible arbeidsmodellen påvirker jobbutførelsen kan vi optimalisere ressursbruken og sikre effektiv oppgaveløsing for at Nav skal løse sitt samfunnsoppdrag. Ved bruk av kvalitativ metode ble åtte Nav-ansatte ved mellomstore og store Nav-kontor intervjuet. Forutsetningen var at kontorene de jobbet ved har mulighet for en hybrid arbeidshverdag og at kontorene var i en størrelsesorden med minimum 50 ansatte. Intervjuene dekket temaer som hjemmekontor, kommunikasjon og sosial identitet, bruk av Teams som kommunikasjonsverktøy, oppgavesettet til Nav-veilederen og ledelse. Analysen satte søkelys på spenningsfeltet mellom individuell effektivitet og tverrfaglig samhandling. Gjennom en innholdsanalyse utforsket jeg hvordan kommunikasjonen mellom ansatte foregår i den hybride arbeidshverdagen og hvordan de ansatte opplever å få utført arbeidsoppgavene sine. Videre belyser analysen hvilke konsekvenser den hybride arbeidshverdagen har for en felles sosial identitet og lederens rolle i skjæringspunktet mellom tillit og kontroll. Studien konkluderer med at den hybride arbeidshverdagen ved lokale Nav-kontor skaper et spenningsforhold mellom individuell produksjonskapasitet og kollektiv problemløsingskapasitet. Den hybride arbeidshverdagen fremmer autonomi konsentrasjon og fleksibilitet for den enkelte, samtidig som den tverrfaglige samhandlingen utfordres og fellesskapsfølelsen svekkes. Et tydelig og tilstedeværende lederskap er en forutsetning for å vedlikeholde stammefølelse og kollektivt ansvar.

• Askeland, Harald & Cecilie, Billington, Dina (2026). Å lede med mening - Lederroller i praksis i hybride lokalsamfunnsorganisasjoner. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne studien undersøker hvordan ledelse kommer til uttrykk i lokalsamfunnsorganisasjoner som kombinerer solidaritet og altruisme med gründer- og næringsvirksomhet, og hvordan lederroller og praktisk ledelse formes av kontekst. Det teoretiske rammeverket bygger på Askelands integrerte modell for institusjonell ledelse i praksis, Schmids typologi over lederroller og Mintzbergs analyse av lederes hverdagsaktiviteter. Teoriene anvendes samlet for å fange både hva lederrollene innebærer og hvordan de utøves i praksis. Studien er forankret i et åpent systemperspektiv med utgangspunkt i institusjonell teori. Studien er gjennomført som en kvalitativ casestudie av to ledere i ulike lokalsamfunnsorganisasjoner i en småby på Østlandet. Datamaterialet består av semistrukturert følgeobservasjon over to arbeidsdager per leder, kombinert med semistrukturerte intervjuer. Analysen viser at lederrollen ikke kan forstås gjennom én bestemt lederstil, men gjennom et situasjonsbetinget samspill mellom fem rolleprofiler: administrator, fasilitator, innovatør, brobygger og en overordnet institusjonell lederrolle. Fasilitatorrollen fremstår som mest fremtredende, med en operativ og stabiliserende karakter som skiller seg fra hvordan tilsvarende roller beskrives i større velferdsorganisasjoner. Et gjennomgående funn er at lederne opererer i et vedvarende spenningsfelt mellom ideelle verdier og institusjonelle krav, der organisasjonene fungerer som supplement til offentlige tjenester uten forutsigbar finansiering. Ledernes personlige erfaringer med sårbarhet og utenforskap fremstår ikke som individuelle særtrekk, men som en integrert del av det institusjonelle lederskapet som gir formålet troverdighet i praksis. Studiens hovedbidrag er å vise at lederroller i små, hybride lokalsamfunnsorganisasjoner endrer karakter når lederen selv deltar i tjenesteproduksjonen og ressursgrunnlaget er begrenset. Ledelse blir da en integrert praksis der rolleveksling, operativ deltakelse og erfaringsbasert nærhet opprettholder både drift og meningsbærende funksjon.

• Helgesen, Marit Kristine & Dalila, Jordamovic, (2026). Samordning mellom tannhelsetjenesten og andre helse og sosialtjenester for personer med sammensatte og komplekse behov. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Personer med sammensatte og komplekse behov er avhengige av god samordning mellom flere helse- og sosialtjenester. For å sikre helhetlig og sammenhengende oppfølging kreves det koordinert samarbeid mellom ulike aktører. Tannhelsetjenesten inngår som en viktig del av dette tjenestetilbudet, men samordningen mellom tannhelsetjenesten og øvrige helse- og sosialtjenester er i begrenset grad kartlagt. Det er derfor behov for økt kunnskap om hvordan denne samordningen fungerer i praksis for personer med sammensatte og komplekse behov. Formål: Denne studien tar for seg samordningen mellom tannhelsetjenesten og andre helse- og sosialtjenester, med særlig vekt på å undersøke om det er forskjeller i samarbeid mellom privat og offentlig tannhelsetjeneste. Metode: Studien er forankret i et positivistisk vitenskapssyn og benytter et flermetodedesign. Det er gjennomført en litteraturstudie for å kartlegge eksisterende forskning på feltet, samt en spørreundersøkelse for å oppnå en mer helhetlig innsikt i fenomenet. De lukkede spørsmålene i spørreundersøkelsen er analysert kvantitativt, mens de åpne spørsmålene er analysert kvalitativt. Totalt deltok 35 respondenter i studien Resultater: Flertallet av respondentene har lang yrkeserfaring, hvor 74,3 % har arbeidet som tannlege i mer enn elleve år. Videre er 54,3 % av deltakerne ansatt i den offentlige tannhelsetjenesten, mens 45,7 % arbeider i privat tannhelsetjeneste. Når det gjelder yrkesrolle, oppgir 62,9 % at de arbeider som allmennpraktiserende tannleger, mens resterende respondenter er spesialister eller har andre stillinger. Samlet sett viser resultatene at samarbeid i stor grad er personavhengig og preget av manglende strukturelle og teknologiske rammer, samtidig som god kommunikasjon og etablerte relasjoner fremstår som sentrale suksessfaktorer. Funnene indikerer også variasjon i hvordan samarbeid oppleves, både mellom ulike helsesektorer og mellom respondenter med ulik organisatorisk tilknytning og stillingstype. Drøfting og konklusjon: Drøftingen viser at samarbeid mellom tannhelsetjenesten og andre helse- og sosialtjenester i stor grad påvirkes av organisatoriske rammer, profesjonelle vurderinger og lokale forhold. Studien finner ikke tydelige forskjeller i skjønnsutøvelse mellom privat og offentlig tannhelsetjeneste, men viser at profesjonelt skjønn er en viktig del av tannlegers arbeidshverdag i begge sektorer. Samtidig fremstår manglende digitale samhandlingsløsninger som en sentral barriere for samarbeid. Studien konkluderer med at samordningen i mange tilfeller fungerer, men at den ofte er avhengig av tannlegers eget initiativ, relasjoner og vilje til samarbeid for å sikre helhetlig oppfølging av pasienter med sammensatte og komplekse behov. Nøkkelord: Organisasjon, samhandling, samordning, samarbeid, koordinering, profesjoner skjønnsutøvelse.

• Haaland , Frode Hübertz & Sahlin, Rostad, Line Marie (2026). Mestring av ledelse “mellom barken og veden”. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Avhandlingen omhandler førstelinjeledere i sykehus, og deres opplevelse og håndtering av ulike rolleutfordringer i en hektisk arbeidshverdag. I forarbeidet til denne avhandlingen fant vi i hovedsak kvantitative studier som gir overordnede beskrivelser av dette tema. Disse studiene tar blant annet for seg ulike utfordringer knyttet til rammevilkår, ansvar og myndighet, samt handlingsrom og opplevd krysspress. Imidlertid beskriver disse studiene i liten grad hvordan førstelinjeledere opplever, håndterer og mestrer disse rolleutfordringene i praksis. I denne avhandlingen stilles det derfor spørsmål om hvilke lederstiler og mestringsstrategier førstelinjeledere benytter seg av for å håndtere rolletvetydighet, rollekonflikter og rolleoverbelasting. I tillegg har vi undersøkt om dette utspiller seg ulikt i døgnseksjoner og poliklinikker. For å besvare problemstillingen er kvalitativ metode med et semistrukturert intervju valgt som datainnsamlingsmetode. Informantene er åtte førstelinjeledere ansatt i sykehus. Konteksten er avgrenset til klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling. Det er benyttet en kvalitativ innholdsanalyse med en abduktiv tilnærming, med både deduktive og induktive elementer for å analysere datamaterialet. Informantene i denne avhandlingen beskriver en arbeidshverdag med mange arbeidsoppgaver og tidspress, der krav og forventinger fra ulike rollegrupper ikke alltid lar seg forene. Førstelinjelederne, uavhengig av type seksjon, beskriver en relasjonsorientert lederstil og uttrykker at personalet er deres viktigste ressurs. Dette kombineres med et oppgaveorientert fokus på å nå resultater og aktivitetsmål, både økonomisk og faglig. Alle informantene har profesjonsbakgrunn, og faglig ledelse fremstår som et bindeledd mellom den relasjonsorienterte og den oppgaveorienterte lederstilen. Gjennom fagkunnskap og kompetanse skapes det tillit og troverdighet hos medarbeiderne. Samtidig bidrar fagledelse til at hovedoppdraget til sykehuset, som er å gi forsvarlig pasientbehandling, blir ivaretatt. For å håndtere rolleutfordringene beskriver informantene både problemfokuserte og emosjonsfokuserte mestringsstrategier. Disse er kompenserende strategier for fravær. Skjermende strategier for å unngå psykisk stress og overbelastning. Reformulerende strategier for å ivareta informasjonsflyt mellom ulike rollegrupper. Og støttende strategier der de delegerer ansvar og oppgaver, og søker råd, veiledning og emosjonell støtte i eget ledernettverk. Det fremkommer variasjoner i bruk av enkelte mestringsstrategier mellom ledere på døgnseksjon og poliklinikk.

• Haaland, Frode Hübertz & Christine, Paulsen, Simone (2026). Mestring av ledelse "mellom barken og veden”. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Avhandlingen omhandler førstelinjeledere i sykehus, og deres opplevelse og håndtering av ulike rolleutfordringer i en hektisk arbeidshverdag. I forarbeidet til denne avhandlingen fant vi i hovedsak kvantitative studier som gir overordnede beskrivelser av dette tema. Disse studiene tar blant annet for seg ulike utfordringer knyttet til rammevilkår, ansvar og myndighet, samt handlingsrom og opplevd krysspress. Imidlertid beskriver disse studiene i liten grad hvordan førstelinjeledere opplever, håndterer og mestrer disse rolleutfordringene i praksis. I denne avhandlingen stilles det derfor spørsmål om hvilke lederstiler og mestringsstrategier førstelinjeledere benytter seg av for å håndtere rolletvetydighet, rollekonflikter og rolleoverbelasting. I tillegg har vi undersøkt om dette utspiller seg ulikt i døgnseksjoner og poliklinikker. For å besvare problemstillingen er kvalitativ metode med et semistrukturert intervju valgt som datainnsamlingsmetode. Informantene er åtte førstelinjeledere ansatt i sykehus. Konteksten er avgrenset til klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling. Det er benyttet en kvalitativ innholdsanalyse med en abduktiv tilnærming, med både deduktive og induktive elementer for å analysere datamaterialet. Informantene i denne avhandlingen beskriver en arbeidshverdag med mange arbeidsoppgaver og tidspress, der krav og forventinger fra ulike rollegrupper ikke alltid lar seg forene. Førstelinjelederne, uavhengig av type seksjon, beskriver en relasjonsorientert lederstil og uttrykker at personalet er deres viktigste ressurs. Dette kombineres med et oppgaveorientert fokus på å nå resultater og aktivitetsmål, både økonomisk og faglig. Alle informantene har profesjonsbakgrunn, og faglig ledelse fremstår som et bindeledd mellom den relasjonsorienterte og den oppgaveorienterte lederstilen. Gjennom fagkunnskap og kompetanse skapes det tillit og troverdighet hos medarbeiderne. Samtidig bidrar fagledelse til at hovedoppdraget til sykehuset, som er å gi forsvarlig pasientbehandling, blir ivaretatt. For å håndtere rolleutfordringene beskriver informantene både problemfokuserte og emosjonsfokuserte mestringsstrategier. Disse er kompenserende strategier for fravær. Skjermende strategier for å unngå psykisk stress og overbelastning. Reformulerende strategier for å ivareta informasjonsflyt mellom ulike rollegrupper. Og støttende strategier der de delegerer ansvar og oppgaver, og søker råd, veiledning og emosjonell støtte i eget ledernettverk. Det fremkommer variasjoner i bruk av enkelte mestringsstrategier mellom ledere på døgnseksjon og poliklinikk.

• Helgesen, Marit & Tordis, Fuskeland, (2026). Mellom produksjonskrav og samhandlingsidealer: En kvalitativ studie av hvordan endrede styringssignaler påvirker sykehuslederes handlingsrom. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne kvalitative studien undersøker hvordan skiftende politiske styringssignaler i sykehusene påvirker lederrollen, med vekt på ambisjoner om økt tillit, reduksjon i innsatsstyrt finansiering (ISF) og forventninger om samhandling. Gjennom individuelle intervjuer belyses ledernes opplevelse av handlingsrom mellom politiske ambisjoner og klinisk drift. Studiens teoretiske rammeverk tar utgangspunkt i styringsparadigmene Old Public Administration (OPA), New Public Management (NPM) og New Public Governance (NPG). Disse kombineres med Mintzbergs konfigurasjoner, Kjekshus’ perspektiver på motstridende logikker og Brunssons teori om organisatorisk hykleri. I tillegg benyttes lagkakemetaforen til Torfing et al. for å belyse hvordan ulike styringsparadigmer akkumuleres over tid. Analysen viser at staten kommuniserer med to tunger. Overordnede føringer etterspør samhandling og kvalitet, men handlingsrommet forblir sterkt begrenset. Styringskraften i ISF dominerer til tross for en formell reduksjon i finansieringsandelen. Dette skyldes vedvarende økonomisk trykk og omfattende rapporteringskrav. Videre viser funnene hvordan nye verktøy for samhandling ledsages av økt dokumentasjonsbyrde. Til tross for intensjoner om mindre detaljstyring, forblir kontrollmekanismene forankret i hierarkisk styring og markedsorientering. Følgen er en kontinuerlig opphopning av krav, som begrenser ledernes mulighet til å prioritere kvalitet og langsiktig utvikling. Den forespeilede tilliten uteblir. Motstridende signaler tydeliggjøres i Ventetidsløftet, et politisk initiativ for rask ventetidsreduksjon, som var særlig fremtredende i organisasjonen da studien fant sted. Ambisjonen om kortsiktige resultater viser seg å være uforenlig med målet om en bærekraftig helsetjeneste. De underliggende prioriteringsutfordringene forblir uløste. At ventetidene ved norske sykehus igjen stiger våren 2026, underbygger et av avhandlingens poeng om at midlertidige krafttak ikke kan erstatte behovet for strukturelle grep i styringen av helsesektoren.

• Haaland, Frode Hübertz & Heidi, Kaplan, (2026). Å slutte i forsvaret for så å komme tilbake: En kjærlighetshistorie i flere akter. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteravhandlingen undersøker hvorfor militært ansatte velger å slutte eller bli værende i Forsvaret, og hvordan dette kan bidra til å belyse turnover og retensjon i en militær kontekst. Studien bygger på kvalitative dybdeintervjuer. Utvalget består av syv militært ansatte som er re-rekruttert til Forsvaret etter en periode i sivilt arbeidsliv. Informantene er erfarne offiserer og befal i alderen 37 til 44 år. Tidligere forskning på turnover i Forsvaret har i stor grad vært knyttet til kartlegging av sluttårsaker gjennom kvantitative spørreundersøkelser. Her trekkes blant annet forhold som lønn, karrieremuligheter, geografi, pendling og personellforvaltning fram som viktige forklaringer på hvorfor militært ansatte velger å slutte. Denne studien søker å undersøke nærmere hvordan slike forhold oppleves av den ansatte selv. Deres refleksjoner rundt valgene og prosessen de har stått i, kommer fram gjennom fortellingen om eget arbeidsliv. Dette er det empiriske datagrunnlaget. Funnene viser at informantene i liten grad sluttet fordi de ønsket seg bort fra Forsvaret. De manglet hverken jobbtilfredshet eller tilknytning til organisasjonen da de sluttet. Tvert imot beskriver de sterk trivsel, mestring, fellesskap og identitet knyttet til det å være militært ansatt. Turnover framstår derfor ikke først og fremst som et resultat av misnøye, men som et resultat av dilemmaer hvor arbeidets krav over tid ble vanskelig å kombinere med familie, bosted, pendling og ønsket om balanse i livet. Studien viser videre at den følelsesmessige tilknytningen til Forsvaret varte også etter at informantene sluttet. Flere beskriver å komme tilbake til Forsvaret som å «komme hjem». Erfaringene underveis har gjort dem mer bevisste på egen verdi som arbeidstakere og på hva de verdsetter ved Forsvaret som arbeidsplass. Funnene drøftes i lys av tradisjonell turnoverteori og turnoverintensjon, men finner sitt teoretiske tungdepunkt i affektiv forpliktelse som del av organizational commitment. Studien argumenterer for at turnover blant militært ansatte ikke i tilstrekkelig grad kan forstås gjennom modeller som primært forklarer turnover som et resultat av lav jobbtilfredshet og manglende organisatorisk tilknytning. Tvert imot viser studien hvordan den affektiv forpliktelse og tilknytning kan eksistere samtidig som den ansatte likevel velger å forlate organisasjonen. Det de opplever er et dilemma hvor forpliktelsene til jobb kommer i konflikt med forpliktelsene hjemme. Til slutt blir det nødvendig å ta grep for å bedre situasjonen – de slutter. Avhandlingen peker på behovet for en bredere forståelse av turnover og retensjon i Forsvaret, hvor identitet, profesjonskultur, livsfase og balanse mellom forpliktelsene både hjemme og på jobb sees i sammenheng for å forklare turnover. Studien illustrerer også hvordan kvalitative og narrative tilnærminger kan bidra til innsikt som vanskelig lar seg fange opp gjennom spørreundersøkelser alene.

• Toreld, Eva Marie (2026). Tilbakeføring fra fengsel til samfunnet: Tilbakeføringsarbeid i fengsel – en situert praksis. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788283648096. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne avhandlingen i sosialt arbeid og sosialpolitikk utforsker tilbakeføringsarbeid med domfelte, særlig i fengsler med høy sikkerhet. Straffegjennomføring i norske fengsler skal bidra til vellykket tilbakeføring til samfunnet gjennom samarbeid mellom flere aktører, slik at domfelte får en reell mulighet til å leve et liv uten kriminalitet. Til tross for at tilbakeføring har vært viet oppmerksomhet over tid, er det fortsatt store utfordringer og uklart hva tilbakeføringsarbeid konkret innebærer. Avhandlingen søker å gi bedre forståelse av tilbakeføringsarbeid i fengsel og formidle kunnskap og redskaper til beslutningstakere og praktikere. Problemstilling: Hva kjennetegner tilbakeføringsarbeid i fengsel, og hvilke forhold hindrer og fremmer utviklingen av dette arbeidet? Metode: Studien bygger på fokusgruppeintervjuer med ansatte i fengsel med høy sikkerhet, individuelle intervjuer med menn som soner eller har sonet dom i slike fengsler, og intervjuer med ansatte ved kriminalomsorgens friomsorgskontor og kommunale velferdstjenester. En rådgivende kompetansegruppe med personer med egen erfaring fra tilbakeføringsarbeid har bidratt med innspill og refleksjoner. Avhandlingen bygger på tre publiserte artikler. Den første artikkelen tar for seg utestengelsen fra digital teknologi under straffegjennomføring i norske høysikkerhetsfengsler i lys av normalitetsprinsippet. Avhandlingens andre artikkel utforsker hvordan det digitale samfunnet påvirker tilbakeføringsarbeid i fengsel. I lys av bakkebyråkrati undersøker vi hvordan ansatte involvert i tilbakeføringsarbeid i fengsler håndterer misforholdet mellom den nesten helt analoge fengselsverdenen og den digitale velferdsstaten. Avhandlingens tredje artikkel retter blikket mot helheten i tilbakeføringsarbeidet. Vi spør hva som kjennetegner tilbakeføring til samfunnet, og hvilke hindringer og muligheter som kommer til uttrykk i deltakernes beskrivelser. I denne artikkelen blir funnene diskutert i lys av sosialt arbeid og desistance. Hovedfunn: Avhandlingen viser at tilbakeføringsarbeid krever mer enn individuelt motivasjonsarbeid og involverer mange aktører og et bredt spekter av problemer og muligheter. Fengsel med høy sikkerhet kjennetegnes av en forsiktighetskultur hvor sikkerhet har førsteprioritet, og fremstår som et lukket samfunn som konsentrerer seg om her og nå, og på å gjennomføre straffen. Hindringer som manglende ressurser og koordinering av tjenester utfordrer ideen om at løsningen på tilbakeføringsproblemer ligger i den straffedømtes motivasjon. Motivasjon, både hos ansatte og innsatte, er knyttet til kontekstuelle aspekter som digitalisering, ressurser og koordinering av tjenester. Implikasjoner for og bidrag til feltet: Avhandlingen viser at tilbakeføringsarbeid er en prosess som må forstås kontekstuelt og fremstår som forhandlet, samskapt, dynamisk og relasjonelt. Tilbakeføringsarbeidet påvirkes av mandat og regelverk, og en gjennomgang av dette kan åpne for nye muligheter. Forberedelsen til livet etter løslatelse inkluderer økonomi, bolig, arbeid og kontakt med viktige personer utenfor fengselet, og krever dialogisk samhandling med innsatte og andre involverte. På institusjons- og systemnivå kreves tydelig prioritering av tilbakeføringsarbeid, økt samarbeid mellom involverte institusjoner og forebygging av glippsoner. Politiske prioriteringer og utelukkelse fra det digitale samfunnet skaper hindringer, og det er nødvendig med strukturelle endringer for å møte utfordringer knyttet til ressurser og koordinering av tjenester. Avhandlingen bidrar med en modell som synliggjør hva som kjennetegner tilbakeføringsarbeid, og som setter det individuelle tilbakeføringsarbeidet inn i en kontekst. Den gir også forslag til hvordan tilbakeføringsarbeidet kan videreutvikles med vekt på samhandling mellom ansatte og innsatt, og med vekt på utforsking av håp, ønsker, ressurser og behov. På grunnlag av resultatene har jeg utviklet et forslag til definisjon av tilbakeføringsarbeid: «Med tilbakeføringsarbeid menes en målrettet innsats for at den straffedømte ikke begår nye kriminelle handlinger, ser på seg selv som en person som ikke begår kriminelle handlinger, føler tilhørighet til samfunnet og blir akseptert av andre som noe annet enn kriminell». Denne målrettede aktiviteten finner sted i en kontekst formet av materielle og immaterielle elementer, og tar for seg komplekse situasjoner som konstant fortolkes og får ny betydning gjennom aktiviteter og prosesser. Hva dette konkret betyr utforskes i avhandlingen.

• Askeland, Harald & Victoria, Mikkelsen, Irmina (2026). Nihil novi sub sola? A comparison with classic Managerial Work Behaviour studies in the era of Information and Communication Technologies. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study examines contemporary executive work through the lens of the Managerial Work Behaviour (MWB) research tradition. By focusing on systematic observation of what leaders do in practice, MWB studies provide an empirical counterbalance to leadership models that are primarily normative or prescriptive in nature. The study addresses two topics prominent in current leadership discourse: the debated emergence of post‑bureaucratic leadership and the role of Information and Communication Technologies (ICT) in executive work. By examining these developments empirically, the study provides an updated account of executive practice that supports informed leadership development, organizational design, and HR decision‑making. The study employed semi-structured observation of four executives during one working day, complemented by semi-structured interviews for triangulation. Informants were selected from different industries while maintaining comparability with earlier MWB studies focused on senior leadership roles: Sune Carlson (1951), Henry Mintzberg (1973) and Stefan Tengblad (1998-99). The observed practices do not indicate a clear post‑bureaucratic transformation of executive leadership. The informants in the study devoted more time to organisational work than executives in the classical studies. In addition, the results have shown a decline in dialogue-based communication as compared to the classical studies. Post-observation interviews revealed several ways in which ICT affect leadership, including enhanced access to information, improved efficiency, the need for leading change, and challenges related to coordinating communication across multiple platforms. At the same time, executives highlighted the importance of face-to-face communication. Overall, the study demonstrates that executive work remains shaped by organizational context, with differences linked to industry characteristics, company size, and stage of development (start-up, scale-up, mature organisation) as well as individual preferences of executives themselves. Additional studies on use of ICT are recommended to facilitate a more robust comparative analysis.

• Ofte, Håvard Jakobsen; Katsikas, Sokratis; Knox, Benjamin James & Holtskog, Halvor (2026). Situation Awareness in Security Operations Centers for Critical Infrastructure. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. ISSN 9788232698530. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Modern human society relies on the mass production and distribution of food, goods, and energy, as well as on the critical infrastructure that facilitates this. Throughout the last century, we have witnessed a revolutionary development of Information and Communication Technology (ICT), culminating in the rise of the internet and our current digital age. Since ICT’s infancy, it has been challenged by security threats. Cybersecurity now constitutes a broad research field encompassing issues from cryptographic methods to end-user behavior. In the last decades, we have seen how ICT has made its way into our critical infrastructure. This development represents many breakthroughs in efficiency and digitally distributed monitoring and operational control. At the same time, these cyber-physical systems have inherited the cybersecurity challenges of ICT. These challenges pose more complex issues than the already severe threats against confidentiality, integrity, and availability in purely informational systems. The potential consequences of compromised systems controlling critical physical infrastructure pose serious societal threats. Alongside the development of cyberphysical systems in critical infrastructure, we have seen the potential and the emerging threat of cyberwarfare, in which adversaries can attack infrastructure at a national scale through the cyber domain. This has serious ramifications for how we approach cybersecurity and how we analyze the work of operators tasked with responding to security incidents. Incident response in cybersecurity is increasingly the responsibility of dedicated groups of expert operators. Such expert groups are often organized as Security Operations Centers (SOCs). In these SOCs, operators monitor the information systems, identify threats, respond to them, and recover systems that have been attacked. Existing standards guiding these operators have mainly focused on purely informational systems and services, and the guidance on incident response for critical infrastructure is lagging. Still, the importance of operators making the right decisions in SOCs for critical infrastructure when facing real threats and attacks is even more crucial. Growing research attention has therefore been given to Human Factors among such operators. An important area of this research focuses on Situation Awareness (SA). SA is a concept first developed within aviation to analyze how pilots gain, maintain, and use their awareness to make decisions and choose between potential actions. The dominant model of SA is based on cognitive psychology and has been applied across a wide range of domains where human decisions are critical, such as military command, nuclear power plant control rooms, and emergency response. Research on SA in cybersecurity (Cyber-SA) is a developing field that lacks empirical research explaining how this concept can be operationalized, measured, and applied in this new domain. Bridging this research gap would be of great benefit, considering the growing challenges facing SOC operators in critical infrastructures. The increasing criticality of decisions in SOCs, combined with the Cyber-SA research gap, is the primary motivation for this Industrial PhD project. The PhD project aims to investigate how SA should be understood, operationalized, and measured in SOCs for critical infrastructure and how SA can improve the incident response performance. To this end, a series of studies is conducted using multiple methods, including literature reviews, a case study, qualitative interviews and observations, and experiments testing SA’s impact on performance. The findings demonstrate that most existing SA research in SOCs focuses on developing tools to improve SA, sometimes with unclear theoretical foundations. Furthermore, there is a general lack of empirical evidence on measuring SA and assessing its impact on performance. One challenging obstacle is the lack of access researchers have to SOC operators and their working environment. Through a case study of an earlier large-scale attack, the dilemmas operators face due to the cyber-physical nature of the systems they protect were identified and analyzed. This revealed that, in some cases, operators must weigh the consequences of ICT compromise against the loss of operational control associated with conventional security mitigations. By conducting extensive interviews and in-situ observations within a SOC for Norwegian critical infrastructure, the operators’ SA was mapped. This operationalization of Cyber-SA revealed that operators must gain and maintain SA by using a complex set of information from technical systems and communication within the SOC and with external stakeholders. The prioritization of tasks, decisions, and information requirements depends heavily on the type of incidents they face and the situational context. Based on these findings, contextually adapted SA measurements were developed. One of the SA measurements was experimentally tested in a realistically simulated incident with professional SOC operators within the Norwegian power sector. The results showed that SA is strongly correlated with operator performance and can furthermore statistically predict performance independently of the operators’ experience level. The findings help bridge the research gap on Cyber-SA by providing contextually adapted operationalizations of SA in SOCs for critical infrastructure. Furthermore, it provides initial empirical evidence that SA affects operators’ performance. This confirms that SA is a valuable concept in cybersecurity. Further research aimed at improving SA through tool development, SOC organization, and operator training is now supported by this evidence. This may ultimately benefit decision-making and performance among experts who are tasked with protecting critical infrastructure in the cyber domain.

Se alle arbeider i NVA