Et fagfelt som har manglet gode alternativer
Anoreksi er ofte den spiseforstyrrelsen som får mest oppmerksomhet, fordi den er svært synlig og alvorlig. Men det er bulimi og overspisingslidelse som rammer flest og disse gruppene har historisk hatt langt mindre plass i spesialisthelsetjenesten.
I mange år har kognitiv atferdsterapi (KBT) vært anbefalt behandlingstilbud for disse to lidelsene. For mange har ikke det vært godt nok tilpasset.
Det var dette utgangspunktet som fikk Fostervold Mathisen til å utvikle PED-t (Physical Exercise and Dietary therapy) – et behandlingsprogram som kombinerer gruppebehandling, progressiv styrketrening og kostholdsnormalisering. Metoden ble utviklet gjennom et doktorgradsprosjekt ved Norges idrettshøgskole (2014–2018), i samarbeid med Modum Bad, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og Oslo universitetssykehus, og finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening.
– Flere skal kunne komme til behandling, og ikke minst skal man ha flere metoder å prøve hvis én metode ikke har virket optimalt, sier Fostervold Mathisen.
Raskere effekt enn dagens standardbehandling
Forskningen viser at PED-t gir raskere effekt enn KBT allerede etter 16 behandlingsuker. Pasientene er fulgt opp i etterkant, etter 6 måneder, 12 måneder og 2 år og resultatene viser at effekten holder seg like god som KBT over tid. En 10-årsoppfølging er snart ferdigstilt.
En sentral del av det som gjør PED-t unikt, er at behandlingen kan gis utenfor spesialisthelsetjenesten uten tid- og ressurskrevende utredning og henvisning og av fagpersoner som i dag er lite brukt i feltet: ernæringsfysiologer, treningsfysiologer og fysioterapeuter.
– PED-t er unikt, ikke bare fordi det virker så bra for mange, men fordi det utnytter annen profesjonell kompetanse enn de som allerede finnes i spesialisthelsetjenesten. Dessuten gis behandlingen i førstelinjetjenesten, det betyr at tilbudet finnes lokalt der folk bor og lever sine liv, og at det er mer tilgjengelig uten henvisningsrutiner, lengre utredninger og ventelister, sier Fostervold Mathisen.
Fra forskning til førstelinjetjeneste
Etter at forskningen var gjennomført, jobbet Fostervold Mathisens forskerteam raskt for å få PED-t ut i praksis. Valget falt på Frisklivssentralen som arena, en lavterskel- og selvhenvisningstjeneste i kommunehelsetjenesten, med god forankring i det øvrige helsetilbudet.
Fredrikstad Frisklivssentral ble første sted i verden til å ta i bruk PED-t i klinisk praksis, og er i dag den mest erfarne enheten i landet på tilbudet. Over 400 fagpersoner innen ernæring, fysioterapi og treningsfysiologi er kurset til å gi behandlingen, og 10 Frisklivssentraler har tilbudet operativt i dag.
Men veksten har stoppet opp. Flere kommuner har måttet legge ned tilbudet, og enda flere ønsker å starte opp, men stram kommuneøkonomi og bortfall av statlig driftstilskudd til Frisklivssentraler gjør at PED-t foreløpig ikke er et likeverdig, nasjonalt tilbud.
Helseministeren møtte deltakere i PED-t programmet
Mandag 14. september besøkte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre Friskis&Svettis' lokaler i Fredrikstad for å se tilbudet i praksis. Der møtte han blant annet deltakere som har gått gjennom PED-t.
I et intervju med Fredriksstad Blad fortalte Camilla Lind (40), som har slitt med spiseforstyrrelser hele livet, at behandlingen har vært svært betydningsfull for henne, og at hun i dag er nærmere frisk enn hun noen gang har vært. Også Nina Nagele (50), som i dag er erfaringsperson for nye deltakere, sto fram i avisen og fortalte hvordan hun kjente seg igjen i beskrivelsen av overspisingslidelse på et informasjonsmøte om tilbudet.
Statsråden ga også selv uttrykk for at møtet gjorde inntrykk:
– Det var sterkt å møte de flotte og spreke deltakerne i dag. Arbeidet som er gjort her imponerer, og jeg tror flere kommuner kunne lært av det samarbeidet som Therese og de andre har fått til sammen med Frisklivssentralen her i Fredrikstad, sa Vestre etter besøket.
– Vi må snakke mer om forebygging i helsesektoren. Allerede bruker vi store summer på behandling og reparasjon, men skal vi skape trygghet for helsa for flere, så må vi gjøre mer for å forhindre og redusere behovet for behandling, la han til.
Håper besøket fører til nasjonal satsing
For Fostervold Mathisen handlet besøket om mer enn oppmerksomhet rundt forskningen.
– Jeg ble først og fremst veldig glad for å se det oppriktige engasjementet statsråden og følget viste, de satte av en hel time til å lytte til både forskeren, pasientgruppen og kommunen, sier hun.
Samtidig er hun tydelig på hva hun håper besøket fører til:
– Jeg håper oppriktig han forstår hvor sårbart helsetjenestetilbudet blir dersom det ikke stilles statlige krav til innhold og strukturell forankring, eller følger med finansiell støtte til kommunal drift. Jeg frykter at tilbudet blir mangelfullt og fragmentert nasjonalt dersom kommunene selv skal ha råderett på hvilke helsetilbud de skal gi til sine innbyggere, sier hun.
Fostervold Mathisen trekker fram Frisklivssentralens rolle som avgjørende for at PED-t kunne etableres utenfor spesialisthelsetjenesten, men peker samtidig på at mange kommuner i dag enten mangler et slikt tilbud, eller drifter det med minimumsinnsats.
– Jeg opplever at de forstår problematikken vi la fram, og så fordelen av å ha en så solid drift som Fredrikstad har: 5 årsverk og rundt 1000 innbyggere som nyttiggjør seg tilbudene deres. Samtidig opplevde jeg at utfordringene og mulighetene vi forsøkte å belyse rundt kommunal drift versus statlige krav, kommer noe i konflikt med statsrådens ønske om å gi kommunene mer råderett og frihet, sier hun. Det kommer nok ingen løsning over natten, men jeg håper besøket gir grunn til å se på organiseringen på nytt.
Fakta om PED-t
- Hva: Forskningsbasert lavterskeltilbud for voksne med bulimi og overspisingslidelse, som kombinerer gruppebehandling, progressiv styrketrening og kostholdsnormalisering.
- Utviklet av: Professor Therese Fostervold Mathisen, gjennom et doktorgradsprosjekt ved Norges idrettshøgskole (2014–2018), i samarbeid med Modum Bad, UiT, USN og OUS. Finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS).
- Effekt: Raskere effekt enn kognitiv atferdsterapi, og like god effekt over tid (målt etter 6 måneder, 12 måneder og 2 år; 10-årsoppfølging snart ferdigstilt).
- Tilgjengelighet: Ingen krav om legehenvisning eller langvarig utredning, pasienter kan henvise seg selv. Etableringen i primærhelsetjenesten ble finansiert av både NKS, og Rådet for Psykisk Helse via Dam stiftelsen.
- Hvem gir behandlingen: Ernæringsfysiologer, treningsfysiologer og fysioterapeuter, utenfor spesialisthelsetjenesten.
- Status: Over 400 fagpersoner er kurset, og 10 Frisklivssentraler har tilbudet operativt i dag.
Kilder: Therese Fostervold Mathisen/Høgskolen i Østfold, Fredrikstad kommune. Sitater fra Camilla Lind og Nina Nagele er hentet fra Fredriksstad Blads intervju med deltakerne.
Aktuelle lenker:
Her finner du PED-t tilbudet i dag
Her finner du omtale av PED-t utviklingen og mer om forskningen