-Vi er for naive i forhold til hvordan sosiale medier påvirker pasienter som er i behandling.
Det hevder professor Therese Fostervold Mathisen og vernepleier Emilie Alexandra Schei.
De to står bak en fersk, kvalitativ studie der de intervjuet deltakere med en erfaring med spiseforstyrrelser om hvordan de opplevde SOME i sin aktive sykdomsperiode.
Studien indikerer at personer med spiseforstyrrelser i liten grad håndterer påvirkningen av sosiale medier alene og resultatene. I sin helhet peker den også på mangel av bevissthet blant innholdsprodusenter om hvordan budskapet deres faktisk tolkes.
Funnene forteller om et sterkt behov for kunnskap om hvordan
- man bruker sosiale medier
- algoritmer fungerer
- man kan bli bedre rustet til å takle triggende innhold
man kan ta grep for å skjerme seg fra uønsket innhold.
Kontinuerlig eksponering av kroppsidealer
Tidligere studier har vist at opptil 96% av ungdommer bruker internett daglig, hvorav halvparten forteller at de er pålogget nærmest konstant. For spiseforstyrrede pasienter kan dette bety kontinuerlig eksponering av kroppsidealer, matinnhold og sammenligning, også uten aktivt å oppsøke dette selv.
En stor faktor som har bidratt til utviklingen av min spiseforstyrrelse, er ikke bare en forventning om hvordan man skal se ut, men også hva man rett og slett gjør. Det blir framstilt på SOME at man skal trene hver dag; løpe ultramarathon, spise sunt.
Sitat informant (26) som deltok i studien
Schei og Mathisen tar til orde for tiltak som kan gi pasientene økt kontroll over hverdagen i sosiale medier og begrense den negative effekten. Blant annet fordi:
- Slik opplæring trengs for både helsepersonell, slik at de er kompetente til å veilede rundt dette, og for pasientene under behandling - for å fremme mer effektiv behandling. økt medieforståelse kan bidra til å motvirke normaliseringen av urealistiske kroppsidealer, og er også noe som bør implementeres tidlig, i skolehverdagen til barn og unge.
Studien viser at sosiale medier har en sammensatt påvirkning på unge voksne med spiseforstyrrelser. Spesielt er det en del som indikerer at SOME-erfaringen har sammenheng med hva som var utløsende årsak til utvikling av spiseforstyrrelser i utgangspunktet, men også i hvilken fase av sykdommen personene befinner seg.
- Med utgangspunkt i tidligere forskning, viser vår studie at sosiale medier utgjør en betydelig del av unges liv og hverdag, og at personer med spiseforstyrrelser ikke klarer å håndtere påvirkningen fra sosiale medier godt nok på egenhånd, sier Schei.
Bør integreres i miljøterapien
Funnene ble nylig publisert i Psykologitidsskriftet og forfatterne mener kunnskap om sosiale mediers påvirkningskraft på pasientgruppen er viktig kunnskap for vernepleiere (og andre ansatte i helsesektoren) å ta med seg inn i systematisk miljøterapi, der det er mulig å utforme målrettede tiltak for å styrke behandlingsutfall.
- I samarbeid med pasientene bør det reflekteres over hva sosiale medier brukes til, og hvordan bruken påvirker vedkommende følelsesmessig her og nå. Videre kan man sammen utforske tekniske grep, metoder og strategier som kan bidra til økt opplevelse av kontroll over egen SOME-feed, til tross for sterke algoritmer, sier Mathisen.
Kroppsbilde, egenopplevelse og kroppsidealisering var fokus i studien. Hun peker på at SOME kan være både en kilde til konstruktiv inspirasjon, men også en særdeles uheldig kilde til selvbilde og opplevd mestring. Og understreker at som bruker av SOME bør vi reflektere litt over hvordan vi føler oss etter eksponering fra et gitt medie.
- Så lenge du lukker feeden med et oppløftet og inspirert sinn, har du trolig en motiverende og positiv kanal. Men opplever du nedstemthet, misunnelse eller misfornøydhet, er dette god indikasjon på at langtidsbruk kan ha negativ innflytelse på egen helse og livskvalitet, sier HiØ-professoren.
Enkle grep kan begrense skadepotensialet
Her er forskernes tips til hvordan du kan jobbe med å begrense det negative fokuset i hverdagen din:
- Trykk “unfollow” på kilder som gir negativ innflytelse.
- Styr din egen feed (der det er mulig) ved å selv ta aktive grep - som å bruke mindre tid på gitte informasjonskilder, tagger, eller søk.
- Bruk positiv psykologi som f.eks. start eller avslutt dagen din med å sette ord på 3-5 positive ting ved deg selv eller som du har gjennomført/fått til denne dagen.
- Om du er i ferd med å snakke de selv ned: minn deg på det positive ved deg selv.
- Gi positive kommentarer til andre rundt deg, dette gir ofte en positiv feedback som også styrker ditt eget selvbilde.
Ifølge Mathisen og Schei finnes det også enkelte program som er utviklet for å fremme positivt selvbilde, og som via gruppe-aktivitet har dokumenterte effekter på kroppsaksept. Les mer om bodyproject
Det er også nylig lansert en sammensatt læringsressurs for lærere i grunnskolen, som kan bidra til mer reflektert og konstruktiv bruk og forståelse av sosiale medier blant unge. Se mer her.
Disse kan man aktivt forsøke å få integrert i ulike arenaer, som skole, idrettslag, eller interesseforeninger.
Kan forebygge spiseforstyrrelser
Med utgangspunkt i funnene mener de to det videre vil være spesielt relevant å undersøke hvilken betydning det har å implementere refleksjoner rundt bruken av sosiale medier tettere inn i praksisfeltet.
- Videre forskning bør derfor rette fokus mot hvordan systematisk samrefleksjon med pasienter om egen sosiale medier bruk, samt utprøving av konkrete og praktiske grep oppleves som konstruktivt og behandlingsfremmende, sier Schei.
De påpeker at det også er aktuelt å undersøke denne type tilnærming kan ha en forebyggende effekt dersom det systematiseres og implementeres tidligere, f.eks. i skolekontekst, hvor det per dags dato finnes svært begrenset systematisk opplæring i bruken av sosiale medier.
- Ved å utforske hvordan økt bevissthet rundt bruken av sosiale medier kan være med på å redusere sårbarhet og belastning, kan vi få verdifull innsikt i videre utvikling av nye og mer målrettede forebyggingstiltak for personer som står i fare for å utvikle en spiseforstyrrelse. Dette er avgjørende forskning da vi vet at tidlig intervensjon er assosiert med høyere sannsynlighet for bedring, sier Mathisen.
Studentaktiv forskning kan kickstarte karrieren
De ny funnene er resultatet av et forsker-studentsamarbeid knyttet opp mot Scheis bacheloroppgave i vernepleie der Mathisen har fungert som veileder. Artikkelen de har publisert er fagfellevurdert.
- Jeg har alltid vært opptatt av å inkludere studenter på ulike nivå i mine forskningsinitaitiv, og ikke minst legge til rette for at innovative studenter kan få realisere sine initiativ i samarbeid med meg som forskningsveileder, sier Mathisen.
Hun opplever at studenter i mange tilfeller opplever det utviklende og spennende å få jobbe med reelle målgrupper (feks. pasienter), som gir unik kompetanse de direkte kan nyttiggjøre i arbeidslivet.
- I andre tilfeller kan det være snakk om å kickstarte karrieren til framtidige forskningskollegaer ved å gi de en første smak på kunnskapsbasert arbeidsmetodikk. Jeg ser kun vinn-vinn situasjon, der studenter får utvikle seg, og vi som forskere får hjelp til at forskning (feks datainnsamling) kan la seg mer effektivt gjennomføre, sier professoren.
Tidligere student og nå vernepleier Schei synes muligheten til å få gjennomføre en egen studie i arbeidet med egen bacheloroppgave var spennende.
- Det å ha fått mulighet til å forske på denne type tematikk som en del av studiet har vært både meningsfullt og lærerikt. Temaet oppleves som relevant for meg som vernepleier, og arbeidet har gitt meg en dypere forståelse for hvilken påvirkning sosiale medier har på unge voksne med spiseforstyrrelser, ofte på måter som ikke nødvendigvis kommer frem i kliniske samtaler, forklarer hun.
Selve forskningsprosessen mener hun har bidratt til økt faglig kompetanse og bevissthet rundt egen rolle som vernepleier i møte med spiseforstyrrede pasienter.
- Det har vært inspirerende å se hvordan studien kan omsettes til konkret miljøarbeid, og hvordan vernepleiere kan bidra aktivt til både behandling og forebygging i møte med digitale utfordringer. Jeg har virkelig fått en smakebit på kunnskapsbasert arbeidsmetodikk, og det frister å fortsette arbeidet jeg har startet på, røper Schei.
Professor Therese Fostervold Mathisen
Emilie Alexandra Schei, vernepleier og tidligere HiØ-student