Maren Svendsen Folkvord

• Folkvord, Maren Svendsen (2025). An insight into children's digital everyday experiences using Q-method. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In my PhD project I am exploring how digital media shape children's everyday lives and social relationships, from children's (age 12-13) own perspectives and everyday experiences. I am doing an ethnographical fieldwork for four months at a primary school - in the classroom, in recess and walks with the children home from school. I am also using participating methods like digital diaries and Q-method, where the children's everyday experiences are in focus. In this presentation I focused on my use of Q-method in combination with my fieldwork data and my phenomenological approach.

• Folkvord, Maren Svendsen (2025). An insight into children's digital everyday experiences. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In my PhD project I am exploring how digital media shape children's everyday lives and social relationships, from children's (age 12-13) own perspectives and everyday experiences. I am doing an ethnographical fieldwork for four months at a primary school - in the classroom, in recess and walks home from school with the children. I am also using participating methods like digital diaries and Q-method, where the children's everyday experiences are in focus.

• Folkvord, Maren Svendsen & Bergflødt, Monika Marie (2025). PhD-pikene var livredde: – Det er jo litt mystisk det vi driver med. Universitas. doi: https:/www.universitas.no/influencerkultur-oslomet-phd-pikene/phd-pikene-var-livredde-det-er-jo-litt-mystisk-det-vi-driver-med/391930. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkvord, Maren Svendsen & Bergflødt, Monika Marie (2025). De deler forskning på TikTok. – Som fiber og vitaminer i en meny full av fastfood, sier ekspert. [Journal]. Universitas. doi: https:/www.universitas.no/influencerkultur-oslomet-phd-pikene/phd-pikene-var-livredde-det-er-jo-litt-mystisk-det-vi-driver-med/391930. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Stadig flere akademikere dukker opp som faglig føde i studenters feed. Dette er en del av en større influenserkultur, forklarer medieekspert.

• Folkvord, Maren Svendsen (2025). Understanding The Everyday Digital Lives of Children and Young People. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE). 9(2). doi: 10.7577/njcie.6184. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkvord, Maren Svendsen; Bell, Justyna; Mathisen, Tina & Huang, Lihong (2024). Multilingualism - resource or barrier for supporting children's educational pathways? Fulltekst i vitenarkiv
• Folkvord, Maren Svendsen & Rogstad, Jon (2023). Motivasjon og mestring: En evaluering av Flyt - et livsmestringsprogram for sårbar ungdom. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkvord, Maren Svendsen & Bell, Justyna (2023). Peer-to-peer learning as a support method in learning and integration of newly arrived children​ - findings from a pilot action. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkvord, Maren Svendsen; Bell, Justyna & Huang, Lihong (2023). KIDS4ALLL - Key Inclusive Development Strategies for Lifelong Learning. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkvord, Maren Svendsen; Bell, Justyna & Huang, Lihong (2022). KIDS4ALLL - Key Inclusive Development Strategies for Lifelong Learning. Findings from a pilot action. Fulltekst i vitenarkiv
• Skiple, Alida; Folkvord, Maren Svendsen & Hydle, Ida Marie (2024). Koronapandemiens betydning for barn og unge som mottok tiltak fra barnevernet. Erfaringer fra ungdom og barnevernansatte. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788278948613. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Notatet presenterer funn fra en kvalitativ studie av koronapandemiens betydning for barn og unge som mottok tiltak fra barnevernet under koronapandemien. Studien er basert på intervjuer med særlig utsatte ungdommer og ansatte i kommunale barneverntjenester. Funnene viser at ungdommene opplevde mye ensomhet under pandemien og de aller fleste slet med å følge med på fjernundervisning på Teams. Flere av ungdommene skulle ønske de hadde fått bedre oppfølging fra barnevernet under pandemien, og foretrakk fysiske møter med barnevernet. I løpet av pandemien ble de ansatte mer fleksible og tok i bruk nye arbeidsmåter i møte med både brukerne og samarbeidspartnere. Likevel kan de ha gått glipp av viktig informasjon om barn og unges livssituasjon. Etter pandemien har de ansatte beholdt noe av fleksibiliteten med hjemmekontor og digitale møter, men prioriterer å møte barn og familier fysisk på samme måte som før pandemien. Notatet er utarbeidet som en del av prosjektet «Langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling», på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

• Skiple, Alida; Mathisen, Tina; Bruland, Stine & Folkvord, Maren Svendsen (2024). Barne- og familieetatens arenafleksible tiltak for barnevernet. En kvalitativ evaluering av arenafleksibelt team barnevern psykisk helse (AFT) og arenafleksibelt behandlingsteam (ABT). OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788278948729. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten presenterer en evaluering av Barne- og familieetatens arenafleksible tiltak for barnevernet. Tiltakene tilbyr hjelp til unge med psykiske lidelser, eller problemer knyttet til vold, rus og kriminalitet. Evalueringen viser at tiltakene fungerer etter intensjonen, med fleksible tilnærminger til familiens behov. Familiene var fornøyde med hjelpen, og opplevde å bli sett og hørt. Familiene fortalte også om mindre konflikter hjemme og økt motivasjon hos barna. Rapporten anbefaler å øke kunnskapen om tiltakene og etablere en rutine for systematisk oversikt over hvordan tiltakene følges opp. Rapporten er gjennomført på oppdrag fra Oslo Kommune.

• Ugreninov, Elisabeth; Bjørnshagen, Vegar; Vedeler, Janikke Solstad; Folkvord, Maren Svendsen & Finjarn, Christine (2023). Arbeid, helse og tilrettelegging under og etter koronapandemien. En studie av yrkesaktive og studenter med funksjonsnedsettelser og langvarige helseproblemer. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788278948415. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et overordnet mål for dette notatet er å gi innblikk i betydningen av koronapandemien for arbeid, helse og tilrettelegging for yrkesaktive og studenter med funksjonsnedsettelser og/eller langvarige helseproblemer. Vi undersøker i hvilken grad koronapandemien har hatt betydning for (1) diskriminering og forskjellsbehandling, (2) arbeid, ved å kartlegge yrkesdeltakelse og arbeidstid, (3) tilrettelegging av arbeid, (4) tilfredsstillende arbeidssituasjon, ved å bruke mål på arbeidsmiljø, trivsel og risiko for å miste jobben, (4) helse og arbeid, ved å fokusere på behov for helsetjenester, psykisk utmattet etter arbeid og legemeldt sykefravær, og (5) studenters studietilværelse, ved å gi innblikk i psykisk helse og ensomhet, behov for helsetjenester og tilrettelegging av studiested. Notatet er utarbeidet som en del av prosjektet «Langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling», finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

• Folkvord, Maren Svendsen (2021). Fra interaksjon til mediering – Hva betyr kroppslig nærhet for oss mennesker og hvordan påvirker sosiale medier våre kollektive liv? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne oppgaven er å undersøke og sammenligne fysisk interaksjon med mediert interaksjon. Hvilke elementer ved kroppslig interaksjon er det vi mister når vi kommuniserer med andre mennesker gjennom en skjerm? Det senmoderne samfunn er preget av at vi mennesker stadig har blitt mer vant til å kommunisere med hverandre gjennom teknologiske medier, og ikke kun ansikt til ansikt. Det er et spørsmål om hvor stor verdi kommunikasjonen gjennom skjermene har hatt for oss under et nedstengt og isolert samfunn som følge av Covid-19 pandemien, men også ellers som en uavviselig del av dagens senmoderne samfunn. Koronapandemien har kanskje også gjort oss mennesker mer bevisst på hvor viktig våre kollektive liv med andre fysiske kropper er – for det er kanskje ikke før man mister noe at man innser hvor mye man savner det? For å få svar på disse sosiologiske grunnspørsmålene utførte jeg deltakende observasjon og fokusgruppeintervju av et utvalg bestående av åtte informanter fordelt i to ulike vennegjenger, der jeg er en del av begge gjengene. Jeg konstruerte og gjennomførte et eksperimentelt case med informantene, som hadde til hensikt å undersøke så mange ulike sider som mulig rundt forskjeller på fysisk og digital kommunikasjon, samt skapelsen og følelsen av nærhet og fellesskap. Teoretisk benytter jeg meg av en sosiologisk retning som mener det implisitte, kroppslige mellom mennesker er det som er selve grunnpilaren i ethvert samfunn. En sentral teori her er den amerikanske sosiologen Randall Collins (2004) beskrivelse av hverdagslige interaksjonsritualer, det samme gjelder den danske sosiologen Bjørn Schiermers (2020) forståelse av kroppens kollektivitet. Nyere såkalt «affektteori» er også viktig; den kritiserer 90-tallets sterke fokus på språk og diskurs, og insisterer på å forstå det sosiale også som stemninger, atmosfærer, rytmer, musikk, energier og erfaringer som setter kropper i svingninger og stemmer dem affektivt (Brennan, 2004, Knudsen og Stage, 2016).

Se alle arbeider i NVA