Et samarbeidsprosjekt
Studien ble gjennomført i forbindelse med samarbeidsprosjektet «Sykepleier- og vernepleierstudenters sluttkompetanse etter endt bachelorutdanning»- SVEKOMP. Prosjektet var et samarbeid mellom Høgskolen i Østfold, Sykehuset Østfold, Fredrikstad kommune og Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Østfold (nå Viken). Over en toårs-periode jobbet ansatte ved høgskolen tett sammen med deltagere fra praksisfeltet i sykehuset og kommunehelsetjenesten for å heve sluttkompetansen til sykepleier- og vernepleierstudenter.
Prosjektet besto av:
- kartlegging av studenters- og veilederes perspektiver på praksisgjennomføring (blant annet aktuelle studie). Andre publiserte studier: Nurses' perspectives on technical skill requirements in primary and tertiary healthcare services og Students' Perspectives on Learning Practical Nursing Skills: A Focus Group Study in Norway
- gjennomføring av et kurs for systematisk kartlegging av pasienters tilstand (proAct) med før- og etter - kartlegging av studentenes selvopplevde kompetanse, og deres opplevelse av mestring og stress i forbindelse med kurset
- planlegging av en praksismodell for gjennomføring av praksis («Østfoldmodellen» kan forbedre kvaliteten på praksisstudier). Denne delen ble videreført i prosjektet PROFF- en praksismodell for fremtiden som også inkluderte deltagere fra Moss kommune, Halden kommune og Sarpsborg kommune.
Kompleksiteten i praksis
Den aktuelle studien kan leses her: Supervising students in a complex nursing practice- a focus group study in Norway
Studien er basert på fire fokusgruppeintervjuer i ulike avdelinger i kommunehelsetjenesten og fire fokusgruppeintervjuer i ulike avdelinger i sykehuset, med 34 praksisveiledere totalt. Intervjuene ble gjennomført i perioden august - desember 2018. Resultatene viser at deltagerne opplever den kliniske praksisen som kompleks. De påpeker at studenter har behov for både tekniske og ikke - tekniske ferdigheter, både generelle og arenaspesifikke ferdigheter, og både basale og avanserte ferdigheter. Disse ferdighetene skal til sammen sette studentene i stand til å evne å se pasienten som «en hel person» med en personsentrert tilnærming. I denne kompleksiteten skal studentene motta veiledning, og dette utfordrer veiledernes egen kompetanse. Av 34 deltagere hadde 16 formell veilederutdanning.
Hva kan funnene brukes til?
Denne studien viser utfordringsbildet veilederne står i ved praksisveiledning av sykepleier - og vernepleierstudenter. Det synliggjør behovet for å støtte og anerkjenne veilederes rolle, for å heve veiledningskompetansen gjennom kurs/utdanning, og for å gi veiledere tid og rom til å veilede. Se også innspill i Dagens medisin fra dyktige kollegaer.
Deltagere på SVEKOMP- prosjektet var foruten forfatterne av den aktuelle artikkelen: Inger Hjelmeland (HiØ), Ina Kristin Blågestad (USHT), Anne Grethe Gregersen (HiØ), Lars Gunheim-Hatland (SØ), Anne Herwander Kvarsnes (Fredrikstad kommune), Mona Martinsen (SØ), Richard Olsen (SØ) og Wenche Charlotte Hansen (USHT)