Guri Kirsten Rosseland Rummelhoff

• Anker-Hansen, Camilla; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Olsen, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland & Halvorsrud, Liv Torill [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Pressure ulcer point prevalence, classification, locations, and preventive measures: Insights from a Norwegian nursing home survey. . Scandinavian Journal of Caring Sciences. ISSN 0283-9318. 00, s. 1–8. doi: 10.1111/scs.13245.
• Anker-Hansen, Camilla; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Fagerli, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Informal caregivers and assistive technology in Norwegian nursing homes. PLOS ONE. ISSN 1932-6203. 17(10). doi: 10.1371/journal.pone.0275474. Fulltekst i vitenarkiv
• Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland & Heiberg, Turid (2021). Hvilken betydning har introduksjon av VIPS praksismodell for personsentrert omsorg og for arbeidsmiljø? Geriatrisk sykepleie. ISSN 1891-1889. 01-2021(01-2021), s. 6–15. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvilken betydning har introduksjon av VIPS-praksismodell for personsentrert omsorg og for arbeidsmiljø? Bakgrunn VIPS-praksismodell og fagmøter ble innført på 9 sykehjem i en kommune. Denne modellen omhandler den enkeltes verdi, perspektiv, individualisering og sosial støtte. Hensikten Hensikten med studien er å undersøke om VIPS praksismodell (VPM) har betydning for ansattes praktisering av personsentrert omsorg (PSO) og for arbeidsmiljø. Metode Studien ble organisert som en anonymt besvart repetert tverrsnittsstudie. To validerte spørreskjemaer om psykososialt arbeidsmiljø og personsentrert omsorg ble utfylt av ansatte før og etter innføring av VPM. Frekvensanalyse og uavhengig t-test ble benyttet for å undersøke endring mellom de to tidspunktene (p

• Rummelhoff, Guri (2008). Faglig veiledning i gruppe for avdelingsledere : - lederrollen - mellom barken og veden, Praksis som læringsarena : et samlæringsprosjekt. Høgskolen i Østfold. s. 179–199. Vis sammendrag

  Prosjektet "Praksis som læringsarena" er et samarbeidsprosjekt mellom kommuner i Østfold og Høgskolen i Østfold. "Faglig veiledning i gruppe for avdelingsledere" er et kompetansehevende tiltak under hovedprosjektet. Hensikten med tiltaket har vært å stimulere til refleksjon over egen praksis og å øke den enkeltes personlige kompetanse som fagperson og leder. Problemstilling: Hvilke betydning har deltakelse i veiledningsgruppe for avdelingsleders håndtering av de daglige utfordringene? Metode for datainnsamling: Skriftlige evalueringer, åpne utfordringer, veileders logger, metalogger fra deltagere og et fokusgruppeintervju. Funn: Avdelingsleder opplever en presset hverdag. Gruppeveiledning med andre avdelingsledere bidrar til økt mestingskompetanse i forhold til daglige utfordringer i avdelingen.

• Rummelhoff, Guri (2003). Hva opplever sykepleiestudenter som moralske problemer på sykehjem og hvordan velger de å forholde seg til slike problemer? : artikkel med utgangspunkt i hovedoppgave i sykepleievitenskap, Undervisningssykehjem Fredrikstad. Høgskolen i Østfold. s. 239–263. Vis sammendrag

  Sammendrag:Denne hovedoppgaven er skrevet innenfor rammen av det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet.Hensikten med studien er å oppnå en forståelse av hva sykepleiestudenter opplever som moralske problemer i sin første praksisperiode på sykehjem og hvordan de velger å forholde seg til slike problemer.Teoretisk forankring baserer seg på relevant litteratur om moralsk kompetanse, hva som kjennetegner sykepleie som moralsk praksis. Relevant og ny forskning om moralske problemer i sykehjemsomsorger også aktualisert i denne studien.Metoden i undersøkelsen er av kvalitativ art. Studien er beskrivende, med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. I datainnsamlingen ble kvalitativt forskningsintervju og refleksjonsrapporter benyttet. 8 sykepleiestudenter i første år av utdanningen ved en norsk sykepleiehøgskole deltok. Kvales analysemetode er benyttet, hvor tolkning har skjedd på tre nivåer: selvforståelse, commonsense, og teoretisk nivå.Funnene viser at sykepleiestudenter ser mange moralskeproblemer, problemene er delt inn i fire kategorier: · Å handle til pasientens beste? · Rettferdig fordeling av pleieressurser. · Skaper mangel på kjennskap til pasienten et usynlig sosialt skille? · Taushetsplikt er en utfordring. Hvordan studentene har valgt å forholde seg til slike problemer er delt inn i tre kategorier: · Studentene har vansker med å si fra. · Etikkteorien – knagger å henge det på. · Hva om det hadde vært din mor eller far? Tre spørsmål er diskutert i forhold til studiens funn, teori og tidligere forskning:Hvilke moralske problemer er mest sentrale på sykehjem?Hvilken betydning har hunnskap, kjennskap til pasienten, erfaring for å takle moralske problemer? Hvilken sammenheng er det mellom kunnskap og holdninger hos studenten? Konklusjon: Sykepleiestudenter ser mange moralske problemer, men har problemer med å si ifra.Etikkteorien har bevisstgjort dem, men de bruker ikke denne teorien i de konkrete situasjonene. De inntar en empatisk holdning ved å tenke ut fra seg selv eller nære pårørende. Refleksjonsrapporter og veiledningsgrupper har vært til hjelp for å bearbeide opplevelsene Nøkkelord: Førsteårs sykepleiestudeter, moralsk kompetanse, moralske problemer på sykehjem, tvang-autonomi, vansker med å si fra, empatisk holdning Abstract:This master’s thesis is written within the framework defined by the national project ‘Teaching Nursing Homes ’.Purpose: The aim of this study is to gain an understanding of what nursing students experience as moral problems in their first period of practice in a nursing home and how they choose to tackle such problems.Theory: The thesis is based on relevant literature dealing with moral competence, recognising nursing as a moral practice. Relevant and new research dealing with moral problems in nursing home care are also defined in this study.Method: The method used is of a qualitative nature. The study is descriptive, with a phenomenological - hermeneutic method of approach. To collect the data I used qualitative research interviews and reflective reports. 8 nursing students in their first year of their education at a Norwegian nursing college participated. Kvale’s method of analysis is used, where three levels of interpretation are incorporated: internalised understanding/self insight, commonsense and theoretic understanding.Results: The findings show that the nursing students see a variety of moral problems, problems I have divided into four categories:· Acting in the best interest of the patient as an individual? · A fair distribution of the nursing resources between patients? · Does lacking knowledge about the patient create an invisible social divide? · Professional secrecy is a challenge. The way the students have chosen to react to such problems is divided into three categories:

Se alle arbeider i Cristin

• Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Aarøen, Kari & Helgesen, Ann Karin (2024). KICK START SYKEHJEM - et DIKU prosjekt .
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Olsen, Liv Berit; Helgesen, Ann Karin; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland & Halvorsrud, Liv Torill [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Person-centred practice - a complex intervention study in two Norwegian nursing homes.
• Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Aarøen, Kari & Eknes, Cecilie (2023). Erfaringer fra å samarbeide i kombinert stilling.
• Fagerli, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Hansen, Anette Woldheim; Johansen, Håkon & Halvorsrud, Liv Torill [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2023). Forhåndssamtaler i sykehjem og aktivitetssenter for personer med demens - helsepersonells erfaringer.
• Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Anker-Hansen, Camilla; Johansen, Håkon; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Bååth, Carina Barbro & Halvorsrud, Liv Torill [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Sykehjem og høgskole samarbeider om å innføre personsentrerte tiltak. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. doi: 10.4220/Sykepleiens.2023.90796.
• Fagerli, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Hansen, Anette Woldheim; Halvorsrud, Liv Torill & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). Forhåndssamtaler i sykehjem og aktivitetssenter for personer med demens - helsepersonells erfaringer.
• Fagerli, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Hansen, Anette Woldheim; Halvorsrud, Liv Torill & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). Forhåndssamtaler i sykehjem og aktivitetssenter for personer med demens - helsepersonells erfaringer​ .
• Fagerli, Liv Berit; Anker-Hansen, Camilla; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Bååth, Carina Barbro; Helgesen, Ann Karin & Halvorsrud, Liv Torill [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Personsentrert praksis - Et godt hverdagsliv for pasienter, pårørende og ansatte.
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Fagerli, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Bååth, Carina Barbro & Halvorsrud, Liv Torill [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2020). Et godt hverdagsliv med personsentrert omsorg og trygghets- og mestringsskapende teknologi for beboere, ansatte og studenter.
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Fagerli, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2020). Bergheim bo- og aktivitetssenter deltar i prosjektet "Et godt hverdagsliv» i samarbeid med Høgskolen i Østfold. . Facebook Halden kommune.
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Fagerli, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). Enhet sykehjem satser stort på personsentrert omsorg. Halden kommunes nettside.
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Fagerli, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Et godt hverdagsliv med personsentrert omsorg og trygghets- og mestringsskapende teknologi for beboere, pårørende, ansatte og studenter - en intervensjonsstudie i sykehjem.
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Fagerli, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Et godt hverdagsliv med personsentrert omsorg og trygghets- og mestringsskapende teknologi for beboere, pårørende, ansatte og studenter - en intervensjonsstudie i sykehjem.
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Fagerli, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Et godt hverdagsliv med personsentrert omsorg og trygghets- og mestringsskapende teknologi for beboere, pårørende, ansatte og studenter - en intervensjonsstudie i sykehjem.
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Fagerli, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Et godt hverdagsliv med personsentrert omsorg og trygghets- og mestringsskapende teknologi for beboere, pårørende, ansatte og studenter - en intervensjonsstudie i sykehjem.
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Fagerli, Liv Berit; Helgesen, Ann Karin; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland & Johansen, Håkon [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Et godt hverdagsliv med personsentrert omsorg og trygghets- og mestringsskapende teknologi for beboere, pårørende, ansatte og studenter - en intervensjonsstudie i sykehjem.
• Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland (2019). Personsentrert omsorg og arbeidsmiljø.
• Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland (2018). Personsentrert omsorg og arbeidsmiljø.
• Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland (2017). Har innføring av VIPS, personsentrert omsorg, effekt på arbeidsmiljøet?
• Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Smebye, Kari Lislerud & Tombre, Birgitte (2017). Personsentrert omsorg på sykehjem.
• Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Smebye, Kari Lislerud & Tombre, Birgitte (2016). Gir individuell omsorg. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. 2016 104 (8):48 51(8). doi: 10.4220/Sykepleiens.2016.58391.
• Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland (2016). Personsentrert omsorg på sykehjem.
• Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland (2015). Personsentrert omsorg på sykehjem.
• Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland (2015). Personsentrert omsorg og livsfortellinger.
• Rummelhoff, Guri K. Rosseland (2012). Evaluering av prosjektet gränsregional omsorgsfilosofi.
• Rummelhoff, Guri K. Rosseland; Nilsen, Sigurd Roger & Brynhildsen, Siri (2012). Dagsenter gir økt livskvalitet. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. s. 68–71.
• Røising, Hanne Schou & Rummelhoff, Guri K. Rosseland (2012). Deler refleksjonsnotater digitalt. Sykepleierstudenter lærer mye av å utveksle refleksjonsnotater fra praksis elektronisk. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. 100(7), s. 54–56.
• Rummelhoff, Guri K. Rosseland; Nilsen, Sigurd Roger & Brynhildsen, Siri (2012). Dagsenter er bra for brukere og pårørende. Fredrikstad Blad.
• Rummelhoff, Guri K. Rosseland & Røising, Hanne Schou (2011). Deling av refleksjonsnotater i Blackboard. En pilotundersøkelse med 2.års sykepleierstudenter.
• Røising, Hanne Schou & Rummelhoff, Guri K. Rosseland (2011). Erfaringer med deling av refleksjonsnotater i Blackbord (Fronter).
• Røising, Hanne Schou & Rummelhoff, Guri K. Rosseland (2011). Deling av refleksjonsnotater i Blackboard.
• Rummelhoff, Guri & Røising, Hanne Schou (2010). Deling av refleksjonsnotater i Blackboard En pilotundersøkelse med 2.års sykepleierstudenter. Vis sammendrag

  I forbindelse med sykepleierstudenters praksisperioder, møtes studentene i refleksjonsgrupper på skolen sammen med praksislærer (PSH-dager). I dette prosjektet har studentene delt sine refleksjonsnotater skriftlig med hverandre i læringsplattformen Blackboard i stedet for å møtes fysisk på høgskolen. Hensikten med prosjektet er at studentene skal oppleve refleksjonsarbeidet som betydningsfullt og at det skal stimulere til erfaringskunnskap. Studien bygger på datamateriale fra to spørreundersøkelser og et fokusgruppeintervju. Funnene viser at studentene som deltok i prosjektet opplever større utbytte av å jobbe med refleksjonsnotater enn studenter som har fulgt ordinært opplegg. Praksislærere opplever dette som et godt supplement til muntlig refleksjon på PSH- dager. Både studenter og praksislærere opplever prosjektet som tidkrevende, men dette har vært vel anvendt tid for å utvikle kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert sykepleie inneholder elementer fra forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Arbeid med refleksjonsnotater handler om å integrere disse tre kunnskapsformene. Deling av refleksjonsnotater, slik det har vært gjort i dette prosjektet, kan være én måte å oppnå dette på.

• Rummelhoff, Guri (2010). Evaluering av prosjektet gränsregional omsorgsfilosofi. Vis sammendrag

  Sammendrag: Høgskolen i Østfold har fått i oppdrag å evaluere interreg. prosjektet gränsregional omsorgsfilosofi. Strømstad og Fredrikstad kommune er prosjekteiere, de andre kommunene som har deltatt i prosjektet er Rygge, Tanum, Munkedal, Lysekil, Mellerud og Bengtfors. Tre viktige tiltak inngår i prosjekt gränsregional omsorgsfilosofi: 1) Utarbeidelse av studiemateriale som bygger på palliativ omsorgsfilosofi. 2) Valg samt skolering av forandringsledere hvis funksjon skal være ledelse av studiesirkler på eget tjenestested. 3) Etablering av tverrfaglige studiesirkler for ansatte ved de respektive tjenestesteder, hvis hensikt er implementering av den valgte omsorgsfilosofien. Hensikten med denne undersøkelsen er: Å evaluere opplæringen i felles omsorgsfilosofi: a) Hvordan prosjektets delmål oppfylles. b) Hvordan studiematerialet fungerer for diskusjon. c) Hvordan det pedagogiske opplegget stimulerer til læring og faglig utvikling. Problemstilling: Hvordan vurderes opplæringen i ?gränsregional demensomsorgsfilosofi? og prosjektets delmål ivaretatt? Funn fra intervjuer før kurs i forandringsledelse, hovedkategorier: ? Behov for forandringer på egen arbeidsplass ? Organisering av studiesirkel-arbeidet ? Informasjon ? Behov for, og forventninger til læring Funn fra intervjuer etter kurs i forandringsledelse, hovedkategorier: ? Forankring i ledelsen ? Informasjonsutfordringer ? Rollen som forandringsleder ? Framtiden Funn fra intervjuer etter studiesirkel, hovedkategorier: ? Utfordringer i forhold til organiseringen ? Rollen som forandringsleder ? Studiesirkelens betydning Konklusjon: Opplæringen i palliativ omsorgsfilosofi vurderes meget vellykket, Felles arenaer for kunnskapsutvikling er etablert gjennom kurs i forandringsledelse, studiesirkler og seminarer. Refleksjon i studiesirklene vurderes meget godt og bidrar til forbedring av yrkesutøvelsen. En forutsetning for gjennomføring av et vellykket prosjekt er at rett person får informasjon og at prosjektet er godt forankret i ledelsen. Det er behov for å etablere nettverksgrupper for forandringsledere, det vil gi inspirasjon til å videreføre studiesirkel-arbeidet. Det må gjennomføres flere studiesirkler for alt personell for å implementere palliativ omsorgsfilosofi i virksomheten.

• Røising, Hanne Schou & Rummelhoff, Guri (2009). Deling av refleksjonsnotater i Blackboard. Vis sammendrag

  Foredrag ved Forskningsdagene. Sykepleierstudentene skriver ukentlige refleksjonsnotater fra samtlige praksisperioder. Praksis utgjør ca. 50 % av studiet. Refleksjonsnotatene samles i en praksisperm som også inneholder andre dokumenter fra praksis. Fram til nå har det ikke vært noe krav at refleksjonsnotatene skal leses eller kommenteres verken av lærere ved høgskolen, praksisveiledere eller medstudenter. I en nylig publisert doktoravhandling av Lillian Lillemoen (2008) dokumenteres dette som lite tilfredsstillende av studentene. Skolens krav om at studentene skal (må) skrive refleksjonsnotater synes å basere seg på et ønske om å stimulere studentenes erfaringslæring gjennom refleksjon over egen praksis, men de intensjonene synes å falle på steingrunn fordi de ikke følges opp. Delvis tilkjennegir studentene skuffelse over at ingen, verken praksisveiledere eller lærere, viser interesse for det de skriver. Studentenes oppfatninger deles også av lærerne ved sykepleierutdanningen, og det er derfor ønskelig å gjøre noe med dette. Vår prosjektidè går ut på at studentenes refleksjonsnotater skal gjøres til gjenstand for felles utveksling med medstudenter i basisgruppa der studentene skal reflektere i fellesskap og gi hverandre tilbakemeldinger på de refleksjonene som gjøres fra praksis. Prosjektlederne vil følge prosessen, men verken prosjektledere eller lærere vil delta i tilbakemeldingsarbeidet. Studentene seg i mellom skal for øvrig gi og få tilakemelding på de ukentlige refleksjonsnotatene som skal deles mellom studentene i grupperommet på Blackboard. Blackboard er et LMS (Elektronisk læringsplattform) som brukes ved avdelingen. Studenter og lærere er fortrolig med dette verktøyet. Hensikten med prosjektet er at studentene skal oppleve refleksjoner over praksis som betydningsfullt og at arbeidet med refleksjonene skal stimulere til erfaringsutveksling og dermed læring for den enkelte student. Dette bygger på de pedagogiske ideene om hverdagslæring (Lave & Wenger, 2003), refleksjonslæring (Schön, 2001) og praksislæring (Säljö, 2001). Begrunnelsene er også at studentene gjennom skriveprosessene skal komme til dypere erkjennelse (Dysthe, 2001). Prosjektdesign / gjennomføring: Prosjektet ble gjennomført våren 2009 for 2. års studenter som er i somatisk og psykiatrisk praksis. 3 grupper deltok i prosjektet (= ca. 15 studenter). De øvrige studentene fulgte det ordinære opplegget. Metode for datainnsamling: Det er foretatt to spørreundersøkelser, en for studenter som har fulgt prosjektet og en for studenter som har fulgt ordinært opplegg. Fokusgruppeintervju med praksislærere

• Femdal, Ingrid & Rummelhoff, Guri (2009). Gruppeveiledning - en rimelig investering Faglige utfordringer for avdelingsleder i sykehjem og erfaringer som deltaker i en faglig veiledningsgruppe. Vis sammendrag

  Sammendrag Studien handler om faglige utfordringer for avdelingsleder i sykehjem og erfaringer som deltaker i en faglig veiledningsgruppe. Studiens hensikt er å besvare hvilken betydning deltakelse i faglig veiledningsgruppe har for arbeidet som avdelingsleder i sykehjem. Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på et fokusgruppeintervju. Dataprogrammet NUD*IST 6 blir benyttet i analysen. Materialet analyseres ut fra tre tolkningsnivåer: selvforståelses-, allmenn forståelses- og teoretisk nivå. Funn/diskusjon: Studiens funn tyder på at respondentene i stor grad reflekterer over egen atferd. De oppdager nye løsninger til problemstillingene som tas opp i veiledningsgruppa. Respondentene har blitt mer bevisst på hvordan de utfører arbeidet sitt som avdelingsledere. Studien tyder på at respondentene opplever at de mestrer hverdagen som avdelingsleder i større grad enn før de deltok i veiledningsgruppa. Det kan være vanskelig å prioritere veiledningsgruppa i en travel hverdag som avdelingsleder. Respondentene oppgir at fellesskapet med andre avdelingsledere i sykehjem er svært betydningsfullt. De opplever at de får støtte og utfordring og at de lærer av hverandre. Konklusjon: Deltakelse i veiledningsgruppa gir respondentene opplevelse av faglig vekst, og de opplever at de i større grad mestrer arbeidet som ledere i sykehjem. De trives bedre som avdelingsledere og er positive til å fortsette i arbeidet.

• Femdal, Ingrid & Rummelhoff, Guri (2008). Gruppeveiledning - en rimelig investering : en studie om faglige utfordringer som avdelingsleder i sykehjem og erfaringer med veiledning i gruppe.
• Rummelhoff, Guri (2008). Veiledningsgruppe for avdelingsledere. Vis sammendrag

  Prosjektet "Praksis som læringsarena" er et samarbeidsprosjekt mellom kommuner i Østfold og Høgskolen i Østfold. "Faglig veiledning i gruppe for avdelingsledere" er et kompetansehevende tiltak under hovedprosjektet. Hensikten med tiltaket har vært å stimulere til refleksjon over egen praksis og å øke den enkeltes personlige kompetanse som fagperson og leder. Problemstilling: Hvilke betydning har deltakelse i veiledningsgruppe for avdelingsleders håndtering av de daglige utfordringene? Metode for datainnsamling: Skriftlige evalueringer, åpne utfordringer, veileders logger, metalogger fra deltagere og et fokusgruppeintervju. Funn: Avdelingsleder opplever en presset hverdag. Gruppeveiledning med andre avdelingsledere bidrar til økt mestingskompetanse i forhold til daglige utfordringer i avdelingen.

• Rummelhoff, Guri (2008). I samme båt : gruppeveiledning for avdelingsledere. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. 96(17), s. 72–74. Vis sammendrag

  Artikkelen bygger på en kvalitativ studie med bruk av fokusgruppeintervju. Den handler om faglige utfordringer for avdelingsleder i sykehjem og erfaringer som deltaker i en veiledningsgruppe. Hovedfunn: Deltakerne har blitt mer bevisst på avdelingslederfunksjonen og opplever felleskapsfølelse med andre avdelingsledere. Det gir økt trivsel i jobben.

• Nilsen, Sigurd Roger; Brynhildsen, Siri & Rummelhoff, Guri (2006). Dagsentertjenesten for eldre i Fredrikstad kommune : en kartleggingsundersøkelse. Vis sammendrag

  Hensikten med prosjektet er å gjøre en kartleggingsundersøkelse for bedre å planlegge et kvalitativt godt dagtilbid for eldre i fremtiden.

• Rummelhoff, Guri (2006). Hva om det hadde vært din mor eller far? Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. 94(16), s. 30–31. Vis sammendrag

  Når sykepleiere skal være de svakestes talerør og pasientens advokat, er det et tankekors at så få sykepleiere ønsker å arbeide i eldreomsorgen.

• Rummelhoff, Guri & Nortvedt, Per (2006). Studenter sier ikke ifra. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. 94(5), s. 66–68. Vis sammendrag

  Studenter i praksis på sykehjem reagerer på måten pasienter blir behandlet, men tør ikke si ifra. Denne artikkelen er en oppsummering av en beskrivende studie om hva sykepleiestudenter opplever som moralske problemer på sykehjem og hvordan de velger å forholde seg til slike problemer. Alle de åtte studentene i studien reagerer på moralske problemer, men våger ikke å si ifra, blant annet fordi de er redd for å kritisere avdelingen.

• Rummelhoff, Guri (2005). "Hva om det hadde vært din mor eller far?" Hva opplever sykepleiestudenter som moralske problemer på sykehjem og hvordan velger de å forholde seg til slike problemer? Vis sammendrag

  Holdinger Hvordan opplever vi moralsk utfordringer i hverdagen? Dialog

• Rummelhoff, Guri (2005). Hva om det hadde vært din mor eller far? Hva opplever sykepleiestudenter som moralske problemer på sykehjem og hvordan de velger å forholde seg til slike problemer? Vis sammendrag

  Denne hovedoppgaven er skrevet innenfor rammen av det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet. Hensikten med studien er å oppnå en forståelse av hva sykepleiestudenter opplever som moralske problemer i sin første praksisperiode på sykehjem og hvordan de velger å forholde seg til slike problemer. Teoretisk forankring baserer seg på relevant litteratur om moralsk kompetanse, hva som kjennetegner sykepleie som moralsk praksis. Relevant og ny forskning om moralske problemer i sykehjemsomsorg er også aktualisert i denne studien. Metoden i undersøkelsen er av kvalitativ art. Studien er beskrivende, med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. I datainnsamlingen ble kvalitativt forskningsintervju og refleksjonsrapporter benyttet. 8 sykepleiestudenter i første år av utdanningen ved en norsk sykepleiehøgskole deltok. Kvales analysemetode er benyttet, hvor tolkning har skjedd på tre nivåer: selvforståelse, commonsense, og teoretisk nivå. Funnene viser at sykepleiestudenter ser mange moralske problemer, problemene er delt inn i fire kategorier: ? Å handle til pasientens beste? ? Rettferdig fordeling av pleieressurser. ? Skaper mangel på kjennskap til pasienten et usynlig sosialt skille? ? Taushetsplikt er en utfordring. Hvordan studentene har valgt å forholde seg til slike problemer er delt inn i tre kategorier: ? Studentene har vansker med å si fra. ? Etikkteorien ? knagger å henge det på. ? Hva om det hadde vært din mor eller far? Tre spørsmål er diskutert i forhold til studiens funn, teori og tidligere forskning: Hvilke moralske problemer er mest sentrale på sykehjem? Hvilken betydning har hunnskap, kjennskap til pasienten, erfaring for å takle moralske problemer? Hvilken sammenheng er det mellom kunnskap og holdninger hos studenten? Konklusjon: Sykepleiestudenter ser mange moralske problemer, men har problemer med å si ifra. Etikkteorien har bevisstgjort dem, men de bruker ikke denne teorien i de konkrete situasjonene. De inntar en empatisk holdning ved å tenke ut fra seg selv eller nære pårørende. Refleksjonsrapporter og veiledningsgrupper har vært til hjelp for å bearbeide opplevelsene This master?s thesis is written within the framework defined by the national project ?Teaching Nursing Homes ?. Purpose: The aim of this study is to gain an understanding of what nursing students experience as moral problems in their first period of practice in a nursing home and how they choose to tackle such problems. Theory: The thesis is based on relevant literature dealing with moral competence, recognising nursing as a moral practice. Relevant and new research dealing with moral problems in nursing home care are also defined in this study. Method: The method used is of a qualitative nature. The study is descriptive, with a phenomenological - hermeneutic method of approach. To collect the data I used qualitative research interviews and reflective reports. 8 nursing students in their first year of their education at a Norwegian nursing college participated. Kvale?s method of analysis is used, where three levels of interpretation are incorporated: internalised understanding/self insight, commonsense and theoretic understanding. Results: The findings show that the nursing students see a variety of moral problems, problems I have divided into four categories: ? Acting in the best interest of the patient as an individual? ? A fair distribution of the nursing resources between patients? ? Does lacking knowledge about the patient create an invisible social divide? ? Professional secrecy is a challenge. The way the students have chosen to react to such problems is divided into three categories: ? Difficulties reporting to the staff about problems they encounter. ? The theory of ethics ? hook up points.

• Rummelhoff, Guri (2004). "Hva om det hadde vært din mor eller far?" Hva opplever sykepleiestudenter som moralske problemer på sykehjem og hvordan velger de å forholde seg til slike problemer? Vis sammendrag

  Denne hovedoppgaven er skrevet innenfor rammen av det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet. Hensikten med studien er å oppnå en forståelse av hva sykepleiestudenter opplever som moralske problemer i sin første praksisperiode på sykehjem og hvordan de velger å forholde seg til slike problemer. Teoretisk forankring baserer seg på relevant litteratur om moralsk kompetanse, hva som kjennetegner sykepleie som moralsk praksis. Relevant og ny forskning om moralske problemer i sykehjemsomsorg er også aktualisert i denne studien. Metoden i undersøkelsen er av kvalitativ art. Studien er beskrivende, med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. I datainnsamlingen ble kvalitativt forskningsintervju og refleksjonsrapporter benyttet. 8 sykepleiestudenter i første år av utdanningen ved en norsk sykepleiehøgskole deltok. Kvales analysemetode er benyttet, hvor tolkning har skjedd på tre nivåer: selvforståelse, commonsense, og teoretisk nivå. Funnene viser at sykepleiestudenter ser mange moralske problemer, problemene er delt inn i fire kategorier: ? Å handle til pasientens beste? ? Rettferdig fordeling av pleieressurser. ? Skaper mangel på kjennskap til pasienten et usynlig sosialt skille? ? Taushetsplikt er en utfordring. Hvordan studentene har valgt å forholde seg til slike problemer er delt inn i tre kategorier: ? Studentene har vansker med å si fra. ? Etikkteorien ? knagger å henge det på. ? Hva om det hadde vært din mor eller far? Tre spørsmål er diskutert i forhold til studiens funn, teori og tidligere forskning: Hvilke moralske problemer er mest sentrale på sykehjem? Hvilken betydning har hunnskap, kjennskap til pasienten, erfaring for å takle moralske problemer? Hvilken sammenheng er det mellom kunnskap og holdninger hos studenten? Konklusjon: Sykepleiestudenter ser mange moralske problemer, men har problemer med å si ifra. Etikkteorien har bevisstgjort dem, men de bruker ikke denne teorien i de konkrete situasjonene. De inntar en empatisk holdning ved å tenke ut fra seg selv eller nære pårørende. Refleksjonsrapporter og veiledningsgrupper har vært til hjelp for å bearbeide opplevelsene Abstract: This master?s thesis is written within the framework defined by the national project ?Teaching Nursing Homes ?. Purpose: The aim of this study is to gain an understanding of what nursing students experience as moral problems in their first period of practice in a nursing home and how they choose to tackle such problems. Theory: The thesis is based on relevant literature dealing with moral competence, recognising nursing as a moral practice. Relevant and new research dealing with moral problems in nursing home care are also defined in this study. Method: The method used is of a qualitative nature. The study is descriptive, with a phenomenological - hermeneutic method of approach. To collect the data I used qualitative research interviews and reflective reports. 8 nursing students in their first year of their education at a Norwegian nursing college participated. Kvale?s method of analysis is used, where three levels of interpretation are incorporated: internalised understanding/self insight, commonsense and theoretic understanding. Results: The findings show that the nursing students see a variety of moral problems, problems I have divided into four categories: ? Acting in the best interest of the patient as an individual? ? A fair distribution of the nursing resources between patients? ? Does lacking knowledge about the patient create an invisible social divide? ? Professional secrecy is a challenge. The way the students have chosen to react to such problems is divided into three categories: ? Difficulties reporting to the staff about problems they encounter. ? The theory of ethics ? hook u

• Rummelhoff, Guri K. Rosseland (2011). Evaluering av prosjektet gränsregional omsorgsfilosofi. Høgskolen i Østfold. ISSN 978-82-7825-338-0.
• Røising, Hanne Schou & Rummelhoff, Guri (2010). Deling av refleksjonsnotater i Blackboard: en pilotundersøkelse med 2.års sykepleierstudenter. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278253182. Vis sammendrag

  Sammendrag: Studien handler om 2.års sykepleierstudenter som deler sine refleksjonsnotater fra somatisk/psykiatrisk praksis med medstudenter i læringsplattformen, Blackboard. Studiens hensikt er at studentene skal oppleve refleksjoner over praksis som betydningsfullt og at arbeidet med refleksjonene skal stimulere til erfaringskunnskap. Metode: Studien bygger på datamateriale fra to spørreundersøkelser og et fokusgruppeintervju Materiale fra spørreundersøkelsen er bearbeidet ved hjelp av SPSS. Fokusgruppeintervjuet er analysert ved innholdsanalyse. Funn/diskusjon: Studiens funn viser at studentene som deltok i prosjektet opplever større utbytte av å jobbe med refleksjonsnotater enn studenter som har fulgt ordinært opplegg. Funn fra fokusgruppeintervjuet viser at praksislærere opplver dette som et godt supplement til muntlig refleksjon på PSH dager. Både studenter og praksislærere opplever prosjektet som tidkrevende, men dette har vært el anvendt tid for å utvikle kunnskapsbasert praksis. Konklusjon: Kunnskapsbasert sykepleie inneholder elementer fra forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Arbeid med refleksjonsnotater handler om å intergrere disse tre kunnskapsformene. Deling av refleksjonsnotater i Blackboard kan være en måte å oppnå dette på.

• Femdal, Ingrid & Rummelhoff, Guri (2007). Gruppeveiledning - en rimelig investering : faglige utfordringer for avdelingsleder i sykehjem og erfaringer som deltaker i en faglig veiledningsgruppe. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278252413. Vis sammendrag

  Sammendrag Studien handler om faglige utfordringer for avdelingsleder i sykehjem og erfaringer som deltaker i en faglig veiledningsgruppe. Studiens hensikt er å besvare hvilken betydning deltakelse i faglig veiledningsgruppe har for arbeidet som avdelingsleder i sykehjem. Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på et fokusgruppeintervju. Dataprogrammet NUD*IST 6 blir benyttet i analysen. Materialet analyseres ut fra tre tolkningsnivåer: selvforståelses-, allmenn forståelses- og teoretisk nivå. Funn/diskusjon: Studiens funn tyder på at respondentene i stor grad reflekterer over egen atferd. De oppdager nye løsninger til problemstillingene som tas opp i veiledningsgruppa. Respondentene har blitt mer bevisst på hvordan de utfører arbeidet sitt som avdelingsledere. Studien tyder på at respondentene opplever at de mestrer hverdagen som avdelingsleder i større grad enn før de deltok i veiledningsgruppa. Det kan være vanskelig å prioritere veiledningsgruppa i en travel hverdag som avdelingsleder. Respondentene oppgir at fellesskapet med andre avdelingsledere i sykehjem er svært betydningsfullt. De opplever at de får støtte og utfordring og at de lærer av hverandre. Konklusjon: Deltakelse i veiledningsgruppa gir respondentene opplevelse av faglig vekst, og de opplever at de i større grad mestrer arbeidet som ledere i sykehjem. De trives bedre som avdelingsledere og er positive til å fortsette i arbeidet. Nøkkelord:

• Nilsen, Sigurd Roger; Brynhildsen, Siri & Rummelhoff, Guri (2007). Dagtilbudene for eldre i Fredrikstad kommune : en kartleggingsundersøkelse. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278252093.
• Rummelhoff, Guri (2003). Hva om det hadde vært din mor eller far? Hva opplever sykepleiestudenter som moralske problemer på sykehjem og hvordan velger de å forholde seg til slike problemer? Vis sammendrag

  UNIVERSITETET I OSLODET MEDISINSKE FAKULTETET Institutt for sykepleievitenskapBoks 1120, Blindern Navn: Guri Kirsten Rosseland Rummelhoff Dato: 6. April 2003 Tittel og undertittel: Hva om det hadde vært din mor eller far?En beskrivende studie av hva sykepleiestudenter opplever som moralske problemer på sykehjem og hvordan de velger å forholde seg til slike problemer. Sammendrag:Denne hovedoppgaven er skrevet innenfor rammen av det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet.Hensikten med studien er å oppnå en forståelse av hva sykepleiestudenter opplever som moralske problemer i sin første praksisperiode på sykehjem og hvordan de velger å forholde seg til slike problemer.Teoretisk forankring baserer seg på relevant litteratur om moralsk kompetanse, hva som kjennetegner sykepleie som moralsk praksis. Relevant og ny forskning om moralske problemer i sykehjemsomsorg er også aktualisert i denne studien.Metoden i undersøkelsen er av kvalitativ art. Studien er beskrivende, med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. I datainnsamlingen ble kvalitativt forskningsintervju og refleksjonsrapporter benyttet. 8 sykepleiestudenter i første år av utdanningen ved en norsk sykepleiehøgskole deltok. Kvales analysemetode er benyttet, hvor tolkning har skjedd på tre nivåer: selvforståelse, commonsense, og teoretisk nivå.Funnene viser at sykepleiestudenter ser mange moralske problemer, problemene er delt inn i fire kategorier: · Å handle til pasientens beste? · Rettferdig fordeling av pleieressurser. · Skaper mangel på kjennskap til pasienten et usynlig sosialt skille? · Taushetsplikt er en utfordring. Hvordan studentene har valgt å forholde seg til slike problemer er delt inn i tre kategorier: · Studentene har vansker med å si fra. · Etikkteorien – knagger å henge det på. · Hva om det hadde vært din mor eller far? Tre spørsmål er diskutert i forhold til studiens funn, teori og tidligere forskning:Hvilke moralske problemer er mest sentrale på sykehjem?Hvilken betydning har hunnskap, kjennskap til pasienten, erfaring for å takle moralske problemer? Hvilken sammenheng er det mellom kunnskap og holdninger hos studenten? Konklusjon: Sykepleiestudenter ser mange moralske problemer, men har problemer med å si ifra.Etikkteorien har bevisstgjort dem, men de bruker ikke denne teorien i de konkrete situasjonene. De inntar en empatisk holdning ved å tenke ut fra seg selv eller nære pårørende. Refleksjonsrapporter og veiledningsgrupper har vært til hjelp for å bearbeide opplevelsene Nøkkelord: Førsteårs sykepleiestudeter, moralsk kompetanse, moralske problemer på sykehjem, tvang-autonomi, vansker med å si fra, empatisk holdning UNIVERSITETET I OSLODET MEDISINSKE FAKULTETETInstitutt for sykepleievitenskapBoks 1120, Blindern Name: Guri Kirsten Rosseland Rummelhoff Date: 6. April 2003 Title and subtitle: ’What if it were your parent?’A study describing what nursing students experience as moral problems in nursing homes, and how they choose to tackle such problems Abstract:This master’s thesis is written within the framework defined by the national project ‘Teaching Nursing Homes ’.Purpose: The aim of this study is to gain an understanding of what nursing students experience as moral problems in their first period of practice in a nursing home and how they choose to tackle such problems.Theory: The thesis is based on relevant literature dealing with moral competence, recognising nursing as a moral practice. Relevant and new research dealing with moral problems in nursing home care are also defined in this study.Method: The method used is of a qualitative nature. The study is descriptive, with a phenomenological - hermeneutic method of approach. To collect the data I used qualitative research interviews and reflective reports. 8 nursing student

Se alle arbeider i Cristin