Ann-Kristin Johansen

• Johansen, Ann-Kristin (2025). "Jeg tenker at jeg har fått en veldig forferdelig barndom" - En narrativ analyse av tilrettelagte avhør om stebarns opplevelser av vold i nære relasjoner. Fokus på familien/ Nordisk tidsskrift for familie- og relasjonsarbeid. ISSN 0332-5415. 53(3), s. 185–204. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studier har indikert at steforeldre har større sannsynlighet for å bruke overdreven vold mot stebarn sammenlignet med egne biologiske barn. Denne artikkelen gir en utforsking av tre stebarns fortellinger om voldsopplevelser, fra autentiske DVD-opptak av tilrettelagte avhør (TA) med to gutter og en jente (10–12 år) foretatt ved ulike Barnehus. De aktuelle TA har blitt gjennomført av politibetjenter (PI) med spesialkompetanse i intervjumetoden «Den dialogiske samtalemetoden» (DCM). Materialet analyseres ved hjelp av en narrativ tilnærming, hvor hensikten var å skape mening og sammenheng, og identifisere kompleksitet og mønster i hvert enkelt barns fortelling om vold. Konfigurasjonen av dataelementene i de sammenhengende narrative analysene indikerer at selv om barna deler tematisk lignende erfaringer, er disse erfaringene innebygd i en personlig fortelling og kontekst.

• Johansen, Ann-Kristin & Sundet, Rolf (2018). Stepchildren`s judicial interview narratives of experiencing domestic violence. Qualitative Research in Psychology. ISSN 1478-0887. doi: 10.1080/14780887.2018.1477214. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Children’s first-hand accounts of experiencing domestic violence (DV) are underrepresented in research. This article is concerned with stepchildren who have experienced DV in homes where the stepfather is suspect for perpetrating a pattern of violence against mother and child. The aim of the study presented in this article was to explore the stepchildren’s accounts of experiencing DV, emphasising how children narrate their own and others actions and positionings, using a narrative method. The data used in this study consists of authentic DVD-recordings of judicial interviews, conducted in Norwegian Barnehus (Children’s Houses), with three children, two boys and one girl, ages 10–12. These interviews were gathered as evidence for courtroom hearings in relation to DV-cases and were performed by police officers with a special competence in an interviewing method called Dialogical Communication Method. Our analysis suggests that in an atmosphere characterized by the stepfathers’ power regimes, children describe frightening, dangerous, and emotionally difficult experiences which do not position children as passive “witnesses.” On the contrary, the children position themselves as agents who think, assess, and act to preserve themselves and their own integrity, while at other times acting to protect their mother as opposed to themselves. It is argued here that exploring “real world” data, namely children’s accounts of DV gathered as evidence in relation to DV court case proceedings, can give important insight into stepchildren’s experiences of violence perpetrated by stepfathers.

• Johansen, Ann-Kristin; Svendsen, Birgit Anita & Sundet, Rolf (2017). Children who experience domestic violence – dilemmas in social work practice. European Journal of Social Work. ISSN 1369-1457. 20(5), s. 741–753. doi: 10.1080/13691457.2016.1255590. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article presents an analysis of social workers’ discourse about children who experience domestic violence (DV). The data consist of interviews with 12 employees within family counselling and child welfare services in 4 different regions of Norway. The question asked is: How are dominant discourses reflected in informants’ descriptions of children who experience DV and what are the consequences for social workers’ practice? The analysis shows that the informants encounter a variety of ethical and practical dilemmas in cases where children experience DV. Significant differences were found between how social workers discursively expressed their ideals and how they acted in practice. When helpers spoke generally about children and violence they employed the discourse of the competent child and defined violence more broadly. However, when helpers moved from a position of looking in from the outside to that of experiencing a situation, they employed a discourse of physical and specific violence, and the traditional discourse about children as vulnerable was dominant. We discuss the available positions, possible dilemmas, paradoxes and challenges highlighted by social workers’ discursive practice.

Se alle arbeider i NVA

• Johansen, Ann-Kristin & Løkkeberg, Stine Eileen Torp (2026). Ytring, Debatt | Kunnskap er ikke nok – barn som opplever vold og overgrep trenger voksne som handler. Moss Avis. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tillit er årets tema for Forskningsdagene. Mens disse dagene setter søkelys på hvordan tillit skapes, bevares og utfordres, vil vi rette blikket mot tillitens kanskje mest alvorlige brudd. For hva skjer når et barn opplever at den eller de som skal gi omsorg, trygghet og hjelp, i stedet utsetter barnet for vold eller seksuelle overgrep? Og hva skjer når tilliten sviktes på nytt av voksne som ser, men ikke handler?

• Johansen, Ann-Kristin & Løkkeberg, Stine Eileen Torp (2026). Overgrep, Fritt ord | Kunnskap er ikke nok – barn som opplever vold og overgrep trenger voksne som handler. Halden Arbeiderblad. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tillit er årets tema for Forskningsdagene. Mens disse dagene setter søkelys på hvordan tillit skapes, bevares og utfordres, vil vi rette blikket mot tillitens kanskje mest alvorlige brudd. For hva skjer når et barn opplever at den eller de som skal gi omsorg, trygghet og hjelp, i stedet utsetter barnet for vold eller seksuelle overgrep? Og hva skjer når tilliten sviktes på nytt av voksne som ser, men ikke handler?

• Johansen, Ann-Kristin & Løkkeberg, Stine Eileen Torp (2026). Debatt, Overgrep | Kunnskap er ikke nok – barn som opplever vold og overgrep trenger voksne som handler. Fredrikstad Blad. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tillit er årets tema for Forskningsdagene. Mens disse dagene setter søkelys på hvordan tillit skapes, bevares og utfordres, vil vi rette blikket mot tillitens kanskje mest alvorlige brudd. For hva skjer når et barn opplever at den eller de som skal gi omsorg, trygghet og hjelp, i stedet utsetter barnet for vold eller seksuelle overgrep? Og, hva skjer når tilliten sviktes på nytt av voksne som ser, men ikke handler?

• Løkkeberg, Stine Eileen Torp & Johansen, Ann-Kristin (2024). Slik kan voksne være trygge støttespillere for barn i en utfordrende hverdag. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin & Løkkeberg, Stine Eileen Torp (2021). Vold mot eldre er et alvorlig problem, det må aldri bli en privatsak. s. 8–8. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkkeberg, Stine Eileen Torp & Johansen, Ann-Kristin (2018). Skoleansatte har en unik mulighet til å oppdage vold https://www.f-b.no/debatt/vold/skole/skoleansatte-har-en-unik-mulighet-til-a-oppdage-vold/o/5-59-1240679. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Barns stemmer om vold i dommeravhør. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Aldri mer Christoffer. s. 8–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Mobbing stopper ikke mobbing. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Mobbing løses ikke med mobbing. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Gutt (11): «Jeg tenker at jeg har fått en veldig forferdelig barndom». Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Aldri mer Christoffer - vårt felles ansvar. s. 8–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Vanskelig å forske på barn og vold. [Radio]. NRK Radio, Distriktsprogram Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Barns stemmer om vold i dommeravhør. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Aldri mer Christoffer - vårt felles ansvar. s. 6–6. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Barn som lever med vold i nære relasjoner. [Radio]. NRK radio, P2 Nyhetsmorgen. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Det handler om å tørre og se, tørre å spørre. Igjen, og igjen. Tør du? Og, tar du ansvaret? Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Barns stemmer om vold - i dommeravhør. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Barns stemmer om vold. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Barns stemmer om vold - i dommeravhør. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Volden skjer overalt - Familievernet og forsker oppfordrer til å ha åpne øyne. [Journal]. Moss Avis. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). De voldsutsatte barna trenger deg. [Journal]. Fredrikstad Blad. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Vold i nære relasjoner - 'Voldsdynamikken - Hvorfor blir offeret værende?'. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin & Løkkeberg, Stine Eileen Torp (2016). Den vanskelige samtalen og den gode dialogen - i møte med barn som er utsatt for vold og overgrep. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin & Løkkeberg, Stine Eileen Torp (2016). Den vanskelige samtalen vs den gode dialogen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette foredraget vektlegger: - Hvorfor den vanskelige samtalen kan være vanskelig. Hva kan forstyrre og ligge til hinder? - Diskurser og diskursenes betydning for praksis - eksempler fra egne forskningsresultater - Hva kjennetegner den gode dialogen? - Narrativer og livsfortellinger, eksempler fra egne forskningsresultater - Samtaler og samtaler om samtalene/Samtalen i et metaperspektiv - Den personsentrert samtale - Emosjoners betydning og ulike kommunikasjonsstrategier - eksempler fra egne forskningsresultater

• Johansen, Ann-Kristin & Løkkeberg, Stine Eileen Torp (2016). Den vanskelige samtalen vs den gode dialogen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette foredraget vektlegger: - Hvorfor den vanskelige samtalen kan være vanskelig. Hva kan forstyrre og ligge til hinder? - Diskurser og diskursenes betydning for praksis - eksempler fra egne forskningsresultater - Hva kjennetegner den gode dialogen? - Narrativer og livsfortellinger, eksempler fra egne forskningsresultater - Samtaler og samtaler om samtalene/Samtalen i et metaperspektiv - Den personsentrert samtale - Emosjoners betydning og ulike kommunikasjonsstrategier - eksempler fra egne forskningsresultater

• Johansen, Ann-Kristin (2016). Voldsdynamikk, hvorfor blir offeret værende? Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). "Jeg tenker at jeg har fått en veldig forferdelig barndom". s. 8–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Mobbing løses ikke med mobbing. Moss Avis. s. 12–13. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). "Jeg tenker at jeg har fått en veldig forferdelig barndom". Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Barns stemmer om vold i nære relasjoner - hva kan vi lære? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bare barn vet hvordan det er å være barn. Ann-Kristin Johansen har i sitt doktorgradsarbeid tatt dette på alvor. Hun har observert dommeravhør av barn som har fortalt om volden de har opplevd hjemme. Volden disse barna forteller om er gjentagende og grov. Voldsopplevelsene fratar barna tryggheten og krenker deres grenser og integritet. I dette foredraget vil Johansen presentere en analyse av dommeravhørene som viser at barn på ingen måter er passive vitner, men at de tenker, vurderer og handler – noen ganger for å beskytte mor, og andre ganger for å beskytte seg selv og sin egen integritet. https://www.facebook.com/events/100184410433297/

• Johansen, Ann-Kristin (2016). Mobbing løses ikke med mobbing. s. 8–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2015). Barn som opplever vold trenger voksne med to ører og en munn. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2015). Der voksne bør bruke to ører og en munn. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkkeberg, Stine Torp & Johansen, Ann-Kristin (2015). Den vanskelige samtalen og den gode dialogen, med fokus på barn og vold - og alvorlig syke og døende. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2015). Voksne bør bruke to ører og en munn i samtale med barn som sliter. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkkeberg, Stine Torp & Johansen, Ann-Kristin (2015). Den vanskelige samtalen. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2015). Barn som opplever vold i nære relasjoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin & Pettersen, Kaare Torgny (2014). Beskyttelse av voldsutsatte barn krever mot og penger. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2014). Hva har motivert akkurat disse kvinnene, og hvordan kan det inspirere andre? Vi hører deres historier, og hvilke områder de er opptatt av å forske videre på som har betydning for samfunnet. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2014). Media gir et feil bilde av overgrep. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin & Pettersen, Kaare Torgny (2014). Penger må til for å beskytte barn. s. 8–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin & Pettersen, Kaare Torgny (2014). Å beskytte barn mot vold krever mot og penger. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin & Pettersen, Kaare Torgny (2014). Avgjørende at fagfolk har kompetanse. s. 12–13. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin & Pettersen, Kaare Torgny (2014). Beskyttelse av voldsutsatte barn krever mot og penger. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin & Pettersen, Kaare Torgny (2014). Krever mot og penger. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2013). Vold i nære relasjoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2013). Media gir et feil bilde av overgrep. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2013). Media gir et feil bilde av overgrep. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin; Jacobsen, Karl H.; Sundet, Rolf & Busso, Lilliana Andrea Del (2024). Barn som opplever vold i nære relasjoner: Profesjonelle hjelperes diskursive praksiser, og barns narrativer fra tilrettelagte avhør. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. ISSN 9788232681075. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det mangles forskning på barns egne opplevelser av vold i nære relasjoner, og det trengs mer kunnskap om hvordan barn med slike erfaringer blir møtt av hjelpeapparatet. Denne avhandlingen er todelt og imøtekommer nettopp dette kunnskapsbehovet. I avhandlingens første del undersøkes det hvilke tanker, ideer og praksis ansatte i barnevern og familievern har om barn som opplever vold i nære relasjoner. Den andre delen av avhandlingen undersøker og synliggjør barns egne erfaringer og fortellinger om å oppleve stefars gjentagende og livstruende voldsutøvelse mot mor og seg selv. Avhandlingen gir stemme til en gruppe barn som er vanskelig tilgjengelig, og som ikke har vært inkludert i tidligere forskning, nemlig stebarn som har vært i tilrettelagte avhør på Statens Barnehus. Det kvalitative målet som står sentralt i avhandlingen er å bidra til økt barnesentrert kunnskap som er relevant for de deler av hjelpeapparatet som møter voldsutsatte barn, slik at barn og unge som blir utsatt for overgrep får best mulig hjelp og blir godt nok i varetatt i tide. Avhandlingen avdekker at det er stor forskjell på hvordan de profesjonelle hjelperne fra barnevern og familievern artikulerte sine idealer og hvordan de i praksis handlet i forhold til barn med voldsopplevelser. Hjelperne møter på en rekke etiske og praktiske dilemmaer i saker som omhandler barn som opplever vold i nære relasjoner. Avhandlingen avdekker videre at barn som lever i en atmosfære karakterisert av livstruende vold og stefars maktregime på ulike måter tenker, vurderer og handler for å beskytte seg selv og sin egen integritet, mens de andre ganger handler for å beskytte mor i stedet for seg selv. Avhandlingen avslører og argumenterer for at barn som opplever vold i nære relasjoner aldri kan betraktes som «passive vitner». De er aktører, som har egne erfaringer og opplevelser av volden. De påvirkes av volden, som de ser hører, og noen ganger blir en del av, men også den volden de verken har sett eller hørt, men kun sett konsekvensene av. Summary There is a lack of research on children's own experiences of domestic violence, and more knowledge is needed on how children with such experiences are received by the support system. This thesis was divided into two parts, addressing this very need for knowledge. The first part of the thesis examines the thoughts, ideas, and practices of the proffesionals in the child welfare and family services regarding children who experience domestic violence. The second part explores and highlights children's own experiences and narratives of witnessing their stepfather's repeated and life-threatening violence against their mother and themselves. The thesis gives voice to a group of children who are difficult to reach and who have not been included in previous research, namely stepchildren who have participated in facilitated interviews at the Children’s Houses (Statens barnehus). The qualitative aim central to the thesis is to contribute to increased child-centered knowledge that is relevant to the parts of the support system that encounter children exposed to violence, so that children and young people who are victims of abuse receive the best possible help and are adequately taken care of in time. The thesis reveals a significant gap between how professional helpers in child welfare and family services articulate their ideals and how they actually act in practice regarding children with experiences of violence. The helpers encounter various ethical and practical dilemmas in cases involving children who experience domestic violence. Furthermore, the thesis reveals that children living in an atmosphere characterized by life-threatening violence and the stepfather's regime of power think, assess, and act in different ways to protect themselves and their own integrity, while sometimes acting to protect their mother instead of themselves. The thesis argues and demonstrates that children who experience domestic violence can never be considered "passive witnesses." They are actors with their own experiences and perceptions of the violence. They are affected by the violence they see, hear, and sometimes become a part of, but also by the violence they have neither seen nor heard, but only witnessed its consequences.

• Johansen, Ann-Kristin (2016). Om å stråle i bryllupet og strålefaren i ekteskapet - En diskursanalyse av det som ble «for ondt». VID vitenskapelige høgskole. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2015). Jeg skal bare sjekke facebook først... - en diskursanalyse av foreldres bruk av smarttelefon. Diakonhjemmet Høgskole. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2014). Barnevernkonsulenters arbeid med barn som har opplevd vold fra sine foreldre. Diakonhjemmet Høgskole. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2012). Om å skru på autismeknappen - en fenomenologisk/hermeneutisk undersøkelse av hvordan foreldre til barn med Aspergers syndrom opplever og beskriver sin hverdag. Diakonhjemmet Høgskole. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Ann-Kristin (2009). Familieterapeuters møte med voldsproblematikken i parforholdet. Diakonhjemmet Høgskole. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  SAMMENDRAG Denne mastergradoppgaven tar for seg hvordan voldsproblematikken i parforholdet håndteres av terapeuter på familiekontor, med spesielt fokus på den mannlige voldsutøveren. Familievernet har blitt kritisert for å overse og mangle kompetanse i forhold til volden som foregår i nære relasjoner. I 2007 hadde familikontorene kontakt med ca. 5000 familier hvor vold var et tema. Det er utarbeidet flere handlingsplaner med strategier og tiltak for å håndtere denne problematikken. Hjelpe – og behandlingstilbudet til voldsutøver skal styrkes. Flere lavterskeltilbud er ønskelig, for eksempel gjennom familievernet. Det har i de siste årene vært stor oppmerksomhet omkring vold i nære relasjoner og menns vold mot kvinner. Forklaringene på hvorfor slik vold finner sted, og hva som faktisk kan betegnes som vold er mange. Problemstillingen som blir belyst er: - Hvilke diskurser har terapeuter på familiekontor om vold, voldsutøver og terapi, når de møter par hvor mannen har utøvd vold mot kvinnen? Undersøkelsen tar utgangspunkt i intervjuer med 6 terapeuter fra tre ulike familiekontor. Diskursanalyse er benyttet, både som en teoretisk forankring, og som en metode for å analysere intervjuene med terapeutene. Fremstilling av funnene vil bære preg av å være en sammenfletting mellom andre forskere- og behandleres teori og empiri, og mitt eget empiriske materiale. Flere diskursive kamper viser seg gjeldende i mitt materiale. Den ene kampen foregår i betydningsdannelsen av vold. De andre kampene befinner seg på forklaringsnivå av hvorfor volden finner sted. Her finner jeg fire konkurrerende hoveddiskurser i aktivt kamp. Noen av diskursene tilbyr voldsutøveren en posisjon som offer for indre eller ytre styrte prosesser, mens andre tilbyr en posisjon som en kompetent aktør, som er ansvarlig for egne handlinger. 3 Familievernkontorene er pålagt fra departementet å registrere all vold, som et ledd i og synliggjøre problematikken i en offentlig statistikk. Paradoksalt nok kan det se ut til at det ikke eksisterer noen enhetlige kriterier for voldsbegrepets innhold hos familieterapeutene. Det kan se ut til at familiekontorene i for liten grad har klare kriterier for å avgjøre hvilke hendelser og handlinger som skal legges til grunn for å avgjøre om hendelser er vold. Bruk av standardiserte kartleggingsverktøy kan muligvis tenkes å bevege seg i en retning av å være en normativ terapeut, og slik sett utfordre den systemiske tenkningen. Slik jeg ser det er det viktig at familieterapeutene unngår å havne i relativismens hengemyr, hvor man ikke tar stilling til hva som faktisk skal betegnes som vold. Konsekvensene av dette kan være farlig. Jeg har imidlertid stor tro på at de gode terapeutiske idealene som å lete etter mening, være opptatt av klienten, vise positiv nysgjerrighet, ikke behandle det som blir sagt som et faktum, men være en deltager i en dialogen og få fram rike beskrivelser, er svart viktige å ha med seg, også i møte med voldsproblematikken. Det vil gi et godt utgangspunkt for dette arbeidet

Se alle arbeider i NVA