Fredrik Andersen

• Andersen, Fredrik; Løkkeberg, Stine Eileen Torp; Hardeland, Camilla & Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist (2026). Emergency Primary Care Personnel’s Perspectives Toward AI-Based Decision Support Tools: A Qualitative Study in Norway. Journal of Primary Care & Community Health. ISSN 2150-1319. 17. doi: https:/journals.sagepub.com/doi/10.1177/21501319251408672. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Artificial intelligence-based decision support systems have been suggested as possible aids for decision makers in emergency care. To balance patient safety, cost, efficiency, and professional integrity, we need to understand the views and arguments health professionals have for and against the implementation of such systems. The current study aimed to explore emergency primary care personnel’s perspectives on artificial intelligence-based decision support systems in emergencies in the municipality. Method: This study used a qualitative design with online, semistructured interviews with 12 primary emergency health care personnel. A purposive sampling strategy was used, and participants were recruited either from EPC center or municipal healthcare institutions receiving services from the EPCRU. The data were analyzed following thematic analysis. Results: Four main themes were identified, namely, “Human need, clinical evaluations,” “Balancing skepticism and confidence,” “Digital sparring partner and alternative hypotheses,” and “Health personnel’s role in procurement and development.” The participants emphasized a need for human and clinical assessments to detect illness and initiate appropriate actions. Aspects of skepticism and confidence were also discussed. However, they perceived that AI-based decision support systems could be ideal digital sparring partners. Moreover, all the participants underlined the importance of involving intended users when developing and implementing decision support systems. Conclusions: This study emphasizes the essential role of health personnel in decision-making processes in emergency primary care, as well as in the implementation processes of AI in these services. AI is suggested as a supportive tool that provides safe and trustworthy solutions. These aspects are useful for managers and other decision makers in the transformation of health services for the future.

• Fjeldavli, Helene; Granmo, Sjur Bye; Herikstad, Yngve; Løkke, Jon Arne; Thøgersen, Malin Terese & Vold, Jørn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). Kan miljøendringer øke verbal atferd og samhandling mellom brukere på et dagsenter? Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). ISSN 0809-781X. 53, s. 77–88. doi: https:/nta.atferd.no/getFile.ashx?IdFile=3107. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studien omhandler endringer i fysiske miljøbetingelser og om endringene fører til økt sosial samhandling ved et dagsenter for eldre. I tiltaksarbeidet ble det undersøkt om ommøblering til mindre sittegrupper i fellesarealet påvirket deltakernes sosiale interaksjon med hverandre. Intervensjonen inneholder en pretest for å teste antakelsen om lav samhandling blant deltak- erne på dagsenteret. Videre er datainnsamling til basislinjen og tiltaksfasene eller betingelsene «miljøendring» og «miljøendring + primingaktivitet» beskrevet. I betingelsen miljøendring + primingaktivitet forsøkte en ansatt å engasjere deltakerne i en aktivitet i sittegruppen, før den ansatte trakk seg ut de siste ti minuttene av datainnsamlingen. Miljøendring har hatt god effekt på alle deltakerne, og miljøendring + primingaktivitet hadde en ytterligere økning i deltakernes samhandling med andre brukere av dagsenteret. I betingelsen miljøendring + primingaktivitet viser resultatene at Deltaker 1 har god effekt av priming, med nesten ingen nedgang i samhan- dling med andre brukere når den ansatte trakk seg ut. Deltaker 2 og Deltaker 3 har mer enn en halvering i antall samhandlinger med andre brukere når den ansatte forlot aktiviteten, og hadde derfor lite effekt av priming. Tiltaket er enkelt å utføre og kan bidra til et bedre liv for deltakerne. Replikasjoner er nødvendig.

• Granath, Anna; Løkkeberg, Stine Eileen Torp; Kauppi, Wivica; Andersen, Fredrik; Sandsjö, Leif & Eriksson, Erik (2025). Remotely Monitored Patients' Experiences of the Interpersonal Patient–Nurse Relationship: A Scoping Review. Scandinavian Journal of Caring Sciences. ISSN 0283-9318. 39(4). doi: 10.1111/scs.70166. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ABSTRACT Objective To explore what has been published in peer‐reviewed journals on patients' experiences of the interpersonal relationship between the patient and the nurse when the patient's health data are remotely monitored in an out‐of‐clinic setting. Introduction Interpersonal relationships are considered a cornerstone in person‐centred care and nursing. These relationships can be influenced by context and environment. Remote patient monitoring is increasing within healthcare, with the potential to impact on the relationship between the patient and the nurse. So far, there has been limited knowledge on a general basis of how remotely monitored patients experience this relationship. Inclusion Criteria Original peer‐reviewed studies in English, published year 2014–2024. Patients 18 years and over in an out‐of‐clinic setting, having their health data collected through remote patient monitoring by nurses exclusively or as part of a multiprofessional team. Patients' experiences/attitudes/perspectives/perceptions of the patient–nurse relationship. Methods The research method was based on the Joanna Briggs Institute's method for scoping reviews and the PRISMA checklist for scoping reviews was used when reporting the review. In total, four databases were used in the literature search. Thematic analysis was used for analysing the results. Results Out of 9001 articles, 31 studies were included in the review. Thematic analysis resulted in three clusters covering relational aspects and emotional responses of the patient–nurse relationship during remote monitoring. These clusters were Relational aspects of patient – nurse communication and interaction , Emotional aspects of the patient – nurse relationship and Patient participation . Conclusions Remote patient monitoring is primarily a human‐to‐human activity. In general, but not solely, patients perceive positive relational experiences with nurses during remote monitoring. Remote patient monitoring can and should be delivered with a person‐centred and ethically aware approach. Thus, the acts and efforts of the monitoring nurse play a central role in providing a positive relationship‐based experience during remote patient monitoring.

• Garmann, Tahmineh; Samdal, Hilde; Sartori, Daniele; Jahanlu, David; Andersen, Fredrik & Rocca, Elena (2025). Strategies and Challenges in Coding Ambiguous Information Using MedDRA®: An Exploration Among Norwegian Pharmacovigilance Officers. Drug Safety. ISSN 0114-5916. doi: 10.1007/s40264-025-01573-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Medical Dictionary for Regulatory Activities (MedDRA®) is an international standardized medical terminology used to code various types of medical information, including safety reports of suspected adverse reactions to medicines. Quantitative studies have highlighted varying levels of coding inconsistency across MedDRA®-relevant platforms, though the possible grounds of such inconsistency remain unclear. Objective: We explored the reasoning and strategies employed by pharmacovigilance officers when coding selected ambiguous adverse events to MedDRA®, categorized the types of coding inconsistencies, and explored sources of the inconsistencies. Methods: Pharmacovigilance officers from the Norwegian public health sector were invited to participate in a survey-based, cross-sectional study followed by focus group interviews. The survey consisted of 11 coding tasks, with varying degrees of ambiguity, purposively sampled from the Norwegian pharmacovigilance registry. Participants selected the appropriate MedDRA® terms and graded the difficulty level of each task on a scale from 1 (least difficult) to 4 (most difficult). Terms selected by participants were compared with a Standard Term Selection (STS), agreed upon by the authors in consultation with a MedDRA® trainer. Inconsistencies with the STS were classified as omission (missing term), substitution (extra term selected in the presence of an omission), and addition (extra term selected and none omitted). In focus groups, participants discussed challenges in the coding tasks and the strategies they used to overcome them. Interview transcripts were analyzed using thematic analysis. Results: In total, 26 coders (79% of the eligible population) completed the survey. Of the survey answers, 36% were identical to the STS; answers consistent with the STS varied across the specific coding tasks and did not align with the perceived difficulty of the tasks. The most common inconsistency (30% of the survey answers) arose from substituting one of multiple MedDRA® terms. Of the survey answers, 18% included omissions without substitutions, and 6% added unnecessary terms to the STS. Eight of the 26 coders (31%) participated in the focus group interviews. Focus group themes revealed that substitutions were explained by difficulties in translating lay language to medical terminology, finding accurate English translations for Norwegian medical terms, and fitting complex descriptions into MedDRA® terms. This was explained by themes related to ambiguity-resolution strategies. Themes explaining omissions included strategies for resolving ambiguity, contextual thinking, causal and pharmacological reasoning in the coding process, and information categorization.

• Andersen, Fredrik; Anjum, Rani Lill & Rocca, Elena (2025). When Decisions Must be Based on Partial Causal Knowledge: Analyzing Causality and Evidence for Health Policy. I Illari, Phyllis & Russo, Federica (Red.), The Routledge Handbook of Causality and Causal Methods. Routledge. ISSN 9781032260198. s. 493–506. doi: 10.4324/9781003528937-56. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Public health decisions are needed even if the available knowledge about causes and effects is sometimes incomplete. We define four scenarios which describe four possible instances of incomplete causal knowledge in the context of public health decision-making. First, the evidential gap might be small, with a reasonable amount of causal evidence pointing to the same causal conclusion. Second, there might be only limited, isolated causal evidence available for public scrutiny, and yet decisions might be necessary despite of the big evidential gap. Third, causal knowledge might be incomplete in the sense that, within an extensive body of evidence, different types of evidence point to diverging causal conclusions. Fourth, in case of health emergencies, incomplete causal knowledge might derive from the impossibility of producing the necessary evidence through the established standards and procedures. For each of these scenarios, we consider the interplay between empirical evidence, philosophical basic implicit assumptions in science (philosophical bias) about causality, and ethical considerations. Although philosophical biases about causality and ethics have ubiquitous roles in evidence-based decision making, we argue that their identification and discussion is particularly relevant in the last two scenarios. We conclude with an argument in favour of cultivating conceptual diversity about causality among scientists and decision makers. This, we maintain, can help to build resilience for health emergencies.

• Andersen, Fredrik; Herikstad, Yngve; Sütterlin, Stefan & Dechsling, Anders (2023). Negotiating Consensus for Diverging Evidence. An Application of the Explanatory Approach to Guidelines for the Treatment of Substance Use Disorders and Addiction. I Zachmann, Karin; Bondio, Mariacarla Gadebusch; Jukola, Saana & Sparschuh, Olga (Red.), Evidence Contestation: Dealing with Dissent in Knowledge Societies. Routledge. ISSN 9781003273509. s. 167–189. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2021). En videreutvikling av Sjekklisten med verdiavklaring og verdivekting; innspill fra interessentteori. Vernepleier.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Dechsling, Anders (2021). Nudging, hva er det og bør vi benytte oss av det? Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). ISSN 0809-781X. 48(2). Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Rocca, Elena (2020). Underdetermination and evidence-based policy. Studies in History and Philosophy of Science Part C: Studies in History and Philosophy of Biological and Biomedical Sciences. ISSN 1369-8486. 84. doi: 10.1016/j.shpsc.2020.101335. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Safety assessment of technologies and interventions is often underdetermined by evidence. For example, scientists have collected evidence concerning genetically modified plants for decades. This evidence was used to ground opposing safety protocols for “stacked genetically modified” plants, in which two or more genetically modified plants are combined. Evidence based policy would thus be rendered more effective by an approach that accounts for underdetermination. Douglas (2012) proposes an explanatory approach, based on the criteria of transparency, empirical competence, internal consistency of explanations, and predictive potency. However, sometimes multiple explanations can satisfy these criteria. We propose an additional criterion based on converse abduction, where explanations are selected on the basis of ontological background assumptions as well as by evidence. We then apply our proposed scheme to the case of the regulation of stacked genetically modified plants. We discuss the implications and suggest follow-up work concerning the generalizability of the approach.

• Andersen, Fredrik; Anjum, Rani Lill & Rocca, Elena (2019). Philosophy of Biology: Philosophical bias is the one bias that science cannot avoid. eLIFE. doi: 10.7554/eLife.44929. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Scientists seek to eliminate all forms of bias from their research. However, all scientists also make assumptions of a non-empirical nature about topics such as causality, determinism and reductionism when conducting research. Here, we argue that since these 'philosophical biases' cannot be avoided, they need to be debated critically by scientists and philosophers of science.

• Anjum, Rani Lill; Mumford, Stephen D & Andersen, Fredrik (2018). Causation: Causation and quantum mechanics. I Anjum, Rani Lill & Mumford, Stephen D (Red.), What tends to be : The philosophy of dispositional modality. Routledge. ISSN 9781138541979. s. 64–82. Fulltekst i vitenarkiv
• Rocca, Elena & Andersen, Fredrik (2017). How biological background assumptions influence scientific risk evaluation of stacked genetically modified plants: an analysis of research hypotheses and argumentations. Life Sciences, Society and Policy. 13(11). doi: 10.1186/s40504-017-0057-7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Scientific risk evaluations are constructed by specific evidence, value judgements and biological background assumptions. The latter are the framework-setting suppositions we apply in order to understand some new phenomenon. That background assumptions co-determine choice of methodology, data interpretation, and choice of relevant evidence is an uncontroversial claim in modern basic science. Furthermore, it is commonly accepted that, unless explicated, disagreements in background assumptions can lead to misunderstanding as well as miscommunication. Here, we extend the discussion on background assumptions from basic science to the debate over genetically modified (GM) plants risk assessment. In this realm, while the different political, social and economic values are often mentioned, the identity and role of background assumptions at play are rarely examined. We use an example from the debate over risk assessment of stacked genetically modified plants (GM stacks), obtained by applying conventional breeding techniques to GM plants. There are two main regulatory practices of GM stacks: (i) regulate as conventional hybrids and (ii) regulate as new GM plants. We analyzed eight papers representative of these positions and found that, in all cases, additional premises are needed to reach the stated conclusions. We suggest that these premises play the role of biological background assumptions and argue that the most effective way toward a unified framework for risk analysis and regulation of GM stacks is by explicating and examining the biological background assumptions of each position. Once explicated, it is possible to either evaluate which background assumptions best reflect contemporary biological knowledge, or to apply Douglas' 'inductive risk' argument.

• Andersen, Fredrik & Becker, Arenhart Jonas (2016). Metaphysics within science: Against radical naturalism. Metaphilosophy. ISSN 0026-1068. 47(2), s. 159–180. doi: 10.1111/meta.12175. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik; Mathisen, Øyvind & olsen, morten (2004). Utagering og jobbtilfredshet. Diskriminanten. ISSN 0801-0536. 1 og 2, s. 35–42. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Andersen, Fredrik (2026). Social validity, local consensus, and proposed measurement strategies. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Social validity and acceptability are commonly assessed through surveys and interviews with local stakeholders, with the aim of mapping attitudes toward ongoing or planned interventions. Typically, these assessments involve family members and professional staff. When such stakeholders express approval of an intervention, this is often taken to indicate the achievement of a form of local consensus or local approval. However, there are well-recognized challenges in relying exclusively on local agreements as a basis for ethically relevant decisions. These challenges include limitations in ethical imagination, as well as the evolving and context-dependent nature of concepts such as right, wrong, and acceptable behavior. In response, I propose a set of target behaviors that could be measured systematically. Measuring these behaviors may strengthen the ethical grounding and social validity of our interventions.

• Granmo, Sjur Bye; Andersen, Fredrik; Herikstad, Yngve & Løkke, Jon Arne (2026). Studentaktiv forskning som virkemiddel for å utdanne profesjonsutøvere som også kan atferdsanalyse. doi: https:/www.atferd.no/nafo-seminaret/postersesjonen/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Benjamin Blooms klassiske studie (1984) hevet karakterene med to standardavvik, hvis studenter ble satt i små grupper med en veileder med kjennskap til faget, og fikk både formative og summative tilbakemeldinger. Problemet var at dette ikke lot seg gjøre på større grupper, og at små grupper er for kostbart å organisere for de fleste institusjoner og utdanninger. Spørsmålet ble: Er det mulig å heve majoriteten av studenters karakterer i veiledning med større grupper på samme måte som vi ser med små grupper? Studentlaben i Østfold er et eksempel på en mulig løsning. Vi vil vise fram vår studentaktive labvirksomhet illustrert som en tidslinje over det siste vårsemesteret av vernepleierstudiet ved Høgskolen i Østfold. Organiseringen og læringen som skjer er systematisk miljøterapi (Løkke & Salthe, 2012) og anvendt atferdsanalyse (Baer et al., 1968) godt tvunnet sammen for å gi vernepleierstudenten en generalprøve på den problemløsningen som skal skje på egenhånd, og i samarbeid, etter endt utdanning. Vi ønsker å vise fram en poster på organiseringen og læringen som skjer, og å diskutere innholdet med fagpersoner som er interessert i atferdsanalyse i praksis og i utdanning på NAFO-seminaret.

• Granmo, Sjur Bye; Løkke, Jon Arne & Andersen, Fredrik (2026). Atferdsmål på sosial akseptabilitet. doi: https:/www.atferd.no/nafo-seminaret/program/nafo-seminaret-programliste-per-dag?src=https%3A%2F%2Fseminar.atferd.no%2Fprogramliste%2Fdag%2Ffredag. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Atferdsanalyse har for tiden et sterkt fokus på sosial akseptabilitet knyttet til intervensjoner. Vi vil vite at vi gjør ting som ikke bare fører til ønskede effekter, men som også er ålreite underveis i prosessen. I hovedsak måles sosial akseptabilitet ved hjelp av spørreundersøkelser og samtaler med personer knyttet til klientene, samt klientene selv. En mulig svakhet ved slike målinger er at vi alle kan være enige om at intervensjonen er sosialt akseptabel fordi det er ting vi ikke har tenkt på, eller fordi vi er opplært i en tid hvor vi har alt for stor aksept for andre menneskers lidelser. Ved Høgskolen i Østfold har vi begynt å teste ut noen empiriske mål på sosial akseptabilitet som vi gjerne vil ha hjelp til å utvikle. Hovedformålet er å sjekke om intervensjonene faktisk oppleves som ålreite eller ikke. Eksempler på mål som er gjort er trender i frekvens og intensitet i motstandsuttrykk, trender i antall prompts, og sosiale mål knyttet til intervensjonene.

• Andersen, Fredrik (2026). Bibliotek sette frørekord: Delte ut nesten 3000 pakkar – NRK Østfold – Lokale nyheter, TV og radio. [Journal]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det dukkar opp stadig fleire frøbibliotek rundt om i landet. Biblioteka opplever stor interesse og merkar at mange har blitt meir opptatte av beredskap.

• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2025). Hva er forsterkning … egentlig? Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2024). Tendens, retning og styrke Et forslag til en mer intuitiv modellering av komplekse årsaksforhold. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2024). Perspektiver på aldring Del 2: Atferdsanalytisk forståelse av aldring og demens. Fulltekst i vitenarkiv
• Tandberg, Håkon Naasen & Andersen, Fredrik (2024). Pausepraten: live - "Tverrfaglig sjøldavel!" (podkast). [Internet]. HiØ/Seksjon for pedagogisk utvikling og læring. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I alt fra prosjektsøknader og styringsdokumenter til barneskole- og miljøarbeid blir det sagt at vi skal jobbe tverrfaglig. Men det sies lite om hva det betyr og hvordan det skal gjøres. I denne samtalen ser vi etter forståelige beskrivelser av tverrfaglighet og noen forutsetninger for å få det til i praksis. En slik forutsetning er å forstå signaturpedagogikken som preger ditt eget og andres fagfelt («sånn gjør vi det her»). Konklusjonen har vi allerede klart for oss: arroganse kombinert med uvitenhet er ut. Håkon (Seksjon for pedagogisk utvikling og læring) utforsker tematikken med Fredrik Andersen (Institutt for velferd, helse og organisasjon).

• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2024). Communicating complex causal relations, a simpler approach. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2024). Against Determinism. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Andersen, Fredrik (2024). Veiledning som bevegelse og strømmer: Et prosessfilosofisk perspektiv på veiledning og veiledningens metafysikk eller grunnantakelser og teknikker. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det finnes en nærmest babelsk tilstand i veiledningslitteraturen med ulike perspektiver og grunnantakelser som er mer eller mindre uttalte. Det finnes eksempelvis veiledning med tunge røtter til psykodynamiske teori, veiledning som knytter seg til en atferdsteoretisk modell og nyere «trender» som Motiverende intervjuing som kombinerer eksistensialisme og atferdsanalyse. Vårt lokale eller avgrensede veiledningsteoretiske perspektiv er PALLET slik det er beskrevet av 6 Pettersen og Løkke (2006/2019). PALLET henter inspirasjon fra generell problemløsning, men har teknikker som er relativt arbitrært beskrevet slik at ulike perspektiver og grunnantakelser kan sies å ligge til grunn. Grunnantakelser, eller metafysikk, dreier seg om hva som finnes og hvorfor noe henger sammen. God veiledning kan sies å være preget av danseliknende bevegelser med skifter mellom veileder og den veiledede, og det er snakk om prosesser, interaksjon, sammenvevde kontingenser og funksjoner i strømmer. Vi kan tilnærme oss veiledning ved å analysere teknikkene, de spesifikke teoriene, de mer generelle teoriene og metafysikken. Formålet med innlegget er å gjøre rede for en prosessfilosofisk tilnærming til veiledning. Vi mener at prosessfilosofi har et potensiale til både å belyse grunnlagsproblemer i veiledning og bidra til bedre fremgangsmåter. Vi er med andre ord interessert i veiledningens ontologi og om det er noe å hente i en prosessorientert ontologi og prosessfilosofi når det gjelder teoriutvikling og praksis. Begreper som endring, kreativitet, funksjon, prosesser, kontekster og tilblivelse er sentralt i prosessfilosofi. I tillegg til at grunnantakelsene ofte er uuttalte i veiledning, er det også uklart hvilke mulige grunnantakelser som kan prege veiledning. Vi kontrasterer prosessfilosofi med substansiell filosofi som to mulige sett med grunnantakelser.

• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2023). Prosesser og personer. Prosessfilosofi som et bakteppe for kontekstuelle terapiformer. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2023). Diagnoser, algoritmer og grensetilfeller. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2023). Prosesser, tendenser og personer Hva er behavior­ismens underliggende ontologi? Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2023). Den forrykte kjærligheten eller tenkning om den eneste rette: En atferds­analyse. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2023). Funksjonelle analyser og prokrastinering. Fulltekst i vitenarkiv
• Rocca, Elena; Andersen, Fredrik & Anjum, Rani Lill (2023). When decisions must be based on incomplete causal knowledge. Analyzing causality and evidence for health policy. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2023). Strukturelle forklaringer, funksjonelle forklaringer, substanser, prosesser og kontekst. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2023). Nutrition, malnutrition and psychosocial wellbeing. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2023). Underdetermination, interdisciplinarity, and decision making. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2023). Philosophical bias and categorization: what is inclusion, participation and justice? Fulltekst i vitenarkiv
• Dechsling, Anders & Andersen, Fredrik (2023). Nudge nudge, wink wink. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne; Orm, Stian; Haagensen, Gunn Elisabeth; Andersen, Fredrik & Strømgren, Børge (2022). Tiltak for å fremme psykologisk fleksibilitet hos personer med autismespekterdiagnoser: En litteraturgjennomgang. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Rocca, Elena (2021). Making sense of expert disagreement in the COVID-19 pandemic. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2021). Videreutvikling av Sjekklisten og verdiprosesser i hexaflexen med verdiavklaring og verdivekting; innspill fra interessent teori. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Andersen, Fredrik (2021). Vernepleierpodden Fagspesial 5+5, fem filosofer og fem psykologer (podcast). [Internet]. Spotify. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2021). Atferdsanalyse og individuell frihet. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2021). Ytringsfrihet og etikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2020). Philosophical BIAS: Metafysikk som grunnlag for vitenskapelig uenighet. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2020). Hører humor hjemme i akademia? Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2020). Social media and censorship – tensions over social sustainability. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2020). Idrett, tilhørighet og ensomhet. Hva er idrettsforeningens rolle? Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2020). hvem er eksperter egentlig og burde vi lytte til dem? Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Dechsling, Anders (2019). Nudging, bør vi egentlig drive med det? Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2019). Vern, frigjøring og bruk av av egen vilje. [Internet]. eksistenspodden. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2019). Styres vi av fysikkens lover eller av fri vilje? Fredriksstad Blad. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2019). Hvem er eksperter og når skal vi lytte til dem? Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2019). har vi fri vilje? Fulltekst i vitenarkiv
• Anjum, Rani Lill; Rocca, Elena & Andersen, Fredrik (2018). What is Philosophical Bias in Science. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2018). Hvor langt kan staten gå for å hjelpe oss å bli bedre borgere? Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2018). Bør vi begrense ytringsfriheten? Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2018). Er det grenser for ytringsfrihet? Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2017). Sannhet og ideologi i postfakta-samfunnet. Fulltekst i vitenarkiv
• Rocca, Elena & Andersen, Fredrik (2016). Same evidence, different assessment: role of primary suppositions in the scientific discernment of risk. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2013). Physical postulates and primitive metaphysical notions. Fulltekst i vitenarkiv
• Rocca, Elena & Andersen, Fredrik (2013). Of mice and men Do animal models inform us about human conditions? Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2013). some things must stay, metaphysics within science. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2013). Philosophy in physics. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik (2012). Towards a Unified Metaphysical Framework for Physics. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract The last century of physics has given us two main conceptual frameworks. Quantum Mechanics is most commonly seen as presenting a non-local, non-causal universe while Relativity Theory is a local, causal theory with differing concepts of space and time. Attempts at reconciliation have predominantly taken the form of reinterpreting Quantum Mechanics in relativistic terms, by for instance maintaining the relativistic version of the light principle. Since there are unclear parts of Relativity theory (as for instance the heuristic nature of rods and clocks) and others that are unexplained in the theory (for instance the nature of light and the basic constituents of the measuring apparatus), I propose a different approach. By applying relevant parts of Bohr’s philosophy of physics to Relativity Theory we might come closer to a unified metaphysical framework for macro and micro physics.

• Andersen, Fredrik (2011). From phenomenon to science. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik; Myrstad, Johan Arnt; Anjum, Rani Lill & Mumford, Stephen D (2017). Experience and Theory: A Defense of the Kantian A priori and Kepler’s Philosophy of Science in Light of Modern Space-Time Physics. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). ISSN 9788257514662. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne avhandlingen er å gi et bidrag til debatten rundt forholdet mellom hverdagslig erfaring og moderne vitenskap. I hovedsak er det mitt mål å bidra i en mer generell debatt rundt epistemologi og vitenskapelig tenking. For å kunne holde et visst fokus og ta for meg detaljene i de relevante teorier, har jeg avgrenset diskusjonen til forhold som direkte angår spesiell relativitetsteori. Jeg har dermed utelatt andre case-studier om debatter som angår kvante-mekanikken (se Andersen & Arenhart: 2016) og risikoanalyser av bioteknologi (se Rocca & Andersen: 2017). I den moderne vitenskapsfilosofiske diskurs debatteres det hvorvidt vi burde akseptere vitenskapelig teori slik den fremstår, eller om vi heller burde anta vår direkte og hverdagslige erfaring som vår overordnede kunnskapskilde. Implisitt ligger det altså en forestilling om at disse formene for kunnskap er i konflikt, eller i det minste at de ikke med enkelhet lar seg sammenfatte i en helhet. Skoleeksempelet på skillet mellom hverdagslige tankesett og vitenskapelig teori finner vi i debatten over hva rom og tid er for noe. Siden den spesielle relativitetsteori ble introdusert i 1905 har fysikken operert med begreper om rom og tid som er radikalt forskjellige fra de forestillinger vi opererer med i vår hverdagslige erfaring og omtaler i vårt vanlige språk. Burde vi forkaste vår hverdagserfaring til fordel for vitenskapelige data eller burde vi forkaste disse dataene til fordel for vår hverdagslige erfaring? I de siste hundre år har filosofer argumentert for begge disse løsningene og det som etter hvert har blitt standardsynet er at vi burde akseptere de vitenskapelige data og leve med at vår egen erfaring til en viss grad er feilaktig. Ulempen med en slik løsning er at vi da blir fremmede i vår egen verden og at kun et utvalg av eksperter kjenner den sanne virkelighet. Det finnes dog et tredje alternativ. Det går an å tenke seg andre måter å forstå dataene på og dermed konstruere alternative teorier. Når det gjelder den spesielle relativitetsteori finnes det allerede et etablert alternativ i Lorentz eterteori. Jeg argumenterer avslutningsvis med at denne teorien er å foretrekke fremfor den spesielle relativitetsteori av en rekke filosofiske grunner. Hovedgrunnen ligger i at eterteorien åpner for et felles grunnlag for å forstå hverdagserfaring og vitenskapelig teori. Vi er dermed ikke lenger fremmede i vår egen verden. I del én tar jeg utgangspunkt i Keplers vitenskapsfilosofi og den moderne semirealismen. Her argumenterer jeg for at en vitenskapelig teori, par excellence, er en teori som kan beskrive sine måleinstrumenter, sine måleresultater og vår hverdagslige erfaring i ett sammenhengende argument. Jeg argumenter også med Kepler for at en slik teori må fundamenteres i en metafysikk. I del to etablerer jeg en felles, Kantiansk, metafysisk basis for hverdagslig erfaring samt teoretisk og eksperimentell fysikk. I denne sammenheng etablerer jeg også a priori elementer innen fenomenologi, mekanikk, dynamikk og foronomi. Forestillingen om at det finnes a priori elementer i fysisk teori er for tiden en mindre populær forestilling. Standardforestillingen er at elementer som ikke kan avledes fra empirien enten må være konvensjoner i en eller annen form, eller at disse elementene allikevel lar seg avlede fra empiri. Hovedgrunnene til at man antar at det ikke finnes a priori elementer er at man tenker seg at de «ikke-Euklidske geometrier» og deres anvendelse i generell og spesiell relativitetsteori beviser at det ikke finnes slike a priori elementer. Det viser seg snarere at det vi trodde var a priori elementer er feilaktigheter. De siste to delene av min avhandling består av motargumenter til denne, nå vanlige antakelse. I del tre argumenterer jeg for at det finnes to former for «ikke-Euklidske geometrier». De «ikke-Euklidske» geometriene er geometriske modeller av det som viser seg å være Euklidske overflater. I så måte er disse geometriene å anse for utbedringer snarere enn alternativer til den Euklidske geometri og fullt ut forenlige med en a priori forestilling om rommets struktur. De ikke-Euklidske «geometriene» derimot er forsøk på konstruksjoner av høyere-dimensjonale modeller av rommet. De er dermed i direkte konflikt med den tredimensjonale struktur vi kjenner fra Euklid og vår hverdagslige erfaring. Jeg argumenterer i del tre for at disse «geometriene» i virkeligheten er aritmetiske strukturer som kun kan modelleres geometrisk dersom vi aksepterer en rekke filosofisk problematiske teser. I del fire presenterer jeg Lorentz sin eter-teori, den spesielle relativitetsteori og de problemer det var meningen at disse teoriene skulle løse. Jeg argumenterer for at begge teoriene dekker de relevante data og at Lorentz sin eter-teori er å foretrekke fordi den forklarer bedre. I tillegg argumenterer jeg for at den beste måten å forstå forskjellen mellom teoriene på er å ta for oss en rekke postulater som Einstein fremsetter. Blant disse er forestillingen om at det finnes fysisk virkelige «practically rigid objects», eller «fullstendig stive objekter». I tillegg postulerer Einstein at vi metodologisk burde behandle hastighetssammensetting som transformasjon eller translasjon. Jeg konkluderer med at disse og andre postulater leder til en rekke dualismer som hverken er løst i Einsteins opprinnelige teori eller de moderne versjoner av den. Til slutt konkluderer jeg med at hovedproblemet i Einsteins tilnærming er at han antar en Humeansk epistemologi som innebærer at man selektivt unnlater å ta høyde for fysiske objekters dynamiske egenskaper. Dersom mitt argument aksepteres innebærer det et første steg mot dannelsen av et felles rammeverk for hverdagslig tanke og vitenskapelig teori. Da kan vi også benytte den vitenskapelige teori i vår hverdagslige tanke og utvide vår forståelse av hvem, hva og hvor vi er.

Se alle arbeider i NVA