Jon Arne Løkke

• Fjeldavli, Helene; Granmo, Sjur Bye; Herikstad, Yngve; Løkke, Jon Arne; Thøgersen, Malin Terese & Vold, Jørn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). Kan miljøendringer øke verbal atferd og samhandling mellom brukere på et dagsenter? Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). ISSN 0809-781X. 53, s. 77–88. doi: https:/nta.atferd.no/getFile.ashx?IdFile=3107. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studien omhandler endringer i fysiske miljøbetingelser og om endringene fører til økt sosial samhandling ved et dagsenter for eldre. I tiltaksarbeidet ble det undersøkt om ommøblering til mindre sittegrupper i fellesarealet påvirket deltakernes sosiale interaksjon med hverandre. Intervensjonen inneholder en pretest for å teste antakelsen om lav samhandling blant deltak- erne på dagsenteret. Videre er datainnsamling til basislinjen og tiltaksfasene eller betingelsene «miljøendring» og «miljøendring + primingaktivitet» beskrevet. I betingelsen miljøendring + primingaktivitet forsøkte en ansatt å engasjere deltakerne i en aktivitet i sittegruppen, før den ansatte trakk seg ut de siste ti minuttene av datainnsamlingen. Miljøendring har hatt god effekt på alle deltakerne, og miljøendring + primingaktivitet hadde en ytterligere økning i deltakernes samhandling med andre brukere av dagsenteret. I betingelsen miljøendring + primingaktivitet viser resultatene at Deltaker 1 har god effekt av priming, med nesten ingen nedgang i samhan- dling med andre brukere når den ansatte trakk seg ut. Deltaker 2 og Deltaker 3 har mer enn en halvering i antall samhandlinger med andre brukere når den ansatte forlot aktiviteten, og hadde derfor lite effekt av priming. Tiltaket er enkelt å utføre og kan bidra til et bedre liv for deltakerne. Replikasjoner er nødvendig.

• Ødegård, Magnar; Tandberg, Håkon Naasen; Sæheim, Aleksandra & Løkke, Jon Arne (2026). Technical Pedagogy and the Dialectial Alternative in Higher Education. I Muthanna, Abdulghani; Tandberg, Håkon Naasen & Khine, Myint Swe (Red.), Pedagogical Competence Development in Higher Education Volume 1: Exploring Foundations and Dimensions of Pedagogical Practices. Routledge. ISSN 9781041153887. s. 41–52. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this chapter, we discuss Erling Lars Dale’s “Introduction to Dialectical Pedagogy” (1972) and how his ideas on technical and dialectical pedagogy remain relevant to teaching and learning in higher education, nearly 50 years after their dissemination. Erling Lars Dale (1946–2011) earned a master’s degree in pedagogy in 1974 through the social pedagogical study program at the Faculty of Education at the University of Oslo. He was active in societal debates from the 1960s onward and was particularly concerned with foundational pedagogical issues. These metaphysical issues include the nature of knowledge (ontology), what constitutes knowledge (epistemology), what is considered good (normative premises and ethics), and the logic behind knowledge (logic). The authors of this chapter have their backgrounds from various fields, including social work, religious studies, special needs education, and pedagogical studies. What unites us is our shared experience with teaching and supervision in higher education at all levels: bachelor’s, master’s, and PhD. In 2022, we established a reading group to discuss texts on foundational pedagogical issues. After engaging in Dale’s work (1972), we sought further exploration, which led to the contribution of this chapter. The following presents a summary of Dale (1972) before discussing the main issue further

• Herikstad, Yngve & Løkke, Jon Arne (2026). Designing Democratic Learning Spaces: Students as Partners Model for Didactical Reflections. I Muthanna, Abdulghani; Tandberg, Håkon Naasen & Khine, Myint Swe (Red.), Pedagogical Competence Development in Higher Education Volume 2: Navigating Reflective Practices and Transformative Pedagogies. Routledge. ISSN 9781041153979. doi: https:/www.routledge.com/Pedagogical-Competence-Development-in-Higher-Education-Volume-2-Navigating-Reflective-Practices-and-Transformative-Pedagogies/Muthanna-Tandberg-Khine/p/book/9781041153979. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  his two-volume book addresses the need for continuous professional development among educators in higher education to meet contemporary challenges and enhance teaching quality, grounded in the evolving demands of the educational landscape. Building on Volume 1's focus on the concepts, models and frameworks involved in the pedagogical competence development of academics in higher education, this second volume highlights pedagogical growth in specific or challenging contexts, emphasizing reflective practice, digital shifts, and the unique realities of educators in under-resourced, transitional, or technologically evolving environments. Organized into two parts, chapters in the first section explore self-reflection, narrative inquiry, and experiential learning as vehicles for cultivating pedagogical competence. They also reveal how professional identity evolves through emotional awareness, classroom engagement, and cyclical self-assessment — forming the reflective heart of higher education teaching. Section Two advances a forward-looking vision of higher education pedagogy, highlighting collaboration, co-creation, and critical dialogue as cornerstones of professional competence renewal. Moving away from theory, this book reflects on the practicalities and challenges of developing professional pedagogical competence in the real world. An indispensable resource for educators in higher education, these two volumes address the critical need for continuous professional development, reflective practice and collaboration, for advancing pedagogical professionalism and ensuring that higher education remains responsive to the needs of students and society.

• Johnsen, Inga Emilie & Løkke, Jon Arne (2025). Et ACT-inspirert debrifingssystem for komplekse tjenester: en integrerende litteraturgjennomgang og iterativt design. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). ISSN 0809-781X. 52, s. 75–97. Fulltekst i vitenarkiv
• Hitland, Ole Martin & Løkke, Jon Arne (2025). Diskriminering av menneske med utviklingshemming; kva vert skildra i forsking? Spesialpedagogikk. ISSN 0332-8457. s. 62–77. doi: https:/www.utdanningsnytt.no/diskriminering-fagfellevurdert-forskningsartikkel/diskriminering-av-menneske-med-utviklingshemming-kva-vert-skildra-i-forsking/461307. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Diskriminering er eit overordna omgrep, og profesjonsutøving treng konkrete døme på diskrimineringsområde. Kjennskap til diskrimineringsområde er ein føresetnad for likestilling og ikkje-diskriminering. Vi tok utgangspunkt i eit litteratursøk og las til vi fann unike diskrimineringsområde. Vi konstruerte eit mettingskriterium, og kriteriet fortalde når vi skulle stoppa leitinga etter nye område. Vi nådde metting når vi hadde funne 18 diskrimineringsområde. Metoden inneber med andre ord ikkje ein systematisk review, fordi føremålet var å avdekkja og skildra diskrimineringsområde som vert nemnde i litteraturen, utan omsyn til frekvens eller omfanget.

• Haagensen, Gunn Elisabeth; Løkke, Jon Arne & Finden, Eireen (2025). Mål i anvendt atferdsanalyse, miljøterapi, rehabilitering og habilitering: En revidert sjekkliste med åtte dimensjoner og viktige egenskaper ved godt formulerte mål. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). ISSN 0809-781X. 52, s. 1–19. Fulltekst i vitenarkiv
• Titlestad, Kristine Berg; Finden, Eireen & Løkke, Jon Arne (2024). Informasjonskilder og litteratursøk i sjekklistebasert tiltaksarbeid og anvendt atferdsanalyse: Rutiner, vaner og KBP. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). ISSN 0809-781X. s. 189–204. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kunnskapsbasert praksis (KBP) kan sikre at anvendt atferdsanalyse og miljøterapi er forankret i brukerkunnskap, forskningsbasert kunnskap og erfaringsbasert kunnskap. Det innebærer å reflektere sammen med mottakeren om behov og ønsker, og kritisk undersøke kunnskapsstatus før tiltak planlegges og evalueres. Artikkelen diskuterer hvordan KBP kan integreres i sjekklistebasert tiltaksarbeid for å fremme kunnskapsbasert atferdsanalyse og miljøterapi. Ved å koble forskningsbasert kunnskap til en helt bestemt sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid, kan betingelsene for innhenting av forskningsbasert kunnskap forbedres. Vi har identifisert nøkkelpunkter i Sjekklisten (Løkke & Salthe, 2012) hvor KBP effektivt kan integreres, og fremhever viktigheten av strukturert litteratursøk og kritisk vurdering. Formålet med artikkelen er å oppfordre studenter, atferdsanalytikere og profesjonsutøvere til å reflektere kritisk over kunnskapsgrunnlaget de benytter i praksis, og gjøre det til en vane å innhente oppdatert, forskningsbasert kunnskap. Vi argumenterer for at Sjekklisten fungerer som et medium som kan koble KBP, miljøterapi og anvendt atferdsanalyse. Gjennom eksempler og nøkkelpunkter i Sjekklisten illustrerer vi hvordan KBP kan konkretiseres for å sikre høy kvalitet på tjenestene som tilbys, tilpasset individuelle behov og situasjoner. Tilgang til oppdatert forskningsbasert kunnskap er imidlertid begrenset, og kunnskapsbasert miljøterapi kan være utfordrende uten nødvendige ressurser.

• Ellingsen, Karl Elling; Ellingsen, Mats Ole Almo & Løkke, Jon Arne (2024). Helse, miljø og miljøterapi - et integrert perspektiv/ samspill. Vernepleie og miljøterapi. Universitetsforlaget. ISSN 9788215067605. s. 352–373. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne (2024). Ulike perspektiv på grunnlagsspørsmål, elementer og sammenhenger i vernepleie og miljøterapi - et fagessay, Vernepleie og miljøterapi. Universitetsforlaget. ISSN 9788215067605. s. 43–95. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne (2024). Kasusformuleringer som overordnet element i miljøterapi, Vernepleie og miljøterapi. Universitetsforlaget. ISSN 9788215067605. s. 183–201. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Dechsling, Anders (2023). Forhåndssjekklista: Fem viktige forutsetninger for å bruke Sjekklista for målrettet tiltaksarbeid. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). ISSN 0809-781X. 50, s. 70–79. Fulltekst i vitenarkiv
• Strømgren, Børge; Løkke, Jon Arne & Orm, Stian (2023). Måleeenskaper ved et verktøy for måling av akseptabilitet og målingsrutiner i praksisfeltet. En oppdatering. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). ISSN 0809-781X. 50, s. 81–93. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innledning. Sosial validitet og underdimensjonen akseptabilitet er viktig i anvendt atferdsanalyse og atferdsanalyse i praksis, og er knyttet til en av de sju dimensjonene i anvendt atferdsanalyse, den anvendte dimensjonen. Akseptabilitet er en viktig del av atferdsanalysens estetikk og omhandler normative vurderinger og atferdsanalysens anseelse. Vi har tidligere gjennomført en pilotstudie på måleegenskapene ved en skala for akseptabilitet som antydet god strukturvaliditet og test-retest reliabilitet. I denne studien undersøker vi strukturvaliditet til skalaen i et større og mer heterogent utvalg av ulike yrkesgrupper fra ulike tjenester og med ytterligere en klinisk vignett. Metode. Studenter ved høgskoler og deltakere på konferanser ble invitert til å delta gjennom en lenke til anonyme spørreskjema via Nettskjema. 175 besvarte hele eller deler av spørreskjemaene. Resultater. Konfirmerende faktoranalyse understøtter faktorstrukturen funnet i pilotstudien, alle faktorladninger var over .925. Likt som ved en tidligere undersøkelse skilte skalaen på vignetter med antatt høy og lav grad av akseptabilitet, det var ikke signifikante forskjeller mellom skalaskårene i denne studien og i den tidligere med samme skala og vignetter. Videre korrelerte utdanningsnivå og rapportert bakgrunnskunnskap om akseptabilitet, moderat for utforming av tiltak (rs = .48), og sterk for igangsetting (rs = .50) og evaluering av tiltak (rs = .52). Diskusjon. Skalaen viser god strukturvaliditet og egner seg for måling av akseptabilitet. Fremtidige studier bør fokusere på anvendelse og implementering av skalaen i klinisk praksis.

• Løkke, Jon Arne & Elgarøy, Sigmund (2023). Arven etter Skinner: psykologiens bidrag i møte med klimakrisen. Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. s. 136–141. Fulltekst i vitenarkiv
• Finden, Eireen; Vee, Tove Sandvoll & Løkke, Jon Arne (2023). Medvirkning og deltakelse som vesentlige komponenter for utforming av målsettinger: En litteraturgjennomgang. Psykologi i kommunen (PIK). ISSN 1892-3364. Fulltekst i vitenarkiv
• Vee, Tove Sandvoll; Orm, Stian; Løkke, Jon Arne & Finden, Eireen (2022). Gluten- og kaseinfrie dietter ved autismespekterforstyrrelser. Psykologi i kommunen (PIK). ISSN 1892-3364. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Det er foreslått at økt opioidaktivitet knyttet til peptider fra gluten og kasein kan spille en kausal rolle ved autismespekterforstyrrelser. Hypotesen impliserer at autismespekterforstyrrelser kan behandles ved gluten- og kaseinfrie dietter. Formålet med litteraturoversikten er å undersøke dokumentasjonen på at gluten- og/eller kaseinfri diett fører til reduksjon av autismesymptomer. Kunnskapsgrunnlag: Systematisk litteratursøk etter randomiserte, kontrollerte studier som har undersøkt effekten av gluten- og/eller kaseinfrie dietter hos barn og ungdom med autismespekterforstyrrelser. Metode: Søket identifiserte ni randomiserte kontrollerte studier med totalt 395 deltakere i alderen 2-18 år. I seks av studiene ble det ikke funnet signifikant forskjell mellom diettgruppen og kontrollgruppen. Tre studier rapporterte en signifikant forbedring i kjernesymptomer knyttet til kommunikasjon og sosial interaksjon. To av de tre studiene har ikke kartlagt og ekskludert deltakere med allergi for gluten eller kasein til tross for at det er økt forekomst av mage-tarm problemer hos personer med autismespekterforstyrrelser. Konklusjon: Seks studier finner ingen signifikante endringer i kjernesymptomer etter en diettintervensjon. Flere av studiene er gjennomført med få deltakere og det er stor variasjon i intervensjonsvarighet. Det er derfor usikkert grunnlag for å anbefale gluten og/eller kaseinfri diett for behandling av autismespekterforstyrrelser.

• Svartdal, Frode & Løkke, Jon Arne (2022). The ABC of academic procrastination: Functional analysis of a detrimental habit. Frontiers in Psychology. 13. doi: 10.3389/fpsyg.2022.1019261. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Academic procrastination – habitually delaying work with academic tasks to the extent that the delays become detrimental to performance, wellbeing, and health – represents a substantial personal, systemic, and societal problem. Still, efforts to prevent and reduce it are surprisingly scarce and often offered as treatment regimens rather than preventive efforts. Based on the principles of functional analysis and a broad examination of factors that are important for academic procrastinatory behaviors, this paper aims to describe a strategy for analyzing individual controlling conditions for procrastination and give parallel advice on how to change those controlling conditions. Both are ideographic, allowing for individual and dynamic analyses of factors responsible for instigating and maintaining procrastination, as well as tailor-made remedies that address controlling conditions in preventive and curative efforts to reduce procrastination. Although functional analysis integrates well with important research findings in the procrastination field, this approach suggests new criteria for identifying procrastinatory behaviors and an alternative model for analyzing their control conditions. We conclude that a functional approach may supplement procrastination research and efforts to prevent and alleviate this detrimental habit.

• Myhre, Martin Øverlien & Løkke, Jon Arne (2022). Kognitiv atferdsterapi. I Haugland, Silje; Berge, Ulf; Gjermestad, Anita; Høium, Kari & Løkke, Jon Arne (Red.), Kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid. Universitetsforlaget. ISSN 9788215053165. Fulltekst i vitenarkiv
• Vee, Tove Sandvoll; Orm, Stian & Løkke, Jon Arne (2022). Zoom fatigue under covid-19-pandemien: Hva innebærer fenomenet, og hvordan kan det forebygges? Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 45(4), s. 264–279. doi: 10.18261/uniped.45.4.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studien tar for seg fenomenet Zoom fatigue, omfang og beskrivelse av fenomenet og mulige forklaringsmodeller. Studenter kan oppleve at det er vanskeligere å lære i Zoom-forelesninger, og studien ser på mulige tiltak for å forebygge fenomenet. Vi har benyttet scoping review, som gir oversikt over et forskningsfelt med stor heterogenitet mellom studiene. Resultatene viser at digital undervisning kan føre til utmattelse, slitenhet og stress, som samlet kan omtales som Zoom fatigue. Majoriteten av studentene opplever Zoom fatigue ved digital undervisning. Utfordringer ved teknologien, kognitiv belastning og opplevelse av sosial distansering trekkes frem som hovedforklaringer på Zoom fatigue. Zoom fatigue kan muligens forebygges eller reduseres ved å korte ned tiden på undervisningen og oppmuntre studentene til å bevege seg og ta hyppige pauser. Undervisning med studentaktivitet i små grupper i breakout rooms, omvendt klasserom, blandet læring, problembasert læring og kasusundervisning kan bidra til mindre utmattelse og forebygge Zoom fatigue. Fremtidig forskning bør undersøke hvordan ulike faktorer henger sammen med Zoom fatigue, og teste ut tiltak eksperimentelt.

• Delic, Mia; Herikstad, Yngve & Løkke, Jon Arne (2022). Reduksjon av hudplukking – et selvendringsprosjekt. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). ISSN 0809-781X. 49(1), s. 31–38. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2021). En videreutvikling av Sjekklisten med verdiavklaring og verdivekting; innspill fra interessentteori. Vernepleier.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Vister, Oda Marie & Løkke, Jon Arne (2021). En sammenligning av den tradisjonelle eksperimentelle funksjonelle analysen og Interview-Informed Synthesized Contingecy Analysis. En tidlig, men systematisk oversikt. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). ISSN 0809-781X. 48, s. 47–53. Fulltekst i vitenarkiv
• Salthe, Gunnar & Løkke, Jon Arne (2021). Skinners Verbal Behavior og Quines Word and Object: En analyse av avansert verbal atferd. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). ISSN 0809-781X. 48, s. 91–113. Fulltekst i vitenarkiv
• Strømgren, Børge; Løkke, Jon Arne & Orm, Stian (2021). Psychometric Properties of the Norwegian Acceptance and Action Questionnaire in a Non-clinical Sample. International Journal of Psychology and Psychological Therapy. ISSN 1889-1780. 21(2), s. 199–206. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Acceptance and Action Questionnaire second version (AAQ-II) is a widely used measure of experiential avoidance and has been translated into several languages. Previous examinations of the psychometric properties have shown a correlated measurement error (CME) between item 1 and 4, and in some studies also items 2 and 3. Allowing for CME in confirmatory factor analysis may introduce biases and move the results away from the true population model. The purpose of this study was (1) to examine the factor structure of the Norwegian AAQ-II (NAAQ), without allowing CME, and (2) to test the hypothesis that more experiential avoidance is related to the use of more maladaptive and less adaptive emotion regulation strategies. We recruited and assessed 233 (data set 1) and 395 (data set 2) participants with the NAAQ, and the second sample was also assessed with the Emotion Regulation Questionnaire. Our results show that five items best represented NAAQ. Further, our hypothesis about the relationship between experiential avoidance and emotion regulation strategies was supported. Experiential avoidance correlated negatively with reappraisal and positively with expression suppression. We conclude that the NAAQ is a valid measure of experiential avoidance in a non-clinical sample and that there is a juxtaposition between experiential avoidance and emotion regulation, and thus between acceptance and commitment therapy and emotion regulation theory.

• Orm, Stian; Strømgren, Børge & Løkke, Jon Arne (2021). Kamuflering: Atferd under negativ forsterkningskontroll og et eksempel på psykologisk infleksibilitet? Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). ISSN 0809-781X. 48, s. 1–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Orm, Stian; Løkke, Jon Arne; Haagensen, Gunn Elisabeth; Sletbakk, Elisabeth & Orm, Cathrine (2020). Psykoedukasjon for personer med nevroutviklingsforstyrrelser: en systematisk litteraturgjennomgang. Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. 57(6), s. 425–433. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Psychoeducational interventions for individuals with neurodevelopmental disorders such as Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD), Autism Spectrum Disorders (ASD) and Tourette syndrome (TS) has become an integrated part of post diagnostic health services. The purpose of psychoeducational interventions is to improve mental health and to increase participant’s self-esteem and insight into their condition and knowledge about themselves. Method: We performed a systematic search in international databases to review the outcomes and evidence of psychoeducational intervention studies for individuals with ADHD, ASD and TS. Results: We found no studies on TS and few studies on ADHD and ASD. Reviewed studies report both positive, adverse and non-significant changes in relevant outcomes. Conclusion: There is a need for further research on psychoeducational interventions for individuals with neurodevelopmental disorders. In the meantime, clinicians should be careful in implementing and recommending psychoeducational interventions for this group. Keywords: Psychoeducation, ADHD, Autism Spectrum Disorders, Tourette Syndrome, Evidence Based Practice, Systematic Review

• Orm, Cathrine; Mebostad, Mette Ingebrigtsen; Orm, Stian & Løkke, Jon Arne (2020). Skolefravær og skolevegring hos elever med ADHD: En scoping review. Psykologi i kommunen (PIK). ISSN 1892-3364. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Barn og unge med Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) kjennetegnes av et atferdsmønster med hyperaktivitet, impulsivitet og oppmerksomhetsvansker. Kjernevanskene ved ADHD kan gjøre det vanskelig å lære ulike sosiale- og skolefaglige ferdigheter. Sosiale vansker og manglende mestring i skolesituasjonen kan potensielt øke risikoen for høyt skolefravær og/eller skolevegringsatferd. Målet med denne studien var å kartlegge forskningsbasen rundt ADHD, skolefravær og skolevegring. Vi har gjennomført et systematisk litteratursøk i de to vitenskapelige databasene PsycINFO og ERIC etter studier som har undersøkt skolefravær og/eller skolevegring hos personer med ADHD. Vi fant 10 studier med totalt 14157 deltakere som har sett på skolefravær og/eller skolevegring hos elever med ADHD. Studiene som har sett på skolefravær viser at elever med ADHD har høyere skolefravær enn andre elever. Studier av skolevegring viser et mer blandet bilde, med en trend mot høyere forekomst av skolevegring hos elever med ADHD. Funnene viser at skoler og andre instanser bør være oppmerksomme på skolefravær hos elever med ADHD for å kunne sette inn målrettede tiltak før fraværet blir problematisk. Vi diskuterer funnene og kommer med forslag til videre forskning som kan bidra med nye funn til den eksisterende litteraturen.

Se alle arbeider i NVA

• Vee, Tove Sandvoll & Løkke, Jon Arne (2024). Kollegaveiledning i praksis. Universitetsforlaget. ISBN 9788215067438. 109 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsen, Karl Elling; Ellingsen, Mats Ole Almo & Løkke, Jon Arne (2024). Vernepleie og miljøterapi. Universitetsforlaget. ISBN 9788215067605. 374 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Haugland, Silje; Berge, Ulf; Gjermestad, Anita; Høium, Kari & Løkke, Jon Arne (2022). Kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid. Universitetsforlaget. ISBN 9788215053165. 600 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Haagensen, Gunn Elisabeth & Løkke, Jon Arne (2022). Kunnskapsbasert praksis for vernepleiere. Forskningsmetode og forskningens betydning for miljøterapi. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205422391. Fulltekst i vitenarkiv
• Storø, Jan & Løkke, Jon Arne (2021). 333 ord du trenger når du studerer til barnevernspedagog, sosionom og vernepleier. Fagbokforlaget. ISBN 9788245033212. 146 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Granmo, Sjur Bye; Andersen, Fredrik; Herikstad, Yngve & Løkke, Jon Arne (2026). Studentaktiv forskning som virkemiddel for å utdanne profesjonsutøvere som også kan atferdsanalyse. doi: https:/www.atferd.no/nafo-seminaret/postersesjonen/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Benjamin Blooms klassiske studie (1984) hevet karakterene med to standardavvik, hvis studenter ble satt i små grupper med en veileder med kjennskap til faget, og fikk både formative og summative tilbakemeldinger. Problemet var at dette ikke lot seg gjøre på større grupper, og at små grupper er for kostbart å organisere for de fleste institusjoner og utdanninger. Spørsmålet ble: Er det mulig å heve majoriteten av studenters karakterer i veiledning med større grupper på samme måte som vi ser med små grupper? Studentlaben i Østfold er et eksempel på en mulig løsning. Vi vil vise fram vår studentaktive labvirksomhet illustrert som en tidslinje over det siste vårsemesteret av vernepleierstudiet ved Høgskolen i Østfold. Organiseringen og læringen som skjer er systematisk miljøterapi (Løkke & Salthe, 2012) og anvendt atferdsanalyse (Baer et al., 1968) godt tvunnet sammen for å gi vernepleierstudenten en generalprøve på den problemløsningen som skal skje på egenhånd, og i samarbeid, etter endt utdanning. Vi ønsker å vise fram en poster på organiseringen og læringen som skjer, og å diskutere innholdet med fagpersoner som er interessert i atferdsanalyse i praksis og i utdanning på NAFO-seminaret.

• Granmo, Sjur Bye; Løkke, Jon Arne & Andersen, Fredrik (2026). Atferdsmål på sosial akseptabilitet. doi: https:/www.atferd.no/nafo-seminaret/program/nafo-seminaret-programliste-per-dag?src=https%3A%2F%2Fseminar.atferd.no%2Fprogramliste%2Fdag%2Ffredag. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Atferdsanalyse har for tiden et sterkt fokus på sosial akseptabilitet knyttet til intervensjoner. Vi vil vite at vi gjør ting som ikke bare fører til ønskede effekter, men som også er ålreite underveis i prosessen. I hovedsak måles sosial akseptabilitet ved hjelp av spørreundersøkelser og samtaler med personer knyttet til klientene, samt klientene selv. En mulig svakhet ved slike målinger er at vi alle kan være enige om at intervensjonen er sosialt akseptabel fordi det er ting vi ikke har tenkt på, eller fordi vi er opplært i en tid hvor vi har alt for stor aksept for andre menneskers lidelser. Ved Høgskolen i Østfold har vi begynt å teste ut noen empiriske mål på sosial akseptabilitet som vi gjerne vil ha hjelp til å utvikle. Hovedformålet er å sjekke om intervensjonene faktisk oppleves som ålreite eller ikke. Eksempler på mål som er gjort er trender i frekvens og intensitet i motstandsuttrykk, trender i antall prompts, og sosiale mål knyttet til intervensjonene.

• Herikstad, Yngve & Løkke, Jon Arne (2026). Premortem som strategi for å motvirke bias og øke rasjonalitet i terapeutiske beslutninger. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Beslutninger om tiltak og intervensjoner i tjenesteyting og behandling vil kunne ha stor betydningen for enkeltpersonene som tiltakene blir gjennomført på. Suboptimale beslutninger kan påvirke tillit til både til terapeuter og tjenester negativt, og feilståtte tiltak kan gi negative konsekvenser. Gapet mellom normative idealer om rasjonalitet i terapi, og manglende rasjonalitet som empirisk realitet i terapeutiske beslutninger, kan knyttes til hvordan bias og feilslutninger påvirker beslutningsprosesser. I innlegget presenteres Premortem (Kahneman, 2011; Klein, 2007) som strategi for å motvirke bias i terapi/veiledningsarbeid og øke rasjonalitet i tiltaksutforming, før tiltak gjennomføres. Konkret fremgangsmåte i gjennomføring av Premortem i terapeutiske grupper beskrives, og hvordan strategien inviterer til kritisk tenkning gjennom evalueringer av konsekvenser og årsaker til mulige feilslåtte tiltak. Erfaringer fra hvordan Premortem kan legges opp i undervisning som ledd i veiledningsøvelser, presenteres. Innlegget tar utgangspunkt i atferdsøkonomi som teoretisk ramme for analyse av beslutningstaking.

• Herikstad, Yngve & Løkke, Jon Arne (2026). Innovasjon i kollegaveiledning: Studenter som partnere i kollegaveiledning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstrakt Teoretisk grunnlag Kollegaveiledning foregår mellom ulike kollegaer på likestilt grunnlag uavhengig av posisjon eller status (Lange & Lauvås, 2018). Det er noen viktige premisser for kollegaveiledning. Det foreligger ingen standardisering av fremgangsmåte eller av mulige utfall av veiledningen. Kollegaveiledning er prosessorientert og formativ (Gosling, 2014). Kollegaveiledning foregår mellom kollegaer i typiske triader og rollene i triadene byttes på. Kollegaveiledning kan ha form av fagfellevurderinger av undervisningsaktivitet (Schulman, 1993). Studentenes rolle og bidrag i utviklingen av undervisningspraksis er ofte knyttet til hvordan de som mottakere av undervisningen kan gi innspill og tilbakemeldinger gjennom evalueringsordninger (Meld. St. 16 (2016 – 2017), s. 81) i et tilbud og kundeforhold. Studenter bør imidlertid være viktige partnere og inkluderes i arbeidet med å utvikle undervisningspraksis. Formålet med studien var å utvikle kollegaveiledning med studenter som likeverdige partnere. Metodologisk grunnlag Studiens forskningsspørsmål er: 1) Hva er rasjonale for å inkludere studenter i kollegaveiledning? 2) Hvordan kan studentene konkret inkluderes i kollegaveiledning, og 3) hvilke effekter og nytteverdi vil det kunne ha å inkludere studenter i kollegaveiledning? I alt seks studenter ble invitert som deltakere i gjennomføringen av faglæreres kollegaveiledning i forbindelse med gjennomføringen av et 15 studiepoengs emne for andreårs vernepleierstudenter i psykologi. To og to studenter inngikk som en av veilederne i triadene. Det ble gjort opptak av alle førveiledninger og etterveiledninger. Opptakene ble transkribert og analysert ved hjelp av tematisk analyse. Funn og konklusjoner Foreløpige funn indikerer at studenter som partnere i kollegaveiledning kan inngå i deliberative demokratiske design. Data viser at undervisningen endres kjapt og får bedre kvalitet. Studentenes tilbakemeldinger dreier seg om at deltakelsen har verdi for egen læring, og for fremtidig profesjonspraksis som brukermedvirkning og beslutningsstøtte. Studentdeltakelsen bidrar til økt grad av likeverdighet og gjensidighet i relasjonen mellom faglærere og studenter. Erfaringen er at gjennomføringen kan være kostnadseffektiv.

• Herikstad, Yngve & Løkke, Jon Arne (2025). Studenter som Partnere (SsP) – en refleksjonsmodell over undervisningspraksis. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Konseptet Studenter som Partnere (SsP), har et bredt spekter av teoretiske og praktiske implikasjoner, og flere teoretiske modeller har blitt utviklet. I denne presentasjonen diskuterer vi en modell for SsP som inkluderer de mer praktiske elementene ved studenter som partnere i ulike undervisnings- og læringsaktiviteter. Vår refleksjonsmodell innebærer kombinasjonen av to multifasetterte dimensjoner i høyere utdanning; den demokratiske involveringen av studenter på den ene siden, og studentaktiv undervisning og læring på den andre. Modellen har et analytisk formål og kan benyttes som et beskrivende verktøy for å vurdere hvordan universiteter og høyskoler involverer studenter som partnere. I tillegg gir modellen normative argumenter for å lede SsP-innsats mot deliberative demokratiske design med høy grad av gjensidig og studentaktiv undervisning-, og læringsaktivitet. Videre motiverer modellen GAP-analyse av misforhold mellom de beskrivende og normative premissene, og gir retning for planlegging av ulike SsP-design. Modellen diskuteres i lys av kjerneelementene i didaktisk praksis.

• Johnsen, Inga Emilie & Løkke, Jon Arne (2025). Et ACT-inspirert debrifingssystem for komplekse tjenester. Vernepleieren i Delta. s. 24–24. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne; Lindahl, Thorbjørn & Johnsen, Inga Emilie (2025). Kjerneprosesser i ACT og atferdsanalytisk praksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne (2025). Acceptance and Commitment Therapy. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2025). Hva er forsterkning … egentlig? Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne (2025). 'En diskusjon av atferdsanalysens syn på psykisk lidelse, psykisk uhelse, vanhelse og psykologiske avvik. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjøvold, Anne Rustad & Løkke, Jon Arne (2025). ACT - enkelt og greit. Fulltekst i vitenarkiv
• Brevik-Svae, Gøril; Løkke, Jon Arne & Granerud, Guro (2025). Sjekkliste seksuell helse. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne (2025). Verdier for terapeuten. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne (2025). Fem forskbare ideer. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne (2025). Åtte vendinger i vernepleierutdanningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsen, Karl Elling; Ellingsen, Mats Ole Almo & Løkke, Jon Arne (2024). Forord, Vernepleie og miljøterapi. Universitetsforlaget. ISSN 9788215067605. s. 13–15. Fulltekst i vitenarkiv
• Herikstad, Yngve & Løkke, Jon Arne (2024). Selvendringens historie, sjekkliste for selvendring (SFS), og presentasjon av selvendringsprosjekter. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Selvendring er relevant. Det handler om å oppdage nye forhold ved seg selv og inkluderer privat atferd i form av beskrivelser. Selvendring omfatter utvikling og forbedring av egne atferdsreportoar der endring av livsvaner og selvivaretakelse er sentralt. En viktig utfordring i gruppestudier er begrenset kunnskap om enkeltindivider. Selvendring studerer endringsprosesser over tid og bidrar til metodeutvikling. Et annet moment dreier seg om utfordringer med generalisering i tradisjonell samtaleterapi. Selvendring gir innspill til egen innsats og systematisk arbeid i endring av vaner over ulike situasjoner og over tid. Selvendringsprosjekter i studentsammenheng gir gode muligheter for trening i systematisk tiltaksarbeid, læring av atferdsanalyse, og forskningsmetode. Selvendringsarbeid har forankring i atferdsanalyse, og ulike modeller er utarbeidet. Watson og Tharp er sentrale bidragsytere og beskriver selvendringsarbeid som en stegvis prosess med måletablering, selvmonitorering, planlegging og gjennomføring av endring, evaluering og justering, og vedlikehold av atferdsendring. Vi gjennomgår modeller for endring og selvendring, og presenterer en egen sjekkliste for selvendring (SFS). Til sist presenteres eksempler på selvendring ved empiriske bidrag.

• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2024). Tendens, retning og styrke Et forslag til en mer intuitiv modellering av komplekse årsaksforhold. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2024). Communicating complex causal relations, a simpler approach. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2024). Against Determinism. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Herikstad, Yngve (2024). Studenter som partnere i kollegaveiledning. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Orm, Stian (2024). P-faktoren: En fellesårsak til psykiske lidelser med store konsekvenser for miljøterapi, Vernepleie og miljøterapi. Universitetsforlaget. ISSN 9788215067605. s. 248–268. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Orm, Stian (2024). Kunnskapsbaserte kjerner i miljøterapi, Vernepleie og miljøterapi. Universitetsforlaget. ISSN 9788215067605. s. 269–285. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne; Haagensen-Løkke, Ylva Jonsdatter; Ellingsen, Mats Ole Almo & Ellingsen, Karl Elling (2024). Vernepleie og miljøterapi - en samtale om den nye boka. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Andersen, Fredrik (2024). Veiledning som bevegelse og strømmer: Et prosessfilosofisk perspektiv på veiledning og veiledningens metafysikk eller grunnantakelser og teknikker. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det finnes en nærmest babelsk tilstand i veiledningslitteraturen med ulike perspektiver og grunnantakelser som er mer eller mindre uttalte. Det finnes eksempelvis veiledning med tunge røtter til psykodynamiske teori, veiledning som knytter seg til en atferdsteoretisk modell og nyere «trender» som Motiverende intervjuing som kombinerer eksistensialisme og atferdsanalyse. Vårt lokale eller avgrensede veiledningsteoretiske perspektiv er PALLET slik det er beskrevet av 6 Pettersen og Løkke (2006/2019). PALLET henter inspirasjon fra generell problemløsning, men har teknikker som er relativt arbitrært beskrevet slik at ulike perspektiver og grunnantakelser kan sies å ligge til grunn. Grunnantakelser, eller metafysikk, dreier seg om hva som finnes og hvorfor noe henger sammen. God veiledning kan sies å være preget av danseliknende bevegelser med skifter mellom veileder og den veiledede, og det er snakk om prosesser, interaksjon, sammenvevde kontingenser og funksjoner i strømmer. Vi kan tilnærme oss veiledning ved å analysere teknikkene, de spesifikke teoriene, de mer generelle teoriene og metafysikken. Formålet med innlegget er å gjøre rede for en prosessfilosofisk tilnærming til veiledning. Vi mener at prosessfilosofi har et potensiale til både å belyse grunnlagsproblemer i veiledning og bidra til bedre fremgangsmåter. Vi er med andre ord interessert i veiledningens ontologi og om det er noe å hente i en prosessorientert ontologi og prosessfilosofi når det gjelder teoriutvikling og praksis. Begreper som endring, kreativitet, funksjon, prosesser, kontekster og tilblivelse er sentralt i prosessfilosofi. I tillegg til at grunnantakelsene ofte er uuttalte i veiledning, er det også uklart hvilke mulige grunnantakelser som kan prege veiledning. Vi kontrasterer prosessfilosofi med substansiell filosofi som to mulige sett med grunnantakelser.

• Elgarøy, Sigmund & Løkke, Jon Arne (2024). Den uløselige klimakrisen. Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. s. 790–795. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne; Tandberg, Håkon Naasen; Ødegård, Magnar & Sæheim, Aleksandra (2023). Bedre enn Nostradamus? [Internet]. Khrono. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2023). Prosesser og personer. Prosessfilosofi som et bakteppe for kontekstuelle terapiformer. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2023). Prosesser, tendenser og personer Hva er behavior­ismens underliggende ontologi? Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2023). Den forrykte kjærligheten eller tenkning om den eneste rette: En atferds­analyse. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2023). Funksjonelle analyser og prokrastinering. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2023). Strukturelle forklaringer, funksjonelle forklaringer, substanser, prosesser og kontekst. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Vee, Tove Sandvoll (2023). PowerPoint er en litt treig 35-åring. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Orm, Stian (2022). Motiverende intervjuing og stimulering av egen motivasjon hos personer med kognitiv funksjonsnedsettelse. I Haugland, Silje; Berge, Ulf; Gjermestad, Anita; Høium, Kari & Løkke, Jon Arne (Red.), Kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid. Universitetsforlaget. ISSN 9788215053165. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Orm, Stian (2022). Funksjonelle analyser: Et miljødiagnostisk supplement til utforming av tiltak. I Haugland, Silje; Berge, Ulf; Gjermestad, Anita; Høium, Kari & Løkke, Jon Arne (Red.), Kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid. Universitetsforlaget. ISSN 9788215053165. Fulltekst i vitenarkiv
• Orm, Stian & Løkke, Jon Arne (2022). Emosjonsregulering for personer med kognitive funksjonsnedsettelser: et forsømt område. I Haugland, Silje; Berge, Ulf; Gjermestad, Anita; Høium, Kari & Løkke, Jon Arne (Red.), Kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid. Universitetsforlaget. ISSN 9788215053165. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne; Orm, Stian; Haagensen, Gunn Elisabeth; Andersen, Fredrik & Strømgren, Børge (2022). Tiltak for å fremme psykologisk fleksibilitet hos personer med autismespekterdiagnoser: En litteraturgjennomgang. Fulltekst i vitenarkiv
• Myhre, Martin Øverlien; Tørmoen, Anita Johanna & Løkke, Jon Arne (2022). Dialektisk Atferdsterapi. I Haugland, Silje; Berge, Ulf; Gjermestad, Anita; Høium, Kari & Løkke, Jon Arne (Red.), Kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid. Universitetsforlaget. ISSN 9788215053165. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Orm, Stian (2022). "Hører du meg nå?" Hvordan forebygge Zoom-fatigue. Fulltekst i vitenarkiv
• Orm, Stian & Løkke, Jon Arne (2022). "Kjærlighet på spekteret". Sjarmerende, men også feilinformasjon om autisme. Fulltekst i vitenarkiv
• Finden, Eireen; Vee, Tove Sandvoll & Løkke, Jon Arne (2022). Betydning av mål i miljøterapeutisk arbeid. Fulltekst i vitenarkiv
• Haagensen, Gunn Elisabeth & Løkke, Jon Arne (2022). Presisjonsopplæring (PO) og flytende utførelse. I Haugland, Silje; Berge, Ulf; Gjermestad, Anita; Høium, Kari & Løkke, Jon Arne (Red.), Kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid. Universitetsforlaget. ISSN 9788215053165. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsen, Pål & Løkke, Jon Arne (2021). Kollegaveiledning à la Løkke & Ellingsen. Fulltekst i vitenarkiv
• Bye, Kristina; Lunde, Ingunn; Sørensen, Ivar; Løkke, Jon Arne & Lund, Marit Rønning (2021). Her er sensorenes beste tips til hjemmeeksamen. [Internet]. Khrono. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne; Orm, Stian; Myhre, Martin Øverlien & Dechsling, Anders (2021). Autisme og selvmord: En systematisk litteraturgjennomgang. Fulltekst i vitenarkiv
• Orm, Stian & Løkke, Jon Arne (2021). Aksept- og forpliktelsesterapi for personer med nevroutviklingsforstyrrelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Strømgren, Børge; Løkke, Jon Arne & Orm, Stian (2021). Sosial validitet: Et blikk fremover og presentasjon av et måleverktøy. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Orm, Stian (2021). Funksjonelle analyser som en kjerne i miljøterapi. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Orm, Stian (2021). Miljøterapeutens tredje øye: egen psykologisk fleksibilitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Orm, Stian & Løkke, Jon Arne (2021). Et optimistisk perspektiv på nevroutviklingsforstyrrelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Strømgren, Børge; Orm, Stian & Løkke, Jon Arne (2021). Kamuflering, opplevelsesmessig unngåelse og negativ forsterkning. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Orm, Stian (2021). Kjerner i miljøterapeutisk arbeid og atferdsanalysens bidrag. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Orm, Stian (2021). Psykopatologi faktor (P): En fellesfaktor på tvers av psykiske lidelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Orm, Stian & Løkke, Jon Arne (2021). Selvendring og psykologisk fleksibilitet - fra rigiditet til sosial mestring. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Fredrik & Løkke, Jon Arne (2021). Videreutvikling av Sjekklisten og verdiprosesser i hexaflexen med verdiavklaring og verdivekting; innspill fra interessent teori. Fulltekst i vitenarkiv
• Orm, Stian & Løkke, Jon Arne (2021). Autismespekterdiagnoser: Se mulighetene. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Andersen, Fredrik (2021). Vernepleierpodden Fagspesial 5+5, fem filosofer og fem psykologer (podcast). [Internet]. Spotify. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne (2021). Hvordan få en bedre arbeidshverdag og et bedre liv. Podcast 7 episoder - også med små tekster. [Internet]. Vernepleierpodden. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne (2021). Fagspesial - målrettet miljøarbeid 8 episoder. Podcast. [Internet]. Vernepleierpodden. Fulltekst i vitenarkiv
• Herikstad, Yngve; Tøfte, Håkon; Dechsling, Anders & Løkke, Jon Arne (2020). Her er tips til hvordan du kan snakke om selvmord. Fulltekst i vitenarkiv
• Orm, Stian; Løkke, Gunn Elisabeth Haagensen & Løkke, Jon Arne (2020). Pathological Demand Avoidance (PDA) hos personer med nevroutviklingsforstyrrelser. Spesialpedagogikk. ISSN 0332-8457. 84(1), s. 24–35. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Pathological Demand Avoidance (PDA) er ifølge artikkelforfatterne en atferdsprofil hos barn, unge og voksne med nevroutviklingsforstyrrelser som blant annet innebærer ekstrem kravunngåelse med bruk av sosial manipulasjon for å unngå krav. PDA representerer en utfordring i skole- og undervisningssammenheng. I denne artikkelen gis det en oversikt over forskning på PDA og spesialpedagogiske implikasjoner.

• Orm, Stian & Løkke, Jon Arne (2020). Ny rekord for Khrono 2019. Her er de mest leste sakene. [Journal]. Khrono.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Storø, Jan & Løkke, Jon Arne (2020). Død over den klassiske forelesningen, leve forelesningen! Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Orm, Stian (2020). Mest lest i 2019. [Internet]. https://blogg.hiof.no/rektorat/. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Vee, Tove Sandvoll (2020). Det er som om motstand mot endringer sitter i veggene. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Orm, Stian (2020). Third Generation Cognitive Behavioral Therapy for Individuals with Autism: A Systematic Review. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Third generation cognitive behavioral therapy, such as acceptance and commitment therapy (ACT), functional analytic psychotherapy (FAP) and dialectical behavior therapy (DBT) have shown great promise in treatment of psychological distress and increasing psychological flexibility in typical and clinical populations. Individuals with Autism Spectrum Disorders (ASD) have impaired psychological flexibility and repetitive and restrictive behavior, and are at increased risk for psychological distress. In this review we conducted a systematic literature search on acceptance and commitment therapy, functional psychotherapy and dialectical behavior therapy for individuals with Autism Spectrum Disorders. The data shows that there is limited research on these types of third generation cognitive behavioral therapy for individuals with ASD. However, the studies that do exists shows promise in reducing stress and psychological distress, as well as increasing psychological flexibility. It is important that treatments that works, as ACT, are an option also for people with ASD. Areas for further research will be discussed.

• Orm, Stian & Løkke, Jon Arne (2020). Self-Management to Increase Social Skills in a Student With Autism. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Deficits in social communication are characteristic of Autism Spectrum Disorders, and creates difficulties in the establishment of social relationships. Effective interventions to promote social skills in individuals with Autism Spectrum Disorders are warranted. In this study, an 18-year-old male with autism conducted a self-management project with the aim of increasing social initiatives and prosocial behavior. The independent variable consisted of a package of goal-setting, rule following and social skills training and tutoring. The dependent variable was prosocial behavior and social initiatives measured and analyzed with a single-subject design (N=1). Reliability and treatment integrity were measured. The results show that the self-management procedure increased social initiatives and prosocial behavior, and follow-up probs shows that the results were maintained four to six months after completion. Reliability and validity are challenges inherent in self-management interventions and is a challenge for researchers. In this study we used verbal reports and descriptions from the participant to the tutor and second author to established reliability and treatment integrity. The limited number of participants represents a challenge to generalization and clear-cut conclusions. The promise of self-management interventions in increasing social skills in people with autism should be investigated further through better designs.

• Løkke, Jon Arne & Orm, Stian (2020). Kan fagfellevurderingene bli litt mer dannet? Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne; Orm, Stian & Dechsling, Anders (2020). Misconceptions About Behavior Analysis Among Neurodiversity Proponents. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Misconceptions about behavior analysis is prevalent among students and teachers, but to our knowledge, no earlier study has investigated misconceptions among potential receivers of applied behavior analysis. People with autism, engaged in the neurodiversity movement, are potential receivers of ABA, but misconceptions might be a barrier to seeking behavior analytic service delivery. The main purpose of this study was to identify possible misconceptions in the neurodiversity movement. We identified N=20 entities (e.g. book chapters, articles, blog and social media posts, websites etc.) and used thematic analysis to identify the misconceptions and conceptions about behavior analysis in these posts. The current study shows that neurodiversity proponents holds, and spreads, several misconceptions about behavior analysis. The themes emerging from the thematic analysis will be presented together with descriptive statistics showing the frequency of each misconception. Misconceptions about behavior analysis in the neurodiversity discourse could potentially hinder autistic people and their families from getting balanced information about intervention alternatives.

Se alle arbeider i NVA