Eva Marie Toreld

• Toreld, Eva Marie & Foss, Espen Marius (2024). Imprisoned in an analogue bubble in digital society: Re/integration work in Norwegian high security prisons. Nordic Journal of Criminology. ISSN 2578-983X. 25(2), s. 1–17. doi: 10.18261/njc.25.2.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores how the rise of the digital society affects re/integration work in prisons. In this context, we examine how employees involved in this work handle the disparity between the almost entirely analogue world of prison and the digital welfare state in their re/integration efforts. The study draws on interviews with employees in Norwegian correctional services in and outside of prisons, and municipal welfare services, as well as men currently serving or having previously served a sentence in Norwegian high security prisons. We employ thematic analysis of the interviews, aligning them with the theoretical framework of street-level bureaucracy. Our main findings are that the rise of the digital society challenges re/integration efforts and increases the workload of prison employees. Compensating for incarcerated persons’ lack of digital access requires time, commitment and technical skills, and depends on individual employees’ discretion, leading to inconsistency in the provision of services.

• Kleven, Jeanette; Sundet, Anja Schanke; Hauger, Solveig Lægreid; Løvstad, Marianne & Toreld, Eva Marie (2024). Rus- og psykiske helseplager etter alvorlig sykdom eller skade – pasienters erfaringer fra recoveryprosessen. Fontene forskning. ISSN 1890-9868. 17(1), s. 46–59. Fulltekst i vitenarkiv
• Toreld, Eva Marie & Innvær, Simon (2024). Tilbakeføringsarbeid fra fengsel til samfunnet. Fontene forskning. ISSN 1890-9868. 17(1), s. 32–45. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er et uttalt politisk mål at innsatte i fengsel skal tilbakeføres til samfunnet på en måte som forebygger utenforskap, fremmer deltakelse i arbeidsliv og utdanning, og motvirker ny kriminalitet. Artikkelen utforsker hva som kjennetegner tilbakeføringsarbeid og hva som hindrer og fremmer vellykket tilbakeføring. Studien bygger på intervjuer med menn som soner eller har sonet en straff i fengsel med høy sikkerhet, ansatte i fengsel med høy sikkerhet, ansatte ved kriminalomsorgens friomsorgskontor og ansatte i kommunale velferdstjenester som Nav, rustjeneste og tildelingskontor. Samtlige er på ulike måter involvert i tilbakeføringsarbeidet. På et overordnet plan er studiens deltakere enige om at mangel på motivasjon, ressurser og koordinering av tjenester gjør tilbakeføring til samfunnet vanskelig, og at det må endringer til i dagens praksis for å bedre reintegreringen. Det er imidlertid betydelige variasjoner i beskrivelsene, og gjennom eksempler fra de ulike aktørene gir denne studien dypere kunnskap om hva motivasjon, ressurser og koordinering konkret kan handle om. Det synliggjør utfordringer og muligheter for praksis og politiske beslutninger.

• Olsen, Eva; Paulsberg, André & Toreld, Eva Marie (2019). Ett sted går grensen? Selvbestemmelse og medvirkning i psykososial praksis. I Svalastog, Anna Lydia; Kristoffersen, Nina M. J. & Lile, Hadi Strømmen (Red.), Psykososialt arbeid: Kunnskap, verdier og samfunn. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205512443. s. 312–342. Fulltekst i vitenarkiv
• Toreld, Eva Marie; Haugli, Kristin Opaas & Svalastog, Anna Lydia (2018). Maintaining normality when serving a prison sentence in the digital society. Croatian Medical Journal. ISSN 0353-9504. 59(6), s. 335–339. doi: 10.3325/cmj.2018.59.335. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Toreld, Eva Marie (2025). Tilbakeføringsarbeid fra fengsel til samfunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Toreld, Eva Marie (2019). Tilbakeføringsarbeid med mannlige innsatte i fengsel med høy sikkerhet. Jakten på en forståelse av tilbakeføring og tilbakeføringsarbeid. Fulltekst i vitenarkiv
• Toreld, Eva Marie & Haugli, Kristin Opaas (2018). Psychosocial Work in Digital Society: Maintaining normality when serving a sentence – a digital perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Toreld, Eva Marie & Haugli, Kristin Opaas (2018). Maintaining normality when serving a prison sentence in the digital society. Fulltekst i vitenarkiv
• Toreld, Eva Marie (2017). Samtykke til program mot ruspåvirket kjøring? Fulltekst i vitenarkiv
• Toreld, Eva Marie (2026). Tilbakeføring fra fengsel til samfunnet: Tilbakeføringsarbeid i fengsel – en situert praksis. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788283648096. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne avhandlingen i sosialt arbeid og sosialpolitikk utforsker tilbakeføringsarbeid med domfelte, særlig i fengsler med høy sikkerhet. Straffegjennomføring i norske fengsler skal bidra til vellykket tilbakeføring til samfunnet gjennom samarbeid mellom flere aktører, slik at domfelte får en reell mulighet til å leve et liv uten kriminalitet. Til tross for at tilbakeføring har vært viet oppmerksomhet over tid, er det fortsatt store utfordringer og uklart hva tilbakeføringsarbeid konkret innebærer. Avhandlingen søker å gi bedre forståelse av tilbakeføringsarbeid i fengsel og formidle kunnskap og redskaper til beslutningstakere og praktikere. Problemstilling: Hva kjennetegner tilbakeføringsarbeid i fengsel, og hvilke forhold hindrer og fremmer utviklingen av dette arbeidet? Metode: Studien bygger på fokusgruppeintervjuer med ansatte i fengsel med høy sikkerhet, individuelle intervjuer med menn som soner eller har sonet dom i slike fengsler, og intervjuer med ansatte ved kriminalomsorgens friomsorgskontor og kommunale velferdstjenester. En rådgivende kompetansegruppe med personer med egen erfaring fra tilbakeføringsarbeid har bidratt med innspill og refleksjoner. Avhandlingen bygger på tre publiserte artikler. Den første artikkelen tar for seg utestengelsen fra digital teknologi under straffegjennomføring i norske høysikkerhetsfengsler i lys av normalitetsprinsippet. Avhandlingens andre artikkel utforsker hvordan det digitale samfunnet påvirker tilbakeføringsarbeid i fengsel. I lys av bakkebyråkrati undersøker vi hvordan ansatte involvert i tilbakeføringsarbeid i fengsler håndterer misforholdet mellom den nesten helt analoge fengselsverdenen og den digitale velferdsstaten. Avhandlingens tredje artikkel retter blikket mot helheten i tilbakeføringsarbeidet. Vi spør hva som kjennetegner tilbakeføring til samfunnet, og hvilke hindringer og muligheter som kommer til uttrykk i deltakernes beskrivelser. I denne artikkelen blir funnene diskutert i lys av sosialt arbeid og desistance. Hovedfunn: Avhandlingen viser at tilbakeføringsarbeid krever mer enn individuelt motivasjonsarbeid og involverer mange aktører og et bredt spekter av problemer og muligheter. Fengsel med høy sikkerhet kjennetegnes av en forsiktighetskultur hvor sikkerhet har førsteprioritet, og fremstår som et lukket samfunn som konsentrerer seg om her og nå, og på å gjennomføre straffen. Hindringer som manglende ressurser og koordinering av tjenester utfordrer ideen om at løsningen på tilbakeføringsproblemer ligger i den straffedømtes motivasjon. Motivasjon, både hos ansatte og innsatte, er knyttet til kontekstuelle aspekter som digitalisering, ressurser og koordinering av tjenester. Implikasjoner for og bidrag til feltet: Avhandlingen viser at tilbakeføringsarbeid er en prosess som må forstås kontekstuelt og fremstår som forhandlet, samskapt, dynamisk og relasjonelt. Tilbakeføringsarbeidet påvirkes av mandat og regelverk, og en gjennomgang av dette kan åpne for nye muligheter. Forberedelsen til livet etter løslatelse inkluderer økonomi, bolig, arbeid og kontakt med viktige personer utenfor fengselet, og krever dialogisk samhandling med innsatte og andre involverte. På institusjons- og systemnivå kreves tydelig prioritering av tilbakeføringsarbeid, økt samarbeid mellom involverte institusjoner og forebygging av glippsoner. Politiske prioriteringer og utelukkelse fra det digitale samfunnet skaper hindringer, og det er nødvendig med strukturelle endringer for å møte utfordringer knyttet til ressurser og koordinering av tjenester. Avhandlingen bidrar med en modell som synliggjør hva som kjennetegner tilbakeføringsarbeid, og som setter det individuelle tilbakeføringsarbeidet inn i en kontekst. Den gir også forslag til hvordan tilbakeføringsarbeidet kan videreutvikles med vekt på samhandling mellom ansatte og innsatt, og med vekt på utforsking av håp, ønsker, ressurser og behov. På grunnlag av resultatene har jeg utviklet et forslag til definisjon av tilbakeføringsarbeid: «Med tilbakeføringsarbeid menes en målrettet innsats for at den straffedømte ikke begår nye kriminelle handlinger, ser på seg selv som en person som ikke begår kriminelle handlinger, føler tilhørighet til samfunnet og blir akseptert av andre som noe annet enn kriminell». Denne målrettede aktiviteten finner sted i en kontekst formet av materielle og immaterielle elementer, og tar for seg komplekse situasjoner som konstant fortolkes og får ny betydning gjennom aktiviteter og prosesser. Hva dette konkret betyr utforskes i avhandlingen.

Se alle arbeider i NVA