Susana Vilhena

• Vilhena, Susana (2020). Is it because you can’t, or don’t want to? The implementation of frontline sanctions in Norwegian social assistance. European Journal of Social Work. ISSN 1369-1457. doi: 10.1080/13691457.2020.1713052. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Welfare conditionality, particularly stringent benefit sanctions, has become increasingly prevalent in Western welfare states in recent decades. Although mandatory activation has received great attention in research, the need for further studies on the implementation of frontline sanctions has become evident, mainly where enabling measures are concerned. This article contributes to frontline and deservingness literature, examining how caseworkers cope with non-compliance cases and which deservingness assessments they invoke, in the Norwegian social assistance. Drawing on fieldwork and interviews with caseworkers at a Labour and Welfare Administration (NAV) office, this study shows how caseworkers informally construct a typology of non-compliance cases: ‘unreachable’, ‘incapable’ and ‘unwilling’. The way caseworkers perceive the client’s attitude, level of need and control over neediness seem to be decisive in distinguishing between cases. Caseworkers display a tendency to attribute non-compliance to incapability, which leads them to renegotiate activation requirements. As such, caseworkers’ deservingness assessments seem to shape sanctioning practices. Based on these findings, this article argues for a more nuanced understanding of frontline sanctions.

• Leseth, Anne; Vilhena, Susana & Gjersøe, Heidi Moen (2020). Aktivitetspliktens innside og utside – Unge mottakere av sosialhjelp og deres erfaringer med aktivitetsplikt. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 23(2), s. 126–139. doi: 10.18261/issn.0809-2052-2020-02-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  From January 2017, all Norwegian social assistance benefit recipientsunder the age of 30 are required to participate in work-related activities. Reciprocity is presented as a political justification for this requirement. But what does this mean for the target group? Drawing on qualitative interviews with young benefit recipients in Norway, this article investigates how they experience mandatory activation. Two dimensionsare particularly visiblein ourdata: (1) mandatory activation as a social practice, and (2) mandatory activation as a sanctioning practice that relates to the benefit amount and the reduction of it in case of no-show. We explore these dimensions as the inside and the outside of mandatory activation, respectively. We argue that mandatory activation can be understood as a morality of exchange, that is a valuation system consisting of a continuum of different forms of reciprocity. On the one hand, the activity requirementcan provide opportunities for young benefit recipients to overcome a difficult situation and get closer to work life. On the other hand, the close follow-up developed by the NAV offices (the inside) combined with benefit sanctions (the outside) represents ambiguity that can restrict the young adults’ efforts to be responsible and self-sufficient.

• Grødem, Anne Skevik & Vilhena, Susana (2019). Samhandling i frontlinjen på NAV-kontoret. I Bay, Ann-Helén; Hatland, Aksel; Hellevik, Tale & Terum, Lars Inge (Red.), Trygd i aktiveringens tid. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205502314. s. 294–310. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjersøe, Heidi Moen; Leseth, Anne & Vilhena, Susana (2019). Frontline implementation of welfare conditionality in Norway: A maternalistic practice. Social Policy & Administration. ISSN 0144-5596. 54(3), s. 491–504. doi: 10.1111/spol.12567. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Welfare conditionality is both ambitious and ambiguous for the frontline workers who put policy into practice. Since January 2017, the Norwegian frontline service should require social assistance benefit recipients under the age of 30 to participate in some sort of work‐related activation, so‐called mandatory activation. Drawing on qualitative interviews with frontline workers at local offices in the Norwegian Public Welfare Service (NAV), we investigate how the requirement is implemented in a context of a professionalised social welfare service. Mandatory activation is arguably a paternalistic measure. Drawing on Bernardo Zacka's concept of moral dispositions and Laura Specker Sullivan's concepts of maternalism, our findings indicate that at the frontline, mandatory activation policies are implemented by maternalistic decision making, emphasising the interpersonal relation between trained caseworkers and clients. The caseworkers use their discretionary powers in the implementation of conditionality and sanctions by emphasising care and support as embedded in the strict rules.

Se alle arbeider i NVA

• Vilhena, Susana (2022). Meaningful activation work at frontline services in Norway and Portugal. Fulltekst i vitenarkiv
• Vilhena, Susana (2021). Meaningful Activation work in Norway and Portugal: how frontline workers implement mandatory activation for social assistance clients. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjersøe, Heidi Moen; Leseth, Anne; Vilhena, Susana & fjeldstad, øivind (2020). Unge på sosialhjelp: «Du bør ikke få penger for å sitte på ræva». [Journal]. Velferd. Fulltekst i vitenarkiv
• Vilhena, Susana (2020). Social workers’ throffer narratives in welfare-to-work services. Fulltekst i vitenarkiv
• Vilhena, Susana (2019). Iverksetting av aktivitetsplikten: Sosialhjelp som case. Fulltekst i vitenarkiv
• Vilhena, Susana (2017). Conditionality in social assistance in Norway and Portugal. Fulltekst i vitenarkiv
• Vilhena, Susana (2017). The practice of social work in social assistance: understanding the implementation of active conditions and sanctions in Norway and Portugal. Fulltekst i vitenarkiv
• Vilhena, Susana (2017). Conditionality variations in social assistance: the case of Norway and Portugal. Fulltekst i vitenarkiv
• Vilhena, Susana (2016). Understanding sanctions in social assistance in Norway and Portugal. Fulltekst i vitenarkiv
• Vilhena, Susana Filipa Correia (2016). Relational Aspects in Activation Measures: promoting individual’s rights in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Vilhena, Susana & Lorentzen, Marte (2016). The documentation project: Mapping research and development activity within higher education. Fulltekst i vitenarkiv
• Vilhena, Susana & Malmberg-Heimonen, Ira (2014). Relational Alliance and Professional Practice in Social Work: A study of the Norwegian Qualification Programme. OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven er utviklet under forskningsprosjektet "Helhetlig oppfølging av deltakere i Kvalifiseringsprogrammet", som er en klynge-randomisert effektevaluering av "Helhetlig, prinsippstyrt, metodisk tilnærming" (HPMT). HPMT er et fag- og kompetanseutviklingsprogram utviklet og implementert av Arbeids- og velferdsdirektoratet, og undersøkt av Sosialforsk ved Institutt for Sosialfag på Høgskolen i Oslo og Akershus. Masteroppgaven har fokus på Kvalifiseringsprogrammet (KVP). KVP er et arbeidsrettet program og regnes som et av de viktigste tiltakene innen NAV reformen i Norge. KVP skal forberede den enkelte på å komme tilbake i lønnet arbeid gjennom individuell tilpasset oppfølging som skal være skreddersydd til den enkeltes forutsetninger. KVP er i tråd med internasjonale trender når det gjelder individualisering, New Public Management og neo-liberale trekk innenfor aktiveringspolitikk. Disse påvirker det moderne sosiale arbeidet. Aktiveringspolitikk i retning mot individualisering ser ut til å kreve ny faglig kompetanse og praksis fra de som direkte iverksetter KVP, KVP veiledere. Derfor er det viktig å studere de relasjonelle aspekter av en slik oppfølging, for å få en bredere forståelse av KVP, som et arbeidsrettet program. Denne masteroppgaven ønsker å bidra til en forståelse av relasjonell allianse i sosialt arbeid innenfor KVP. Relasjonell allianse forstås som et samarbeidsforhold mellom KVP veiledere og KVP deltakere. Denne masteroppgaven studerer hvordan KVP veiledere vurderer multidimensjonalitet av relasjonell allianse samt i hvilken grad ulike aspekter av profesjonell praksis har en sammenheng med den relasjonelle alliansen. Datamaterialet gjelder KVP veiledere fra 18 NAV kontorer over hele Norge (N = 99). Spørreskjemaet (T1) som benyttes er en del av HPMT forskningsprosjektet og analysen er utviklet gjennom SPSS 20.0. Resultatene viser at KVP veiledere vurderer relasjonell allianse som et multidimensjonalt begrep som består av 3 dimensjoner: affektivt bånd, enighet om oppgaver og enighet om målsetninger. Affektivt bånd er vurdert som den sterkeste noe som tyder på at KVP veiledere anser dette som den viktigste dimensjonen i den relasjonelle alliansen når det gjelder individuell oppfølging i KVP, sammenlignet med oppgaver og målsetninger. Aspekter av profesjonell praksis som profesjonell kompetanse og troen på nytten av KVP, viser en positiv sammenheng med den relasjonelle alliansen. Dette indikerer at KVP veiledere som vurderer disse aspekter som positivt, også vurderer den relasjonelle alliansen positivt. Funnene tyder på at det er viktig å vektlegge relasjonell kompetanse for fagpersoner som jobber med arbeidsrettede tiltak.

• Silva, Ana Hortense; Silva, Ana Patrícia; Correia, André; Ribeiro, Laura; Vilhena, Susana & Baía, Sandra (2006). «Objectos, Espaços e Memórias» Identidade dos Jovens do concelho de Cascais. ADEC. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA