Vinnerskallen som ble maskiningeniør

Judoutøver og Mesternes Mester-deltaker Madelene Rubinstein er ikke bare en vinnerskalle. Hun er også et realfagshode som ikke angrer på at hun fulgte magefølelsen og ble maskiningeniør.

Madelene Rubinstein trives i det maritime ingeniørfirmaet Styvehavn. Hun tilbringer kun halvparten av arbeidstiden på kontoret. Resten av tiden er hun gjerne ute på feltarbeid og gjør datainnsamling av sjøbunn. (Foto: privat)

Madelene Rubinstein, er 27 år og egentlig fra Fredrikstad, men bor i Sarpsborg. Hun jobber i det maritime ingeniørfirmaet Styvehavn. Hun er tidligere judoutøver med blant annet ti NM-gull, flere NM-sølv og tre kongepokaler. Og hun var den yngste deltakeren i årets sesong av Mesternes Mester på NRK hvor hun nådde helt til seminfinalen. 

Hvorfor valgte du akkurat maskiningeniørstudiet?

Det var vel egentlig litt tilfeldig, men jeg hadde realfag på videregående og synes den retningen var veldig gøy. Så jeg endte med å søke maskiningeniørstudiet uten å egentlig ha noen klare forventninger til hva jeg gikk til. Men det tok ikke veldig langt tid før jeg skjønte at det studiet var noe som passet meg veldig bra.

 

 

Bilde av Madelene Rubinstein på jobb i båt.
Madelene trives med å jobbe mye utenfor kontoret. Kartlegging av sjøbunnen innebærer mange fine dager på og ved sjøen. (Foto: privat)

 

"Jeg opplever at det å ta ingeniørutdanning er et veldig trygt valg i forhold til å få jobb etterpå."

Madelene Rubinstein, maskiningeniør fra HiØ, NM-vinner i judo og Mesternes Mester-deltaker. 

 

 

Hvordan opplevde du det å være student på Høgskolen i Østfold?

- Jeg syntes det var veldig bra. Jeg studerte mens jeg satset mot OL og hadde veldig mange reisedøgn. En av grunnene til at jeg søkte meg til høgskolen var at det var et tilbud lokalt og veldig nært min hjemmebase. Og så var skolens samarbeid med Olympiatoppen veldig bra og jeg synes skolen løste det helt optimalt.

- Som student syntes jeg det var kjempegøy å studere. Det var lærerikt å være på skolen og jeg syntes alle fagene var gøy. Og så var det et hyggelig miljø på skolen selv om det bare var jeg og en jente til i klassen.

Maskiningeniørstudiene er ikke den eneste arenaen hvor Madelene har opplevd å være i mindretall som jente. Hun gikk helt til semifinalen i av Mesternes Mester-programmet på NRK i 2022, og var også da eneste jente igjen av de totalt fire toppidrettsutøverne.

Tenker du flere jenter burde ta sjansen på ingeniør- og maskiningeniørstudiet?

- Jeg synes jo flere jenter burde ta ingeniørutdannelse, det gir deg utallige muligheter. Men skjønner at man kanskje har litt fordommer i forhold til maskinstudiet. Jeg kom inn rett fra videregående, jeg hadde ikke noe «mekkebakgrunn», og hang kanskje litt bakpå i forhold til terminologi og sånt som man kommer borti i førsten. Men jeg klarte det i hvert fall helt fint. Jeg tenker dette er en retning som også passer jenter veldig fint. Maskiningeniørstudiet handler ikke bare om skru motor og jeg synes egentlig det er et litt misvisende navn. Jeg vil si det er en veldig bred linje.

Det siste året på maskinstudiet jobbet Madeleine med bachelorprosjektet sitt, en oppgave om energioptimalisering med den lokale storbedriften Brynhild som oppdragsgiver.

- Det var kjempegøy og bacheloroppgaven er jo det nærmeste man kommer jobb og næringsliv i løpet av studiene. For meg var det en kjempeerfaring, sier hun.

Madelene har sørget for å ha flere bein å stå på i arbeidslivet. Hun har nemlig også studert økonomi og administrasjon, også det på Høgskolen i Østfold.

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

Jeg søkte litt i begge retninger, både i økonomi- og ingeniørretningen. Det at jeg fikk den jobben jeg har nå var kanskje litt tilfeldig og det skjedde akkurat i det jeg la opp.  Det var egentlig en deltidsstilling noe som passet bra akkurat da, jobben lå lokalt og den hørtes både variert og spennende ut. Men det tok ikke mange ukene før jeg var i full jobb. Jeg jobbet først med litt andre ting enn akkurat det jeg hadde mest av på studiet, men man har med seg prinsippene og det gikk derfor veldig fort å lære. Man finner liksom knagger å henge ting på og så blir det en del av hverdagen din. Det er gøy å se hva man faktisk får bruk for i jobben.

Hva er dine hovedarbeidsoppgaver? 

Oppgavene er veldig varierende, men halve delen av jobben består av feltarbeid hvor jeg er fysisk ute og gjør datainnsamling av sjøbunn. Så kommer man tilbake til kontoret og skal etterprosessere og behandle de dataene og lage produkter. Det er deilig å ikke bare sitte på kontor.

På hvilken måte bruker du utdanningen din i jobben?

- For det første lærer man seg hvordan man skal tilpasse seg fagene og du får en forståelse av prinsipper som man møter på ingeniørstudiet. Rent faglig er det en del matematikk og utregninger som man må gjennomføre og får bruk for i jobben, en del er bruk av programvare som man også lærer på studiet. Selv om det ikke nødvendigvis er samme programvare man bruker på studiet så lærer man seg selve teknikken, som for eksempel med 3D-modellering.  

Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

- Jeg tror vi alltid trenger ingeniører og teknologer som kan være med og utvikle samfunnet. Jeg opplever at det å ta ingeniørutdanning er et veldig trygt valg i forhold til å få jobb etterpå. Jeg tror det er et stor marked der ute som trenger ingeniører og mange forskjellige type ingeniører.


Kunne du tenke deg å ta ingeniørutdanning?
Her finner du mer om våre bachelorstudier:

Av Ann-Kristin Johansen
Publisert 11. mars 2022 13:42 - Sist endret 14. mars 2023 09:28