Ole Henrik Borchgrevink Hansen

• Schjetne, Espen & Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2025). Trenger fellesverdiene en historie? - Kulturarv og eierskap som utfordring i KRLE-faget. Prismet. ISSN 0032-8847. 76(1-2), s. 59–75. doi: 10.5617/pri.12469. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2024). Uenighet i klasserommet – kan innsikt i Rawls’ vurderingsbyrder bidra til å håndtere uenighet? Prismet. ISSN 0032-8847. 75(1). doi: 10.5617/pri.11371. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen drøfter kritisk hvorvidt innsikt i og anerkjennelse av «vurderingsbyrdene», slik de er utformet av den politiske filosofen John Rawls, kan være et bidrag til å håndtere uenighet i skolen, og hvordan slik innsikt kan operasjonaliseres didaktisk. Artikkelen drøfter disse spørsmålene i dialog med Lars Laird Iversens begrep om «uenighetsfellesskap». Artikkelen argumenterer for at innsikt i hvordan uenighet oppstår og består vil kunne bidra til at uenighet om verdirelaterte spørsmål respekteres over tid, og på den måten kunne forsterke uenighetsfellesskapet og elevenes evne til å håndtere uenighet.

• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2022). Human rights education—a republican perspective. Human Rights Education Review (HRER). 5(3), s. 91–111. doi: 10.7577/hrer.4443. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The concept of freedomis at the moral core of human rights and human rights education. In the liberal tradition, the prevalent understanding of freedom is non-interference. In the republican tradition, however, freedom is primarily conceived of as non-dominationrather than non-interference. This article discusses whether the republican ideal of freedom is conducive to the ambition of human rights education to strengthen and develop respect for human rights, and to build and promote a culture of human rights. The article arguesthat a republican perspective, although challenging, is important, because it identifies central aspects of freedom that are vital to the fundamental standing of persons and to living a life in dignity, and because it emphasises active citizenship and civic virtue as important for realising freedom. It further argues that a republican perspective requires a multidisciplinary approach to human rights education.

• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink & Toft, Audun (2022). Mediatised human rights education: the (challenging) role of the Norwegian Broadcasting Corporation. Human Rights Education Review (HRER). 5(1), s. 28–46. doi: 10.7577/hrer.4451. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this article is to analyse and discuss Selma and the Quest for the Perfect Faith, a TV series made by The Norwegian Broadcasting Corporation and promoted for use in schools, and the accompanying teaching material about freedom of religion made by Save the Children. We discuss the series and material critically from a human rights and a human rights education perspective, and evaluate their suitability for use in religious education. The article is informed by mediatisation theory and argues that freedom of religion is primarily operationalised in accordance with journalistic criteria for presenting religion, and that it does not sufficiently balance the rights of children and the liberty of parents. This is inconsistent with sound human rights education and highlights the need for critical awareness when operationalising educational material produced and distributed by media actors for use in the classroom.

• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2022). Republikanisme og demokratisk medborgerskap i skolen. I Nilsen, Håvard Friis (Red.), Myndig medborgerskap. Demokrati i lærerutdanningen. Universitetsforlaget. ISSN 9788215049243. s. 39–60. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne boka presenterer nyere forskning som er gjort på såkalt republikansk teori og hvordan den har påvirket internasjonal forståelse av demokratisk medborgerskap, men bare i liten grad er diskutert i Norge, og ikke i det hele tatt i norsk skoledebatt. Opplæring til aktivt, demokratisk medborgerskap er blitt en kjerneverdi i norsk skole. Forståelsen av hva det betyr har som regel vært forankret i liberal teori, ikke i de internasjonale sterke impulser i demokratiteori som går under betegnelsen "republikanisme". Myndig medborgerskap bøter på denne mangelen ved å gi en enkel og klar innføring i republikansk teori, og drøfter teoriens betydning for undervisning i demokratisk medborgerskap i norsk skole. Boka viser hva idealet om demokratisk medborgerskap betyr, hvorfor det fikk gjennomslag i norsk skolepolitikk, og hvordan det bør aktualiseres i samfunnsfagene. Boka gir leseren en forståelse av hvordan opplæring i demokratisk medborgerskap handler om å forstå betydningen av fenomen som myndighet, tillit, åpenhet, lojalitet og uavhengighet. Den viser også at når det demokratiske medborgerskapet svikter, vokser fenomen som mistillit, hemmelighold, konspirasjonsteorier, mobbing og avhengighet. Målgruppe for boken er studenter i grunnskolelærerutdanning og samfunnsfag.

• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2021). Religion, rammeplan og rettigheter. I Horrigmo, Kirsten Johansen & Rosland, Kristine Toft (Red.), Fagdidaktikk for SRLE : Barnehagens fagområder kunnskapsgrunnlag og arbeidsmåter. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202651510. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2020). Toleration, Liberal Education, and the Accommodation of Diversity. I Sardoč, Mitja (Red.), The Palgrave Handbook of Toleration. Palgrave Macmillan. ISSN 9783030032272. doi: 10.1007/978-3-030-03227-2_3-1. Fulltekst i vitenarkiv
• Schjetne, Espen & Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2019). Emplotting a privileged position. The construction of the history of secular humanism in Norwegian religious education textbooks. British Journal of Religious Education. ISSN 0141-6200. s. 1–11. doi: 10.1080/01416200.2019.1652568. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  There has recently been an increasing focus on the inclusion of non-religious world-views in religious education (RE). An important concern for the legitimacy of an RE subject in public education in liberal democracies is that all traditions, whether religious or secular, are treated in an equal and inclusive manner. This article examines the Norwegian case, where secular worldviews have been integrated as a central part of the compulsory national curriculum in RE for over 20 years. It does so by considering how the history of secular humanism is constructed in Norwegian RE textbooks. Theoretically, the article draws on the postmodern historiographic critique presented by Hayden White. A central concept is emplotment and the idea that emplotments convey moral arguments. Three narratives – ‘rationality’, ‘humanity’ and ‘rights and democracy’ – are identified as the core of the history of secular humanism being told in the material. The article suggests that the way these narratives are emplotted grants secular humanism a privileged position and that the fair and balanced representation of worldviews in RE education calls for alternative emplotments of this history.

• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2018). Barns beste i en mangfoldig skole. I Schjetne, Espen & Skrefsrud, Thor Andre (Red.), Å være lærer i en mangfoldig skole: Kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205512252. s. 96–110. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2018). Promoting Autonomy in Public Education: A Narrow Civic Approach. Religion & Education. ISSN 1550-7394. 45(2), s. 173–189. doi: 10.1080/15507394.2018.1425076. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2013). Promoting classical tolerance in public education: what should we do with the objection condition? Ethics and Education. ISSN 1744-9642. 8(1), s. 65–76. doi: 10.1080/17449642.2013.798529. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2011). Teaching Tolerance in Public Education: Organizing the Exposure to Religious and Life-Stance Diversity. Religion & Education. ISSN 1550-7394. 38(2), s. 111–127. doi: 10.1080/15507394.2011.579549. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this article is to discuss how pupils’ exposure to religious and life-stance diversity should be organized through the formal curriculum of public education in order to best foster tolerance. The article examines 2 proposals: the integrated French model and the Norwegian religious education model. In view of normative considerations and considerations of effectiveness, it argues that, although each model has its merits, they are both problematic because they, in different ways, fail to adequately balance the need for relevant exposure to religious and life-stance diversity with sufficient neutrality. By taking the Norwegian model as a point of departure, the article concludes by proposing 2 improvements: one calling for a sufficiently neutral value basis, and the other for a more mindful use of educational methods.

• Hansen, Ole Henrik B. & Lindholm, Tore (2006). En koherent rekonstruksjon, til beste for alle? Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter. ISSN 1503-6480. 24(2), s. 170–177. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik B. (2005). Religion og livssyn i skolens verdigrunnlag i lys av John Rawls' teori om "overlappende konsensus". DIN - Tidsskrift for religion og kultur. ISSN 1501-9934. 7(1/2), s. 18–30. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik B. (2003). Den augustinske tilstedeværelse i Camus' Pesten. REPLIKK – Tidsskrift for samfunnsvitskap og humaniora. ISSN 0806-8593. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Lippe, Marie von der & Hansen, Ole Henrik B. (2006). Ett fag - mange muligheter : en praktisk håndbok i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap. Cappelen Damm Høyskoleforlaget. ISBN 9788276346541. 118 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink & Schjetne, Espen (2026). "A perfect pass" - On teacher's justifications for the topic of secular humanism in RE. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink & Schjetne, Espen (2026). Kulturarv i KRLE-faget? doi: https:/www.facebook.com/events/25226786217021585. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvis kulturarv både handler om hva vi mener er viktig nå, og om hvor disse idealene kommer fra – hvordan kan lærere la elever utforske denne historien uten at det oppleves ekskluderende eller identitetsbestemmende? Hvordan kan skolens vektlegging av «kristen og humanistisk arv og tradisjon» skape inntrykk av at noen grupper «eier» de felles verdiene, mens andre bare inviteres inn i dem? I dette frokostkaffemøtet vil Christian Lomsdalen, styreleder i Human-Etisk Forbund, ha en samtale med førsteamanuensis Espen Schjetne og førstelektor Ole Henrik Borchgrevink Hansen ved Høgskolen i Østfold, som sammen har skrevet en artikkel om kulturarv i KRLE-faget. Frokostkaffen gjennomføres digitalt og det er bare å logge seg på. I etterkant av samtalen legges den ut som en podkast på podkasten "Frokostkaffen med Christian Lomsdalen" som du finner der hvor du hører podkast. Du kan også finne den ved å besøke http://frokostkaffen.no.

• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink & Schjetne, Espen (2026). Livssynshumanisme i KRLE. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vitenskapelig foredrag ved forksningskonferansen NOREFO, 28/11-25 om livssynshumanismens posisjon i KRLE-faget. Foredraget er basert på intervjuer med ungdomsskolelærere både i distriktet og i mer sentrale strøk som har noen års erfaring med KRLE-undervisning; hvilke temaer de tar opp i undervisningen, hvilke metoder de bruker, deres refleksjoner / begrunnelser knyttet til faglige og didaktiske valg, relasjonene til andre sentrale temaer i KRLE, samt hvilke mulighet og utfordringer som er knyttet til undervisning i dette temaet.

• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink & Schjetne, Espen (2024). Religious and secular narratives in society and in school: The religious and secular dimension of the Norwegian RE subject, KRLE. (Keynote). Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink & Schjetne, Espen (2023). Livssynshumanismen og det historiske i norske læremidler. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2023). Hvorfor er det så vanskelig å forutsi regimers fall? Fulltekst i vitenarkiv
• Karcher, Nicola Kristin & Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2023). Bokpresentasjon: Nordisk fascisme. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2023). Uenighet i klasserommet - kan innsikt i Rawls' vurderingsbyrder bidra til å håndtere uenighet i klasserommet? Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink & Schjetne, Espen (2023). Den store sekulære fortellingen. Et blikk på norske lærebøker. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink & Toft, Audun (2022). Selma og jakten på den perfekte tro – et medialiseringsblikk på NRK som leverandør av undervisningsressurser. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2022). Republikanisme og demokratisk medborgerskap i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2022). "Demokratisk medborgerskap og republikanisme". Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink & Schjetne, Espen (2021). KRLE-læreren. I Fuglseth, Kåre Sigvald & Skrefsrud, Thor Andre (Red.), Innføring i KRLE-didaktikk. Undervisning i religion, livssyn og etikk i et flerkulturelt samfunn. IKO-forlaget A/S. ISSN 9788282494786. s. 83–101. Fulltekst i vitenarkiv
• Schjetne, Espen & Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2018). Legitimering av KRLE-faget i en ny tid. Fulltekst i vitenarkiv
• Schjetne, Espen; Hansen, Ole Henrik Borchgrevink; Ramstad, Mette & Thomas, Andrew John (2018). Aakvaag surrer med religionsbegrepet. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Schjetne, Espen; Hansen, Ole Henrik Borchgrevink; Ramstad, Mette & Thomas, Andrew John (2018). KRLE når Gud er død. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2018). Å fremme toleranse og autonomi i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2015). Bør skolen fremme toleranse? Religion og livssyn : Tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge. ISSN 0802-8214. 27(2), s. 4–11. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik B. (2007). Offentlig utdanning og pluralisme: verdigrunnlaget i norsk skole. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindholm, Tore & Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2006). En koherent rekonstruksjon, til beste for alle? Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter. ISSN 1503-6480. 24(2), s. 170–177. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik B. (2006). The concept of neutrality and the Human Right's committee's views in the Leirvåg-case. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik B. (2006). Religion og livssyn i skolens verdigrunnlag i lys av John Rawl's teori om "overlappende konsensus". Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik B. (2005). Skolens verdigrunnlag og livssynspluralisme. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon av doktorgradsprosjekt

• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2018). Public education and diversity: promoting tolerance and autonomy in liberal democracies. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik B. (2004). Skolens verdigrunnlag i et rawlsiansk perspektiv. Høgskolen i Nesna. ISSN 9788275691031. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen overordnede problemstilling er følgende: Hvorvidt og på hvilken måte bør samfunnets økende pluralisering speiles i skolens verdigrunnlag. Artikkelen ønsker å kaste lys over dette spørsmålet ved å se nærmere på John Rawls’ teori om overlappende konsensus. For Rawls er overlappende konsensus omkring sentrale verdier nødvendig for å oppnå et stabilt samfunn. Her ønsker jeg å undersøke hva denne teorien kan si anvendt på skolens verdigrunnlag. Det er god grunn til å hevde at Rawls ideal om overlappende konsensus om sentrale verdier ikke blir overholdt i den norske skole. Selv om et slikt perspektiv på skolens verdigrunnlag er selvfølgelig ikke det eneste relevante, ønsker artikkelen å vise at man kanskje bør vurdere hvorvidt overlappende konsensus kan spille en større rolle en det til nå har gjort i verdigrunnlagsdebatten.

• Hansen, Ole Henrik B. (2002). Augustins rolle i Albert Camus’ Pesten. Høgskolen i Nesna. ISSN 9788275690973. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen forsøker å vise at vi gjennom presten Paneloux i Albert Camus’ roman Pesten av og til får øye på kirkefaderen Augustin, dog aldri som helstøpt teolog, men ved at enkelte av hans favorittemaer tas opp til debatt. Etter min mening kan lesning av Camus’ diplomavhandling, DES, fungere som et instrument som kaster lys over og forklarer Augustins nærvær i Pesten. Dette nærvær eksemplifiseres særlig gjennom de to prekenene til Paneloux og hendelsene mellom disse. Det er i den første preken vi sterkest får føle Augustins nærvær, hvor Paneloux innstendig hevder at det er menneskets synd som er årsaken til det onde som nå rammer byen. Samtidig fremhever han like sterkt at Gud ikke har villet det onde. I den andre prekenen har det skjedd en forandring, og pesten får nå i større grad karakter av å være noe ontologisk ondt. Det synes som om Augustins innflytelse over presten er blitt borte, og det er hendelsen med barnet som dø som er det sentrale vendepunkt for Paneloux. Det kan virke som om Camus vil at Paneloux skal ta et slags oppgjør med Augustins lære, for selv om han ikke fornekter sin første prekens standpunkt, er det tydelig at Augustins lære om det onde ikke lenger kan forklare alt for ham. Selv om Pesten uttrykker et oppgjør og en avvisning av kristendommen og Augustin, er det også interessant å merke seg fellesskapet mellom de to tenkerne. Fellesskapet ligger ikke i hvilke løsninger som velges i møtet med det absurdes- eller det ondes problem, men i måten og styrken de erfarer disse problemene.

• Hansen, Ole Henrik B. (2001). Etniske minoritetsrettigheter og det liberale nøytralitetsidealet. Høgskolen i Nesna. ISSN 9788275690959. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen forsøker å se på hvorvidt det er en konflikt mellom et utvalg av etniske minoritetsrettigheter og det liberale idealet om målnøytralitet. Selv om utvalget av konkrete rettigheter er snevert, reiser allikevel de eksempler jeg behandler spørsmål som er aktuelle i dag. Jeg har prøvd å vise at det finnes gode grunner for at et livssynspluralistisk samfunn bør etterstrebe nøytralitet i forhold til de ulike livssyn som er representert, men at også minoriteter av og til kan tenkes å trenge tilleggsrettigheter som er spesifikke for dem. Enkelte minoritetsrettigheter kan etter mitt skjønn ikke sies å bryte med målnøytralitetsprinsippet, mens andre igjen gjør det. Det er de rettighetene som kan sies å bryte med nøytralitetsidealet som reises det viktige spørsmålet; hvor absolutt bør man betrakte målnøytralitetsprinsippet? Jeg har her forsøkt å vise at det er gode grunner for å åpne for å betrakte dette målnøytralitetsprinsippet som en prima facie norm som i visse tilfeller kan tilsidesettes. Dette forutsettes imidlertid at argumentene i hvert konkret tilfelle er tungtveiende nok, og at bevisbyrden hviler på dem som ønsker å tilsidesette normen.

Se alle arbeider i NVA