Show summary
Denne avhandlinga dreier seg om lærer- og elevperspektiver på flerspråklighet i den ordinære yrkesfagopplæringa i Norge. Nærmere bestemt handler den om hvordan språkideologiske og utdanningsinstitusjonelle forhold legger til rette for eller begrenser 1) aktørers utøvelse av språkrelaterte intensjoner i læreplanen, 2) yrkesfaglæreres opplevde og utnyttede rom for aktørskap og 3) nyankomne andrespråkselevers investering i språklæring. I yrkesopplæringa er forhold knytta til språk og flerspråklighet merkbare og sentrale for lærere og elever, men har hittil ikke blitt via mye oppmerksomhet i forskning og yrkesfaglærerutdanning. Avhandlinga tar utgangspunkt i kritiske forskningstradisjoner innenfor sosiolingvistikk og utdanningsforskning, og identifiserer og drøfter maktforhold og majoritets- og minoritetsperspektiver knytta til språk og flerspråklighet i skolekonteksten. Datamaterialet avhandlinga baserer seg på, er av språketnografisk art, og ble til via feltarbeid ved en videregående skole på Østlandet i skoleåret 2020-2021. Datamaterialet inkluderer også overordna del av læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og utvalgte læreplaner for yrkesfaglige programfag. Metodene som ble tatt i bruk i feltarbeidet, var intervjuer med elever og lærere, klasseromsobservasjoner og feltnotater samt fotografier og videoopptak av klasserom, undervisningsmaterialer og en digital læringsressurs. Skoleåret 2020-2021 og feltarbeidet ble kraftig forma av koronapandemien, men datamaterialet utgjør like fullt et stort og variert grunnlag for avhandlingas studier. De tre studiene i avhandlinga retter oppmerksomhet mot spørsmål om språkideologier i de yrkesfaglige programfagene, nyankomne elevers investering i språklæring på yrkesfag, yrkesfaglærernes profesjonelle handlingsrom og yrkesfaglærernes roller i prosessen med å utøve læreplanens intensjoner knytta til språk og flerspråklighet. Det teoretiske rammeverket består av teorier om språkideologier (McKinney, 2017; Woolard, 2020), læreraktørskap (teacher agency, Priestley et al., 2015) og læreplanutøvelse (policy enactment, Ball et al., 2012). Det inkluderer også teoretiske perspektiver på investering (Darvin & Norton, 2015; Norton, 2013), språk som kapital (Bourdieu, 1977, 1986, 1991) og danning (Bildung) i norsk skolekontekst (Aase, 2005). Et sentralt teoretisk bidrag i avhandlinga er sammenkoblinga av språkideologiske teorier og teorier om aktørers roller, posisjoner og handlingsrom i skolekontekster, og hvordan disse virker sammen. Tre sentrale funn i avhandlinga er 1) at enspråklighetsideologi, elitær flerspråklighet og anglonormativitet preger den spesifikke skolekonteksten som undersøkes, 2) at yrkesfaglærerne har et profesjonelt handlingsrom som de kan utnytte, og utnytter, men at handlingsrommet er forma av de spesifikke språkideologiske, sosiale og institusjonelle omgivelsene, og 3) at manglende sammenheng mellom nivåer i læreplanverket, samt underkommuniserte, høye språkkrav til yrkesfagelever utfordrer yrkesfaglærernes utøvelse av læreplanens intensjon om flerspråklighet som ressurs. Avhandlinga peker på at læreres språkrelaterte avgjørelser ikke bare er deres egne, men også strukturens, da avgjørelsene også er produkter av språkideologiske og lokale institusjonelle forhold. Videre trekker avhandlinga fram hvordan yrkesfaglærernes forutsetninger for læreplanutøvelse formes av nasjonale, regionale og lokale føringer og instrukser knytta til språk og til nyankomne elever, samt av yrkesfaglærernes orientering mot elevers møte med arbeidslivet og elevers trivsel og progresjon. Avhandlinga bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget om flerspråklighet i skolen, og særlig i den ordinære yrkesopplæringa. Denne er lite studert, til tross for at den utgjør en stor del av videregående opplæring. Funnene i avhandlinga kan bidra til å informere blant annet lærerutdannere, praktiserende lærere og utdanningspolitiske aktører om hvilke forhold som spiller inn for at språkrelaterte føringer og mål skal kunne realiseres. På sikt kan funnene i avhandlinga også bidra til at lærere og elever på yrkesfag i større grad opplever at «det å kunne flere språk [er] en ressurs for individet» (Kunnskapsdepartementet, 2017b, s. 7) - også i skolen.
