Mari Johanne Wikhaug Andersen

• Andersen, Mari J. Wikhaug (2026). “English is a language that everyone learns”: Anglonormativity, Bildung, and invisibilized linguistic inequalities in vocational education. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. doi: 10.1080/00313831.2026.2623284. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The use of English is extensive and normalized in many areas of Norwegian society. This article examines its role in Norwegian vocational education and training (VET), exploring how teachers and students view the use of English and English-language materials, and how their language environment impacts students’ learning opportunities. In this case study, I analyze linguistic-ethnographic data gathered in a Norwegian upper secondary school in 2020–2021, in a linguistically heterogenous class attending a Norwegian-language hairdressing program that works with an English-language vocational learning platform. My findings show that – in keeping with Anglonormative language ideology – English proficiency is largely naturalized, leading to students’ English-related challenges being indirectly invisibilized. The importance, expectation, and invisibility of English skills tie Anglonormativity to the idea of Bildung [Norwegian: danning] as reflected in the National Curriculum’s aim of promoting social, professional, and democratic participation and citizenship – a foundational concept of the Norwegian educational system.

• Andersen, Mari J. Wikhaug (2024). Vocational teachers as policy actors: “Multilingualism as a resource” in Norwegian vocational education. Apples - Journal of Applied Language Studies. 18(1), s. 135–157. doi: 10.47862/apples.136338. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2023). Mellom barken og veden: Om flerspråklighet og læreraktørskap på yrkesfag. Acta Didactica Norden (ADNO). 17(3). doi: 10.5617/adno.9841. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen utforsker hvordan yrkesfaglige programfaglærere forholder seg til språkrelaterte dilemmaer de opplever i undervisning av ordinære yrkesfagklasser, særlig knytta til elevers flerspråklighet. Jeg undersøker hvilke språk yrkesfaglærere oppgir å gi rom for i opplæringen, og hva lærernes språkrelaterte avgjørelser forteller om deres opplevde rom for aktørskap (Priestley et al., 2015; her jf. læreres profesjonelle handlingsrom). Med utgangspunkt i et språketnografisk datamateriale samla inn i 2020–2021 analyserer jeg utvalgte utdrag fra intervjuer med yrkesfaglærere ved hjelp av Jaffes (2009) (meta)sociolinguistic stance (her: holdningsposisjoner). Yrkesfaglærerne sikrer på ulike måter en norskspråklig ramme i klasserommet – et uttrykk for og bidrag til reproduksjon av en enspråklighetsideologi (Iversen, 2021b; Ortega, 2019; Woolard, 2020). Videre gir yrkesfaglærerne i større grad rom for engelsk enn andre språk, og artikkelen argumenterer for at dette er et uttrykk for en idé om elitær flerspråklighet (Barakos & Selleck, 2019; Nørreby, 2020). Artikkelen viser hvordan yrkesfaglærernes språkideologiske holdningsposisjoner gir innsikt i deres opplevde profesjonelle handlingsrom. Handlingsrommet formes ikke bare av institusjonelle, praktiske, sosiale og materielle rammevilkår, men også av lærernes habitus og fremtidsvisualiseringer. For eksempel spiller faktorer knytta til elevers fremtidige yrkesliv og sosiale forhold i klassen inn i lærernes språkrelaterte avgjørelser. Jeg argumenterer for at også språkideologiske forhold – i utdanningskonteksten og i arbeidslivet – bidrar til å forme lærernes rom for aktørskap. Det er liten tvil om at lærerne har et profesjonelt handlingsrom de kan utnytte, og utnytter. Samtidig er ikke lærernes språkrelaterte avgjørelser bare lærernes egne, men også produkter av den institusjonelle strukturen de jobber innenfor.

Se alle arbeider i NVA

• Andersen, Mari J. Wikhaug (2026). Andrespråkspedagogikk på yrkesfag: En yrkesfaglæreres utvikling fra «hva?» til «ja!». Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari Johanne Wikhaug (2025). Reflexivity and professional affinity in linguistic ethnography: The case of a teacher-turned-researcher. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Reflexivity is a crucial practice in ethnographic research, exploring the position of the researcher vis-à-vis other participants, the field and the research process. In this paper I propose the term professional affinity (Andersen, 2024a) to address essential aspects of teachers-turned-researchers’ reflexive practices, specifically related to researcher-participant relationships. I define professional affinity as the implicit or explicit familiar connections experienced between professionals in similar positions, roles and fields; connections which are not necessarily temporally constricted (e.g. former and current teachers viewed as aligned, and connections established quickly); connections often based on shared professional histories, experiences and interests; and connections which may serve to create feelings of trust, understanding, and safety in not-previously-established relationships. I explore professional affinity through the lens of my own experiences being a former teacher conducting linguistic-ethnographic fieldwork in a familiar school setting (Andersen, 2024b), specifically utilizing spoken, audio-recorded fieldnotes from a year-long fieldwork conducted in vocational education programs in Norway. I argue that while not established or widely used in ethnographic studies, the term professional affinity attends to significant aspects of conducting research in researchers’ familiar professional settings, and contributes to the examination of deeper nuances of researcher-participant relationships and related reflexive practices. Adjacent perspectives are addressed in various ways in the literature, e.g. in discussions of insiderness in sociolinguistic research (Martin-Jones & Martin, 2017; Warriner & Bigelow, 2019) and participant objectivation in sociology (e.g. Bourdieu, 2003; Salö, 2018). However, I argue that professional affinity contributes a refined facet to such discussions – here, specific to educational settings.

• Andersen, Mari J. Wikhaug & Søfteland, Åshild (2024). Hva har språk å gjøre med trivsel i skolen? Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2024). Anglonormativitet og «allmenndannelse» på yrkesfag: Usynliggjøring av andrespråkselevers utfordringer med engelsk utenfor engelskfaget. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2024). Yrkesfaglæreres perspektiver på andrespråkspedagogisk videreutdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug; Andreassen, Unni Soltun; Daugaard, Line Møller; Meier, Gabriela; Kjelaas, Irmelin & Wild, Malgorzata (2024). Workshop: Flerspråklighet på yrkesfag. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2023). "Solid form, diagonal forward line": En engelskspråklig digital læringsressurs som støtte og utfordring i en språklig heterogen yrkesfagklasse. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg; Onnis, Luca; Rodina, Yulia; Andersen, Mari J. Wikhaug; Steien, Guri Bordal & Gudmundsen, Jenny [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2023). Multilingual/second language acquisition and learning across the lifespan. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2023). Flerspråklighet i den ordinære yrkesopplæringa. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2023). Teaching hairdressing using English materials in a linguistically diverse VET classroom in Norway: Evaluating a digital learning platform. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2023). Multilingualism in Norwegian mainstream vocational education: Language ideologies, policy, and the role of the teacher. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2022). Språklig og strukturell (av)makt: Lærerperspektiver på flerspråklighet i yrkesfagene. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2022). "Det er ikke så lett å forklare det, for de skjønner ikke den der vanlige norsken heller": On teaching specialized vocational subject matter to newly arrived students. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2022). Språklig makt og strukturell avmakt i yrkesfagene. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2022). Powerful and powerless teachers: Multilingualism and policy enactment in mainstream vocational education in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2022). Yrkesfaglærere mellom barken og veden: En realitetsorientering om flerspråklighet i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2022). Å undervise mellom barken og veden: Lærerperspektiver på flerspråklighet. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2022). Å undervise mellom barken og veden: Lærerperspektiver på flerspråklighet i yrkesfagene. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2022). Multilingualism in Norwegian vocational education: Policy idealism vs. teachers’ realism? Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari Johanne Wikhaug (2021). Yrkesfaglæreres oppfatninger om flerspråklighet. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2021). Multilingual students, mainly monolingual classroom: Beliefs and practices of a vocational program subject teacher. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2021). "We speak Norwegian in the classroom": Teachers' beliefs and monolingual practices in mainstream vocational classes. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2020). Exploring multilingualism in mainstream vocational classes (during a pandemic) – access, methods and pilot data. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2016). Unge svenskers møte med den norske talemålsvariasjonen. Språk i Norden. s. 89–99. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2014). «Nynorsk är svårt att förstå. Jag tycker mer om gammelnorsk.» Svensker i Oslo og den norske talemålsvariasjonen. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug (2024). Flerspråklighet i yrkesopplæringa: Om språkideologier, læreraktørskap og læreplanutøvelse. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne avhandlinga dreier seg om lærer- og elevperspektiver på flerspråklighet i den ordinære yrkesfagopplæringa i Norge. Nærmere bestemt handler den om hvordan språkideologiske og utdanningsinstitusjonelle forhold legger til rette for eller begrenser 1) aktørers utøvelse av språkrelaterte intensjoner i læreplanen, 2) yrkesfaglæreres opplevde og utnyttede rom for aktørskap og 3) nyankomne andrespråkselevers investering i språklæring. I yrkesopplæringa er forhold knytta til språk og flerspråklighet merkbare og sentrale for lærere og elever, men har hittil ikke blitt via mye oppmerksomhet i forskning og yrkesfaglærerutdanning. Avhandlinga tar utgangspunkt i kritiske forskningstradisjoner innenfor sosiolingvistikk og utdanningsforskning, og identifiserer og drøfter maktforhold og majoritets- og minoritetsperspektiver knytta til språk og flerspråklighet i skolekonteksten. Datamaterialet avhandlinga baserer seg på, er av språketnografisk art, og ble til via feltarbeid ved en videregående skole på Østlandet i skoleåret 2020-2021. Datamaterialet inkluderer også overordna del av læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og utvalgte læreplaner for yrkesfaglige programfag. Metodene som ble tatt i bruk i feltarbeidet, var intervjuer med elever og lærere, klasseromsobservasjoner og feltnotater samt fotografier og videoopptak av klasserom, undervisningsmaterialer og en digital læringsressurs. Skoleåret 2020-2021 og feltarbeidet ble kraftig forma av koronapandemien, men datamaterialet utgjør like fullt et stort og variert grunnlag for avhandlingas studier. De tre studiene i avhandlinga retter oppmerksomhet mot spørsmål om språkideologier i de yrkesfaglige programfagene, nyankomne elevers investering i språklæring på yrkesfag, yrkesfaglærernes profesjonelle handlingsrom og yrkesfaglærernes roller i prosessen med å utøve læreplanens intensjoner knytta til språk og flerspråklighet. Det teoretiske rammeverket består av teorier om språkideologier (McKinney, 2017; Woolard, 2020), læreraktørskap (teacher agency, Priestley et al., 2015) og læreplanutøvelse (policy enactment, Ball et al., 2012). Det inkluderer også teoretiske perspektiver på investering (Darvin & Norton, 2015; Norton, 2013), språk som kapital (Bourdieu, 1977, 1986, 1991) og danning (Bildung) i norsk skolekontekst (Aase, 2005). Et sentralt teoretisk bidrag i avhandlinga er sammenkoblinga av språkideologiske teorier og teorier om aktørers roller, posisjoner og handlingsrom i skolekontekster, og hvordan disse virker sammen. Tre sentrale funn i avhandlinga er 1) at enspråklighetsideologi, elitær flerspråklighet og anglonormativitet preger den spesifikke skolekonteksten som undersøkes, 2) at yrkesfaglærerne har et profesjonelt handlingsrom som de kan utnytte, og utnytter, men at handlingsrommet er forma av de spesifikke språkideologiske, sosiale og institusjonelle omgivelsene, og 3) at manglende sammenheng mellom nivåer i læreplanverket, samt underkommuniserte, høye språkkrav til yrkesfagelever utfordrer yrkesfaglærernes utøvelse av læreplanens intensjon om flerspråklighet som ressurs. Avhandlinga peker på at læreres språkrelaterte avgjørelser ikke bare er deres egne, men også strukturens, da avgjørelsene også er produkter av språkideologiske og lokale institusjonelle forhold. Videre trekker avhandlinga fram hvordan yrkesfaglærernes forutsetninger for læreplanutøvelse formes av nasjonale, regionale og lokale føringer og instrukser knytta til språk og til nyankomne elever, samt av yrkesfaglærernes orientering mot elevers møte med arbeidslivet og elevers trivsel og progresjon. Avhandlinga bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget om flerspråklighet i skolen, og særlig i den ordinære yrkesopplæringa. Denne er lite studert, til tross for at den utgjør en stor del av videregående opplæring. Funnene i avhandlinga kan bidra til å informere blant annet lærerutdannere, praktiserende lærere og utdanningspolitiske aktører om hvilke forhold som spiller inn for at språkrelaterte føringer og mål skal kunne realiseres. På sikt kan funnene i avhandlinga også bidra til at lærere og elever på yrkesfag i større grad opplever at «det å kunne flere språk [er] en ressurs for individet» (Kunnskapsdepartementet, 2017b, s. 7) - også i skolen.

• Andersen, Mari J. Wikhaug (2014). "Nynorsk är svårt att förstå. Jag tycker mer om gammelnorsk". Svensker i Oslo og den norske talemålsvariasjonen. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er en sosiolingvistisk studie av de unge svenske arbeidsinnvandrernes møte med den norske talemålsvariasjonen. Målet med studien var å undersøke de unge svenskenes lytteforståelse av ulike norske byvarieteter, og å finne ut av hvilke holdninger de hadde til dem. Problemstillingen lød slik: "Hvor godt forstår unge svensker i Oslo ulike norske talesmålsvarieteter; hvilke holdninger har de til disse; og finnes det noen sammenheng mellom lytteforståelse og språkholdninger i denne gruppen?". For å finne ut av dette, ble en undersøkelse bestående av en masketest, et spørreskjema og en lytteforståelsestest gitt til 36 unge svenske informanter som bor i Oslo-området. De aller fleste informantene var under 25 år gamle, og hadde en botid i Norge på under fire år. De aller fleste hadde bodd her enda kortere. Feltarbeidet ble gjennomført i desember 2013 og januar 2014. Svenskenes språkholdninger ble undersøkt med både direkte og mer indirekte metoder. I spørreskjemaet ble det stilt direkte spørsmål om språkholdninger. Masketesten var en verbal guise-test der seks ulike varieteter ble representert; Kristiansand, Bergen, Trondheim, Tromsø, Oslo vest og Våler i Østfold. Masketesten er sterkt inspirert av Zahn & Hoppers (1985) tre holdningsdimensjoner; attraktivitet, dynamisme, og status og kompetanse. De samme varietetene ble inkludert i lytteforståelsestesten som i masketesten. I lytteforståelsestesten ble også to deltester fra prosjektet Internordisk språkförståelse i en tid med ökad internationalisering (INS) inkludert – én som testet forståelse av fri tale, og én som testet forståelse av opplest bokmål. Dette ble gjort for at det skulle være mulig å sammenlikne lytteforståelse av muntlig norsk hos svensker i Oslo og svensker i Sverige. Hovedfunnene når det gjelder lytteforståelsen er at denne informantgruppen har god forståelse av norsk talespråk. Gjennomsnittlig forsto informantene alle de ulike varietetene omtrent like godt. Det er altså ikke slik at for eksempel de sentraløstlandske varietetene forstås bedre enn de ikke-sentraløstlandske. Høy grad av forståelse korrelerte med mye eksponering for norsk talespråk på arbeidsplassen, med lenger botid i Norge, og med å ha fremtidsplaner som innebar å fortsette å bo i Norge. Informantgruppen viste også at de forsto norsk talespråk langt bedre enn svenskene som deltok i INS, og den største differansen i gjennomsnittsscore var å finne i deltesten som testet forståelse av fri tale. Den oppleste teksten ble også forstått bedre av svenskene i Norge, men bare marginalt. Hovedfunnene når det gjelder språkholdningene er at attraktivitetsdimensjonen ser ut til å være spesielt aktuell for informantene når de skal vurdere de norske talerne. Dynamismedimensjonen er også forholdsvis brukbar, mens dimensjonen som handler om status og kompetanse, ser ut til å fungere dårlig for Oslo-svenskene. En mulig forklaring på dette er at svenskene er oppvokst i et annet språksamfunn enn det norske, og at de derfor, i Bourdieus ([1979] 2002) terminologi, ikke kjenner til systemet av distinksjoner i det norske språksamfunnet – at de ikke vet hvilke varieteter som har høyere og lavere status her i landet. Svenskene ble også spurt om å plassere varietetene de fikk høre i masketesten, og det viser seg at selv om det er relativt få som greier å plassere dialektene i korrekt by eller fylke, er det mange flere som har en slags idé om i hvilken landsdel dialektene hører hjemme. Svenskene greier i stor grad å skille mellom nordlige deler av landet og sør-vestlandet. Et interessant funn når det gjelder gjennomføringen av masketesten, er at rekkefølgen på avspillingen av lydklippene hadde noe å si for hvilke vurderinger talerne fikk. Dette er verdifull kunnskap når nye masketester skal utformes ved senere anledninger. Det ble også sett på om det fantes samsvar mellom god forståelse og høy vurdering på attraktivitetsdimensjonen. Resultatene her er varierende, og det er vanskelig å si noe sikkert om en slik potensiell kobling mellom lytteforståelse og språkholdninger – i alle fall ut fra dette datamaterialet. Selv om INS-rapporten (Delsing & Åkesson 2005) forteller om en nedgang i nabospråksforståelsen i Skandinavia siden 1970-tallet, kan det se ut som at det ikke er mye eksponering som skal til for å heve den. Svenskene i Norge viser god forståelse av norske talemål, og det er tydelig at dette har med eksponering å gjøre.

Se alle arbeider i NVA