Vi undersøker hvordan barns og voksnes språklige repertoarer utvikler seg i og utenfor skolen. Å kommunisere med ulike verbalspråklige og andre semiotiske ressurser har i ulike kulturer vært det normale gjennom årtusener. Individuell flerspråklighet blir av Europarådet kort og konsist definert som «the repertoire of varieties of language». Dette speiler et syn på flerspråklighet som et naturlig, dynamisk og holistisk fenomen, der innlæreres språklige repertoar kan bestå av ulik mengde språklige ressurser fra forskjellige språk, som speiler innlæreres livshistorie og opplevelser med språk.
Vi jobber på tvers og med ulike språk: norsk, norsk som andrespråk og arvespråk, engelsk, fransk, spansk og tysk. Videre forsker vi på språkdidaktikk, språkideologier og språklige praksiser. Vårt felles mål er å bidra til at den enkelte får mulighet til å lære språk og utvikle sine språklige repertoarer, til egen glede og nytte og til samfunnets beste. Skal vi nå dette målet, må vi vite hvordan ulike mennesker lærer språk og hvilken funksjon språk har, både for den enkelte og for samfunnet.
Vi tar utgangspunkt i ulike utdanningsvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og språkvitenskapelige teorier og metoder når vi forsker på språklæring og språkutvikling i ulike språkdidaktiske kontekster. Eksempler på språkdidaktiske kontekster er språkfag i skolen, språkutvikling på tvers av fag i skole og voksenopplæring, og språkvitenskap og språkdidaktikk i høyere utdanning.
Kontaktpersoner
Camilla Bjørke (tysk), Arnstein Hjelde (norsk), Gerard Doetjes (Fremmedspråksenteret).