Åshild Søfteland

• Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild (2025). Det vi (ikke) snakker om når vi snakker om grammatikk | Norsk Lingvistisk Tidsskrift. NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. ISSN 0800-3076. 43(1), s. 39–80. doi: https:/ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/2424. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I debatten om hvilken plass grammatikken skal ha i skolen, kan det i dag sies å være to hovedkategorier av legitimeringsargumenter – én som vektlegger grammatikkundervisning for grammatikkens egen skyld, og én som regner grammatikken primært eller bare som verktøy i skriveundervisninga. I denne artikkelen analyserer vi grunnleggende begrepsbruk i introduksjonskapittelet til seks grunnbøker i grammatikk i lys av disse legitimeringskategoriene og det paradigmeskiftet innen språklæring som omtales som den kommunikative vendinga. Analysen omfatter både begrepet grammatikk i seg sjøl og andre sentrale termer i debatten, og vi ser bruken i introduksjonskapitla opp mot annen relevant didaktisk litteratur. Vi går inn på dikotomien språket som system og språket i bruk og problematiserer den sentrale plassen dette historisk viktige, men kanskje ikke lenger så aktuelle, skillet har i dagens læreplanverk og dermed i bøker retta mot skolen. Videre drøfter vi termene tradisjonell, formell, funksjonell og kontekstuell, og viser at de er så mangetydige at det blir vanskelig å anvende dem i grammatikkdidaktiske diskurser. Vi går også kort inn på bruken av termen metaspråk. Samla sett viser analysen noen uklarheter med tanke på definisjoner og termbruk, og dessuten at enkelte aktører vier plass til å snakke ned grammatikk som fagfelt. Diskusjonen har relevans både for norskfaget og de andre språkfaga i skolen.

• Putnam, Michael T. & Søfteland, Åshild (2025). Non-finite complementation in North American Norwegian. I Kinn, Kari & Putnam, Michael T. (Red.), A reference guide to the syntax of North American Norwegian. Language Science Press. ISSN 9783961105083. s. 253–277. doi: 10.5281/zenodo.15274570. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild & Hagemann, Kristin (2023). Den indre språkkjensla og talespråkleg variasjon som utgangspunkt for grunnleggande grammatikkundervisning. ELLA – Education, Literature, Language – Utdanning, litteratur, språk. 1(1). doi: 10.58215/ella.8. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild (2023). Et tverrspråklig perspektiv som utgangspunkt for konseptuell grammatikkundervisning i språkfag. Acta Didactica Norden (ADNO). 17(4). doi: 10.5617/adno.9844. Fulltekst i vitenarkiv
• Gujord, Ann-Kristin Helland; Søfteland, Åshild & Emilsen, Linda Evenstad (2023). Å forske på språkutviklinga hos innlærere med begrensa skolebakgrunn – metodiske valg og problemstillinger. Nordand – Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning. ISSN 0809-9227. 18(2), s. 125–139. doi: 10.18261/nordand.18.2.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Putnam, Michael & Søfteland, Åshild (2022). When covert modality sneaks into your grammar: wh-infinitives in American Norwegian. Second Language Research. ISSN 0267-6583. s. 1–24. doi: 10.1177/02676583221103741. Fulltekst i vitenarkiv
• Putnam, Michael T. & Søfteland, Åshild (2021). Mismatches at the syntax-semantics interface: The case of non-finite complementation in American Norwegian. Nordic Journal of Linguistics. ISSN 0332-5865. 45(3), s. 310–347. doi: 10.1017/S033258652100010X. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Non-finite complementation strategies found in American Norwegian (AmNo) (made available by the Corpus of American Nordic Speech (CANS)) reveal unique and diverging patterns when compared to both standard and dialectal Norwegian and English. We argue in this paper that the majority of these divergent structures are the result of overextension (Rinke & Flores, 2014; Rinke et al., 2018; Putnam & Hoffman, 2021; Kupisch, 2014), where heritage language speakers produce structures that differ from both grammars in an attempt to generate forms that are distinct from the more dominant language. Our treatment of these nuanced structures in AmNo shows that this heritage grammar significantly restricts bare (or naked) TPs (Situations) serving as non-finite complements. To avoid bare TP-complements, AmNo has developed two distinct, yet related strategies, (1) reducing non-finite complements to vPs (Events), or (2) incorporating an additional element, a preposition, to ensure that the non-finite complement functions as the object of a preposition. We analyze this latter strategy as an instance of the emergence of structural salience (Polinsky, 2018) in the syntax of AmNo and suggest that this variation is best understood as a syntax–semantics interface phenomenon.

• Borthen, Kaja; Søfteland, Åshild; Kveen, Perlaug Marie; Karagjosova, Elena & Nøklestad, Anders (2021). Finalpartiklar i norske talemål: Ei undersøking av variasjon knytt til geografi, alder og kjønn. Maal og Minne. ISSN 0024-855X. 113(1), s. 1–63. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article reports on a study of geographical and demographical aspects of 46 final particles in Norwegian dialects, among them gitt (< lit.‘boy’), sant (< lit. ‘true’) and kan du skjønne (< lit. ‘can you realize’). In the first part of the study, a questionnaire was used as the method. The results from this study show to what extent informants from different regions in Norway report on use of the given final particles. The second part of the study is an investigation of the use of the 46 final particles in the corpora Nordisk dialektkorpus and LIA norsk. In sum, the study shows that i) many of the 46 final particles are delimited geographically; ii) some of the expressions are used to greater extent by the older informants than by the younger ones, and the other way around; iii) a few expressions have a more frequent use among men than among women, and the other way around, and iv) overall, younger people seem to place expressions in the final (tag) position more often than do older people when more than one syntactic position is possible. In addition, the study contributes insights into the two methods that were used.

• Søfteland, Åshild; Putnam, Michael T. & Hjelde, Arnstein (2021). Variation in Infinitive Markers in American Norwegian. I Hjelde, Arnstein & Søfteland, Åshild (Red.), Selected Proceedings of the 10th Workshop on Immigrant Languages in the Americas (WILA 10). Cascadilla Press. ISSN 9781574734782. s. 60–68. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The topic for this article is infinitive markers in American Norwegian. In the Corpus of American Nordic Speech, 'te' is found to be an alternative infinitive marker in addition to standard Norwegian 'å'. The present study explores three possible reasons behind this: 'te' could be an influence from English 'to', and/or an inherited dialect feature from homeland rural Norwegian, and/or it can be connected with (reanalysis of) the frequent combination 'til å' (preposition + infinitive marker) in all types of Norwegian. Relevant aspects are both language contact and dialect contact, including comparisons with other Germanic contact varieties. Among other approaches, the authors analyze their findings theoretically in light of Polinsky's (2018) notion of structural salience.

• Søfteland, Åshild & Hjelde, Arnstein (2021). 'Ein må tenke seg om, ser du veit du, kva ord ein skal bruke.' Pragmatiske partiklar i amerikanorsk. I Hagen, Kristin; Kristoffersen, Gjert; Vangsnes, Øystein Alexander & Åfarli, Tor Anders (Red.), Språk i arkiva. Ny forsking om eldre talemål frå LIA-prosjektet. Novus Forlag. ISSN 9788283900811. s. 295–320. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The main focus in this article is on the use of the pragmatic particlesser du, veit du og trur eg in CANS – Corpus of American NordicSpeech. These are compared with the use of English you see, youknow, I think and Norwegian du veit, du ser, eg trur in the same ma-terial. The article provides an overview of frequency, syntactic posi-tion and overall pragmatic analysis, together with a discussion ofsome methodological issues. The main finding is that the AmericanNorwegian speakers use the possibilities that these pragmatic partic-les provide as support for the information flow in the conversationalsituation, and combine both Norwegian and English usage patternstogether into a larger resource.

• Søfteland, Åshild; Jansson, Benthe Kolberg & Bjerke, Christian Bjørn (2021). Utforskande samtaler om talespråk i skolen: språklege metaperspektiv på barnetrinnet. I Jølle, Lennart; Larsen, Ann Sylvi; Otnes, Hildegunn & Aa, Leiv Inge (Red.), Morsmålsfaget som fag og forskningsfelt i Norden. Universitetsforlaget. ISSN 9788215050980. s. 66–85. doi: 10.18261/9788215050997-2021-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Talemålsvariasjon er eit spesifikt norskfagleg tema som i liten grad har vore gjenstand for fagdidaktisk forsking. Lærarar må kunne legge til rette for metaspråklege samtaler i klasserommet der elevane kan utforske talespråksvariasjon. Artikkelen bygger blant anna på teoriar om språkleg medvit, gjennom kunnskap, erfaring, refleksjon og metaspråk knytt til talespråksvariasjon. Studien er kvalitativ og tar utgangspunkt i fokusgruppeintervju med lærarar og utforskande samtale med elevar på barnetrinnet.

• Søfteland, Åshild (2021). Nynorskopplæring med utforskande tilnærming til grammatikk. I Kverndokken, Kåre; Bakke, Jannike Ohrem & Budal, Ingvil Brugger (Red.), 101 grep om grammatikk - om språket som system og språket i bruk. Fagbokforlaget. ISSN 9788245034370. s. 121–138. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild; Nøklestad, Anders; Priestley, Joel & Hagen, Kristin (2020). Glossa som forskningsverktøy. Hva folk søker etter og hva resultatene brukes til. Oslo Studies in Language (OSLa). 11(2), s. 449–464. doi: 10.5617/osla.8512. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tekstlaboratoriets korpus og søkegrensesnittet Glossaer utviklatil bruk for språkforskere og andre interesserte fra hele Norden og resten av verden. I denne artikkelen viser vi hvordan søkesystemet Glossa er utviklafram mot i dag, hva korpusbrukerne søker på, og hvordan korpusdataene kan brukes i vitenskapelige publikasjoner.

• Emilsen, Linda Evenstad & Søfteland, Åshild (2020). L2 acquisition in a rich dialectal environment: Some methodological considerations when SLA meets dialectology. I Edmonds, Amanda; Leclercq, Pascale & Gudmestad, Aarnes (Red.), Interpreting language-learning data. Language Science Press. ISSN 9783961102822. s. 9–38. doi: 10.5281/zenodo.4032280. Fulltekst i vitenarkiv
• Stjernholm, Karine & Søfteland, Åshild (2019). Talemål i Sør-Østfold. Ideologi, struktur og praksis. Målbryting. ISSN 1500-8576. 10, s. 101–131. doi: 10.7557/17.4947. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I artikkelen presenterer vi en språkantropologisk analyse av språk­situasjonen i sørøstlige deler av Østfold. Analysen tar utgangspunkt i Silversteins (1985) ‘total linguistic fact’ for å beskrive sammenhengen mellom (språk)ideologi, språklig form eller struktur og (språklig) inter­aksjon/praksis i området. Artikkelen går inn i alle disse og diskuterer dem basert på samtaledata fra Nordisk dialektkorpus, tekster av lærerstudenter og egne erfaringer som tilflyttere til området. Vi argumenterer også for at Østfolds historie spiller en sentral rolle i det ideologiske klimaet som omgir østfoldmål. Området ble tidlig og mye industrialisert, noe som førte til en klassedelt sosial struktur (Svendsen 2004:465). Vi hevder at denne strukturen kan ses som en videreføring av en klassedelt samfunnsstruktur som også eksisterte før området ble industrialisert. Industrialiseringa førte også med seg innvandring og urbanisering. Disse samfunnsforholdene er utgangspunktet for en språkutvikling prega av mye språkkontakt, og også det som ser ut til å være en deling mellom lokalt og mer ikke-lokalt mål. Vi tolker dette i lys av det Woolard (2016) skriver om to konkurrerende språkideologiske retninger i vestlige samfunn, som hun kaller en ‘ideology of authenticity’, en autentisitetsideologi, og en ‘ideology of anonymity’, en nøytralitetsideologi. Vi presenterer også en modell for en firedeling av det språklige landskapet i Østfold, og vi tolker en samtale fra 2009 med to unge østfoldinger inn i denne modellen.

• Emilsen, Linda Evenstad & Søfteland, Åshild (2018). Andrespråksanalyse av barns spontantale. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 34(1/2), s. 128–157. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of the present study is twofold. First, it will contribute to the field of L2 research with analyses of multilingual childrens grammatical system by analysing the spontaneous speech of children with Norwegian as their L2. Secondly, the study will also assess how it is to use spontaneous speech as source of data for pedagogical assessment tools relevant for people working in the kindergarten. The tool considered in this study is the developmental stages described in Mattsson and Håkansson (2010). They claim that their assessment tool is very easy to use. The developmental stages described in their tool are closely related to the developmental stages predicted by the Processability Theory (Pienemann 1998). We will therefore test the developmental stages predicted by the Processability Theory on spontaneous speech data from two multilingual girls at two different data points: last year in kindergarten and in 2nd grade. Our study can neither falsify or corroborate the predictions made by the Processability Theory due to limitations in the amount of data. However, our analyses reveal several methodological issues related to using the Processability Theory on spontaneous speech data. These issues are also posing challenges for the pedagogical assesment tool suggested in Mattsson and Håkansson.

• Søfteland, Åshild & Borthen, Kaja (2018). "Æ e trønder, æ, sjø" Den pragmatiske partikkelen 'sjø' i midt-norske dialektar. NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. ISSN 0800-3076. 2(36), s. 249–281. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sjø er ein pragmatisk partikkel som har sitt primære bruksområde i trønderske dialektar. Med utgangspunkt i spontantaledata frå Nordisk dialektkorpus analyserer vi bruken av sjø både geografisk, semantisk og pragmatisk. Ved hjelp av det relevansteoretiske rammeverket forklarer vi korleis semantikken til sjø kan gi opphav til ulike kommunikative effektar i ulike kontekstar, og korleis desse ulike tolkingane kan henge saman. Ytringar med sjø kan bl.a. vere forklarande eller stadfestande, og ansiktsbevarande eller ansiktstrugande, men dei vil i alle tilfelle støtte opp om eit saksforhold som er kontekstuelt tilgjengeleg, enten eksplisitt eller implisitt.

• Søfteland, Åshild (2018). Digital dialektologi - språkdidaktisk bruk av talespråkskorpus. Læring om læring. ISSN 2535-4108. 2(1). Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild (2018). Nordisk dialektkorpus - introduction aux recherches sur les parlers dans le Norden. Nordiques. ISSN 1761-7677. 35, s. 95–115. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Hjelde, Arnstein & Søfteland, Åshild (2021). Selected Proceedings of the 10th Workshop on Immigrant Languages in the Americas (WILA 10). Cascadilla Press. ISBN 9781574734782. 85 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Ida; Søfteland, Åshild & Vindenes, Urd (2020). Praktisk grammatikk: øvingar og løysingsforslag. Det Norske Samlaget. ISBN 9788252199390. 224 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Søfteland, Åshild; Ommeren, Rikke van & Laake, Signe (2026). Dialektologi og sosiolingvistikk i skolen – opptakt til utvikling av et talemålsdidaktisk forskningsfelt. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tradisjonen med talemålsvarisjon som tema i skolens læreplan for norskfaget strekker seg langt tilbake i tid. Fra å være et fagemne tufta på nasjonsbyggingsideologi (f.eks. Hårstad 2019) er talespråkstematikken i dag blant de emna som tydeligst åpner norskfaget mot verden; norsklæreren skal ikke lenger bare gi elevene innføring i tradisjonell geolektisk variasjon, men belyse og bygge toleranse for alle former for talespråklig variasjon som finnes reflektert i språksamfunnet og klasserommet (f.eks. Hognestad 2019). Talemålsemnet i skolen kan slik sies å ha tatt opp i seg både den sosiolingvistiske vendinga i talemålsforskninga og den flerspråklige vendinga i språkvitenskapene generelt. Samtidig finnes det svært lite talemålsdidaktisk forskning – selv om forskning innen nærliggende felt som grammatikkdidaktikk og flerlerspråklighetsdidaktikk har utviklet seg mye de siste åra (f.eks. Strandberg 2022; Holmen 2024). I et nytt prosjekt under utarbeiding ønsker vi å utvikle et talemålsdidaktisk forskningsfelt. Her trekker vi på detstore omfanget av dialektologisk og sosiolingvistisk forskning i den norske og nordiske settinga, i kombinasjon med de siste åras utvikling av grammatikkdidaktisk og flerspråklighetsdidaktisk forskning. I foredraget vil vi gi et overblikk over den mest relevante tidligere forskninga og på bakgrunn av dette invitere til drøfting. Hva skal vi drive med i skolen og hvorfor? Skolen er en sentral forvalter av kunnskap om språk og språkbruk, og kan i egenskap av det legge premisser for språkholdninger og -ideologier i samfunnet (f.eks. Hårstad et al. 2021). En mer lingvistisk tilnærming til språk i skolen kan også tilføre elever mer enn bare kunnskap om språksystem. Denham (2020) har for eksempel argumentert for at det også gir ‘empowerment’ gjennom tro på sin egen ubevisste kunnskap om språk. Dette er blant perspektivene vi tar med oss inn i drøftinga av hva som er det viktigste i arbeid med dialektologi og sosiolingvistikk i skole og utdanning. Referanser: Denham, K. (2020). Positioning students as linguistic and social experts: Teaching grammar and linguistics in the United States. L1-Educational Studies in Language and Literature, 20(3), 1–16. Hognestad, J.K. (2019). Språkemnene i norskfaget: fornyes de i fagfornyelsen? I BlikstadBalas & Solbu (red.), Det nye (nye) norskfaget (s. 83–96). Fagbokforlaget. Holmen, S.E. (2024). Å sammenligne grammatiske trekk i elevenes språk – lærerrefleksjoner fra en studie i grammatikk- og flerspråklighetsdidaktikk. Nordic Journal of Language Teaching and Learning, 12, 170–188. Hårstad, S. (2019). Læreboka som agent i reproduksjon av språklige virkeligheter: Ei kritisk nærlesing av tre norsklæreverk forsmåtrinnet. Målbryting, 10, 23–47. Hårstad, S., Mæhlum, B. & van Ommeren, R. (2021). Blikk for språk. Sosiokulturelle perspektiver på norsk språkvirkelighet. Cappelen Damm Akademisk. Strandberg, A. (2022). Representations of grammar teaching in L1 education – A literature review. I Ericsson, Grahn & Karlsson (red.), Språklig mångfald: Rapport från ASLAsymposiet i Göteborg, 23–24 april 2020 (s. 196–216). ASLAs skriftserie.

• Søfteland, Åshild (2025). Eldre språkhistorie og dialektkorpus for lærar(student)ar – erfaringsbaserte refleksjonar. doi: https:/www.hf.uio.no/iln/forskning/prosjekter/norchron/arrangementer/norchron-oppstartsverksted.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild & Hansen, Jessica Pedersen Belisle (2025). Lærarstudentars læring om grammatikk og talespråksvariasjon. doi: https:/konferencer.au.dk/nnff10. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild (2025). Structural and semantic analyses of the pragmatic marker veit du / you know in North American Norwegian. doi: https:/www.workshoponimmigrantlanguages.com/wila-16.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Jessica Pedersen Belisle; Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild (2025). Hva med språket? doi: https:/litthusfred.no/event/hva-med-spraket/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Setter vi noe av det mest verdifulle menneskeheta har på spill når vi blir oppfordra til å hoppe på et KI-tog i full marsjtakt? Eller er generativ kunstig intelligens et nyttig verktøy for å løse språkrelaterte oppgaver på en mer effektiv måte? Arrangementet Hva med språket? handler om språk, både de norske språkene og tekstpraksiser som lesing og skriving, i møte med en forventning om radikal omveltning og økt effektivisering ved innføringa av nye teknologier. Samtaleroboter som bygger på store språkmodeller, genererer språklige uttrykk som kan inneholde underlige, innholdstomme og unorske språklige konstruksjoner. Likevel blir slike løsninger anbefalt og tatt i bruk som skriveverktøy og foreslått som språklige assistenter og verktøy til en rekke oppgaver knyttet til språklæring, skriving og tekstproduksjon. Teknologier som ikke er bygget for norsk språk tas i bruk i skole og arbeidsliv som skrivestøtte og verktøy uten at kvaliteten på den språklige utputten er tilstrekkelig kvalitetssikret. Offentlige tjenester utvikler digitale tjenesteplattformer i form av samtaleroboter med automatisk oversettelse til flere språk – uten at utputten kvalitetssikres. Hvilke konsekvenser har dette for individet? Hvilke konsekvenser har det for samfunnet? I møte med økt bruk av maskingenerert tekst er det viktigere enn noensinne at vi har et bevisst forhold til hva menneskespråk er, hva maskingenerert språk egentlig er og hva som er forskjellen på disse. I det norske språklandskapet, med flere språk med offisiell juridisk status og flere skriftspråk med variasjon i faktisk status og bruksfrekvens, er det dessuten viktig å være bevisst forholdet mellom språkene i samfunnet. Menneskets språklige uttrykksformer er dessuten tett knytta til sosiale forhold som identitet og makt. I dette arrangementet gir språkvitere fra Høgskolen i Østfold innblikk i menneskespråk og hvordan språklige praksiser berøres av økt bruk av maskiners språkproduksjon. Vi ser på hvordan maskingenerert tekst kan forsterke maktasymmetrier og skjevheter i samfunnet og snakker om hvordan vi kan møte disse utfordringene. Du møter forskere og språkvitere fra satsningsområdet Språk i opplæringa ved Høgskolen i Østfold: Jessica P.B. Hansen, Kristin Hagemann, Åshild Søfteland

• Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild (2024). Korleis snakkar vi (og andre) om grammatikk? Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild (2024). Grammatikkdidaktikk anno 2024. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild & Hagemann, Kristin (2024). Artikkelpresentasjon: ”Et tverrspråkleg perspektiv som utgangspunkt for konseptuell grammatikkundervisning i språkfag”. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Mari J. Wikhaug & Søfteland, Åshild (2024). Hva har språk å gjøre med trivsel i skolen? Fulltekst i vitenarkiv
• Gujord, Ann-Kristin Helland; Emilsen, Linda Evenstad & Søfteland, Åshild (2024). Additional language acquisition and methodology. Fulltekst i vitenarkiv
• Gujord, Ann-Kristin Helland; Emilsen, Linda Evenstad & Søfteland, Åshild (2024). Grammatisk utvikling hos norskinnlærere med maks 5 års skolegang. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Jessica Pedersen Belisle & Søfteland, Åshild (2024). Doxa og terskelbegrep i utvikling av språkholdninger hos norsklærerstudenter. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild (2024). Det vi (ikke) snakker om når vi snakker om grammatikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Emilsen, Linda Evenstad & Søfteland, Åshild (2024). ALAN-prosjektet og forskningsetikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Putnam, Michael Travis & Søfteland, Åshild (2024). Grammaticalizing gerunds in North American Norwegian. Fulltekst i vitenarkiv
• Gujord, Ann-Kristin Helland; Emilsen, Linda Evenstad & Søfteland, Åshild (2024). Tidleg morfologisk og syntaktisk utvikling i norsk som andrespråk blant innlærarar med mindre enn 10 års skulegang. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild; Emilsen, Linda Evenstad & Gujord, Ann-Kristin Helland (2024). Target language variation. Fulltekst i vitenarkiv
• Emilsen, Linda Evenstad; Gujord, Ann-Kristin Helland & Søfteland, Åshild (2024). How adults with limited prior schooling acquire Norwegian L2. Some methodological and ethical considerations. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild (2023). Hvordan (og hvorfor) forene grammatikkdidaktikken på tvers av språkfagene? Fulltekst i vitenarkiv
• Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild (2023). "Kontekstuell", "funksjonell", "i bruk" og andre grunnleggende begreper i diskusjonen om grammatikkundervisninga. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagemann, Kristin; Hansen, Jessica Pedersen Belisle & Søfteland, Åshild (2023). Utvikling av lærarstudentars kunnskap om og haldningar til språkleg variasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild & Hansen, Jessica Pedersen Belisle (2023). Utvikling av lærarstudentars grunntankar om språk. Fulltekst i vitenarkiv
• Gujord, Ann-Kristin Helland; Emilsen, Linda Evenstad & Søfteland, Åshild (2023). Syntaktisk og morfologisk utvikling i munnleg tale blant vaksne innlærarar med lite skulegang. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild & Hagemann, Kristin (2023). En flerspråklig tilnærming til grammatikk for lærerstudenter i norsk. Fulltekst i vitenarkiv
• Malmberg, Anja; Søfteland, Åshild & Tiedemann, Therese Lindstrøm (2023). Viktiga grammatiska begrepp & GISS-projektet. Presentation av en pilotstudie och ett nytt projekt. Fulltekst i vitenarkiv
• Eiesland, Eli Anne; Malmberg, Anja; Søfteland, Åshild & Tiedemann, Therese Lindstrøm (2023). Viktiga grammatiska begrepp & GISS-projektet. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild (2022). Grammatikkforståelse og kunnskapsoverføring mellom språk i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Borthen, Kaja & Søfteland, Åshild (2022). Det historiske opphavet til norske finalpartikler. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild & Emilsen, Linda Evenstad (2022). Talemålsvariasjon og andrespråksinnlæring. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild & Hagemann, Kristin (2022). Barns indre språkkompetanse som utgangspunkt for grammatikkundervisning. Fulltekst i vitenarkiv
• Emilsen, Linda Evenstad; Gujord, Ann-Kristin Helland & Søfteland, Åshild (2022). Hvordan studere språkutvikling hos voksne L2-innlærere med lite skolebakgrunn (ALAN). Fulltekst i vitenarkiv
• Emilsen, Linda Evenstad & Søfteland, Åshild (2022). Talemålsvariasjon som faktor i andrespråksinnlæring. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild; Gujord, Ann-Kristin Helland & Emilsen, Linda Evenstad (2022). Om å bygge opp eit munnleg andrespråkskorpus på talaranes premiss. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild (2022). Pragmatiske analysar av 'veit du' og 'you know' i amerikanorsk. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild & Hagemann, Kristin (2022). Grammatikkglede og konseptuell kunnskap. Skisser av eit rammeverk for grammatikkundervisning i norsk skole. Fulltekst i vitenarkiv
• Gujord, Ann-Kristin Helland; Søfteland, Åshild & Emilsen, Linda Evenstad (2022). Methods for tracking the longitudinal language development of LESLLA learners. Fulltekst i vitenarkiv
• Gujord, Ann-Kristin Helland; Arntzen, Ragnar; Emilsen, Linda Evenstad & Søfteland, Åshild (2021). Adult Acquisition of Norwegian as a second language (ALAN) - Metodewebinar. Fulltekst i vitenarkiv
• Gujord, Ann-Kristin Helland; Arntzen, Ragnar; Emilsen, Linda Evenstad & Søfteland, Åshild (2021). How do adult learners with limited educational backgrounds develop their communicative abilities in L2 Norwegian? ALAN 2021-2025. Fulltekst i vitenarkiv
• Gujord, Ann-Kristin Helland; Arntzen, Ragnar; Emilsen, Linda Evenstad & Søfteland, Åshild (2021). Adult Acquisition of Norwegian as a Second Language (ALAN): Project presentation at the Third LAMUC meeting. Fulltekst i vitenarkiv
• Putnam, Michael T.; Lohndal, Terje & Søfteland, Åshild (2021). Syntactic change or cross-linguistic influence?: ‘Som’-less relative clauses in American Norwegian. Fulltekst i vitenarkiv
• Gujord, Ann-Kristin Helland; Arntzen, Ragnar; Emilsen, Linda Evenstad & Søfteland, Åshild (2021). Adult Acquisition of Norwegian as a second language (ALAN) - Prosjektpresentasjon for lærarar på Nygård skole. Fulltekst i vitenarkiv
• Gujord, Ann-Kristin Helland; Arntzen, Ragnar; Emilsen, Linda Evenstad & Søfteland, Åshild (2021). Project presentation ALAN Webinar - Focus on target language variation, pragmatics and learner corpus. Fulltekst i vitenarkiv
• Gujord, Ann-Kristin Helland; Arntzen, Ragnar; Emilsen, Linda Evenstad & Søfteland, Åshild (2021). Project presentation ALAN Webinar 22 June - Focus on methods and grammatical development. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjelde, Arnstein; Søfteland, Åshild; Kinn, Kari & Putnam, Michael T. (2021). Preface. I Hjelde, Arnstein & Søfteland, Åshild (Red.), Selected Proceedings of the 10th Workshop on Immigrant Languages in the Americas (WILA 10). Cascadilla Press. ISSN 9781574734782. s. v–vii. Fulltekst i vitenarkiv
• Stjernholm, Karine; Laake, Signe & Søfteland, Åshild (2021). Rapport fra forskerfabrikken – vit.ass. på Tekstlab. Fulltekst i vitenarkiv
• Brynildsen, Stine; Michelsen, Maja & Søfteland, Åshild (2021). Gøy grammatikk! (Norskpraten S3 - Episode 2). [Internet]. Soundcloud (podcast). Fulltekst i vitenarkiv
• Tandberg, Håkon Naasen & Søfteland, Åshild (2019). Episode 1 - samtale med Åshild Søfteland. [Internet]. www.hiof.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Jansson, Benthe Kolberg; Søfteland, Åshild & Bjerke, Christian Bjørn (2019). Samtalar om språk i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild (2019). Subjektsfunksjonen i norsk spontantale. Utbrytingskonstruksjonar / Indefinitte subjekt. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild & Hjelde, Arnstein (2019). Pragmatiske markørar i amerikanorsk. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild (2019). Grammatikkbøker og grammatikkundervisning i norsklærarutdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild & Emilsen, Linda Evenstad (2019). Å tileigne seg norsk som andrespråk i eit dialektparadis. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild (2019). Tett på – men akk, så fjern. Dannelsesfaget norsk i (full)digitale omgivelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild & Tandberg, Håkon Naasen (2019). PULSpodden – Episode 1. [Internet]. https://www.hiof.no/for-ansatte/arbeidsstotte/lss/Fagpodkast. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjelde, Arnstein & Søfteland, Åshild (2019). "Vi lære te bruke skrivemaskin" – om infinitivsmerket i amerikanorsk. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild; Putnam, Michael T. & Hjelde, Arnstein (2019). Variation in Infinitive Markers in American Norwegian. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild (2019). Østfoldmål i endring – trendanalyse. Fulltekst i vitenarkiv
• Emilsen, Linda Evenstad & Søfteland, Åshild (2018). Å tilegne seg norsk som andrespråk i et dialektparadis : noen metodiske utfordringer når andrespråk møter talemålsvariasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild (2018). Ingen, nokon og mange som subjekt i spontantale. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild (2018). Digital dialektologi - språkdidaktisk bruk av talespråkskorpus. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild (2018). Digital dialektologi - språkdidaktisk bruk av talespråkskorpus. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørke, Camilla & Søfteland, Åshild (2018). Bloggen Sprut er lansert. [Internet]. Høgskoleavisa. Fulltekst i vitenarkiv
• Emilsen, Linda Evenstad & Søfteland, Åshild (2018). Analysing L2 learners interlanguage in a rich dialectal environment – some methodological challenges when SLA meets dialectology. Fulltekst i vitenarkiv
• Stjernholm, Karine & Søfteland, Åshild (2018). Mellom to stolar - det norske dialektlandskapet sett frå nedsida. Fulltekst i vitenarkiv
• Jansson, Benthe Kolberg; Bjerke, Christian Bjørn; Stjernholm, Karine & Søfteland, Åshild (2017). Dialekt og skole i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild & Stjernholm, Karine (2017). Norwegian diglossia? Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild (2017). "Det ingen skulle tru at nokon kunne seie." Kvantorar som subjekt i norsk spontantale. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild (2017). Nordisk dialektkorpus - ei innføring i forsking på nordiske talespråk. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild (2017). "Det var ei jente som besøkte henne av og til." Fleirtydige utbrytingskonstruksjonar i norsk spontantale. Fulltekst i vitenarkiv
• Stjernholm, Karine; Søfteland, Åshild & Jansson, Benthe Kolberg (2016). Slangen i dialektparadiset? Et prosjekt om en ikke-dialekt og et ikke-sted. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild & Nøklestad, Anders (2016). Korpus-workshop. Fulltekst i vitenarkiv
• Stjernholm, Karine & Søfteland, Åshild (2016). Norwegian diglossia? A talk about an unusual Norwegian speech community. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild (2016). "Det var ei jente som besøkte henne av og til." Fleirtydige utbrytingskonstruksjonar i norsk spontantale. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild & Borthen, Kaja (2016). Han er kald lufta, sjø. Analysar av den pragmatiske markøren 'sjø' i norske dialektar. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild (2015). Talespråkskorpus - presentasjon og diskusjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild & Borthen, Kaja (2015). About the tag 'sjø'. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild & Borthen, Kaja (2015). "Æ e trønder æ, sjø!" Semantiske og pragmatiske aspekter ved "sjø". Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild (2015). Transkripsjon av andrespråksmateriale - presentasjon og diskusjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild (2014). ”«Ja det er jo det eg seier.» Om det- og der-utbryting i norske dialektar”. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA