Kristin Hagemann

English version of this page Institutt for språk, litteratur og kultur

English version of this page Stilling

Førsteamanuensis

Kontakt

+4769608152

+4799484369

kristin.hagemann@hiof.no

Studiested

Halden

Kontornr.

A3-088

Om meg

Jeg er opptatt av språk i en vid forstand, både som forskningsobjekt, menneskelig evne og fag i skolen. Jeg forsker på gammelspansk syntaks og pragmatikk og skriver om tilnærminger til grammatikk i norsk skole. I tillegg er jeg engasjert i og kritisk til bruken av KI i skole og høyere utdanning.

Undervisning

SSP42018 Elevspråkanalyse, Master i fremmedspråk i skolen - spansk

SSP11625 Spansk språkvitenskap II: Strukturer

Bakgrunn

Jeg har vært ansatt ved HiØ siden januar 2016.

Jeg har en doktorgrad i språkvitenskap fra Universitetet i Oslo og disputerte i 2009. Tittelen på avhandlingen min var The emendation of a manuscript - the purpose of the Glosas Emilianenses. Arbeidet ligger i skjæringspunktet mellom lingvistikk og filologi, og er en analyse av et latinsk manuskript der vi kan finne de første spanske ordene og setningene som noensinne ble skrevet med et ikke-latinsk skriftspråk. Mine veiledere var Birte Stengaard og Jan Terje Faarlund (biveileder).

Etter dette hadde jeg en postdoc ved UiO der jeg jobbet med å lage en database over gammelspanske tekster og annoterte dem for syntaks og informasjonsstruktur.

Annet

Jeg har en sentral posisjon i satsningsområdet Språk i opplæringa og er en av drivkreftene bak blant annet Faglig fredag, Pangstart og Samtaler om språk.

Jeg er også leder for forskergruppa Språk i individ og samfunn (intern lenke).

Prosjekter

STAS - språkutdanning på tvers av språk

Forskergrupper

Språk i individ og samfunn

Emneord: syntaks, pragmatikk, spansk, gammelspansk, romansk, middelalder

Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild (2025). Det vi (ikke) snakker om når vi snakker om grammatikk | Norsk Lingvistisk Tidsskrift. NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. ISSN 0800-3076. 43(1), s. 39–80. doi: https:/ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/2424. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I debatten om hvilken plass grammatikken skal ha i skolen, kan det i dag sies å være to hovedkategorier av legitimeringsargumenter – én som vektlegger grammatikkundervisning for grammatikkens egen skyld, og én som regner grammatikken primært eller bare som verktøy i skriveundervisninga. I denne artikkelen analyserer vi grunnleggende begrepsbruk i introduksjonskapittelet til seks grunnbøker i grammatikk i lys av disse legitimeringskategoriene og det paradigmeskiftet innen språklæring som omtales som den kommunikative vendinga. Analysen omfatter både begrepet grammatikk i seg sjøl og andre sentrale termer i debatten, og vi ser bruken i introduksjonskapitla opp mot annen relevant didaktisk litteratur. Vi går inn på dikotomien språket som system og språket i bruk og problematiserer den sentrale plassen dette historisk viktige, men kanskje ikke lenger så aktuelle, skillet har i dagens læreplanverk og dermed i bøker retta mot skolen. Videre drøfter vi termene tradisjonell, formell, funksjonell og kontekstuell, og viser at de er så mangetydige at det blir vanskelig å anvende dem i grammatikkdidaktiske diskurser. Vi går også kort inn på bruken av termen metaspråk. Samla sett viser analysen noen uklarheter med tanke på definisjoner og termbruk, og dessuten at enkelte aktører vier plass til å snakke ned grammatikk som fagfelt. Diskusjonen har relevans både for norskfaget og de andre språkfaga i skolen.
Enrique-Arias, Andrés & Hagemann, Kristin (2024). La recomplementación en la biblia de Arragel: variación sintáctica y pragmática en el siglo XV. I Martínez, Alejandro Junquera; Fernández, María Cristina Egido & Rodríguez, José Ramón Morala (Red.), Actas del XII Congreso Internacional de Historia de la Lengua Española : [León, 16 al 19 de mayo de 2022]. Universidad de León. ISSN 9788419682529. Fulltekst i vitenarkiv
Søfteland, Åshild & Hagemann, Kristin (2023). Den indre språkkjensla og talespråkleg variasjon som utgangspunkt for grunnleggande grammatikkundervisning. ELLA – Education, Literature, Language – Utdanning, litteratur, språk. 1(1). doi: 10.58215/ella.8. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild (2023). Et tverrspråklig perspektiv som utgangspunkt for konseptuell grammatikkundervisning i språkfag. Acta Didactica Norden (ADNO). 17(4). doi: 10.5617/adno.9844. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin & Laake, Signe (2021). Deconstructing stylistic fronting in Old Norwegian and Old Spanish. I Wolfe, Sam & Nilsen, Christine Meklenborg (Red.), Continuity and Variation in Germanic and Romance. Oxford University Press. ISSN 9780198841166. s. 329–349. doi: 10.1093/oso/9780198841166.001.0001. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker (2020). Recomplementation in Old Spanish - que as a Versatile Pragmatic Marker. Bulletin of Hispanic studies (Liverpool. 2002). ISSN 1475-3839. 97(10), s. 1031–1054. doi: 10.3828/bhs.2020.59. Fulltekst i vitenarkiv
Faarlund, Jan Terje & Hagemann, Kristin Føsker (2014). Non-typical subjects and objects in Germanic and Romance. I Bech, Kristin & Eide, Kristine Gunn (Red.), Information Structure and Syntactic Change in Germanic and Romance Languages. John Benjamins Publishing Company. ISSN 9789027255969. s. 295–312. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker & Faarlund, Jan Terje (2014). Subjects and Objects in Germanic and Romance. I Bech, Kristin & Eide, Kristine Gunn (Red.), Information Structure and Syntactic Change in Germanic and Romance Languages. John Benjamins Publishing Company. ISSN 9789027255969. s. 295–312. doi: 10.1075/la.213.11faa. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker (2012). Romance glosses in a Latin text: evidence of diglossia? I Mejdell, Gunvor & Edzard, Lutz (Red.), High vs. Low and Mixed Varieties. Domains, Status, and Function across Time and Languages. Harrassowitz Verlag. ISSN 9783447066969. s. 158–168. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker (2012). The Glosas Emilianenses - emendation marks? I Biville, Frédérique; Lhommé, Marie-Karine & Vallat, Daniel (Red.), Latin Vulgaire - Latin Tardif IX. Maison de l'Orient et de la Méditerranée. ISSN 9782356680303. s. 1013–1025. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker (2008). The Latin Synthetic Passive in the Códice Emilianense 60. I Wright, Roger (Red.), Latin vulgaire latin tardif VIII. Georg Olms Verlag AG. ISSN 9783487135328. s. 532–539. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker (2006). The Latin synthetic passive in the Códice Emilianense 60. Romansk Forum. ISSN 0804-6468. s. 91–102. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker (2004). Om talespråk og skriftspråk i 900-tallets Spania. Romansk Forum. ISSN 0804-6468. s. 33–42. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Hansen, Jessica Pedersen Belisle; Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild (2025). Hva med språket? doi: https:/litthusfred.no/event/hva-med-spraket/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Setter vi noe av det mest verdifulle menneskeheta har på spill når vi blir oppfordra til å hoppe på et KI-tog i full marsjtakt? Eller er generativ kunstig intelligens et nyttig verktøy for å løse språkrelaterte oppgaver på en mer effektiv måte? Arrangementet Hva med språket? handler om språk, både de norske språkene og tekstpraksiser som lesing og skriving, i møte med en forventning om radikal omveltning og økt effektivisering ved innføringa av nye teknologier. Samtaleroboter som bygger på store språkmodeller, genererer språklige uttrykk som kan inneholde underlige, innholdstomme og unorske språklige konstruksjoner. Likevel blir slike løsninger anbefalt og tatt i bruk som skriveverktøy og foreslått som språklige assistenter og verktøy til en rekke oppgaver knyttet til språklæring, skriving og tekstproduksjon. Teknologier som ikke er bygget for norsk språk tas i bruk i skole og arbeidsliv som skrivestøtte og verktøy uten at kvaliteten på den språklige utputten er tilstrekkelig kvalitetssikret. Offentlige tjenester utvikler digitale tjenesteplattformer i form av samtaleroboter med automatisk oversettelse til flere språk – uten at utputten kvalitetssikres. Hvilke konsekvenser har dette for individet? Hvilke konsekvenser har det for samfunnet? I møte med økt bruk av maskingenerert tekst er det viktigere enn noensinne at vi har et bevisst forhold til hva menneskespråk er, hva maskingenerert språk egentlig er og hva som er forskjellen på disse. I det norske språklandskapet, med flere språk med offisiell juridisk status og flere skriftspråk med variasjon i faktisk status og bruksfrekvens, er det dessuten viktig å være bevisst forholdet mellom språkene i samfunnet. Menneskets språklige uttrykksformer er dessuten tett knytta til sosiale forhold som identitet og makt. I dette arrangementet gir språkvitere fra Høgskolen i Østfold innblikk i menneskespråk og hvordan språklige praksiser berøres av økt bruk av maskiners språkproduksjon. Vi ser på hvordan maskingenerert tekst kan forsterke maktasymmetrier og skjevheter i samfunnet og snakker om hvordan vi kan møte disse utfordringene. Du møter forskere og språkvitere fra satsningsområdet Språk i opplæringa ved Høgskolen i Østfold: Jessica P.B. Hansen, Kristin Hagemann, Åshild Søfteland
Hagemann, Kristin & Hansen, Jessica Pedersen Belisle (2025). Mangelfullt KI-utvalg. doi: https:/klassekampen.no/artikkel/2025-09-11/debatt-mangelfullt-ki-utvalg. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Om mangelen på humanister i Malthe-Sørensen-utvalget
Hagemann, Kristin (2025). Om menneskespråk og språkteknologi. doi: https:/www.khrono.no/om-menneskesprak-og-sprakteknologi/984954. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Mange synes å overvurdere hva språkteknologien kan bidra med, skriver Kristin Hagemann.
Hagemann, Kristin & Enrique-Arias, Andrés (2025). The pragmatics of recomplementation: evidential marking in the Arragel’s Bible commentary. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Recomplementation (that is, the repeated appearance of a complementizer-like word in a subordinate clause that follows a verb of speech, thought, or perception) is one of the most intriguing linguistic features of Old Spanish. Previous studies have largely approached this structural type as a syntactic phenomenon (Fontana 1993; Uriagereka 1995), and only recently it has been considered for its discursive properties (Hagemann 2020; Echeverría 2022; Enrique-Arias and Hagemann 2024). In this talk, we will present new data on medieval Spanish recomplementation and show that the linguistic trait is still productive in the 15th century (Fontana, 1993; Hagemann, 2020; and Echeverría, 2022 all studied the phenomenon up until the 14th century). Our data comes from Arragel’s Bible commentary, an extensive text preserved in its original manuscript copied in Toledo between 1422 and 1430. We have read the sections corresponding to the books of Genesis and Exodus and extracted all the occurrences of recomplementation resulting in a total of slightly more than a hundred cases. An example of recomplementation from our data is given bellow, taken from the commentary to Genesis 1:6: Tienen algunos que los estremos e fines del firmamento, have some that the fringes and ends of=the sky, que pegan con los fines del ociano mar. that border with the ends of=the ocean sea ‘Some people hold that the fringes and ends of the sky border with the ocean’ In our analysis, the second instance of que in the above example is an evidential marker, conveying the writer’s commitment to the proposition in the completive clause (see e.g. Ifantidou, 1994). We attempt to tease apart the informative and the communicative intention (Sperber et al., 2010; Sperber & Wilson, 1995[1986]) of these structures in Arragel’s commentary. The data lend themselves readily to such a theoretic endeavor, because of the complex epistemic content which naturally takes place in exegeses. In the example above, for instance, we claim that Arragel is both informing the receiver of the content in the complement clause, i.e. that the fringes and ends of the sky borders with the ocean, while at the same time communicating his own epistemic stance towards that same information, by way of the evidential particle que, which signals weakened commitment to the proposition. Finally, we present a typology of the uses of que in our data, and compare our findings to the existing data from earlier centuries.
Hagemann, Kristin (2025). Pragmatic simplification: The evolution of Old Spanish recomplementation structures in texts from three subsequent centuries. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Recomplementation, i.e. the occurrence of a second que in Old Spanish complement clauses, was highly productive in the texts of the 13th and 14th centuries (Fontana, 1993), and Enrique-Arias and Hagemann (2024) have shown that the phenomenon was more productive than previously thought in the early 15th century. Over the last decade, studies have suggested that second que is a pragmatic particle marking evidentiality (i.e. Hagemann, 2020; Enrique-Arias and Hagemann, 2024; for a recent syntactic account see Echeverría (2022)). In Modern Spanish, the doubling occurs only in the domain of verbs of saying and is connected to reported speech (González i Planas, 2014; for a recent syntactic account see Villa-García & Ott, 2022). A relevant Old Spanish example is the following taken from Estoria de Espanna (Alfonso X): 1. mas dixo que pues que ell era emperador. que tomaua but he.said that then that he was emperor PP he-took otros .v. annos pora acabar aquello que començara. other 5 years to finish that which he.had.started “But he answered that given that he was the emperor PP he would take another five years to finish what he had started”. (From chapter 6: De cuemo Julio Cesar poblo Seuilla por las cosas que y fallo que fiziera Hercules) The que glossed PP (“pragmatic particle”) in the first line is the issue at hand. In my talk, I will compare such structures in texts from three subsequent centuries, i.e. the 13th, 14th and 15th, collecting data partly from the ISWOC part of the PROIEL corpus (Jøhndal et al., 2007-2016) and partly from Arragel’s Bible commentary, copied in Toledo between 1422 and 1430. The comparison covers matrix verbs, type of material that occurs between the two ques, and pragmatic interpretation. In the pragmatic analysis, I use relevance theory (Sperber & Wilson, 1995/1986) to create a finetuned typology of the different kinds of uses of que, where propositional attitude, speaker commitment and epistemic stance are central concepts (Ifantidou, 1994). In the example above, the matrix verb is dezir and the material between the two ques is a causal clause. The pragmatic context is that Caesar, the referent of ell ‘he’, was given five years to conquer Spain, and if he did not attain the goal, he would lose his status as emperor. He comes no longer than Catalonia in five years and is asked to return by the Romans. The PP could be interpreted as signaling that the decision of staying taken by Caesar is reported speech. Yet on closer scrutiny, there is another, perhaps more primary, analysis, namely that the PP communicates surprise regarding this decision, in light of the previously established relation between the following premises: 1. Caesar has five years to conquer Spain, or else he will have to return in dishonor. 2. He does not accomplish the goal. So, the decision of staying conflicts with the previously established context, where the expected outcome would be returning in dishonor, and this conflict explains the presence of the PP, in this case a marker of surprise or contrast. I show based on the data presented, that the development of second que from its status as an evidential marker with several pragmatic uses in Old Spanish to its simplified version as a marker of reported speech in the modern language already is observable during these centuries.
Hagemann, Kristin (2025). Olaug Berdal, 1931–2015 | Norsk Oversetterleksikon, Norsk Oversetterleksikon. Norsk Oversetterforening. doi: https:/www.oversetterleksikon.no/2025/04/15/olaug-berdal-1931-2015/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Biografi om Olaug Berdal
Hagemann, Kristin (2025). Mental tilstedeværelse i grammatikkundervisninga på zoom. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin (2025). Språkvitenskapelige teorier: generativ lingvistikk. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin (2024). Hva bruker vi språk til? Satsningsområdet Språk i opplæringa. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild (2024). Korleis snakkar vi (og andre) om grammatikk? Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin (2024). Generering av språk: språkmodeller vs. mennesket. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin (2024). Menneskelig språk og kunstig intelligens. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin (2024). Når ministeren holder seg for ørene. Khrono.no. ISSN 1894-8995. Fulltekst i vitenarkiv
Stenvik, Bår & Hagemann, Kristin (2024). Humaniora og språkfag er så grunnleggende for all kunnskap at det nesten kan bli usynlig, advarer Kristin Hagemann. [Journal]. Forskerforum. Fulltekst i vitenarkiv
Søfteland, Åshild & Hagemann, Kristin (2024). Artikkelpresentasjon: ”Et tverrspråkleg perspektiv som utgangspunkt for konseptuell grammatikkundervisning i språkfag”. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin (2024). Hvem er følelsesstyrte i debatten om KI? Khrono.no. ISSN 1894-8995. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild (2024). Det vi (ikke) snakker om når vi snakker om grammatikk. Fulltekst i vitenarkiv
Birkeland, Nils Rune; Selås, Magnhild; Gunleifsen, Elin; Drange, Eli-Marie D.; Garshol, Lenka & Klævik-Pettersen, Espen Johan [Vis alle 26 forfattere av denne artikkelen] (2024). 12 argument for å halde på framandspråka i ungdomsskulen. Khrono. doi: https:/www.khrono.no/12-argument-for-a-halde-pa-framandspraka-i-ungdomsskulen/907087. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild (2023). Hvordan (og hvorfor) forene grammatikkdidaktikken på tvers av språkfagene? Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild (2023). "Kontekstuell", "funksjonell", "i bruk" og andre grunnleggende begreper i diskusjonen om grammatikkundervisninga. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin; Hansen, Jessica Pedersen Belisle & Søfteland, Åshild (2023). Utvikling av lærarstudentars kunnskap om og haldningar til språkleg variasjon. Fulltekst i vitenarkiv
Søfteland, Åshild & Hagemann, Kristin (2023). En flerspråklig tilnærming til grammatikk for lærerstudenter i norsk. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin; Gjesdal, Anje Müller & Solfjeld, Kåre (2023). Forord - Gleden ved grammatikk. ELLA – Education, Literature, Language – Utdanning, litteratur, språk. doi: 10.58215/ella.26. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild (2022). Grammatikkforståelse og kunnskapsoverføring mellom språk i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
Søfteland, Åshild & Hagemann, Kristin (2022). Barns indre språkkompetanse som utgangspunkt for grammatikkundervisning. Fulltekst i vitenarkiv
Søfteland, Åshild & Hagemann, Kristin (2022). Grammatikkglede og konseptuell kunnskap. Skisser av eit rammeverk for grammatikkundervisning i norsk skole. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin (2022). Por debajo de la superficie - La recomplementación en español medieval. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin & Enrique-Arias, Andrés (2022). Aspectos pragmáticos de la recomplementación en la glosa de la Biblia de Arragel. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin (2021). På nivå med en morsmålstaler? Om kommunikativ kompetanse, flerspråklighet og normativitet i fremmedspråkundervisninga. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin & Stjernholm, Karine (2021). STAS – språkutdanninger på tvers av språk. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin (2021). Recomplementación en la biblia de Arragel. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker (2020). Hva hørte du – egentlig? De ubevisste spillereglene i språket som vi alle (til en viss grad) følger. Fulltekst i vitenarkiv
Bjørke, Camilla & Hagemann, Kristin Føsker (2019). Frå det kjende til det ukjende – etymologi til heider og ære igjen. Communicare - et fagdidaktisk tidsskrift fra Fremmedspråksenteret. ISSN 1893-1499. 9(1), s. 32–35. Fulltekst i vitenarkiv
Bjørke, Camilla & Hagemann, Kristin Føsker (2019). Tenn språkgnisten! Etymologi som didaktisk verktøy. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker & Laake, Signe (2018). Et nytt blikk på et gammelt fenomen: stylistic fronting i gammelnorsk sammenliknet med gammelspansk. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker (2018). Rekursjon - språkvitenskap. I Bolstad, Erik (Red.), Store norske leksikon (snl.no 2018). Store norske leksikon AS. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker & Laake, Signe (2017). Et nytt blikk på et gammelt fenomen: stylistic fronting i gammelnorsk sammenliknet med gammelspansk. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker (2017). Hva er forskjellen på et barn og en student? Om skjæringspunkter mellom språktilegnelse og språkinnlæring. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker & Stjernholm, Karine (2017). La barna få lære flere språk fra første klasse. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker (2017). Recomplementation and topics in Old Spanish. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker & Laake, Signe (2017). Deconstructing Stylistic fronting in Old Norwegian and Old Spanish. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker (2017). Språkvitenskap. I Bolstad, Erik (Red.), Store norske leksikon (snl.no 2017). Store norske leksikon AS. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker (2017). Grammatikk. I Bolstad, Erik (Red.), Store norske leksikon (snl.no 2017). Store norske leksikon AS. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker & Laake, Signe (2015). Er variasjon et spørsmål om rekkefølge av syntaktiske operasjoner? Om som i indirekte spørresetninger. Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker (2006). How did the Latin synthetic passive sound in 11th century Spain? Fulltekst i vitenarkiv
Hagemann, Kristin Føsker (2009). The emendation of a manuscript: the purpose of the Glosas Emilianenses. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The thesis provides a methodical analysis of the glosses (11th century) in the Real Academia de la Historia’s Códice Emilianense 60 (10th century), a collection of religious texts from Medieval Christian Spain. The main hypothesis is that the glosses are emendation marks in the manuscript, added to change the language of the base text. The changes are of two kinds that sometimes overlap: Some glosses modify the style of the text, and it is argued that these modifications are intended to improve the oral qualities of the sermons. Such modifications include for instance reiterations and superfluous additions of verbal arguments. Other glosses change the syntax of the text, and it is argued that these changes partly reflect diachronic developments in the language, and partly are connected to stylistic concerns. Examples of the first are phrase-internal changes such as having determinatives precede their noun. An example of the second is the alteration of syntactic functions to simplify complex sentences. The system of glosses is complex and requires knowledge of the language and the grammar by the one who uses them, or they would simply be confusing. The glosses belong to the communication between glossator and the scribe. The changes in themselves, however, are sometimes so self-evident it is difficult to imagine that a literate person would need them. Occasionally, they provide incorrect grammatical information. These changes belong to the communication between preacher and audience/congregation; they are meant to make the texts more accessible. The analysis of the glosses’ impact on the base text therefore sheds light on the oral delivery of written texts in Medieval Spain, and on certain linguistic and stylistic features of the language in that era.
Hagemann, Kristin Føsker & Stengaard, Birte (2004). El papel de la pasiva sintética en el vernáculo iberorromance del siglo XI. Klassisk og romansk institutt. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Publisert 12. juni 2018 16:28 - Sist endret 25. feb. 2026 18:28