De fleste av oss har opplevd å ikke ha tilgang til en artikkel som er bak en betalingsmur, eller at et vitenskapelig tidsskrift ikke ville innta/har avslått en artikkel rett og slett fordi artikkelen ikke rapporterer nye, statistisk signifikante og banebrytende funn. Disse og andre strukturelle problemer i akademia har ført til diskutable forskningspraksiser som for eksempel HARKing og p-hacking, for å nevne noe. Disse praksisene har resultert i ulike gjennomgripende problemer i forskning på tvers av felt/disipliner. Noen omtaler disse problemene som replikasjons- eller reproduserbarhetskrise.
Som en av responsene til disse problemene har åpen forskning (open science, open scholarship) blitt foreslått. Åpen forskning er et paraplybegrep som spenner over et vidt spekter av vitenskapelige prinsipper og praksiser. Åpen forskning har i løpet av det siste tiåret gradvis endret måten forskere gjør jobben sin på/forsker på og har fått en viktig posisjon i strategier og retningslinjer for forsking. Mens mange forskere i økende grad anvender praksiser for åpen forskning i sitt arbeid, har vi fremdeles en lang vei å gå. I denne episoden diskuterer vi om det bare er fordeler med åpen forskning.
Program
11.30-12.00: Samtale mellom Tamara og Håkon (live-opptak)
12.00-12.15: Spørsmål og tanker fra salen
Arrangementet avholdes både fysisk (biblioteket på Remmen) og digitalt.
Følg streamen fra læringstøttesenterets arrangement side.