Livslang læring, læringsopplevelser, læringsveier, samarbeidslæring, studentaktiv læring og læringsutbytter ... Det kan virke som om alt vi snakker om i høyere utdanning og i skolen er læring. Nye idealer har i kjølvannet vokst frem. Underviseren går fra å være en ‘sage on the stage’ til en ‘guide on the side’ – konkretisert i diktumet: «Jeg er ikke en underviser, jeg er en fasilitator for læring».
Som pedagogen Gert Biesta (2005, 2021) minner oss på har ikke læringsbegrepet alltid vært det mest sentrale i utdanningssammenheng. Det til dels ensidige fokuset er et resultat av en ønsket utdanningspolitisk endring. Som det står i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) – fremover handler utdanning om å «dreie oppmerksomheten fra undervisning til læring – fra innsatsfaktorer til læringsutbytte» (Kunnskapsdepartementet 2011, 9).
Noe må ha gått tapt i denne oversettelsen fra et utdanning- og undervisningsspråk, til et læringsspråk. Med utgangspunkt i Biesta sine kritiske analyser undersøker Håkon i samtale med Marianne Hagelia (Institutt for pedagogikk, IKT og læring) endringer i underviser- og lærerrollen, og hva vi har mistet på veien.
Lenke til: Seksjon for pedagogisk utvikling og læring
Livestream: