Hvorfor dele forskningsdata?
Utover offisielle mål og krav finnes det mange gode grunner til å dele forskningsdata:
- Når data gjøres tilgjengelig får forskere et større datagrunnlag å bygge på, noe som i sin tur kan bidra til vitenskapelige fremskritt.
- Åpent tilgjengelige data vil kunne etterprøves og kvalitetssikres. Dette kan bidra til bedre forskning, og til at forskningens troverdighet styrkes.
- Deilig av forskningsdata som er gjenfinnbare og gjenbrukbare gjør forskere enda mer synlige og attraktive for forskningssamarbeid, både i Norge og internasjonalt.
- Ved å tilgjengeliggjøre forskningsdata og gjøre den enkelt gjenfinnbar unngår vi at den samme datainnsamling finansieres og gjennomføres flere ganger.
- Deling av forskningsdata kan være nyttig for studenter, for eksempel ved at masterstudenter innenfor enkelte fagområder får mulighet til å arbeide med aktuelle data.
- Andre aktører enn forskere kan se nye bruksområder og benytte seg av forskningsdata til verdiskapning og innovasjon.
- Åpent tilgjengelig forskningsdata kan bidra til å styrke offentlig forvaltning og bidra til å forbedre samfunnstjenester.
- Åpenhet er viktig i evaluering av forskning. Norske myndigheter og andre forskningsaktører blir i en økende grad enige om at forskning og forskningsaktivitet skal evalueres på et større grunnlag enn det som den norske publiseringsindikatoren legger opp til, blant annet ved å vurdere hvordan forskningen foregår i tråd med FAIR-prinsippene.
Hvor kan man arkivere, tilgjengeliggjøre og finne forskningsdata?
I tråd med nasjonale retningslinjer og mål har Høgskolen i Østfold som mål at alle forskningsdata som produseres ved høgskolen skal gjøres så åpne som mulig og så lukkede som nødvendig. For å få til dette når det kommer til forskningsdata har vi utviklet og samlet en rekke nyttige ressurser som du kan lese mer om nedenfor.
Datahåndtering
For at forskningsdata skal kunne gjøres åpent tilgjengelige er det viktig med god datahåndtering under hele forskningsprosjektet, fra planleggingsfasen til prosjektslutt. Les mer om datahåndtering.
DataverseNO
Høgskolen i Østfold har inngått enn institusjonsavtale med dataarkivet DataverseNO, hvor alle vitenskapelig ansatte ved høgskolen er velkommen til å arkivere og tilgjengeliggjøre sine datasett. Les mer om bruk av DataverseNO.
Enkeltforskere står frie til å selv velge hvilke tjenester for datadeling som de ønsker å benytte seg av. Bruk søkemotoren Registry of Research Data Depositories for å finne et relevant arkiv. Ettersom det er mange ulike kriterier å tenke på når det kommer til valg av depositorium kan det være en god idé å først undersøke OpenAir sine ressurssider for å få hjelp med dette. Du kan også kontakt bibliotekets team åpen forskning.
Lover og regler rundt deling av forskningsdata
Data som er frembragt i sammarbeid med ulike typer aktører må behandles forskjellig når det kommer til åpen publisering. Særlig data som i utgangspunktet inneholder personopplysninger må behandles med forsiktighet og i henhold til lovverket. Lese mer ulike lover og relger som påvirker datadeling.
For forskningsdata som i utgangspunktet inneholder personopplysninger anbefales bruk av Sikt sine tjenester for dette.
Finn forskningsdata
Ved biblioteket har vi laget en oversikt over ulike ressurser for å finne åpent publiserte forskningsdata.
Andre ressurser
Microdata.no
Microdata.no er en tjeneste utarbeidetav Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Sikt der det er mulig å bearbeide og analysere alle tilgjengelige registervariabler i et anonymisert grensesnitt med innebygd personvern.
Les mer om Microdata.no, og søk om tilgang ved å ta kontakt med team åpen forskning ved biblioteket.
Prospero
Ansatte ved Høgskolen i Østfold har tilgang til Prospero, som er en internasjonal database der det er mulig å registrere forarbeider (protokoller) for systematiske oversikter. Registrering i Prospero gjør det lettere å unngå duplisering og muligheten for rapporteringsskjevhet reduseres. Prospero gjør det mulig å sammenligne den fullførte oppsummeringen med det som i utgangspunktet var planlagt i protokollen. Dette er et verktøy som kan sikre åpenhet i hele forskningsprosessen, fra begynnelse til slutt.