Gjellebæk tar selv en doktorgrad innen informatikk med spesialisering i work-integrated learning ved Högskolan Väst i Trollhättan. Hun har også frem til nylig ledet Stipendiatforum ved Høgskolen i Østfold.
Sammen med Helene Ingierd, direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene, og førsteamanuensis Leonora Onarheim Bergsjø fra Høgskolen i Østfold satt Gjellebæk i panelet når høgskolen og Khrono arrangerte panelsamtale 27. september med tema: Hvordan sikre god nok veiledning?
Asymmetrisk maktforhold mellom veileder og stipendiat
Et system som sikrer kvalitet på forskningen er av stor verdi for stipendiaten, for institusjonene og ikke minst er det et viktig samfunnsansvar.
Gjellebæk utrykte at som stipendiat starter man på scratch, du er helt fersk og tar en doktorgradsutdanning, og er som oftest en underdog i det asymmetriske maktforholdet som er mellom veileder og veiland, som stipendiaten som blir veiledet kalles.
– Det er derfor viktig for stipendiaten å vite hva hun eller han kan forvente av veilederen sin, veileder-teamet og forskningssamfunnet rundt, mener hun.
Både Ingierd, Gjellebæk og Bergsjø som deltok i paneldebatten, var enige om at både rollen som stipendiat, men også som veileder, kan være tøff. Det er derfor viktig med god oppfølging for begge parter.
Trenger en «landsby» rundt stipendiaten
Som fersk doktorgradskandidat har du kanskje ingen erfaring som arbeidstaker i akademia fra før. Det å forberede undervisning på høgskole- og universitetsnivå kan være krevende.
– Dersom man får en stor grad av pålagte undervisningsoppgaver og kanskje til og med innenfor temaer som ligger langt fra forskningsarbeidet, kan det ta uforholdsmessig mye fokus vekk fra det arbeidet man skal gjøre som stipendiat, sa Gjellebæk.
– Vi må derfor lage et system, en landsby rundt stipendiaten, slik at ikke den enkelte må ta belastning alene som det kan være å stå i et doktorgradsløp, sa hun.
I følge Gjellebæk handler det om å la stipendiaten få ta del i et forskningsmiljø hvor man har flere å spille på, flere forbilder og hvor det er en «landsby» som kan bidra til sosialiseringen som skjer i prosessen fra forskernovise til det formelle forskerutdanningsløpet er gjennomført.
Den tidligere lederen av høgskolens Stipendiatforum var derfor positiv til at tema om veilederrollen ble på agendaen, både med fagdag og debatt.
Opplæring av veiledere er et krav
Ifølge Helene Ingierd, Direktør i De Nasjonale Forskningsetiske Komiteene (FEK) er det både muligheter og utfordringer ved rollen som veileder. Hun deltok både i høgskolens fagdag om veilederrollen samt i paneldebatten ledet av Khrono.
Ingierd var innom medforfatterskap, plagiat, personlig integritet og andre etiske problemstillinger som kan være aktuelle aspekter i veilederrollen.
Hun viste til at opplæring i forskningsetikk av ansatte og kandidater i forskningsetikk er et lovpålagt krav, og at høgskoler og universiteter her har et viktig ansvar.
Som veileder har du en særskilt viktig rolle.
– Du skal ha god kompetanse på forskningsetikk, oppmuntrer kandidaten til å etterleve forskningsetiske normer gjennom å være en god rollemodell og skape rom for tvil og feil, sa hun i sin presentasjon på fagdagen.
Et viktig ansvar ligger også på institusjonene.
Ifølge direktøren må institusjonene sikre at veiledere ivaretar sitt ansvar utover det å gi systematisk opplæring og oppfølging av veiledere og vurdere obligatorisk opplæring i forskningsetikk. Det må utvikles retningslinjer om veileders ansvar som adresserer typiske problemstillinger, og ikke minst utvikle gode avtalemaler og rutiner for forventningsavklaring.
Tar ansvaret på alvor
Kristi Grønvold Bache er prorektor for forskning og formidling ved Høgskolen i Østfold, hun leder høgskolens utvalg for forskningsetikk og var vertinne for fagdagen onsdag.
Hun sier at høgskolen tar arbeidet med å lære opp veiledere på største alvor.
Kristi Grønvold Bache, prorektor for forskning og formidling ved Høgskolen i Østfold, ledet fagdagen om forskningsetikk og veilederrollen på Litteraturhuset i Fredrikstad. Foto: Nina Fredheim/HiØ.
– Høgskolen i Østfold har allerede startet med arbeidet rundt dette, fagdagen i dag har lagt grunnlag for ytterligere arbeid med dette, sa hun onsdag.
– Vi har et helt nytt, fullbooket veilederutviklingsprogram klart. Her vil kommende veiledere få fagrelevant påfyll og finne et forum de kan komme tilbake til, fortalte hun.
– Vi går fra 0-20 stipendiater på et program i løpet av kort tid. Vi er nødt til å sørge for gode veiledere, understreket Grønvold Bache.
Veilederutviklingsprogrammet ved HiØ
I desember 2022 fikk Høgskolen i Østfold godkjent sitt første doktorgradsprogram. Geir Afdal er ansatt for å lede arbeidet som fagansvarlig for doktorgradsutdanningen samt veilederutviklingsprogrammet.
Han er klar på at det å være veileder for en stipendiat er en spesielt kompleks oppgave. Ikke bare skal en beherske faglige, vitenskapsteoretiske og metodologiske spørsmål, en skal bidra til planlegging og gjennomføring av forskning, utdanning og mange andre oppgaver. Ikke minst forstå og respondere på relasjonelle og personlige utfordringer.
– Forskning på doktorgradsutdanning er samstemt i at veiledning og veileder er viktig for kvaliteten på forskerutdanningsløpet, sier han.