Wasserverschmutzung

Trinn: Nivå II. Tema: Vannforurensing. Tidsramme: To undervisningsuker

Kort beskrivelse

Ved hjelp av læringssamtaler og ulike typer input (skriftlig, muntlig, visuell, multimodal) tilegner elevene seg her fakta og vokabular innen temaet Wasserverschmutzung. Samlet sett skal dette forberede elevene på en påfølgende skriftlig språkproduksjon. Bilder spiller en sentral rolle i undervisningsopplegget, både som mental igangsetter, støtte for forståelse og utdyping av meningsinnhold.

I overordnet del er miljøbevissthet en tydelig uttalt målsetting– spesifikt i gjennom det tverrfaglige temaet Bærekraftig utvikling (kap. 2), men også mer generelt som en grunnlagsverdi (kap. 1). I dette undervisningsopplegget formidles kunnskap om en avgrenset global miljøutfordring som skal bidra til at elevene inntar egne holdninger og utvikler sin språklige og emnemessige kompetanse innen temaet.

Kompetansemål

Fremmedspråk

  • lytte til og forstå tydelig tale om personlige og faglig relevante emner og aktuelle saker
  • lese og forstå ulike typer tekster, også autentiske, om personlige og faglig relevante emner og aktuelle saker
  • skrive ulike teksttyper om personlige og faglig relevante emner, og uttrykke og begrunne egne meninger, med og uten hjelpemidler
  • utforske og gjøre rede for mangfold, samfunnsforhold og historiske hendelser i områder der språket snakkes, og se sammenhenger med egen bakgrunn

Læringsmål

Etter økten skal elevene kunne

  • forstå tyske lesetekster og lyttemateriell om vannforurensing
  • forstå og bruke relevante ord og språkstrukturer i forbindelse med temaet
  • uttrykke (muntlig og skriftlig) egenerfaring og ny tematisk kunnskap når det gjelder husholdningers bidrag til vannforurensing

Ressurser

Vedlegg

Lenke

Vom Meer in den Magen

Plan for opplegget

  • Visuell aktivering av språklige og kunnskapsmessige forkunnskaper innen temaet forurensing av vannkilder (mikroplast), samt tilegnelse av ny kunnskap og nytt vokabular relatert til dette
     

Læringsaktiviteten som foreslås har form av en bildegjettelek (vedlegg 1). Elevgruppen blir først presentert for et tildekt illustrasjon, hvorpå stadig større deler av denne avdekkes. Elevene skal ved hjelp av bildeutsnittene som litt etter litt kommer til syne, forsøke å gjenkjenne hva bildet forestiller. I tillegg til å sette tema for en undervisningsenhet om vannforurensning i samlet klasse, gir aktiviteten også mulighet for konkret språklig arbeid ved at elevene får praktisert vokabular både visuelt og kommunikativt. Elevgruppen samles om emnet gjennom å dvele ved dette og det krever konsentrasjon å gjette og formulere antagelser med til tider lite visuell informasjon. Bildet byr på anledninger til å uttrykke seg om hva som konkret er å se på illustrasjonen, men også når det gjelder mer abstrakte antagelser om dens budskap. Vedlegg 2 lister opp relevant vokabular og inneholder forslag til spørsmål for læringssamtalen.

Slagord

  • Delvis repetisjon, i tillegg til innføring av nye ord i kontekst gjennom språklige «gullkorn»

Slagord er korte og treffende uttrykk som rent visuelt sett kjennetegnes ved å være nokså «språkfattige». Disse egner seg derfor godt på begynnernivå som supplerende språklige igangsettere i forbindelse temaet. Videre karakteriseres slagord ved utstrakt bruk av språklige bilder, hvilket gir adgang til samtaleemner utover de rene ord i setningen. Ergo er de ordspråklignende fenomener som rommer mye og nærmest er å betegne som «mikrotekster». Denne billedrikdommen kan appellere til elevenes assosiative språklæring.  Det å bringe inn flere ulike kilder om samme tema kan også bidra til å holde på elevenes interesse og dermed åpne opp for at de lærer mer. Teksteksemplene (vedlegg 3) her er valgt ut etter tema og språklig vanskegrad. Slagordene vises, diskuteres – og eventuelt forklares – i samlet klasse.

Infografikk

  • Befesting av eksisterende temaordforråd, samt introduksjon av nye ord ved hjelp av kortfattet sammenhengende tekst med bildestøtte

I informasjonsgrafikk er det rent språklige budskapet redusert til det aller vesentlige, samt omsatt visuelt ved hjelp av bilde(r). En sammensatt tekst av denne typen har potensiale til å framstille relativt komplekse saksforhold på en klar og vektig måte. I en kontekst som fremmedspråkopplæringen, kan derfor informasjonsgrafikk lette elevenes forståelse av tekstinnhold på målspråket. I tillegg til kan dens tiltalende karakter engasjere og motivere dem til å gi seg i kast med det aktuelle temaet. Vedlegg 4 gir både en verbal og en visuell framstilling av rekkefølgen i en vannforurensingsprosess. I og med at denne informasjonsgrafikken er framstilt for undervisningsformål, inneholder den en integrert oppgave – elevene skal tilordne tekstsekvenser til de nummererte stegene i prosessen som er avbildet. For elever på lavere språknivåer kan det være tilstrekkelig å registrere den viktigste informasjonen (nøkkelord) i hvert avsnitt, mens elever som har kommet lenger i sin språklæringsprosess, vil forstå flere enkeltord og dermed mer av innholdet totalt

Video

  • Utvidelse av temaordforråd gjennom bruk av flere sanser, dvs. både hørsels- og synsinntrykk

Video gir visuell og auditiv støtte og kan for mange være nyttig i forståelse og tilegnelse av fagstoff. Tilnærmet samme informasjon som i infografikken (utfordringene  omkring mikroplast) blir i videoen Vom Meer in den Magen (se Lenke) formidlet ved hjelp av «levende» bilder og muntlig språk. Dermed representerer denne videoen variasjon i presententasjonen og repetisjon av temavokabular og innhold.

«Schreiben heisst sehen»

  • Språkproduksjon i form av kreativ skriving

Sitatet over egner seg godt som tittel på den produktive delen av undervisningsforløpet. Elevene har underveis blitt eksponert for språk- og bildemateriell, bearbeidet dette, og skulle dermed være rustet til å omsette sine observasjoner og sitt temaordforråd til tekstskaping. Med en sammenhengende skriftlig tekst som utgangspunkt (vedlegg 5) skal elevene stryke ut ord og setninger, slik at gjenværende ord samlet sett utgjør et meningsfullt dikt eller en mikrotekst (se eksempelillustrasjon s. 2 i vedlegg 5). Siden elevene blir presentert for en verbaltekst, involverer det skriveoppgaven også leseferdigheten – hvilket gir elevene ytterligere språklig input. Innen rammen for oppgaven ligger det også til rette for elevindividuell håndtering av skriveoppdraget. Elevene må ikke selv formulere seg, men gjør seg språklige og innholdsmessige refleksjoner i valg av ord i det de skal gjenskape et eget meningsuttrykk.

VFL?

  • Under de uformelle muntlige læringssamtalene underveis i arbeidet med de ulike formene for språklig input, får elevene umiddelbar tilbakemelding på sine ytringer (språklig og innholdsmessig).
  • Elevenes skriftlige produkter (="Blackout"-tekstene) egner seg først og fremst for uformell underveisvurdering, og denne kan blant annet gå på valg av ordvalg og tekstsammenheng

Idé og utarbeidelse

Fremmedspråksenteret

Publisert 21. sep. 2020 08:00 - Sist endret 24. sep. 2020 14:27