Topic/Subject area: Text types
Author: Øyvind Naterstad, Høgskolen i Bergen
Tegneserier som litteratur
Tidligere ble tegneserier sett på som litteratur av lavere kvalitet. Man mente at de var hovedsaklig for barn og ikke kunne bidra med noen utvikling i leseferdigheter. I dag er dette endret, og det er mer naturlig å ta med tegneserier som litterær sjanger. Likvel er det et enormt utvalg i denne ”sjangeren”, for selv om man ofte definerer tegneserier som en sjanger, består den av like mange, og ulike sjangre som annen litteratur. Man har alt fra en- rute- serier av The Far Side Gallery-typen, til illustrerte romaner, ”graphic novels”, for eksempel ”300”. Av tema som blir tatt opp i tegneserier, finner man kort sagt alt som kan tenkes, fra eventyr til realisme, både helt og delvis oppdiktet, men også serier basert på virkelige hendelser. I denne veiledningen skal jeg prøve å komme med noen forslag til serier som kan brukes i klasserommet, særlig i tilknytning til engelskundervisningen.
1.- 4. trinn
Blant de tegneseriene som blir laget for de laveste aldersgruppene, finner vi flere som har mye til felles med billedbøker, med store bilder og enkel tekst. Likevel er det ofte for vanskelig tekst til at de yngste klarer å lese dem på engelsk. Det er derfor vanskelig å peke på noen spesiell serie som passer til denne aldersgruppen. Det man kan gjøre her for å bruke tegneserier som motivasjon, er å starte med serier med figurer som er kjente for elevene på norsk. Eksempler her kan være Donald Duck, Mikke Mus, og lignende. Et annet alternativ er også å bruke stripeserier til å øve noe engelsk med, for eksempel ved å inkludere en stripe på ukeplanen/lekseplanen. Til dette er alternativene mange og varierte. Striper som ofte slår bra an er Peanuts (Knøttene), Calvin and Hobbes (Tommy og Tigeren), Hägar the Horrible (Hårek den Hardbalne) og andre. Fordelen med denne typen serier er at dialogene ofte er korte og dermed lettere å oppfatte.
5.- 7. trinn
Etter hvert som elevene får økte ferdigheter i engelsk, øker mulighetene for hvilke tegneserier som kan brukes. Selv om de fleste tegneserier ofte treffer publikum i mange og flere aldersgrupper, er det ofte slik at mange inneholder for vanskelige ord for lesere uten erfaring med språket de er skrevet på, i dette tilfellet engelsk. Ettersom elevene på dette trinnet har fått mer erfaring, kan en starte med å introdusere flere serier, men fortsatt beholde de man allerede har tatt i bruk. Serier man kan introdusere her, er serier som for eksempel Bone, og diverse serier med superhelter. En del stripeserier er også mer aktuelle nå . Problemet med mange stripeserier er at de bruker sarkasme og ironi som virkemidler, og det er en del elever i denne aldersgruppen som ikke helt forstår disse virkemidlene.
8.- 10. trinn
Siden elevene nå er på ungdomstrinnet, er det enda flere muligheter som åpner seg. Stripeserier som bruker ironi og sarkasme, kan gå fint, men det vil variere fra klasse til klasse når det passer å bruke dem,.Det er også endel av de mer alvorlige seriene som er mer aktuelle å bruke i denne aldersgruppen, særlig på 10. trinn. Serier som er satt opp på lavere trinn, er også aktuelle å bruker her. Nye serier som blir aktuelle i denne aldersgruppen, er for eksempel The Farside Gallery, Andy Capp, V for Vendetta og flere superhelter, samt noen tegneserieversjoner av klassisk litteratur. Det er viktig å poengtere at superhelttegneserier er ett veldig omfattende område, og det er derfor ikke bare serier, men også bare navn på enkelthelter jeg kommer til å trekke frem i denne gruppen.
Forslag til serier
1.-4. trinn:
Calvin and Hobbes av Bill Watterson
En tradisjonelt mye lest serie i Norge, men da i oversatt versjon (Tommy og Tigeren). Dette er en stripeserie om en gutt og hans beste venn. Vennen er ett kosedyr, en tiger, som får personlighet. En grunn til at serien har blitt populær, er nok at mange kjenner seg igjen i hovedpersonen og de tingene han, Tommy, gjør - handlinger som vanligvis ikke er aksepterte.
5.-7. trinn:
Bone av Jeff Smith.
Bone er en tegneserie som er satt i en fantasiverden, med drager og andre fantastiske skapninger. I korte trekk handler den om 3 medlemmer av Bonefamilien/-rasen. De er blitt utvist fra byen de kommer fra og blir kastet inn i en mengde eventyr på sin reise. Språket i serien er ganske lett, men det er likevel noen ord og vendinger som kan skape utfordringer for elevene. Tegningene har særpreg, men det er en klar strek. Bone er en serie som mange synes er artig å lese, både barn og voksne. Det er en serie som også mange jenter leser. Sjarmen med Bone-serien er at den har mange små hendelser mellom de viktige historiebitene som gjør at den fanger leserene. Den er nærmest for en klassiker å regne blant tegneserier.
Peanuts av Charles M. Schulz.
Peanuts er en stripeserie som ble populær tidlig på 1950-tallet og som forsatt er populær selv etter at Schulz i 2000 måtte slutte å tegne serien. Hovedpersonene er referert til å være ca 8 år gamle og har ikke noen særlig aldersutvikling gjennom de 50 årene som serien har gått. Språkmessig er serien ganske lett, og den har mange poeng som til og med de yngste leserne greier å få med seg. Det er likevel viktig å merke seg at noen av seriene har undertoner med sosiale kommentarer. Serien egner seg bra til å ha på time-/ukeplaner og lignende, men kan også brukes til å øve engelsk. Noen av stripene går det an å jobbe videre med, for eksempel til dramatisering i klasserommet.
Hägar the Horrible av Dik Brown
Amerikansk stripeserie om vikingen Hägar. Han, Hägar, er i følge skaperen Dik Brown en dansk viking. Serien er visstnok løst basert på Ibsen sitt stykke Hærmændene paa Helgeland. Serien er noe vanskligere språkmessig enn Peanuts og passer derfor bedre når leseren har litt mer erfaring med språket.
8.-10. trinn: Superheltserier:
Watchmen av Alan Moore, Dave Gibbons og John Higgins.
En anerledes superheltserie. Bør kun brukes dersom læreren er komfortabel med serien og har anledning til å sette seg inn i handling og tematikk før de evt. velger å bruke den. Forholdsvis komplisert og kun for de aller flinkeste og mest modne elevene ettersom den inneholder en del sterke scener. Serien er også nylig filmatisert. Filmen har fått 15 års grense. En annen grunn til å ta med Watchmen, er at denne serien er den eneste grafiske romanen som har vunnet Hugo Award, og den er også på Time Magazine sin liste over de 100 beste engelske romaner fra 1923 til i dag.
Superman
Når man snakker om tegneserier, er det vanskelig å komme unna denne karakteren. Superman var i sin tid den første superhelten, og han er i dag et symbol som er kjent verden over. Å peke på en serie å bruke med Superman, er veldig vanskelig, mest fordi det er så veldig mange å velge mellom. Superman har også hatt sine egne TV-serier, og en del filmer er også produsert. Superman er et alternativ som i hvertfall endel gutter både på barne- og ungdomskolen har et forhold til.
X-Men
X-Men er en gruppe med superhelter som har blitt mer populære i de senere årene. Det er mange yngre som kjenner dem gjennom serier på diverse tv-kanaler. Her er det igjen mange ulike tegnere og stiler både skriftlig og tekstmessig så hver må tilpasse det nivå en ønsker å bruke serien på.
The Spirit av Will Eisner
Will Eisner sin superhelt er en politimann som blir drept og kommer tilbake som “The Spirit”, en maskert og udødelig beskytter med et dametekke av de sjeldne. Tegnestilen er noe klassisk, noe som kan få endel yngre lesere til å vike unna, men dette er også en serie som ikke skal gåes forbi lett. Igjen gjelder det samme som for Watchmen: det er situasjonsavhengig om man ønsker å bruke den. Kan godt brukes om man ønsker å se på serier mer i sammenheng mellom personen bak og selve serien. Will Eisner, som står bak “The Spirit”, er omtalt som ”The Godfather of American Comics".
The Farside Gallery by Gary Larson
På norsk er denne spesielle serien kjent som Larson’s gale verden. Den var i sin tid en pioneer i måten å bruke bilde og korte tekstbiter for å få frem poengene. Det spesielle med denne serien er at den er såkalt en-sider, dvs. hver ”stripe” består av ett bilde med eller uten tekst. Den begrensede mengden tekst gjør at den ofte er lett å lese, men samtidig krever den mye av leseren i forhold til kjennskap til litteratur, kultur, aspekter ved samfunnet generelt, etc. Mange av disse en-siderne er mulig å bruke for å illustere ordspråk og lignende da endel av stripene er basert på slike. Det er også viktig å være oppmerksom når man velger blant disse; noen av dem kan være fornærmende overfor enkelte grupper av mennesker.
Andy Capp
Britisk stripeserie med lang tradisjon, opprinnelig laget av Reg Smythe, men er i dag laget av Roger Mahoney og Roger Kettle. Serien er satt i en liten engelsk by i arbeiderklassemiljø. De fleste stripene er lette å lese, men innholdet kan være noe uforståelig for yngre lesere. Passer nok best mot slutten av ungdomstrinnet.
V for Vendetta av Alan Moore og David Lloyd.
En klassiker blant tegneserier, men OBS! Kun for spesielt interesserte. "V for Vendetta" er en grafisk novelle med setting i England på midten av 1990-tallet. Selv om det er en realistisk stil, er ikke dette en reell verden. ”V for Vendetta” er satt til ett post-apokalyptisk England (etter en atomkrig). Et totalitært regime (ikke ulikt Hitler sitt regime) har tatt over styringen av landet. Hovedkarakterene i historien er flere, og du finner dem på begge sider av konflikten.
De viktigste karakterene er:
V, en opprører som ønsker å lage anarki for å felle det totalitære regimet. Han er en slags helt i historien, men det er ikke mulig å si at han er en god helt. Siden V alltid går med en Guy Fawkes-maske og heldekkende klær, er det ikke mulig å si hvem V virkelig er. Men vi forstår at V er en velutdannet mann både i kulturkunnskap og realfag. Dette kommer frem ved at han bruker veldig mange sitater gjennom historien, han lager våpen av gjødsel, osv.
Evey, en ”vanlig” jente som V redder fra å bli voldtatt og drept. Hun er en hjelper, som bidrar til gjennomføringen av noen av planene til V, men hun ønsker ikke å drepe noen. Evey spiller en viktig rolle gjennom hele historien, om enn ikke den største hele veien.
Eric Finch er sjef for New Scotland Yard, men ikke politisk aktiv. Han er mest opptatt av å opprettholde orden og er derfor den sterkeste motvekten til V, som ønsker anarki.
Serien har flere karakterer som også er viktige, men de tre over, samt lederen for regimet, er de som har størst muligheter til å skape diskusjon i et klasserom. Det er viktig å understreke at ”V for Vendetta” er en bok med flere sterke scener og egner seg derfor bare for de mest modne elevene, men dersom det er elever som ønsker en utfordring, er ”V for Vendetta” ett bra alternativ. Dette fordi den tar opp mange samfunnsfaglige tema, og det er veldig mye som står åpent for leseren etter man er ferdig. Ett eksempel her er å ta opp diskusjonen om hvem er egentlig V og hvem er egentlig ”helten” i historien. Språket i boken er tidvis vanskelig, V bruker en god del ord som man ikke finner i dagligtale. Det er også en del referanser til klassisk litteratur og musikk som kan være vanskelige å forstå. Det er ikke nødvendig å kjenne disse referansene for å lese historien, men man blir bedre kjent med karakterene som bruker dem, dersom man kjenner dem, særlig historien om Guy Fawkes er en fordel å kunne. Tegningene i boken har en særegen stil som passer svært godt til måten historien er bygget opp på. Serien er filmatisert, og selv om filmen ikke er veldig tro mot tegneserien, er det ting i filmen som kan brukes. Det beste eksempelet er V’s introduksjon til Evey i starten, denne er mer omfattende i filmen og gir et godt eksempel på bruk av alliterasjon og effekten som oppnås.(OBS! Filmen har 15 års aldersgrense).
En annen ting som er verdt å merke seg, er måten talen til V er bygd opp på (i boken), mye av den følger versemønsteret jambisk pentameter. I et klasserom kan dette knyttes opp mot klassisk litteratur som også bruker dette virkemiddelet, for eksempel Shakespeare. Den siste og kanskje største effekten man bør legge merke til gjennom hele boken, er bruken av tallet 5 og bokstaven V, både som bokstav og som romertallet V (5). Denne bruken kan brukes som grunnlag for diskusjoner i klasserommet, for eksempel om hvorfor de har valgt dette tallet. Læreren bør her sette seg godt inn i muligheter på forhånd. Som hjelp kan det nevnes bruk av sansene. Serien anbefales ikke brukt under 10. trinn, og bare dersom elevgruppen er moden nok til det.
Andre serier som kan være aktuelle å bruke
B.C. av Johnny Hart
Stripeserie i fortiden. Lett språk, med endel ironi og sideblikk på ulike tema. Passer fra 5. trinn og oppover.
Beetle Bailey av Mort Walker
Stripeserie satt i en militær leir. Også ganske lett språk, men noen vanskeligere vendinger innimellom. Ikke alltid like fengende for alle lesere.
Donald Duck & Mickey Mouse
Kjente og kjære Disney serier. Litt varierende språk, men kjente på norsk og derfor noe lettere om man får tak i både orginal og oversatt versjon. Passer fra 1. trinn og oppover.
W.I.T.C.H.
Dette er en serie som absolutt er verd å ta en kikk på. Serien er fra Disney, har italienske tegnere og har, i motsettning til nesten alle andre tegneserier, jenter som hovedmålgruppe. Den er forholdsvis ny av dato, men er ganske populær og har, som de fleste Disney serier, sin egen tegnefilmversjon som i hvertfall tidligere har gått også i Norge. Et godt alternativ for jenter som ønsker en litt annen type serier enn de vanlige. Burde passe fra 5.-6. trinn og oppover.
FoxTrot av Bill Amend
Stripeserie om kjernefamilien Fox. Tar opp mange popkulturelle elementer, for eksempel online rollespill, men berører også samfunnsproblemer, som for eksempel forbrukersamfunnet. Serien passer fra ca 4.-5. trinn.
Garfield av Jim Davis
Nok en stripeserie, denne gangen den største av alle. Handler om livet til verdens lateste katt, Garfield, eieren hans og hunden som bor med dem. Serien er filmatisert og er også i Guinness rekordbok for mest distribuerte serie. Den går, i følge seriens offisielle hjemmeside, i ca 2600 aviser og blir daglig lest av ca 263 millioner. Passer fra 1. trinn, men må være obs på hvilke striper man bruker.
Zitsav Jerry Scott og Jim Borgman Parodisk stripeserie om dagliglivet i et hus med en ungdom og hans foreldre. Serien er elsket like mye av voksne som av ungdommer, og den er har en fabelaktig måte å vise hvordan ting ofte blir oppfattet, både fra foreldre og ungdommens synspunkt. Burde passe bra fra 8. – 9. trinn og oppover.
Fables by Bill Willingham
Fables er en serie om kjente og kjære eventyr og fabelvesener, som Snehvit, Tornerose, Den store stygge ulven, Blåmann (Boy Blue) og mange mange andre. Seriene er satt opp til at alle disse vesenene har flyktet fra sin verden og inn i vår verden og vi følger handlingen. Serien har ganske vanskelig språk og det er ikke alltid lett å følge med på alt som skjer. Noen sterke scener har den også. Serien passer nok best til 9.- 10. klasse.
Dette er bare ett lite utvalg av det som finnes av tegneserier. Mange vil nok mene at serier de ser som viktige, burde vært tatt med her. En ny stor ”sjanger” innen tegneserier, nemlig Manga, er også utelatt, dette fordi jeg personlig ikke har stor nok erfaring med denne sjangeren. Det er imidlertid verdt å nevne at i Manga, som egentlig er en tegnestil, finnes det veldig mye variert, og man kan få tak i alt fra romantikk til svært voldelige serier. Dette gjør at det er vanskelig å si noe om denne spesielle sjangeren uten erfaring. Dersom man ser etter serier med sport som hoved tema, er ofte Manga ett sted å lete, ellers må man tilbake til serier som gikk på -60 og -70 tallet.