Prokrastinering kalles det når du velger å utsette å gjøre noe som du helt åpenbart burde gjort. Som å skrive på et arbeidskrav for å få det ferdig i tide til innleveringsfristen, eller lese deg opp på en prøve som er nært forestående.
- Noen ganger kan det være lurt å skyve problemene foran seg hvis det har dukket opp noe annet som du må gjøre først, men det er ikke det det er snakk om. Prokrastinering handler om å skyve noe foran seg og vite at det er uheldig. For studenter kan det handle om å utsette arbeidskravet, skriving, eller lesing selv om de vet at det er uheldig for dem. Så det er rett og slett irrasjonelt, forklarer forsker og dosent ved Høgskolen i Østfold, Jon Arne Løkke.
Å prokrastinere er ikke uvanlig. I befolkningen generelt er det 20 prosent av oss som tar irrasjonelle valg av denne typen. En variant av fenomenet er helseprokrastinering, som innebærer å utsette et nødvendig lege- eller tannlegebesøk. Men akademisk prokrastinering, som Løkke forsker på, er imidlertid langt mer utbredt. Selv om de vet at det vil føre til negative konsekvenser å la være, velger så mange som mellom 50 og 70 prosent av studentene å utsette studierelaterte arbeidsoppgaver.
Løkke mener disse tallene gir grunn til bekymring.
- Dette er et stort samfunnsproblem for prokrastinering har en del følger. Om du utsetter veldig mye er det lett å tenke seg at man kan bli trist og lei og føle seg dårlig. Livet blir ikke bedre av å utsette. I stedet kan det eskalere og bli til store problemer. I verste fall kan det føre til psykisk lidelse eller til mindre trivsel, dårlige karakterer og trøbbel, sier han.
"Det er som med annen diagnostisering, hvis du kjenner årsakene så er det lettere å anbefale medisin."
Forsker ved HiØ, Jon Arne Løkke
Handler ikke om latskap
Sammen med Frode Svartdal, som er professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, publiserte Løkke nylig artikkelen «The ABC of academic procrastination: Functional analysis of a detrimental habit» i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Psychology.
Artikkelen er basert på en omfattende og systematisk gjennomgang av all litteratur både om prokrastinering og funksjonell analyse (årsaksanalyse red.anm.).
Det er særlig én ting som overrasker Løkke.
- Det er at man ikke har tenkt i nok retning av å gjøre analyser av enkeltstudenters atferd. At man har tenkt mer studieteknikk for alle i stedet for å tenke at det kan være ulike grunner til å utsette. Det finnes nemlig mange individuelle grunner til at man prokrastinerer, understreker han.
I artikkelen lanserer Svartdal og Løkke flere strategier for hvordan man kan lære å unngå å prokrastinere. Forskerne tar nemlig sterk avstand fra å forklare fenomenet som et resultat av latskap.
- Det er en stygg tendens til å egenskapsforklare studentene som late, dumme og uengasjerte. Den type forklaring er vi sterke motstandere av for det bringer ikke noe godt med seg. Problemet med den typen forklaringer er at hva skal man egentlig gjøre med de? Man blir bare sjakk matt som underviser, mener Løkke.
Lærer seg selv å utsette
De to forskerne ønsker i stedet å finne ut mer om hvorfor studenter prokrastinerer, og hvordan de lærer seg å ta irrasjonelle valg som på sikt fører til negative konsekvenser for dem selv.
- Det viktigste funnet er kanskje at det er mulig å lære studentene å gjøre en analyse av seg selv slik at de kan finne årsaken til at de utsetter. Det er som med annen diagnostisering, hvis du kjenner årsakene så er det lettere å anbefale medisin. Hvis du vet under hvilke forhold du driver og utsetter så kan du gjøre noe med det, understreker forskeren.
Løkke og Svartdal ønsker å lage en «kurspakke» som skal testes ut på studenter for å se om de da prokrastinerer mindre.
- Vi har vært opptatt av om det er mulig å forstå dette relativt enkelt. Hvilke mekanismer gjelder, spør Løkke og illustrerer med følgende eksempel.
Du står i en situasjon der det er noe du skal ha gjort. Du vet at det er viktig å få gjort, men i stedet velger du å bruke tiden din på å se på noe på Nettflix. Du vet at det er dumt å gjøre det, men samtidig oppleves det som en umiddelbar lettelse å velge bort arbeidet.
- Den umiddelbare frigjøringen fra ubehag er antakelig det som opprettholder mye prokrastinering, sier Løkke.
Det vi lærer av situasjonen er at utsettelse fjerner ubehag. Denne erkjennelsen trumfer de negative konsekvensene som valget medfører på et senere tidspunkt.
- Vi har en hjerne som er skrudd sammen sånn at den påvirkes på de umiddelbare konsekvensene. Det betyr at du kjapt lærer å utsette. Det er et sterkt læringsaspekt her og det har vært viktig for oss å se på dette som læring og ikke med egenskapsforklaringer som at folk er late, dumme eller udugelige, forklarer han.
Delt i skyldspørsmålet
I artikkelen lanserer forskerne flere grep man kan ta for å unngå å prokrastinere. For med læringsaspektet som utgangspunkt mener de at prokrastinering også kan «avlæres».
Det kan handle om enkle grep som:
- å dele arbeidet i mindre oppgaver
- å komme raskere i gang
- å fokusere på den enkleste delen av oppgaven for å oppleve fremgang og dermed mestring
- å legge arbeidet inn i en dagsplan
- å belønne seg selv med noe positivt når hele eller deler av arbeidet er gjort
- Det er egentlig veldig mange teknikker og her vil det være ulikt fra person til person hva du synes er bra. Derfor er det behov for individuelle analyser, forklarer Løkke.
Men ligger hele løsningen hos studentene selv eller er det noe dere som forelesere og undervisere også kan gjøre?
- I denne artikkelen har vi først og fremst sett på studentene og hva de kan gjøre. Men ja, det er åpenbart at det også er ett eller annet med hvordan akademia er organisert på som gjør at det er et sted mellom 50 og 70 prosent som driver med prokrastinering, sier Løkke.
Når studentene scorer så mye høyere på prokrastinering enn den øvrige befolkningen mener han man også må se etter strukturelle forklaringer.
- Det er betraktelig mer prokrastinering i akademia, og det kan ikke bare ha noe med folka å gjøre for studentene kommer jo i ulike varianter. Så det må også ha noe med hvordan akademia er organisert. Det med lange frister, lite tilbakemelding og også lite hjelp til å håndtere ting er noe av greia, hevder HiØ-forskeren.
Avliver myten om «den glade student»
Løkke og Svartdal vil gjerne utvikle noe som kommer i tillegg til tradisjonelle kurs i studieteknikk som studenter gjerne får i oppstarten på et studium.
- Det er jo litt sånn at når studentene kommer så få de et kurs i studieteknikk de første dagene og så regner vi med at det skal gå greit, sier Løkke.
Men så enkelt er det altså ikke om man ser til prokrastinerings-statistikken.
- Vi ønsker å prøve å ta tak i fenomenet blant annet fordi vi vet at ganske mange studenter sliter med dårlig psykisk helse. Begrepet «den glade student» er litt en myte for det er mye psykisk lidelse, du er ofte fattig og mange er ensomme, konstaterer han.
- Vår ide er å prøve å hjelpe studentene så de får det lettere i livene sine og lærer mer. Så kan det kanskje være noen strategier som de også kan få nyte av resten av livet, sier Løkke.