Pasienter med diagnosen inflammatorisk tarmsykdom rapporterer i langt større grad symptomer på angst og depresjon enn befolkningen ellers. En ny studie viser at utfordringene er til stede allerede fra diagnosetidspunktet.
Barn lever omgitt av digitale medier og i et digitalt språkbilde fylt av emojier, GIF-er og memer. Men hva gjør denne konstante strømmen av uttrykk med hverdagen deres — med vennskap, fritid og hvem de blir? Et nytt doktorgradsprosjekt går tett på barns digitale liv for å finne svarene.
Som samfunn har vi både kunnskap, engasjement og mennesker som ønsker å drive integreringsarbeidet framover. Likevel starter man gang på gang på nytt fordi suksesshistoriene gis for dårlige vekstvilkår. En fersk antologi presenterer kunnskap og verktøy for å unngå hindringer i integreringsarbeidet.
Høgskolen får millionstøtte fra Helsedirektoratet til et krafttak for seksuell helse. Målet er å styrke seksuelle rettigheter og redusere sosiale forskjeller ved å sikre at studenter – som fremtidig helsepersonell – har solid kompetanse på området.
Etter hvert som mer og mer helsehjelp tilbys hjemme, blir det vanligere at pasienters helse overvåkes eksternt ved hjelp av digital teknologi. En ny internasjonal oversiktsstudie, der Høgskolen i Østfold har bidratt, viser at relasjonen mellom pasienter og sykepleiere er sentral selv når behandlingen skjer på avstand – og at kvaliteten på denne relasjonen avhenger mer av sykepleierens engasjement enn av teknologien i seg selv.
Fersk forskning fra Høgskolen i Østfold viser at mange ansatte i hjemmetjenesten trives bedre enn forventet. Hvem de samarbeider med og hvordan, viser seg å ha en avgjørende betydning.
Når mennesker rammes av akutt sykdom, alvorlige skader eller hjerneslag, er tiden avgjørende. Riktige beslutninger må tas raskt – ofte allerede i møtet mellom ambulansepersonell og pasient. Forskere har derfor undersøkt hvordan kunstig intelligens (AI) kan brukes som beslutningsstøtte i disse kritiske situasjonene – og hvordan ambulansepersonell selv vurderer nytten og påliteligheten av slik teknologi.
En ny studie fra Høgskolen i Østfold viser at pasienter i stor grad føler seg trygge når bioingeniørstudenter tar blodprøver. Studien kartlegger pasientenes opplevelser med prøvetaking samt kommunikasjon og pasientsikkerhet, og resultatene tyder på høy tilfredshet og stor tillit til studentenes faglige dyktighet.
Førstelektor Bente Marie Jacobsen ved Høgskolen i Østfold skal de neste årene forske på hvordan simulering i virtuelle læringsarenaer kan forbedre studentenes læring i biovitenskap. I mars reiser hun til Boston for å samarbeide med forskere ved Harvard og Northeastern University.
Ved Sykehuset Østfold Kalnes pågår et banebrytende Interreg-prosjekt som kombinerer medisinsk forskning, avansert dataanalyse og kunstig intelligens for å forbedre diagnostikken av dyp venetrombose (DVT) i bena. Prosjektet er en del av det grenseoverskridende Interreg-samarbeidet mellom Høgskolen i Østfold, Sykehuset Østfold, Högskolan i Borås og Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg.
En fersk studie utført i et samarbeid mellom Fredrikstad legevakt, Høgskolen i Østfold, OsloMet og Universitetet i Oslo viser at en legevaktbil bemannet med erfarne legevaktleger kan behandle nesten halvparten av pasientene på stedet.
Ambulansepersonell ser KI som et nyttig supplement til sin kliniske erfaring – ikke som en erstatning. En ny studie viser at det kan bli et verdifullt verktøy for slagdiagnostikk, men bare hvis tilliten og de praktiske forholdene kommer på plass først.
KI-modellane kjenner att skjulte mønster, slik at færre pasientar må gå gjennom unødige undersøkingar. Det frigjer plass til dei som treng hjelp mest.
I mange år jobbet Helén i barnevernet. Nå er hun doktorgradsstipendiat og skal forske på barnevernsbarns digitale hverdagsliv. Det dypdykket gjør hun sammen med unge, medforskere som alle har personlige erfaringer med barnevernet.
Forskerne i det svensk-norske EU-prosjektet Kontiki skal nå studere digitale løsninger der pasienter selv registrerer og måler sine verdier hjemme. Basert på disse helsedataene skal forskerne utvikle AI-baserte beslutningsmodeller for å kunne oppdage tidlige tegn på forverring i helsetilstanden, og dermed også skape muligheter for å forebygge sykdomstilstander allerede i pasientenes hjemmemiljø.
Ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og velferdsteknologi kan overvåkning og oppfølging av pasienters helse bli forbedret. Pasienter i avsidesliggende områder kan nå få helsehjelp uten å reise lange avstander. Prosjektet Kontiki er med på å endre helsevesenet i Sverige og Norge.
I prosjektet Kontiki er overvåkning og oppfølging av pasienter i distriktene – også kalt egenmonotorering – en av delprosjektene som har mottatt støtte fra Interreg Sverige-Norge.
Les hele artikkelen på Ingerreg.no
Forskning baner nå vei for en innovativ tilnærming til å avdekke dyp venetrombose (DVT), også kjent som blodpropp, ved hjelp av kunstig intelligens. Denne metoden har potensial til å revolusjonere diagnostisering av en tilstand som kan være livstruende.
Når ambulansepersonell skal fastslå hvor alvorlig skadet en person er, spiller mange forskjellige variabler inn. Hvis helsepersonell kan motta beslutningsstøtte fra et AI-verktøy, kan det redde flere liv. Det viser ny forskning fra Chalmers, Göteborgs universitet og Universitetet i Borås.
De fleste som transporteres til sykehus i ambulanse er ikke alvorlig skadet. Samtidig vurderes en fjerdedel av alle alvorlig skadede pasienter som lavtprioritet av ambulansetjenesten. Det viser en forskningsstudie som for første gang noensinne bruker data fra Nasjonalt kvalitetsregister for ambulansesykestell (AmbuReg).
Samtidig som dialogen med brukerne blir stadig mer digital sliter kommuner og offentlige virksomheter som barnevernet med å henge med fordi de mangler kompetanse om nye systemer og kanaler. Konsekvensene for svake brukergrupper kan bli katastrofale, advarer forsker.
