Etter noen hektiske uker fant forskerne ut at immunforsvaret hos vaksinerte personer virker å huske og reagere like effektivt på omikronvarianten som på deltavarianten av SARS-CoV-2.
– Dette er gode nyheter, sier HiØ-forskeren.
Beathe Kiland Granerud har det siste halve året jobbet med en doktorgrad i medisinsk virologi, læren om virus, med tittelen «Host and viral factors related to clinical outcome of COVID-19».
Etter en hektisk høst med totalt 120 prosent stilling og pendling til Oslo for å jobbe med doktorgraden, så hun frem til en roligere adventstid og noen avslappende dager i julen.
Det gikk ikke helt som planlagt.
Omikron-utbruddet på Aker Brygge
– Den 29. november satt jeg hjemme på Hvaler og skrev tekstmeldinger med ei venninne som jobber på Folkehelseinstituttet. Vi avsluttet tekstingen med gjette at VG-overskriften «Omikron i Norge» ville komme innen et par dager, forteller doktorgradsstudenten.
Venninnene fikk rett. Bergen var først ut, deretter fulgte Oslo raskt etter.
Blant 111 deltakere på et julebord på Aker Brygge ble 80 smittet, i tillegg til 60 personer som var til stede i restauranten.
– Allerede fredag 3. desember kalte hovedveilederen min, Jan Cato Holter, inn til første møte i en nyopprettet prosjektgruppe på Universitetet i Oslo/Oslo Universitetssykehus, forteller Granerud.
Sammen med toppforskere knyttet til indremedisinske, immunologiske og mikrobiologiske forskningslaboratorier ble den relativt ferske PhD-studenten fra Høgskolen i Østfold invitert til å delta i prosjektgruppen som skulle undersøke hvordan omikronvarianten av SARS-CoV-2 oppførte seg.
Ingen tid å miste
På rekordtid ble forskningsprotokollen opprettet, prøvetakingsutstyr skrapet sammen fra skuffer og skap og deltakere kontaktet. Dette inkluderte de som var blitt syke av omikron på aker brygge, samboere/familie til de smittede samt en kontrollgruppe.
Søndag 5. desember startet prøveinnsamlingen.
– Vi bestemte oss tidlig for å frede julaften, 1. og 2. juledag, men utenom dette ble alle dager benyttet til arbeid på prosjektet. Flere dager var vi på laboratoriet fra kl 0900 om morgenen til kl 0100 om natten. Dette hadde ikke vært mulig uten gode kollegaer ved HiØ som på strak arm overtok mine sensoroppgaver i desember og en snill mann som tok seg av hus, barn og kakebaking, forteller Granerud.
Fikk i oppgave å telle virus
Graneruds rolle i prosjektet var å så fort som mulig å få plass en metode for telling av virus (i neseprøve, spytt og blodplasma) i forhold til antallet menneskeceller i prøvematerialet.
Til dette brukte hun to typer PCR, en som påviste en del av koronaviruset som kun finnes hos smittede personer og en som påviste et menneskegen som er til stede i alle våre celler.
– Mye av arbeidet gikk på å få laget en best mulig «fasit» eller standard som var nødvendig for å få talt viruspartiklene så nøyaktig som mulig, forklarer Granerud.
Deretter skulle alle prøver analyseres ved hjelp av denne metoden.
– Jeg bidro også til forskningsprotokollen ved blant annet å trekke frem hvordan blant annet ulik temperatur og tid kunne påvirke prøveresultatet fra prøvetaking til prøven ble analysert, samt kalte inn bioingeniørstudenter ved HiØ og OsloMet som prøvetakere og til biobankarbeid.
Prosjektarbeidet var fordelt på seks grupper
Grovt sett var arbeidet i prosjektet delt i seks grupperinger, som jobbet både hver for seg og på tvers med alt fra å kontakte deltakere, innsamle og fordele prøvemateriale, utføre analyser og statistiske beregninger.
Alltid spennende å se om en vaksine virker på ny mutasjon
– Ved hver mutasjon er alltid spørsmålet: Vil de tilgjengelige vaksinene gi beskyttelse mot denne varianten, eller er spike-proteinet nå så endret at vårt immunforsvar ikke lenger husker at det har møtt på dette proteinet tidligere?
– Når vi vaksineres med mRNA-vaksiner mottar cellene våre oppskriften til spike-proteinet til SARS-CoV-2, det vil si til proteinet som gjør at viruset kan binde seg til våre celler. Våre celler leser av oppskriften, lager spike-proteiner og presenterer de for vårt immunforsvar. Dette gjør at vårt immunforsvar har et fortrinn hvis du senere blir smittet: Det har sett proteinet før og kan starte antistoffresponsen tidligere enn om proteinet er helt ukjent, forklarer Granrud.
Foreløpige, gode nyheter
Forskerne tar forbehold i forhold til resultatene da studien enda ikke er fagfellevurdert. Men i følge Granerud gir resultatene grunn til optimisme.
– Hos deltakerne i denne studien fant vi at immunforsvaret hos de som var smittet med omikronvarianten husket dette virusets spike-protein like godt som immunforsvaret til de som var smittet med deltavarianten, forteller Granerud.
Det vil med andre ord si at vaksinen ser ut til å virke like godt mot omikron-varianten som mot delta-varianten.
– Vi må også ta noen forbehold siden vi kun har sett på et fåtall personer og foreløpig kun sett på prøver tatt innen 14 dager etter sykdomsdebut, samt kun vurdert deltakere som er unge og grunnleggende friske, sier hun.
– Skal man si det helt sikkert trengs noen tusen deltakere, forklarer Granerud.
Men legger til at andre forskere, blant annet i USA, Østerrike, Israel og Nederland har kommet frem til liknende konklusjoner som Granerud og hennes medforskere.
Alle pasientene de undersøkte hadde fått to doser med vaksine.
Meningsfylt arbeid for en fersk forsker
– Jeg er veldig takknemlig ovenfor hovedveilederen min som tok meg med i dette prosjektet. Det er ikke vanlig at en såpass fersk PhD-student er med på en «fast-track»-artikkel, men jeg har lært veldig mye, sier en ydmyk forsker.
– Det laboratorietekniske kjente jeg meg trygg på fra før, men det ligger mye læring i å være flue på veggen og observere hvordan erfarne forsker tenker og samhandler.
Granerud uttrykker avslutningsvis at det å bidra til å skaffe mer kunnskap som FHI og Helsedepartementet kan bruke i sine risikovurderinger angående en åpning av samfunnet eller ei, oppleves også veldig meningsfylt.
Resultatene foreløpig publisert som en pre-print utgave
Artikkelen er foreløpig publisert som en pre-print, i påvente av fagfellevurdering.