Alle kommuner ble i etterkant av terrorhandlingene lovpålagt å ha beredskapsplaner som inkluderer en plan for innkalling av personell ved masseskadesituasjoner lovpålagt å ha beredskapsplaner som inkluderer en plan for innkalling av personell ved masseskadesituasjoner. Likevel er det fremdeles uklart hvorvidt kommunene har etablert slike planer.
Artikkelen When disaster strikes: staff recall and the use of staff recall systems during mass patient influx at norwegian emergency primary health care centers – a cross-sectional study, viser at dette lovpålagte kravet ikke er oppfylt ved flere legevakter.
Lite tilfredsstillende løsning for tilkalling av personell
Over 60 prosent av legevaktene som deltok i undersøkelsen tilkaller ekstra personell enkeltvis via oppdaterte telefonlister, men kun 17 prosent har tatt høyde for utfordringer med nettverkstilgang eller mangel på mobildekning.
– Over halvparten av respondentene svarte at dette var en utilfredsstillende løsning for tilkalling av ekstra personell, forteller professor Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, en av forskerne bak studien.
Hun legger til:
– Vi fant at en fjerdedel av respondentene hadde opplevd masseskadehendelser ved sin legevakt, og 20 prosent oppga at dette medførte behov for iverksetting av beredskapsplanen. Resultatene indikerer et stort forbedringspotensial når det gjelder masseskadehendelser og tilkalling av personell ved norske legevakter.
Bekymringen hennes er;
– Hva gjør vi i en situasjon med masseskadehendelser i en kommune, dersom vi ikke har en plan for innkalling av ekstra personell på forhånd?
– Dette kan få store konsekvenser, og kan i verste fall føre til at pasientene ikke får det tilbudet de har behov for, sier Leonardsen.
Legevakter fra hele landet med i undersøkelsen
Leonardsen forteller at det ble utarbeidet et spørreskjema basert på tidligere litteratur, samt i samarbeid med en gruppe på 12 eksperter (anestesiologer, legevaktsledere, kommuneoverleger og en professor med kunnskap om utvikling av spørreskjemaer).
Spørreskjemaet ble så testet ut på 15 allmennleger. Deretter ble det sendt til legevakter i hele Norge via mail og en link til Universitetet i Oslos Nettskjemaløsning, som tillater sikker og konfidensiell innsamling av data.
Spørreskjemaet besto av 50 spørsmål med ulike svaralternativ (ja/nei/usikker, skala fra ‘i svært liten grad’ til ‘i svært stor grad’, fritekst).
Målgruppen for undersøkelsen var overleger/medisinsk ansvarlig på legevakt.
Alle 169 legevaktene i Norge fikk tilbud om å delta i undersøkelsen. I alt fikk forskerne inn svar fra 64 legevakter (37,9% av de spurte).
– Det var en spredning med respondenter fra alle fire landsdeler, og fra store og små legevakter. Dette gir derfor en god overførbarhet av resultatene, mener Leonardsen.
Alle legevakter bør ha beredskapsplaner for tilkalling av ekstra personell
– Konsekvensen av denne undersøkelsen bør være at legevakter som ikke har en beredskapsplan for tilkalling av ekstra personell i forbindelse med masseskadehendelser, som også fungerer ved bortfall av mobildekning, etablerer dette, sier professoren.
Hun mener beredskapsplaner bør inkludere en plan for tilkalling av ekstra personell, både blant legevaktspersonell, men også fra andre helseinstitusjoner som sykehus, ambulanse, prest, og frivillige.
Automatiserte tilkallingssystemer er etablert i de fleste helseforetak- dette bør også etableres i kommunehelsetjenesten/legevaktene.
– Det bør også utredes muligheter for ulike tilkallingssystemer, hvor effektivt de fungerer, og hvordan de kan implementeres og tas i bruk, understreker Leonardsen.
Undersøkelsen ble gjennomført som del av Fredrik Femtehjell Friberg sin masteroppgave til programmet European Master in Disaster Medicine (EMDM), ved Universita del Piemonte Orientale og Vrije Universiteit Brüssel.
Referanse:
When disaster strikes: staff recall and the use of staff recall systems during mass patient influx at Norwegian emergency primary health care centers – a cross-sectional study, BMC Emergency Medicine