Fjernoppfølging av kreftpasienter kan ikke erstatte fysiske kontroller fullt ut

En fersk undersøkelse gjenomført av forskere ved Høgskolen i Østfold og Sykehuset Østfold viser at kreftpasienter i hovedsak opplevde fjernoppfølging i hjemmet under pandemien som en byrde.

Photo by National Cancer Institute on Unsplash.

Det er professorene Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, Ann Karin Helgesen og Vigdis Abrahamsen Grøndahl fra Høgskolen i Østfold som sammen med kreftoverlege Andreas Stensvold og brukerrepresentant Jannik Magnussen ved Sykehuset Østfold som står bak artikkel som belyser hvordan kreftpasienter har opplevd fjernoppfølging i hjemmet under pandemien.

Lang erfaring med fjernoppfølging av kreftpasienter i hjemmet

Sykehuset Østfold har siden 2015 tilbudt fjernoppfølging av kreftpasienter i hjemmet. De har benyttet ulike løsninger for dette tilbudet, fra bruk av ipad, applikasjon på mobiltelefon til telefonsamtaler med leger og sykepleiere. Leonardsen, Helgesen og Grøndahl tok tidlig kontakt med kreftavdelingen for å etablere et forskningssamarbeid for å utforske kreftpasienters, pårørendes, helsepersonells og lederes erfaringer med fjernoppfølgingen.

Kreftoverlege Stensvold var positiv til samarbeidet, og sammen med kreftoverlege Øyvind Krohn Tennøe, seksjonsleder ved kreftavdelingen Elisabet Nilsen Holm og brukerrepresentant Jannik Magnussen ble samarbeidet etablert. Veronika Sandvik, sykepleier ved kreftavdelingen, bidro også i forbindelse med datasamlingen.

Intervjuet kreftpasienter

Prosjektplanleggingen ble påbegynt før pandemien inntraff i mars 2020. Da denne var en realitet, innså forskerne at det var svært lite vitenskapelig kunnskap om kreftpasienters erfaringer med fjernoppfølging under en pandemi. Fra mars til mai 2021 gjennomførte Leonardsen, Helgesen og Grøndahl intervjuer med totalt elleve kreftpasienter som mottok fjernoppfølging fra kreftavdelingen.

En ekstra byrde under pandemien

Resultatene viser at kreftpasientene opplevde pandemien som en ekstra byrde. Noen av pasientene opplevde de fysiske besøkene på sykehuset som en risiko for egen helse, mens andre opplevde at sykehuset var det tryggeste sted man kunne være på grunn av alle restriksjonene. Pandemien medførte at tilbudet til kreftpasientene ble endret, og fjernoppfølging erstattet fysiske oppmøter på sykehuset. Noen av pasientene opplevde at de på denne måten gikk glipp av et tilbud de ellers ville ha fått.

Kan ikke erstatte menneske til menneske kontakt

Alle pasientene påpekte at fjernoppfølging aldri fullt ut kan erstatte fysiske møter mellom mennesker. De opplevde både positive og negative effekter av å følges opp digital eller via telefon. Det positive gikk mest på at de slapp reisevei og det å bruke verdifull tid på å reise til og fra sykehuset. Det negative var relatert til utfordringer med teknologien, slik som nettdekning eller lydproblemer.

Individuell tilnærming viktig

Resultatene i studien fremhever at kreftpasienter ikke er en homogen pasientgruppe, men må sees som individuelle mennesker. Vi avdekket negative forhold som bør begrenses fremover, for eksempel knyttet til utstyret som benyttes ved fjernoppfølging. I tillegg er det viktig å være bevisst på at fjernoppfølging ikke kan erstattet fysiske møter mellom lege/sykepleier og kreftpasient.

Dagens Medisin har omtalt studien

Referanse:

Cancer patients’ perspectives on remote monitoring at home during the COVID-19 pandemic- a qualitative study in Norway


 

Av Nina Fredheim
Publisert 11. mai 2022 09:32 - Sist endret 13. mai 2022 09:07