- Det har skjedd en enorm teknologisk utvikling på bare noen tiår, innleder sosiolog og stipendiat Maren Svendsen Folkvord.
Hun forsker på hvordan det er å være konstant omgitt av digitale medier og hvordan dette påvirker barn og unges aktiviteter, rutiner, relasjoner og identitetsutvikling.
Selv illustrerer hun den dramatiske utviklingen fra egen barndom og frem til nå slik:
FØR: Hun og søsknene hadde tilgang på en stor gammeldags datamaskin, som sto i et eget rom i huset, et kaldt og lite innbydende rom der de kunne snakke med venner på MSN. Forutsetningen for dialog den gang var at venner var pålogget samtidig.
NÅ: Dagens barn og unge alt samlet i én liten smarttelefon som kan bli med i lomma til enhver tid. Med smarttelefonen, via sosiale medier og digitale apper, kan de være konstant tilgjengelig for venner som ikke er fysisk til stede og de kan bli stimulert nærmest uten pause.
Må lytte til ekspertene i 7.klasse
- Denne kontrasten vekket nysgjerrigheten min, særlig i lys av den økende samfunnsdebatten om hvordan omfattende skjermbruk påvirker barn og unges helse og trivsel. Det er nettopp dette samspillet som ligger til grunn for mitt ph.d.-prosjekt, forteller Maren.
Doktorgradsprosjektet «Et innblikk i barns digitale hverdagserfaringer» er tilknyttet innsatsområdet CHANGE , som er et tverrfakultært satsningsområde ved Høgskolen i Østfold med fokus på inkludering av barn og unge.
I Norge er digitale medier tett vevd inn i barns hverdagsliv og fungerer som en sentral sosial arena der vennskap, tilhørighet og identitet skapes. Til tross for dette dominerer forskning som måler kvantitative aspekter som “skjermtid,” mens barns perspektiver, kroppslige praksiser og meningsskaping i stor grad forblir uutforsket.
- Et sentralt utgangspunkt i dette prosjektet er derfor et ønske om å lære fra og sammen med barna, snarere enn bare om dem. Hvis vi skal forstå barns hverdagsliv må vi lytte til ekspertene – nemlig barna selv, sier Maren.
Gjennom doktorgradsprosjektet undersøker hun hverdagslivet til barn i en 7. klasse og hvordan teknologiske medier former deres daglige erfaringer og oppvekst.
Teknologiske medier omfatter smarttelefon, TV, PC, iPad og smartklokke, apper, sosiale medier, chattetjenester, bilder, videoer, spill – og de digitale uttrykkene som følger med, som varsler og symboler som emojier, GIF-er og meme-er.
- Kort sagt, alle de digitale duppedittene og symbolene som omsvermer oss i hverdagen. Jeg er særlig opptatt av hvordan disse mediene påvirker barnas aktiviteter, rutiner, relasjoner og identitetsutvikling, sier hun.
Digitale dagbøker og samtaler
Mens mye tidligere forskning har fokusert på hvilke teknologier barn bruker og hvor mye tid de bruker på skjerm ønsker altså Maren å gå et skritt videre.
- Jeg undersøker hva barna faktisk gjør med disse teknologiene: Hvilket innhold ser de på? Hvordan bruker de ulike plattformer? Hva betyr disse handlingene for dem – og hvorfor gjør de som de gjør?
I prosjektet gjør hun både deltagende observasjon over tid og har uformelle samtaler med barna, både i klasserommet, i friminuttene og på vei hjem fra skolen.
- Gjennom kreative metoder, som digitale dagbøker, gåturer i nærmiljøet (walk-along-metode)og Q-metode (en metode der barnas perspektiver og meninger utforskes red.anm.), ønsker jeg å gi barna autonomi til selv å bestemme hva de vil vise fram og hvordan, forklarer hun.
Hun undersøker også hvordan teknologien faktisk oppleves i kroppen: hvilke følelser, impulser og reaksjoner som oppstår når barna bruker digitale medier.
- Jeg er opptatt av hvordan teknologien inngår i vennskap og sosiale relasjoner, og hvordan den påvirker hverdagen deres – for eksempel tempoet i løpet av dagen, graden av tilstedeværelse, følelsesmessige stemninger og hvilke sosiale muligheter som oppstår eller begrenses, forklarer hun.
Jeg håper at prosjektet mitt kan bidra med ny og viktig kunnskap om barns hverdagsliv – sett fra barnas eget perspektiv. Til tross for økende interesse er kunnskapen på dette området fortsatt fragmentert.
Doktorgradsstipendiat Maren Svendsen Folkvord om egen forskning på barns digitale hverdag
Ved å bruke hverdagslivet som teoretisk og empirisk inngang håper hun at ph.d.-prosjektet kan gi mer nyanserte innsikter i hvordan barn faktisk lever med teknologi.
- Dette er kunnskap som kan hjelpe voksne – foreldre, lærere og beslutningstakere – til bedre å forstå hva barn trenger for å oppleve en trygg og god oppvekst i et digitalisert samfunn, og gi et mer solid grunnlag for politiske tiltak som støtter barn og unges digitale hverdagsliv, sier hun.
En variert forskerhverdag
Maren trives i forskerrollen og sverger til faste rutiner.
- Det som er gøy med å være forsker og ta en doktorgrad er at arbeidsdagene- og ukene ofte er varierte, noe som passer meg veldig bra. Nå i feltarbeidsperioden er jeg mye ute i klassen og får derfor ikke vært like mye på kontoret. Andre dager deltar jeg i forskningsgruppemøter, seminarer, konferanser eller kurs, ofte i Fredrikstad og Oslo, men også andre steder, forteller hun.
Kjenner hun på behovet for et skifte i arbeidsomgivelser kan hun gjerne sitte og jobbe på kafé. Andre dager og uker er hun bevisst på å sette av tid til å skrive, lese og tenke.
- Da sitter jeg ofte på kontoret, enten i Fredrikstad eller i Oslo. Det å ta en doktorgrad innebærer at man har frihet under ansvar, noe som jeg trives veldig godt med, forteller hun.
Til studenter som vurderer å ta en doktorgrad er hennes tips som følger:
- Jobb for å få et godt stipendiatmiljø – det er skikkelig fint å ha andre folk rundt seg i samme situasjon. Det er virkelig viktig å ha kollegaer å støtte seg på i både oppturer og nedturer.
Veilederne til forskningsprosjektet er Lilliana Del Busso (HIØ), Ida Bruheim-Escobar (UIS) og Tina Mathisen (Nova, Oslomet). Planen er å fullføre doktorgraden i starten av 2028.
- Det hadde vært utrolig spennende å kunne fortsette med å forske på barn og unge. Hvis det ikke blir det, er jeg åpen for å jobbe med barn og unge på en annen måte, sier Maren.