- Kunnskaper og praksiser finnes, men de implementeres ikke og blir ikke tatt for en gitt del av grunnlaget for hvordan vi tenker og jobber.
Det sier professor Anna-Lydia Svalastog som er redaktør for den rykende ferske antologien «Integrering som fungerer». Det er forskergruppa Psykososialt arbeid og forskningsnettverket «Goda grannar – gode naboer», som er forankret ved Høgskolen i Østfold, som står bak ideen om å samle erfaring med integreringsarbeid mellom to permer. Svalastog har drevet bokprosjektet sammen med forsker og nettverkskoordinator Ulf Carmesund ved Universitetet i Uppsala.
Tekstene består av tekstlige bidrag fra både forskere og personer som jobber med integrering på ulike områder i samfunnet. Disse er fordelt i kategoriene «Erfaringsbaserte kunnskaper om integreringsarbeid» og «Forskning og undervisning som integreringsarbeid».
Ifølge HiØ-forskeren er det mange engasjerte mennesker i alle ulike sektorer, både i det offentlige, ideelle, private, som aktivt arbeider for å sikre kunnskap om integrering.
- Hele samfunnet har aktører som vil og gjør. Utfordringen er å finne måter å støtte dette på slik at man ikke om og om igjen må begynne på nytt med ting som allerede er prøvd og beskrevet, og sikre støtte og utvikling i stedet for motstand og stadige avbrytelser, forklarer hun.
Boken lanseres mandag 11.mai med et eget arrangement, inkludert panelsamtale, på Høgskolen i Østfold. Alt om arrangementet her.
Vil dokumentere og diskutere
Svalastog understreker at mye av dagens integreringsarbeid i og utenfor akademia, privat og offentlig og ideelt, er drevet av enkeltpersoner.
- Dette faller sammen om personen eller sammenhengen mister støtte eller forsvinner, og så må det begynnes på nytt, sier hun.
Sett fra forskerperspektivet og basert på den innsikten som antologien gir, mener hun en hovedutfordringene er at kunnskaper vi har ikke legges til grunn for utdannelse, planlegging, strategier og vedtak.
- Det er litt som å legge ned ungdomsklubber og lokale tilbud til barn og unge, og å late som at man ikke vet at dette vil ha konsekvenser sosialt og for barn og unges tilhørighet, utvikling og fellesskap lokalt. Vi vet bedre, mener forskeren.
Hensikten med antologien er nettopp å dokumentere og diskutere virksomheter og strategier som fungerer knyttet til ulike former for integreringsarbeid.
- At noe fungerer betyr i denne sammenhengen at arbeidet har fått anerkjennelse av andre utenfor gruppen som arbeider, enten gjennom priser, media, i forskning som undersøker for eksempel om elever fullfører skole. Og det handler om måter å jobbe på innen psykisk helse og rus som fungerer i ulike former for flerkulturelt arbeid.
Blant de regionale bidragene utenfor akademia er NAV og Dialogforum Østfold.
Om menneskemøter
Antologiens målgruppe er bred og avhenger av de ulike sammenhengene som medforfatterne representerer. Det vil si at den er aktuell både for:
- studenter
- virksomheter
- politikere og byråkrater og ledere
Boken har fokus på arbeid som gjøres i direkte møter mellom mennesker, både profesjonsutøvere, men også andre som arbeider direkte med mennesker.
- Arbeidet har passet vår forskergruppe og masterprogrammet i psykososialt arbeid i den forstand at vi utgår fra et helsefremmende perspektiv. Det handler om arbeid som har som mål å styrke mennesket, forklarer Svalastog.
Det handler om å handle kunnskapsbasert innenfor det feltet der man jobber - kunnskap, kunnskap, kunnskap - og det handler om lokal tilpassing, som ved alle tjenester. Det er litt som med samhandlingsreformen, man må få fram de lokale stemmene og kunnskapene og erfaringene og gi rom for disse.
Professor Anna-Lydia Svalastog om integrering som fungerer
Om å samhandle med mening
Den nå ferdige boken er resultatet av en lang prosess der bidragsyterne har bidratt aktivt med tekst, diskusjoner samt individuell oppfølging. Prosessen inkluderer også konferanser og workshops.
At boken har med bidragsytere også utenfor akademia gjør at noen av kapitlene har en annen stil, mer i et intervjuformat.
- Dette er fordi det har vært viktig at de egne stemmene kommer frem, og i motsetning til en mer tradisjonell bok der vi går inn som forskere, intervjuere og gjør de som intervjues til informanter og forfatteren til oss selv, forklarer Svalastog.
Forfatterne bak boken håper den kan bli nyttig både i undervisnings- og praksis-sammenheng.
Når boken nå er ferdig, har dere noen tanker om hva det bør forskes mer på i forhold til integrering?
- Når det gjelder forskning synes jeg vel det er på tide å ta et oppgjør med kritikken av PK (politisk korrekt red.anm.) og det at WOKE som egentlig er et honnørord har blitt et skjellsord, sier bokredaktøren og fortsetter:
- Det å forstå hvilke kunnskaper man behøver for å samhandle på en meningsfull måte, hvilke hindringer inklusive maktulikheter som ligger der, er viktig. Man må rett og slutt ta et oppgjør med den offentlige samtalen der det å legge skyld og skam på de som har minst representasjon og makt i samfunnet, enten det handler om flyktninger, innvandrere, handikappede, personer med rus og/eller psykiatri. Vi kan og vet bedre, sier Svalastog.
Blant HiØ-forskerne som har bidratt til antologien er Hoger Karadaki og Camilla Buzzi med «Profesjonsutdanning innen høyere utdanning i et flerkulturelt velferdssamfunn». Espen Marius Foss har sammen med Geir Dale skrevet om «Snøfallets natur, unge flyktninger og mulighet for integrering: Konfliktverksted som integreringsstrategi».
Bygge trygge relasjoner og fellesskap
Foss og Dale har begge jobbet i 20 år med metodikken konfliktverksted (o.l.) med ungdom i forskjellige settinger med ulike målgrupper – både på «østkanten» og «vestkanten», i by og bygd, i skoler og fengsler, i frivillige organisasjoner og barnevernsarbeid, menigheter og ungdomsklubber, i inn- og utland".
- Konfliktverksted handler om å øve opp innsikt i etikk og rettferdighet, gjenkjenne og forstå følelser og underliggende behov, og videre å trene på praktiske ferdigheter i å bruke konflikter aktivt og kreativt til å bygge opp og trygge relasjoner og fellesskap. Vår erfaring er at de fleste opplever å komme styrket ut av prosessen med opplevelser av mestring og fellesskapsfølelse, samt noen gode «verktøy», forteller Foss.
Hva kan vi lære av denne «metoden» med tanke på å lykkes bedre i integreringsarbeid?
-Noe av det som gjør at konfliktverksted "fungerer" er at det er tuftet på lek og erfaringslæring. Vi jobber i sirkel, med leker, øvelser og noen ganger rollespill, og på den måten utforsker vanskelige livserfaringer på en leken og trygg måte. At det er "på liksom" gjør at man kan inn i tøffe temaer på en leken og ufarlig måte, og likevel erfare noe reelt, som man så lærer av i fellesskap i påfølgende refleksjon, forklarer han.
I forhold til integrering mener Foss at bruk av konfliktverksted kan fungere spesielt godt dersom man får til å samle deltakere fra «inn» og «ut» grupper, mellom grupper som er i «konflikt» eller har (gjensidige) fordommer mot hverandre, både for å forstå og anerkjenne hverandres forskjeller, men også å utforske det som gjør oss så like som sårbare mennesker.
- Erfaringen vår med konfliktverksted med ungdom, samt ansatte, på asylmottak var blant annet opplevelse av anerkjennelse, mestring og fellesskap, samt at flere tok til seg noen av verktøyene for empatisk kommunikasjon og megling. Dessverre fikk vi ikke til blandende verksteder med både norske og utenlandske ungdommer. Her tror vi det ligger et stort uutnyttet potensial for integrering og gjensidig læring, sier han.