Professor Jörg W. Kirchhoff ved HiØ og kollega Jan Ch. Karlsson har studert hvordan ansatte i norsk hjemmetjeneste håndterer hverdagen sin – og funnet noe overraskende: ansatte i disse jobbene scorer tidvis høyere på jobbtilfredshet enn folk i yrker med langt bedre lønns- og arbeidsvilkår.
– Vi vet fra før at jobbkvalitet og jobbtilfredshet ikke alltid henger sammen. Folk i krevende, lavstatusyrker er ikke nødvendigvis misfornøyde. Det er et paradoks vi har villet forstå bedre, sier Kirchhoff.
Allianser som strategi
Forklaringen finner forskerne i det de kaller allianser – uformelle samarbeid mellom ansatte, brukere og ledelse som oppstår naturlig i hverdagen. I en hjemmetjeneste er det alltid tre parter til stede: den ansatte, brukeren og ledelsen. Forskerne identifiserer tre mulige alliansemønstre: ansatt og bruker mot ledelse, ansatt og ledelse mot bruker, og ledelse og bruker mot ansatt.
– Det handler om strategier ansatte bruker for å få mer kontroll over sin egen arbeidssituasjon. Alene kan det være vanskelig å endre på ting, men dersom man klarer å etablere en allianse, får man mer gjennomslagskraft, forklarer Kirchhoff.
Et konkret eksempel: En ansatt og en bruker kan bli enige om å droppe støvsugingen denne uken og heller bruke tiden på en god prat med en bruker som er ensom og lei seg. Begge parter er fornøyde – og den ansatte opplever jobben som mer meningsfull.
– Slike bytter skjer ikke fordi noen bryter reglene med vilje, men fordi det er nære og tillitsfulle relasjoner mellom ansatt og bruker. Det er viktig at ledere kjenner til at slike allianser kan oppstå, særlig der relasjonen mellom ansatt og bruker blir nær over tid, sier Kirchhoff.
Alliansene er heller ikke statiske – de kan skifte karakter over tid og flere kan eksistere samtidig innenfor den samme relasjonen.
NPM snudde maktbalansen
Studien viser også at innføringen av New Public Management (NPM) – en styringsmodell som ble utbredt i norske kommuner fra 1990-tallet – faktisk bedret situasjonen for mange ansatte i praktisk bistand, stikk i strid med hva man har sett i andre sektorer.
Tidligere ble arbeidet organisert rundt en tidsramme som brukeren i stor grad selv disponerte. Det åpnet for at brukere med urimelige krav hadde reell makt til å styre hva den ansatte skulle gjøre – og de kunne klage til ledelsen dersom de ikke fikk viljen sin.
Med NPM ble vedtakene mer konkrete og oppgavebaserte. Det ga de ansatte et tydeligere rammeverk å støtte seg på.
– Ansatte fikk nå muligheten til å gå i allianse med ledelsen for å sette grenser overfor brukere med urimelige forventninger. Det var en ny og viktig mulighet, sier Kirchhoff.
Et gammelt blikk på nye problemer
For å forstå disse dynamikkene har forskerne hentet frem teoriene til den tyske sosiologen Georg Simmel, som på begynnelsen av 1900-tallet beskrev hvordan en tredjepart alltid forandrer dynamikken i en relasjon. Når det er tre parter involvert – ansatt, bruker og leder – oppstår det muligheter for samarbeid og posisjoneringer som ikke finnes i en enkel to-parts-relasjon.
Datagrunnlaget er hentet fra feltobservasjon, individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer gjennomført i fire norske kommunale organisasjoner i 2006, i kjølvannet av en konkret organisasjonsendring. Materialet er nå re-analysert med et nytt teoretisk blikk.
– Simmel er overraskende relevant for å forstå moderne servicearbeid. Ved å se på hele triaden – ikke bare forholdet mellom ansatt og bruker – får vi et langt rikere bilde av hva som faktisk foregår, sier Kirchhoff.
Funnene er publisert i det internasjonale tidsskriftet Employee Relations, og forskerne mener innsiktene er viktige for alle som leder tjenester der ansatte jobber tett på brukere over tid.
– Det er ikke nødvendigvis et problem at allianser oppstår – det kan tvert imot bidra til bedre tjenester og mer fornøyde ansatte, avslutter han.
Referanse:
Karlsson, J. C., & Kirchhoff, J. W. (2026). Shifting alliances – a Simmelian perspective on social service work in Norway. Employee Relations, 1–10. https://doi.org/10.1108/ER-06-2025-0455
Kontaktperson:
Jörg W. Kirchhoff, professor I helsevitenskap ved Fakultet for helse, velferd og organisasjon.
Kirchhoff har utdanningsbakgrunn som sykepleier, spesialsykepleier i anestesi, sosiolog og en doktorgrad i arbeidslivsforskning. Forskningsarbeidene omfatter ulike aspekter ved helsetjenesten, som for eksempel organiseringen av helsetjenesten, digitaliseringen av arbeidslivet, ansattes arbeidsvilkår og pasienters opplevelse av helsetjenestetilbudet.