Over 900 nydiagnostiserte pasienter med Ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom har deltatt i den populasjonsbaserte IBSEN III-studien, som omfatter alle sykehus i Helse Sør-Øst.
Studien er et samarbeid mellom Høgskolen i Østfold, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo, og resultatene er publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Crohn's and Colitis.
– Det som overrasket oss mest, var at andelen av angst- og depresjonssymptomer var såpass høy allerede ved diagnosetidspunktet. Vi kjente fra tidligere til at forekomsten var høy hos pasienter som har hatt sykdommen over lang tid, men dette fant vi altså allerede fra diagnosetidspunkt, sier Ingunn Johansen, førsteforfatter og stipendiat ved Universitet i Oslo og høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold.
Markant høyere andel med angst og depresjon enn i befolkningen generelt
Studien viser at rundt én av tre pasienter med nyoppdaget IBD rapporterte symptomer på angst, mot under én av fem i den generelle norske befolkningen. Andelen av depresjonssymptomer var også markant høyere: én av fire pasienter med Crohns sykdom og én av seks med ulcerøs kolitt rapporterte slike symptomer, sammenlignet med under én av ti i normalbefolkningen.
For å kunne skille sykdomsrelaterte plager fra det som er vanlig variasjon i befolkningen, sammenlignet forskerne pasientgruppen med data fra den store Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT).
– Vi ønsket å få større forståelse for den faktiske andelen og sykdomsbyrden. Ved å sammenligne med den generelle norske befolkningen kunne vi se hva som kan tilskrives det å få diagnosen, sier Johansen.
Utmattelse og mestringstro er nøkkelfaktorer
To faktorer pekte seg særlig ut som viktige for den psykiske helsen: utmattelse (fatigue) og mestringstro (self-efficacy).
Pasienter med betydelig utmattelse hadde over fire ganger høyere sannsynlighet for angst, og hele ti til tolv ganger høyere sannsynlighet for depresjonssymptomer sammenlignet med dem uten slik utmattelse. Høy mestringstro, det vil si troen på egne evner til å håndtere krevende situasjoner, var derimot knyttet til færre angst- og depresjonssymptomer i begge diagnosene.
– Dette gjør at tiltak rettet mot utmattelse og å styrke pasientens mestringstro kan være særlig relevant, sier Johansen.
Interessant nok fant forskerne ingen tydelig sammenheng mellom grad av sykdomsaktivitet og psykiske plager, noe som skiller seg fra tidligere studier av pasienter som har levd lenge med IBD.
– Dette understreker at helsepersonell bør fokusere på pasientenes symptomer og psykiske helse uavhengig av om tarmsykdommen er aktiv eller ikke, sier Johansen.
Kvinner rammes hardest
Studien avdekket også tydelige kjønnsforskjeller. Kvinner med IBD hadde signifikant høyere andel av både angst- og depresjonssymptomer sammenlignet med kvinner i normalbefolkningen. Menn med IBD hadde signifikant høyere andel av angst, men ikke depresjonssymptomer, sammenlignet med normalbefolkningen.
– Det er kjent fra tidligere studier at kvinner med IBD rapporterer høyere forekomst av psykiske plager enn menn, og våre funn er i tråd med dette. Det er viktig at helsepersonell er oppmerksomme på denne kjønnsforskjellen i møte med pasientene, sier Johansen.
Viktig å se hele mennesket
Det er helsepersonells ansvar å ivareta pasienten og invitere til samtale om hvordan de har det, både fysisk og psykisk. Johansen mener funnene bør legges til grunn for hvordan pasienter med nyoppdaget IBD følges opp i helsetjenesten.
– Å kartlegge symptomer på angst og depresjon allerede ved diagnosetidspunktet kan bidra til at helsepersonell blir mer oppmerksomme på de psykiske aspektene ved kronisk sykdom. Vi bør støtte pasientene, adressere utfordringene og åpne for samtaler både rundt fysiske og psykiske aspekter ved IBD, sier Johansen.
– Snakk med helsepersonell om hvordan du har det
Johansen har et tydelig budskap til pasienter som nylig har fått en IBD-diagnose:
– Det er vanlig å oppleve psykiske utfordringer tidlig i forløpet når man får en kronisk sykdom. Å vite at dette er noe mange opplever, kan gjøre det lettere å snakke om utfordringene man selv står i. Oppfordringen er å snakke med fastlege, ansvarlig lege eller sykepleier om hvordan man har det, både psykisk og fysisk, sier hun.
Forskergruppen jobber nå med å følge de samme pasientene ett år etter diagnosen, for å undersøke hvordan angst- og depresjonssymptomer utvikler seg over tid og hvilke faktorer som påvirker eventuelle endringer.
Om studien
Studien er basert på data fra IBSEN III (Inflammatory Bowel Disease in South-Eastern Norway III), en populasjonsbasert kohortstudie som inkluderte nydiagnostiserte pasienter fra hele Helse Sør-Øst mellom 2017 og 2019. Totalt besvarte 938 pasienter spørreskjemaene om angst og depresjon ved inklusjon i studien. Resultatene er publisert i Journal of Crohn's and Colitis (2026).
Studien er gjennomført av Ingunn Johansen, Milada C. Hagen, Stine T. Løkkeberg, Tone B. Aabrekk, Øyvind Asak, May-Bente Bengtson, Raziye Boyar, Trond Espen Detlie, Svein Oskar Frigstad, Kristina I. Aass Holten, Øistein Hovde, Gert Hüppert-Hauss, Charlotte Lund, Asle W. Medhus, Bjørn C. Olsen, Vibeke Strande, Roald Torp, Simen Vatn, Marte L. Høivik, Vendel Kristensen, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen og Randi Opheim.
IBSEN III er støttet av forskningsmidler fra Takeda Pharmaceuticals, Pfizer, Ferring Pharmaceuticals, Tillots Pharma, Stiftelsen Dam og Helse Sør-Øst.
Referanse: