Aktuelt

Etter hvert som mer og mer helsehjelp tilbys hjemme, blir det vanligere at pasienters helse overvåkes eksternt ved hjelp av digital teknologi. En ny internasjonal oversiktsstudie, der Høgskolen i Østfold har bidratt, viser at relasjonen mellom pasienter og sykepleiere er sentral selv når behandlingen skjer på avstand – og at kvaliteten på denne relasjonen avhenger mer av sykepleierens engasjement enn av teknologien i seg selv.

Når mennesker rammes av akutt sykdom, alvorlige skader eller hjerneslag, er tiden avgjørende. Riktige beslutninger må tas raskt – ofte allerede i møtet mellom ambulansepersonell og pasient. Forskere har derfor undersøkt hvordan kunstig intelligens (AI) kan brukes som beslutningsstøtte i disse kritiske situasjonene – og hvordan ambulansepersonell selv vurderer nytten og påliteligheten av slik teknologi.

Ved Sykehuset Østfold Kalnes pågår et banebrytende Interreg-prosjekt som kombinerer medisinsk forskning, avansert dataanalyse og kunstig intelligens for å forbedre diagnostikken av dyp venetrombose (DVT) i bena. Prosjektet er en del av det grenseoverskridende Interreg-samarbeidet mellom Høgskolen i Østfold, Sykehuset Østfold, Högskolan i Borås og Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg. 

Ambulansepersonell ser KI som et nyttig supplement til sin kliniske erfaring – ikke som en erstatning. En ny studie viser at det kan bli et verdifullt verktøy for slagdiagnostikk, men bare hvis tilliten og de praktiske forholdene kommer på plass først.

KI-modellane kjenner att skjulte mønster, slik at færre pasientar må gå gjennom unødige undersøkingar. Det frigjer plass til dei som treng hjelp mest.

Forskerne i det svensk-norske EU-prosjektet Kontiki skal nå studere digitale løsninger der pasienter selv registrerer og måler sine verdier hjemme. Basert på disse helsedataene skal forskerne utvikle AI-baserte beslutningsmodeller for å kunne oppdage tidlige tegn på forverring i helsetilstanden, og dermed også skape muligheter for å forebygge sykdomstilstander allerede i pasientenes hjemmemiljø.

Ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og velferdsteknologi kan overvåkning og oppfølging av pasienters helse bli forbedret. Pasienter i avsidesliggende områder kan nå få helsehjelp uten å reise lange avstander. Prosjektet Kontiki er med på å endre helsevesenet i Sverige og Norge.

I prosjektet Kontiki er overvåkning og oppfølging av pasienter i distriktene – også kalt egenmonotorering – en av delprosjektene som har mottatt støtte fra Interreg Sverige-Norge.

 Les hele artikkelen på Ingerreg.no  

Forskning baner nå vei for en innovativ tilnærming til å avdekke dyp venetrombose (DVT), også kjent som blodpropp, ved hjelp av kunstig intelligens. Denne metoden har potensial til å revolusjonere diagnostisering av en tilstand som kan være livstruende.

Når ambulansepersonell skal fastslå hvor alvorlig skadet en person er, spiller mange forskjellige variabler inn. Hvis helsepersonell kan motta beslutningsstøtte fra et AI-verktøy, kan det redde flere liv. Det viser ny forskning fra Chalmers, Göteborgs universitet og Universitetet i Borås.

De fleste som transporteres til sykehus i ambulanse er ikke alvorlig skadet. Samtidig vurderes en fjerdedel av alle alvorlig skadede pasienter som lavtprioritet av ambulansetjenesten. Det viser en forskningsstudie som for første gang noensinne bruker data fra Nasjonalt kvalitetsregister for ambulansesykestell (AmbuReg).

Et svensk-norsk EU-prosjekt ledet av Högskolan i Borås og Høgskolen i Østfold skal utvikle systemer for AI-basert beslutningsstøtte i helsevesenet. Håpet er at det skal gi mer nøyaktige diagnoser og bedre livskvaliteten for pasientene samtidig som helseressursene brukes mer effektivt.