Fordelene med digital overvåking i hjemmet er at pasienten kan bli hjemme lenger, og at flere mennesker, uavhengig av hvor de bor, lettere får tilgang til helsevesen. Men det mangler kunnskap om hvordan utviklingen påvirker mellommenneskelige relasjoner i helseomsorgen.
– Vi må holde tritt kunnskapsmessig med utviklingen som skjer akkurat nå, ikke bare når det gjelder teknologien, men også hvordan relasjoner påvirkes – både relasjonen mellom pasient og sykepleier og helsepersonell seg imellom. Vi trenger også mer kunnskap om pasientens tillit til denne typen behandling og vilje til å bruke teknologien, sier Anna Granath, førsteforfatter av studien og doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Borås.
Ved fjernovervåking i hjemmet, såkalt egenmonitorering, brukes ulike former for digital teknologi til å registrere helsedata som blodtrykk, vekt, puls eller saturasjon (oksygenmetning i blodet). Måleinstrumentene kan for eksempel være en smartklokke, en vekt eller et saturasjonsinstrument. Overvåkingen kan enten skje gjennom automatisk registrering eller ved at pasienten selv måler sine verdier og sender dem inn til helsetjenesten via for eksempel en app.
HiØ bidro med etikk og relasjonell kompetanse
Høgskolen i Østfold har vært med i studien med førsteamanuensis Fredrik Andersen og professor Stine Løkkeberg. De bidratt med kompetanse innen etikk, filosofi, psykologi og helse, samt erfaring med tilsvarende studier.
– Det viktigste funnet er at fjernoppfølging først og fremst fortsatt er en relasjonell, menneske-til-menneske-aktivitet. Kvaliteten på relasjonen avhenger i stor grad av sykepleierens kommunikasjon, tilgjengelighet og engasjement – ikke av teknologien i seg selv, sier Stine Løkkeberg, professor ved Høgskolen i Østfold.
Hun understreker at funnene er særlig relevante i en norsk sammenheng.
– Den norske helsetjenesten bygger på personsentrert omsorg og relasjonell kompetanse, og dette er like avgjørende i det digitale rommet. Vi er et land med lange avstander og desentraliserte tjenester, noe som gjør fjernoppfølging nødvendig – men det må være en bevissthet om at pasienter ikke reduseres til «data». Funnene viser at teknologi kan styrke relasjonen hvis den brukes riktig, sier Løkkeberg.
Sykepleierens rolle er sentral
I studien har forskerne gått gjennom vitenskapelige artikler fra store deler av verden som handler om pasienters opplevelse av relasjonen mellom pasient og sykepleier ved fjernmonitorering. Av drøyt 9000 artikler ble 31 valgt ut, og på grunnlag av disse ble det gjennomført tematiske analyser der tre sentrale områder ble identifisert: kommunikasjon og interaksjon, følelsesmessige aspekter og pasientens medvirkning.
– Pasientene opplevde for det meste relasjonen til sykepleieren ved egenmonitorering som noe positivt. Noen fikk til og med et bedre forhold til sykepleieren. De opplevde større tilgjengelighet og at sykepleieren tok kontakt ofte, sier Anna Granath.
Resultatene viser at teknologien kan styrke følelsen av trygghet dersom den brukes på riktig måte. Fjernløsningene kan støtte en mer partnerskapsbasert arbeidsform mellom helsetjenesten og pasienten, der pasienten aktivt deltar i sin behandling.
– Men det forutsetter en engasjert og etisk bevisst sykepleier med gode kommunikasjonsferdigheter. Risikoen er ellers at pasienten opplever et for stort ansvar for sin egen behandling, at tekniske problemer blir en byrde, eller at overvåkingen skaper avhengighet og en utrygghet når den avsluttes, sier Granath.
– Fjernmonitorering kan fremme en personsentrert behandling som setter pasienten og de mellommenneskelige relasjonene i sentrum, noe som også er nødvendig for at fjernmonitorering skal fungere – det er i bunn og grunn en relasjonell prosess, legger hun til.
Råd til helsepersonell og beslutningstakere
Stine Løkkeberg ved HiØ peker på tre forhold hun mener helsepersonell og beslutningstakere bør være særlig oppmerksomme på når ny teknologi for fjernoppfølging tas i bruk.
– Pasienter trenger forutsigbar kontakt og tilbakemelding. Det er viktig å se hele mennesket, også de emosjonelle og sosiale behovene. Og teknologi fungerer best når den støtter helsepersonell – ikke erstatter dem, sier Løkkeberg.
Studien viser også at pasienter tidvis opplever relasjonen som sårbar dersom oppfølgingen er uforutsigbar eller mangler tilbakemelding, noe som understreker behovet for tydelige rutiner og menneskelig nærvær selv i digitale løsninger.
Mer kunnskap om relasjoner trengs når ny teknologi utvikles
– Jeg håper at forskningen skal føre til at man involverer brukerne tidlig når teknologien utvikles, men også at man fokuserer på det relasjonelle, de etiske aspektene og hvordan teknologien påvirker tilliten til helsetjenesten. Det er viktig å lytte til pasientene og til personalet allerede i designfasen når ny teknologi utvikles, avslutter Anna Granath.
I en kommende studie skal hun studere en pågående gjennomførbarhetsstudie ved Sahlgrenska Universitetssjukehus, der pasienter etter utskrivning fra akuttmottaket er blitt monitorert ved hjelp av smartklokker, for å se på hvordan dette påvirker relasjonen til helsepersonalet. I en tredje studie vil hun undersøke hvordan sykepleiere selv opplever fjernmonitorering og hvilken betydning det har for relasjonen til pasientene.
Dette er en redigert versjon av en artikkel som først har stått på trykk på Höskolan Borås.
Studien er en del av Interreg-projektet Kontiki som finansieres av Interreg Sverige-Norge, les mer om projektet:
Kontiki – Kunstig intelligens (AI) som beslutningsstøtte for pasienter og helsetjenester