Seksuell helse påvirker både somatisk og psykisk helse. Innsatte har rett på det samme helsetjenestetilbudet som den øvrige befolkningen.
En kartlegging av innsattes forhold til egen seksualitet, egne seksuelle erfaringer og soningserfaringer ble gjennomført i forbindelse med prosjektene «Bedring av innsattes seksuelle helse» og «Seksualomsorg i kriminalsorgen» i Oslo fengsel.
Resultatene kan benyttes til målrettet helsearbeid for å forebygge seksuell uhelse under soning.
Helse i fengsel
Ved inngangen til september 2022 satt 3119 personer i norske fengsler. En betydelig høyere andel innsatte har kroniske sykdommer, psykiske lidelser, og de har langt flere levekårsproblemer enn resten av befolkningen. Helse- og omsorgstjenestene som innsatte mottar, skal være lik den personer på utsiden får, ifølge Helsedirektoratet.
Hva er seksuell helse?
Seksuell helse er definert som fysisk, psykisk, emosjonell og sosial velvære relatert til seksualitet. God seksuell helse er en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter gjennom hele livet. Verken i Helsedirektoratets veileder eller i en kartlegging av helse- og omsorgsbehov blant innsatte i fengsel fra 2022 er seksualitet eller seksuell helse omtalt.
Om undersøkelsen
Totalt svarte 63 innsatte fra fire fengsler på spørreskjemaet. Flertallet av respondentene var heterofile menn i alderen 20–40 år. De har sonet fra ett til fem år og vært i ett eller flere faste forhold.
Sex er viktig for innsatte
Seksualitet er en stor kilde til glede i livet for nesten 78 prosent av respondentene. Samtidig svarer nesten halvparten at det også er en kilde til problemer eller vanskelige følelser. Flesteparten mener sex er viktig, og de snakker med partneren sin om temaet.
Over 80 prosent mener sex mellom to kvinner er greit, mens cirka halvparten mener sex mellom to menn er greit. Videre oppgir omtrent 38 prosent at sex er best når man er ruset, mens rundt 22 prosent oppgir at de som oftest har sex med en partner som er ruset. I tillegg oppgir over halvparten at sex er best hvis det er litt spennende eller skummelt.
Seksuelle erfaringer blant innsatte
Cirka hver tredje respondent har hatt sex med en av samme kjønn, mens to av tre har hatt sex med flere enn en partner samtidig. Mer enn en av tre har enten hatt sex med noen i bytte mot penger, ting eller tjenester – eller skaffet seg sex ved å tilby dette. En tilsvarende andel har også brukt sex for å oppnå anerkjennelse eller bekreftelse. Cirka 40 prosent har vært utsatt for uønsket seksuell omgang eller voldtekt.
Faktorer som påvirker seksuallivet
En stor andel oppgir at synet på egen kropp påvirker seksuallivet enten positivt eller negativt. En like stor andel mener ulovlige rusmidler eller alkohol påvirker seksuallivet. På spørsmål om hvorvidt seksuallivet påvirkes av kunnskap, sykdom, seksuelle problemer eller kjøp og salg av sex, har flertallet svart at de er «nøytrale».
Seksuell frustrasjon under soning
Nesten en av tre har hatt et større behov for å snakke om seksualitet eller seksuell helse enn de har fått gjort. Over 70 prosent har følt seksuell frustrasjon. En andel angir også å ha opplevd seksuelt press fra besøkende, seksuell krenkelse eller uønsket seksuell oppmerksomhet både fra andre innsatte og ansatte.
Frihetsberøvelse får følger
Resultatene fra kartleggingen viser at seksualitet er en viktig faktor for glede og trivsel hos innsatte. Samtidig rapporterer flere om negative forhold knyttet til soningserfaring og seksualitet. Et slikt misforhold kan føre til både psykisk og fysisk behandlingskrevende helseutfordringer som kan få konsekvenser både i og utenfor fengselet.
Forfatterne av undersøkelsen håper at resultatene kan benyttes for å rette oppmerksomheten mot tematikken både i og utenfor fengsel.
Denne teksten er en variant av et innlegg som har stått på trykk i Sykepleien.no, skrevet av professor, anestesisykepleier og forsker Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, Fakultet ved Helse, velferd og organisasjon Høgskolen i Østfold, Universitetet i Sørøst-Norge og Sykehuset Østfold, høgskolelektor og konsulent Ragnhild Marie Nødtveidt, Fakultet ved Helse, velferd og organisasjon, Høgskolen i Østfold og Knut Erik Wold., daglig leder Foreningen Røverhuset – RøverRadion.
Arbeidet er videreført, blant annet i et forskningsprosjekt i samarbeid med Kreftforeningen om #sjekkdeg- kampanje i norske kvinnefengsler.
Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, Fakultet ved Helse, velferd og organisasjon, Høgskolen i Østfold
Ragnhild Marie Nødtveidt, Fakultet ved Helse, velferd og organisasjon, Høgskolen i Østfold
Referanser:
1. Kriminalomsorgen. Nøkkeltall. Oslo: Kriminalomsorgen; 2022. Tilgjengelig fra: https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/17940885/nokkeltall-fra-kriminalomsorgen-august-2022?publisherId=17847130 (nedlastet 08.11.2023).
2. Friestad C, Hansen ILS. Levekår blant innsatte. Oslo: Fafo; 2004. Fafo-rapport 429. Tilgjengelig fra: https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/levekar-blant-innsatte (nedlastet 08.11.2023).
3. Revold MK. Innsattes levekår 2014: før, under og etter soning. Oslo: Statistisk sentralbyrå; 2015. Rapporter 2015/47. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/244272?_ts=150b8c1bce0 (nedlastet 08.11.2023).
4. Cramer V. Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler. Oslo: Oslo universitetssykehus; 2014. Tilgjengelig fra: https://sifer.no/wp-content/uploads/2019/08/Forekomst_av_psykiske_lidelser_hos_domfelte_i_norske_fengsler.pdf (nedlastet 08.11.2023).
5.Helsedirektoratet. Helse og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Veileder. Oslo: Helsedirektoratet; 2016. IS-1971. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel/Helse-%20og%20omsorgstjenester%20til%20innsatte%20i%20fengsel%20%E2%80%93%20Veileder.pdf/_/attachment/inline/54b7b100-9415-4bc0-993e-66175a4cd4c1:5537f215b0ba85ca4a0159612413ab7450b23467/Helse-%20og%20omsorgstjenester%20til%20innsatte%20i%20fengsel%20%E2%80%93%20Veileder.pdf (nedlastet 08.11.2023).
6. Helse- og omsorgsdepartementet. Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf (nedlastet 08.11.2023).
7. Verdens helseorganisasjon (WHO). Defining sexual health. Genève: WHO; 2006. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/reproductivehealth/topics/sexual_health/sh_definitions/en/(nedlastet 08.11.2023).
8. Magnussen SF, Tingvold L. Kartlegging av helse- og omsorgsbehov blant innsatte i fengsel. Gjøvik: Senter for omsorgsforskning; 2022. Tilgjengelig fra: https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11250/2992945 (nedlastet 08.11.2023).