En fersk studie kaster lys over den viktige rollen sykepleiere i responssentre spiller for pasientsikkerheten.
Responssentre er enheter som mottar og håndterer varsler fra trygghets- og velferdsteknologiske løsninger, og som gir nødvendig oppfølging til brukere.
Organiseringen av responssentre varierer mellom kommuner, avhengig av lokale behov og samarbeidsstrukturer.
Sentrene er spesialiserte enheter der sykepleiere overvåker og responderer på signaler fra telemedisinske løsninger og trygghetsalarmer.
Her mottar de henvendelser fra pasienter som bor hjemme eller i omsorgsboliger, og vurderer hvilken hjelp som trengs - alt fra råd over telefon til utsending av akutt medisinsk hjelp.
Forskningen viser at klinisk ekspertise og personlig kjennskap til pasientene er nøkkelfaktorer for å sikre gode beslutninger ved akutte situasjoner.
Pasientkjennskap gir bedre vurderinger
Studien understreker at når sykepleiere har kjennskap til samme type pasienten fra før, forbedres triageringen - altså vurderingen av hvor alvorlig situasjonen er og hvilken respons som kreves.
Samtidig påpeker forskerne at denne kjennskapen kan føre til kognitiv bias, noe som understreker behovet for balanserte og velinformerte beslutninger.
– Vi ser tydelig at sykepleiere med god kjennskap til pasientene tar mer presise beslutninger, men vi må også være bevisst på risikoen for forutinntatthet i vurderingene, sier høgskolelektor Elsie Kristin Johansen ved Høgskolen i Østfold.
Johansen har skrevet den nylig publiserte artikkel om responssentre i kommunehelsetjenesten sammen med førsteamanuensis Camilla Anker-Hansen.
Studien tar utgangspunkt i data innhentet til Johansen masteravhandling i psykososialt arbeid.
Utfordringer i kommunikasjon og teknologi
Studien avdekker også betydelige utfordringer sykepleierne står overfor.
Kommunikasjonsbarrierer – som vage pasientbeskrivelser – og teknologiske begrensninger kan føre til unødvendige utrykninger.
– I mange tilfeller mangler vi presis informasjon fra pasienten eller pårørende, noe som gjør det vanskelig å vurdere situasjonens alvorlighetsgrad.
Dette kan resultere i at vi sender ut ressurser som kunne vært brukt andre steder, kommer det frem i studien.
Balanse mellom standardisering og fleksibilitet
Forskerne påpeker at standardiserte protokoller kan bidra til å redusere forskjeller i praksis. Likevel er fleksibilitet essensielt for å håndtere kompleksiteten i individuelle tilfeller.
– Vi trenger gode retningslinjer, men også rom for faglig skjønn. Hver pasient er unik, og sykepleiere må kunne tilpasse responsen deretter, understreker Camilla Anker-Hansen.
Behov for mer forskning
Studien konkluderer med at det er behov for ytterligere forskning for å validere funnene i større og mer mangfoldige populasjoner. Fremtidige studier bør undersøke hvordan de nevnte faktorene påvirker pasientutfall og generell tjenestekvalitet.
– For å utvikle virkelig personsentrerte forbedringer i telemedisinske tjenester, må vi også inkludere tilbakemeldinger fra pasienter og deres familier i fremtidig forskning.
Dette er avgjørende for å få en mer helhetlig forståelse av tjenestekvaliteten, avslutter Anker-Hansen.
Referanse:
https://bmcnurs.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12912-025-02811-9
Høgskolelektor Elsie Kristin Johansen
