Organisasjons- og ledelseskonferansen er en møteplass for forskere, ledere og fagpersoner som ønsker å utforske aktuelle utfordringer og utviklingstrekk i arbeidslivet.
Blant årets bidragsytere er flere tidligere studenter ved masterstudiet i organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Østfold. Gjennom forskning på ulike arbeidsplasser og organisasjoner har de gjennom studiet undersøkt problemstillinger som er relevante for ledere og medarbeidere i både offentlig og privat sektor.
Sammen viser de hvordan kunnskap om organisasjon og ledelse kan bidra til utvikling, omstilling og bedre praksis.
Selv håper jeg at jeg kan bidra med perspektiver som kan gjøre oss mer tolerante mot hverandre. Sammen kan vi skape et godt arbeidsliv.
MOL-alumni og organisasjonsutvikler Dag Sølvberg.
Årets konferanse som finner sted 3. november setter søkelys på medarbeiderrelasjoner, turnover, informasjonssikkerhet og organisatorisk læring.
Les alt om konferansen, årets program og påmelding.
Når små gnisninger får store konsekvenser
– Små gnisninger i arbeidshverdagen kan få store konsekvenser, sier MOL-alumni og organisasjonsutvikler Dag Sølvberg.
Og akkurat det var en problemstilling han valgte å ta fatt på da han startet på masterstudiet i organisasjon og ledelse. Oppgaven hans, med tittelen«Den gode, den onde og den grusomme?», handlet om organisatorisk ulydighet. Et felt som tradisjonelt dreier seg om ansattes ulydighet mot ledelsen. Selv valgte han imidlertid å undersøke ansattes ulydighet mot hverandre.
– Sideordnede kan rett og slett irritere hverandre skikkelig, påpeker han.
Sølvbergs første inngang til egen masteroppgave var å undersøke muligheten for å løse problemet før det oppstår, eller som han selv uttrykker det: «å luke ut disse brysomme folka allerede i ansettelsesprosessen». Ny innsikt gjennom masterstudiet gjorde imidlertid at prosjektet tok en litt annen retning.
– Etter noen gode forelesninger på MOL-studiet innså jeg at det ikke er fullt så lett. Det er bekvemt å tenke at problemet er de irriterende individene med den irriterende atferden, men kanskje er atferden en respons på de organisatoriske forholdene de jobber i, reflekterer den tidligere HiØ-studenten.
Nå er masteroppgaven en del av det faglige programmet på årets konferanse.
På hvilken måte tenker du at din oppgave og tema kan være relevant?
– Alle irriterer seg over noen på jobb og har vel lyst til å høre om forskning som kan gir dem noen vitenskapelige knagger å henge sine frustrasjoner på. Selv håper jeg at jeg kan bidra med perspektiver som kan gjøre oss mer tolerante mot hverandre. Sammen kan vi skape et godt arbeidsliv.
På hvilken måte har du tatt eget masterarbeid og funn med deg videre i jobb?
– Som organisasjonsutvikler er jeg bevisst på de mulige spenningene som lusker rundt hvert hjørne når vi plasserer kolleger sammen uten å ta høyde for menneskefaktoren i det hele. Man kan ha en organisasjonsstruktur som fungerer veldig godt for rapportering og økonomistyring, men som er katastrofal for produktiviteten fordi de ansatte jobber etter vidt ulike normer.
Hva får ansatte til å bli?
For mange organisasjoner handler utfordringene ikke bare om samarbeid, men også om å forstå hva som gjør at ansatte velger å bli værende over tid. Dette var utgangspunktet for masteroppgaven til Ørjan Brønsted Lothe som jobber som politi ved patruljeavsnittet.
– Masteroppgaven min handler om hvorfor vi ikke slutter i politiet. Politiet har alle kjennemerkene på et yrke med høy belastning, både fysisk og emosjonelt, men også strukturelt og organisatorisk. Allikevel blir politifolk i jobbene sine, de aller fleste av dem livet ut, og særlig dem i førstelinjen. Jeg ønsket å finne ut av hvorfor det var slik.
Hva var motivasjonen for å skrive om akkurat dette?
– Min fremste motivasjon var å forstå yrket og mekanismene bak, jeg tror at om man forstår hvorfor vi handler som vi gjør, så kan vi også på sikt gjøre arbeidshverdagen mindre belastende. I tillegg er jo temaet spennende i seg selv, for mange politifolk er yrkeslivet noe mer enn en jobb, det er ett personlighetsprosjekt.
På hvilken måte har du tatt eget masterarbeid og funn med deg videre i jobb?
-Når det gjelder funnene, så har det utvidet mitt perspektiv på min egen organisasjon og hjulpet meg til å forstå de, ofte uforståelige, prosessene som foregår oss mennesker i mellom i en stor organisasjon.
På hvilken måte tenker du at din oppgave og tema kan være relevant for andre og for de som deltar på konferansen?
– Jeg håper og tror at mitt tema kan være relevant på flere nivåer. Både for dem som jobber i profesjonsyrkene, de som er profesjonsutdannede og ikke minst de som lederprofesjonsutdannede.
Informasjonssikkerhet handler også om mennesker
Mens de to første prosjektene undersøker relasjoner og tilhørighet i organisasjoner, har Katrine Fuglesang sett nærmere på hva som skjer med informasjonssikkerheten når organisasjoner står midt i omfattende endringsprosesser.
Som MOL-student fordypet hun seg i informasjonssikkerhet i en kontekst av en radikal organisasjonsendring.
-Jeg studerte hvordan ansatte forstår informasjonssikkerhet og informasjonssikkerhetskultur, og hvilken betydning informasjonssikkerhet har når en organisasjon gjennomgår en omfattende endring, forteller Katrine.
Hva var motivasjonen din for å skrive om akkurat dette?
– Jeg jobber blant annet med informasjonssikkerhet som fagfelt, og opplevde at informasjonssikkerhet ofte blir sett på som noe teknisk eller administrativt, mens de menneskelige og organisatoriske sidene får mindre oppmerksomhet. Samtidig var organisasjonen jeg studerte midt i en svært kompleks endring, noe som gjorde temaet både aktuelt og spennende å utforske nærmere.
Da hun startet på masteroppgaven fant hun relativt lite forskning som belyste informasjonssikkerhet i denne typen endringsprosesser. Arbeidet med egen masteroppgave har gjort henne enda mer opptatt av viktigheten av felles begrepsforståelse, involvering og kompetansebygging.
-Funnene har styrket min forståelse av at informasjonssikkerhet ikke bare handler om krav og regelverk, men også om kultur, kommunikasjon og ledelse, noe jeg tar med meg inn i det daglige arbeidet, forklarer Katrine.
Hun jobber som sikkerhetsrådgiver på strategisk nivå hos Norsk nukleær dekommisjonering (NND)og tror oppgaven og temaet kan være relevant for langt flere.
– De fleste organisasjoner opplever endringer, enten det handler om omorganisering, digitalisering, vekst eller nye krav. Oppgaven viser hvordan informasjonssikkerhet påvirkes av og også kan påvirke slike prosesser, og hvorfor kompetanse, kultur og ledelse er viktige faktorer for å lykkes med både endring og sikkerhet, sier MOL-alumnien.
Hennes motivasjon for å ta masterstudiet var ønsket om faglig utvikling og en bedre forståelse av hvordan organisasjoner fungerer og utvikler seg.
Organisasjonskultur er avgjørende for å bygge velfungerende organisasjoner, og ledelsen har en sentral rolle i å utvikle og forankre kulturen. Dette er særlig relevant innenfor mitt fagområde, der en god sikkerhetskultur er helt sentral. Derfor ønsket jeg å studere organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Østfold, forteller Katrine.
Forskning som møter arbeidslivet
Selv om de tre prosjektene tar utgangspunkt i svært ulike problemstillinger, har de et tydelig fellestrekk: De handler om hvordan mennesker påvirker og påvirkes av organisasjonene de er en del av.
Årets konferanse setter søkelys på både «klassiske»og dagsaktuelle temaer i forskningen på organisasjoner, ledelse og arbeid. Key-note innlegg ved Nils Brunsson og Stephen Ackroyd handler om organisasjoners betydning for samfunnet og hva som kan være organisasjonsforskningens bidrag til «det gode samfunn». Konferansen består ellers av en bred vifte av aktuelle temaer fra teknologisk endring, informasjonssikkerhet og den norske arbeidslivsmodellen til førstegangsledelse, organisatorisk ulydighet, onboarding og profesjonsnormenes betydning i arbeidslivet.
Ifølge førsteamanuensis Jan Moren som er tilknyttet masterprogrammet i organisasjon og ledelse, har innleggene det til felles at de tematiserer hvordan teori kan forbedre praksis og hvordan praksis kan forbedre våre teorier og gjøre de mer relevante og realistiske for ledere og ansatte.
-Målet er å skape en best mulig møteplass for teori og praksis og gi faglig påfyll og inspirasjon til ledere, ansatte, HR-personell, folk som rekrutterer til arbeidslivet, tillitsvalgte, forskere, studenter og andre interesserte. Og håpet er at vi med dette kan legge til rette for faglig refleksjon, diskusjon og nettverksbygging på tvers av sektorer og fagmiljøer, sier han.