Dette er en kronikk skrevet av førsteamanuensis Ann-Kristin Johansen og professor Stine Torp Løkkeberg ved Høgskolen i Østfold. Kronikken gir uttrykk for skribentenes holdninger.
Bak hvert tall om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep finnes et menneske. Et barn eller en ungdom som har opplevd frykt, krenkelser og svik fra noen de skulle ha vært trygge hos. Noen bærer synlige spor, mens andre lever med erfaringer ingen ser.
Et barn skal kunne sovne om kvelden uten å være redd. Et barn skal kunne søke trøst og hjelp hos de voksne som har ansvar for å beskytte det. Når vold og overgrep skjer i nære relasjoner, brytes denne tilliten på sitt mest grunnleggende nivå.
Vi vet i dag mye om skadevirkningene. Vold og overgrep kan påvirke psykisk og fysisk helse, skolegang, relasjoner og livskvalitet langt inn i voksenlivet. Likevel blir mange barn og unge ikke oppdaget, og mange får ikke hjelp tidlig nok.
Det er et alvorlig paradoks: Vi har mer kunnskap enn noen gang, men strever fortsatt med å omsette kunnskapen til handling.
Barn forteller på ulike måter
Barn kommer sjelden med en ferdig og sammenhengende fortelling. De sier ikke nødvendigvis: «Jeg blir utsatt for vold hjemme» eller «Noen har begått et seksuelt overgrep mot meg».
I stedet forteller de ofte gjennom det de gjør, snarere enn det de sier. Et barn bruker uvanlig lang tid på å pakke sekken når dagen i barnehagen er over. Et annet spør gjentatte ganger hvem som skal hente. En ungdom blir stille når helgen nærmer seg. Små signaler som hver for seg kan virke ubetydelige, kan være barn og unges måte å fortelle på.
Forskning på barns fortellinger fra tilrettelagte avhør viser at barn som lever med vold, ikke er passive vitner. De tenker, vurderer risiko og forsøker å handle innenfor et begrenset handlingsrom. Noen trekker seg unna. Andre prøver å gripe inn eller beskytte mor eller søsken. Også taushet kan være en strategi dersom barnet frykter konsekvensene av å fortelle.
Det samme behovet for årvåkenhet gjelder ved seksuelle overgrep. Skam, skyld, lojalitet, frykt og trusler kan gjøre det svært vanskelig å fortelle. Digitale arenaer har dessuten skapt nye former for press, kontroll, krenkelser og utnyttelse. Overgrepet kan følge ungdommen gjennom mobilen og være til stede døgnet rundt, også når ytterdøren hjemme er lukket.
Nettopp derfor er det ikke nok å vente på at barn skal fortelle tydelig. Voksne må kunne gjenkjenne signalene og tørre å undersøke det som vekker bekymring.
Profesjonelt mot er nødvendig
Mange fagpersoner er redde for å gjøre noe galt. De kan være usikre på hvordan de skal spørre, hva de skal gjøre med svaret, eller om bekymringen er alvorlig nok. Frykten for å gjøre vondt verre kan føre til at samtalen utsettes eller aldri finner sted.
Profesjonelt mot handler ikke om å være skråsikker eller handle alene. Det handler om å undersøke en bekymring, stille åpne og omsorgsfulle spørsmål, søke råd og samarbeide med andre. Beskyttelse kan ikke bety at barn skjermes fra muligheten til å bli hørt.
Ingen profesjon kan løse dette alene. Barnehage, skole, helse- og sosialtjenester, politi, barnevern, familievern og frivillige organisasjoner har ulike oppgaver, men er avhengige av hverandre. Barnets behov følger ikke tjenestenes organisatoriske grenser.
Gjennom snart tjue år har Høgskolen i Østfold utdannet fagpersoner fra kommuner, skoler, barnehager, helse- og sosialtjenester, politi og barnevern fra hele landet innen arbeid med vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn. Erfaringene fra praksisfeltet er ofte de samme: Signaler blir registrert, bekymringer oppstår, men usikkerhet kan gjøre at nødvendige spørsmål ikke stilles, eller at hjelpen kommer for sent – eller den ikke kommer i det hele tatt. Når voksne blir stående i tvilen, er det barnet eller ungdommen som blir stående alene.
Kunnskapen alene beskytter ingen
Det er ikke mangel på forskning eller fagkunnskap som er den største utfordringen. Kunnskap alene beskytter nemlig ingen. Den må få betydning for hva vi ser, hvilke spørsmål vi stiller, hvordan vi lytter, hvordan tjenester samarbeider – og hva vi gjør når bekymringen oppstår.
Vold og seksuelle overgrep er ikke bare et fagfelt. Det handler om barns og ungdommers rett til trygghet, beskyttelse og verdighet. Det handler om voksne som våger å stille de vanskelige spørsmålene, tåle svarene og handle. For barnet som gruer seg til å gå hjem. For ungdommen som bærer på en hemmelighet ingen voksne har oppdaget. For barnet som forsøker å fortelle, uten å finne ordene.
Det som beskytter barn, er ikke kunnskapen vi har, men hvordan vi bruker den.
Kronikken har stått på trykk i Fredriksstad Blad, Moss Avis og Halden Arbeiderblad.
- Kronikken skrives i forbindelse med Forskningsdagene 2026, der årets tema er tillit. https://www.forskningsdagene.no
- Johansen og Løkkeberg er redaktører for fagboken Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, Perspektiver, praksis og profesjonelt arbeid, som presenteres på Litteraturhuset i Fredrikstad 21. september. Gratis inngang.
