Pårørenderollen - å stå trygt når livet endres

KRONIKK. De aller fleste av oss vil en gang i livet bli pårørende. Likevel er det ingen oppskrift på hvordan denne rollen best kan håndteres. Som sykepleiere og forskere har vi sett hvor krevende det kan være å være pårørende – å stå midt i situasjonen uten selv å være hovedperson.

Fotoillustrasjon: Colourbox.com

Å skape trygghet i utrygghet

Tema for Forskningsdagene 2025 er trygghet.

Trygghet er en grunnleggende verdi som mange pårørende søker da mangel på trygghet kan øke belastningen i en allerede vanskelig situasjon. Trygget er et ord vi alle forstår, alle vet hva det er, men det kan være utfordrende å forklare for andre.

For pårørende vil trygghet eller mangel på trygghet komme i ulike former, avhengig av situasjon og kontekst. Eksempelvis kan være fysisk trygghet utfordres i et ukjent sykehusmiljø, psykologisk trygghet kan handle om å føle seg akseptert og respektert. Det kan også handle om sosial trygghet som å føle seg inkludert, og ikke minst om eksistensiell trygghet som å finne mening og kontroll når livet plutselig endres.

Å skape trygghet i det utrygge, er en kontinuerlig prosess, som helsepersonell har, og bør ha, et særlig ansvar for.

Pårørenderollen – en rolle?

Å være pårørende er ofte sammensatt og komplekst, og innebærer å ha flere roller som skal sjongleres samtidig. Det innebærer gjerne å støtte og ha omsorg for den som er syk, og samtidig være en viktig kunnskapskilde og samarbeidspartner for helsepersonell. I mange tilfeller må pårørende også være pasientens representant, når pasienten selv ikke er klarer å gi uttrykk for egne ønsker og behov.

Følelsenes berg-og-dal-bane

Som mennesker utløser vi følelser hos hverandre. Når en av våre nærmeste blir syk, kan man kjenne på et hav av følelser – også de vonde. Omsorg og kjærlighet blandes med sorg over "tap av normalitet". Ambivalensen mellom kjærlighet og irritasjon, skam og frykt for hva andre kan tenke hvor bekymring og uro blir en konstant følgesvenn. Følelsen av maktløshet kan være overveldende, men også den sinkende følelsen av dårlig samvittighet. "Gjør jeg nok? Er jeg tilstrekkelig til stede?"

Men det kan også være en følelsen av glede og av håp – håp om bedring, om støtte, om endring, og til og med om en bedre dag i morgen.

Dette er normale, menneskelige reaksjoner. Likevel snakker vi for lite om dem.

Gode samtaler skaper trygghet

Forskning viser at å få forståelig informasjon, bli involvert og få emosjonell støtte påvirker pårørendes opplevelse av trygghet.

Når mennesker møtes og skal samhandle, stiller hver enkelt opp med ulik bagasje, preferanser og forforståelse, som i seg selv kan være krevende på flere måter. Medisinsk terminologi, og fagspråk er sjelden et hverdagsspråk for pårørende. Partene kan ha ulik situasjonsforståelse og situasjonene kan være følelsesladede.

Språk kan dermed være et mektig våpen, som krever oppmerksomhet. Å legge til rette for gode samtaler, hvor det også gis rom for å skape en felles forståelse, er viktig. Gode samtaler kan både være formelle og uformelle. Korte gylne øyeblikk kan ha stor verdi.

Veien videre

Pårørendes behov er ikke statiske – de varierer fra person til person, i ulike faser og på ulike måter. Helsepersonell har et særlig ansvar for å skape trygghet i det utrygge, i situasjoner hvor pårørende kan være usikre.

På denne nasjonale pårørendedagen minner vi om at pårørende ikke bare er en ressurs – de er mennesker med egne behov, følelser og rettigheter. De fortjener å bli sett, hørt og støttet gjennom livets mest krevende kapitler.

22. september er det Pårørendedagen


Forfatterne av kronikken er førsteamanuensis og sykepleier Anne Mette Nygaard og førsteamanuensis og sykepleier Heidi Karlsen. Kronikken er basert på et foredrag av forskerne under Forskningsdagene 2025.  

Heidi Karlsen (t.v) og Anne Mette Nygaard (t.h)

Heidi Karlsen (t.v) og Anne Mette Nygaard (t.h). Foto: Ann Kristin Johansen (HiØ.

Av Heidi Karlsen, Anne Mette Nygaard
Publisert 22. sep. 2025 14:14 - Sist endret 22. sep. 2025 14:32