Ole Kristian Sandnes Håvold

• Håvold, Ole Kristian Sandnes; Håvold, Jon Ivar & Glavee-Geo, Richard (2021). Trust in leaders, work satisfaction and work engagement in public hospitals. International Journal of Public Leadership. ISSN 2056-4929. 17(2), s. 145–159. doi: 10.1108/IJPL-07-2020-0061. Fulltekst i vitenarkiv
• Håvold, Jon Ivar & Håvold, Ole Kristian Sandnes (2019). Power, trust and motivation in hospitals. Leadership in Health Services. ISSN 1751-1879. 32(2), s. 195–211. doi: 10.1108/LHS-03-2018-0023. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose The purpose of this paper is to improve understanding of how different kinds of power influence trust and motivation in hospitals. Design/methodology/approach To analyze the links between power, trust and motivation, a framework of social power is tested on measures of trust in managers and motivation. Quantitative data from 137 respondents were collected. Partial least square is used to evaluate the theoretical model. Findings Legitimate, referent and reward power has a positive influence on trust, while coercive power has a negative influence on trust. In total, 41.8 per cent of the variation in trust in managers was explained by power. Trust, reward power and expert power explained 30.9 per cent of the variation in motivation. Practical implications The research indicates that in knowledge organizations such as hospitals, leaders should be careful in using coercive power. Expert power seems to influence motivation but not trust, while legitimate power seems to influence trust directly and motivation only through trust. Referent power seems to have a weak influence on trust and no direct influence on motivation. Reward power has a very strong influence both on trust and motivation. Originality/value It is important for leaders to consider how power can influence trust, motivation and the performance of a health organization. Although this study was conducted in Norway and Finland, the findings may have relevance on a broader scale.

• Harsløf, Ivan; Slomic, Mirela & Håvold, Ole Kristian Sandnes (2019). Establishing Individual Care Plans for Rehabilitation Patients: Traces of Self-Targeting in the Norwegian Universal Welfare State. Nordic Journal of Social Research. 10(1), s. 24–47. doi: 10.7577/njsr.2686. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Several countries have introduced devices for coordination of complicated individual cases across care, health and welfare services. This study examined one such device: the individual care plan (ICP), introduced in Norway in 2001 to enhance user involve­ment and coordination across sectors and service providers. Despite strong political imperatives, however, ICPs have remained significantly underused. To understand why, this study investigated the experiences with ICPs among staff in municipal coordinating units, tasked with organising rehabili­ta­tion efforts and case­workers in local labour and welfare services. In focus groups, participants discussed the fictitious vignette of a patient with traumatic brain injury, a person clearly within the ICP target group. They praised ICPs for advancing the rehabilitation process but acknowledged that they were applied too rarely. Through abductive-retroductive recontextualisation, this study identified a practice of de-facto self-targeting: in some municipalities, patients had to request ICPs themselves. We argue that this mechanism may have emerged from ambiguous propensities of rehabilitation, simultaneously emphasising needs and potentials, and ultimately from ambiguities in the Norwegian welfare model balancing universalism and local autonomy.

• Håvold, Ole Kristian Sandnes (2019). All roads lead to rome: Discretionary reasoning on medically objective injuries at the Norwegian labour and welfare offices. Professions and Professionalism. 9(1), s. 1–16. doi: 10.7577/p2283. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Discretion may challenge the formal principle of justice as it may involve unequal treatment of the same type of case. This article explores the discretionary reasoning exhibited by the frontline workers at different Norwegian Labour and Welfare offices (NAV) towards the same fictitious case. Frontline workers participate in a focus group where they are presented with a vignette concerning the case of a user with medically objective findings, that is, a severe head injury. The analysis focuses on the reasoning of the frontline workers before they come up with a suggestion as to how to proceed with the case. The findings demonstrate that while different avenues are pursued in the reasoning of the focus groups, the same conclusion is reached as to the treatment of the case. The article argues that the institutional logic which guides the frontline workers actions infers the reasoning process through a “norm of action” that states how it ought to be done.

• Håvold, Ole Kristian Sandnes; Harsløf, Ivan & Andreassen, Tone Alm (2018). Externalizing an ‘Asset Model’ of Activation: Creative Institutional Work by Frontline Workers in the Norwegian Labour and Welfare Service. Social Policy & Administration. ISSN 0144-5596. 52(1), s. 178–196. doi: 10.1111/spol.12305. Fulltekst i vitenarkiv
• Håvold, Ole Kristian Sandnes (2017). Opportunity Talk, Work Talk and Identity Talk: Motivating Strategies Used by the Norwegian Labour and Welfare Offices. Nordic Social Work Research. ISSN 2156-857X. s. 1–13. doi: 10.1080/2156857X.2017.1405836. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Håvold, Ole Kristian Sandnes; Fineide, Mona Jerndahl & Wenstøb, Bengt Morten Maximilian (2023). Will the welfare state survive the future? How people legitimize the welfare state. Fulltekst i vitenarkiv
• Fineide, Mona Jerndahl; Håvold, Ole Kristian Sandnes & Wenstøb, Bengt Morten Maximilian (2023). Does One Size Fit All? - People’s expectations of Future Health and Welfare Services. Fulltekst i vitenarkiv
• Håvold, Ole Kristian Sandnes (2016). Restoring Hope: Strategies Employed by Frontline Workers at the Norwegian Local Work and Welfare Offices in order to instil an ‘asset-model’ in the Clients. Fulltekst i vitenarkiv
• Håvold, Ole Kristian Sandnes (2018). Frontline Workers at the Intersection of Welfare, Labour and Health: Re-Integrating users with Severe Health Problems in the Labour Market. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788283641271. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et av hovedmålene i norsk aktiveringspolitikk er å integrere brukere med helseproblemer i arbeidsmarkedet. Veilederne ved Arbeid- og velferdsaetatens (NAV) lokale kontorer er viktige aktører for å oppnå målene. Avhandlingen undersøker hvordan disse frontlinjearbeiderne reflekterer over sitt arbeid med å reintegrere brukere med alvorlige helseproblemer i arbeidsmarkedet. Det er mange faktorer som kan tenkes å påvirke hvordan frontlinjearbeidere jobber med sine brukere, f.eks. deres fagbakgrunn, personlighet og tilgang på ressurser. Denne avhandlingen ser på hvordan mer overordnede institusjonelle logikker setter seg igjennom frontlinjearbeidernes måte å forstå og begrunne arbeidet sitt. Avhandlingen bygger på data fra åtte fokusgruppeintervjuer utført ved forskjellige lokale NAV-kontorer. I intervjuene ble frontlinjearbeiderne presentert en vignett som skildret en bruker med traumatisk hodeskade. Vignetten gav blant annet informasjon om medisinske vurdering og evaluering av brukerens fysiske tilstand, samt informasjon om sosiale aspekter knyttet til brukerens ambisjoner, motivasjon og familieliv. Avhandlingens analyser trekker på institusjonell teori, herunder teorier om aktørers «institusjonell arbeid», og teorier om utøvelse av skjønn. Disse perspektivene blir brukt for å undersøke de institusjonelle rammene som påvirker fronlinjearbeidernes refleksjon om deres arbeid. Avhandlingen består av tre artikler. Den første artikkelen identifiserer en dominerende logikk i NAV som vektlegger arbeidsmuligheter framfor hindringer for å delta i arbeidslivet, og forstår arbelidslivsdeltakelse som grunnleggende positivt for helsen. Analysen av frontlinjearbeidernes overveielser viser at det de utfører, er det et institusjonelt arbeid hvis formål er å «eksternalisere» denne logikken til fastlegene, dvs. få dem til å overta denne forståelsesrammen. Den andre artikkelen utforsker hvordan frontlinjearbeiderne beskriver og reflekterer over arbeidet med å motivere umotiverte brukere, og dermed få dem inn i en prosess i retningen tilbake mot arbeidsmarkedet. Det identifiseres tre dialogorienterte strategier – «mulighetsprat», «arbeidsprat» og «identitetsprat», med mål om å styrke brukeres motivasjon. Den tredje artikkelen ser på frontlinjearbeidernes skjønnsmessige begrunnelser for sine tilnærminger til brukere med alvorlige helseproblemer. Analysen fokuserer på argumentasjonen som frontlinjearbeiderne bruker for å støtte sine resonnementer om hvilke tiltak som best sikrer en brukers retur til arbeidsmarkedet. Artikkelen viser at argumentasjonen som brukes av frontlinjearbeiderne i de forskjellige fokusgruppene, er ganske lik og at denne likheten kan være grunnet i at frontlinjearbeiderne trekker på den samme institusjonelle logikken, karakterisert ved en mulighets- og arbeidsorientert tilnærming. Avhandlingen bygger videre på tidligere forskning på frontlinjearbeideres tilnærming til brukere på tre måter. For det første, mye tidligere forskning gjelder andre brukergrupper, som f.eks. personer med langtidsfravær fra arbeidslivet og sosialklienter. Avhandlingen fokuserer på brukere med store helseproblemer forårsaket av traume, for å utforske fronlinjearbeidernes forståelser av sitt arbeid med slike brukere. For det andre bruker avhandlingen institusjonell teori som et verktøy til å utforske hvordan frontlinjearbeiderne reflekterer over sitt arbeid. Bruken av institusjonell teori gir en tilgang til å identifisere sentrale premisser som frontlinjearbeidernes refleksjoner baserer seg på, som f.eks. at arbeid er helfremmende selv for de med alvorlige helseproblemer. For det tredje utforskes hvordan institusjonelle logikker kan sies å virke inn på frontlinjearbeidernes resonnementer. Dette gjøres gjennom å analysere argumentene som støtter resonnementene deres rundt en brukers prosess i retningen tilbake mot arbeidsmarkedet.

Se alle arbeider i NVA