Petter André Høntorp Arvesen

• Helgesen, Marit Kristine & Arvesen, Petter (2022). Policies to Reduce Child Poverty in Norway: Can Municipalities Ensure Positive Functionings for Children through Housing Policies? Societies. 12(1). doi: 10.3390/soc12010025. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Child poverty is an increasing challenge for Norwegian society and its municipalities. Policies to reduce it include housing as one particularly important health determinant. The capability approach allows us to focus on determinants for health. Methods were triangulated and literature and document studies, interviews and participating observations were part of the data-gathering process. Thematic analyses were used to analyse data. Children and adults view housing as important. Housing determines families’ possibilities of consuming other goods and choosing what functionings they will convert their resources into. Municipalities can change the course of development by engaging with the Norwegian Government Housing Bank and implementing instruments such as social housing, housing allowances and starter loans giving families the possibility to become homeowners. Housing determines intra- as well as inter-generational life chances. Housing is a corrosive functioning if children live in families that have low-quality housing or high housing costs. Housing is a positive functioning for children if families own their housing. Housing is defined as a market good and a welfare asset. Policies enable some families to buy their own housing, whereas the number of poor children still increases.

• Hansen, Gunnar Vold; Fugletveit, Ragnhild & Arvesen, Petter (2019). Arbeid som recovery-strategi :. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. ISSN 1503-6707. 16(2), s. 80–89. doi: 10.18261/issn.1504-3010-2019-02-03. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Gunnar Vold; Fugletveit, Ragnhild & Arvesen, Petter (2015). What Works? Flexibility as a Work - Participation Strategy for People with Addiction and Mental Health Problems. Nordic Journal of Social Research. 6, s. 135–148. doi: 10.7577/njsr.2086. Fulltekst i vitenarkiv
• Arvesen, Petter (2014). Barn - "et fremmed folk"?: psykososialt arbeid i et grenseland. I Skærbæk, Eva & Nissen, Morten (Red.), Psykososialt Arbeid: fortellinger, medvirkning og fellesskap. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205464438. s. 63–80. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Gunnar Vold; Arvesen, Petter & Tonholm, Trude (2013). Pappa i fengsel – hvordan ivaretas familien? Tidsskriftet Norges Barnevern. ISSN 0800-1014. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Arvesen, Petter & Helgesen, Marit Kristine (2021). Horisontal og vertikal samordning mellom regionale og kommunale aktører i arbeidet mot barnefattigdom - Kan Velferdspiloten vise vei. Fulltekst i vitenarkiv
• Buzzi, Camilla; Anker-Hansen, Camilla; Arvesen, Petter & Graarud, Helén (2019). Det tverrfaglige kunnskapstorget - bruk av digitale verktøy for å utvikle og styrke tverrfaglig kompetanse. Fulltekst i vitenarkiv
• Arvesen, Petter (2013). "Pappa i fengsel". Fulltekst i vitenarkiv
• Arvesen, Petter & Tonholm, Trude (2012). Tilrettelegging av bosted for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse (et NAPHA-prosjekt). Fulltekst i vitenarkiv
• Arvesen, Petter (2008). "Choir practice for solists" - Interprofessional collaboration within education. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: During the spring term of 2007, a group of three professors from the Faculty of Health and Social Work Studies at Østfold University College was asked to develop a three-day inter-professional seminar for all post-bachelor students. The group consisted of: a jurist (assistant professor) representing the study of health-and social administration, a nurse (associate professor) representing the study of gerontology and a theologian (associate professor) representing the study of psychiatric health. Their mandate was to present a proposition for an inter-professional seminar for all the different studies offered at the institute. Aim: The aim of the project was to ensure high professional quality in the staff¿s teaching and to stimulate inter-professional collaboration in professional practice. The content of the seminar included the following themes: Ethics, legal guidelines, and knowledge and professional development. The didactics alternated between introductory lectures and discussion groups over the course of three days. The question was whether these activities could be the starting point of a process for both students and teachers, towards better understanding and acceptance of each others perspectives and subsequently, improving the premises for inter-professional collaboration. Method: Approximately 200 students and 24 teachers participated. All attended the introductory lectures and the students were then divided into groups of approximately 8 students in each group. Teachers were responsible for guiding and supervising the discussion groups. Afterwards the students were asked to write reflection-notes to be handed in on a certain deadline. The evaluation of the seminar and the report is based on the following: a general assessment of the seminar, the teaching staffs` opinions of the seminar, students` views of the seminar and the teachers` responses to individual reflection-notes from students. In addition to the three selected professors, who lectured and had the main responsibility for the session, three colleagues from the teaching staff participated in the evaluation and writing of the report. These teachers also represented various post-bachelor studies: psychosocial work with children and youth, studies in drugs- and addiction and critical care nursing. Results: The evaluation and writing of the report by the composed group, representing the different post-bachelor studies, is a real example of choir practice in inter-professional collaboration. Throughout the process of writing the report, six soloists engaged in post-bachelor education, have through this choir practice made advances in inter-professional collaboration. The report documents that inter-professional collaboration is a challenge for teachers as well as for students. Bakgrunn: Våren 2007 ble det nedsatt en arbeidsgruppe på tre lærere fra studieretning for etter-og videreutdanning ved Avdeling for helse-og sosialfag, Høgskolen i Østfold. Arbeidsgruppen besto av en jurist (høgskolelektor) som representerte videreutdanning i helse-og sosialadministrasjon, en sykepleier (høgskolelektor/ førsteamanuensis) som representerte videreutdanning i eldreomsorg og en teolog (førsteamanuensis) som representerte videreutdanning i psykisk helsearbeid. Oppdraget for gruppen var å utarbeide et forslag til felles undervisningsopplegg for alle studentene ved avdelingens videreutdanninger. Hensikt: Tiltaket skulle sikre høy faglig kvalitet og stimulere til tverrprofesjonelt samarbeid i yrkesutøvelsen. Temaene som ble valgt var: Etikk, jus, kunnskap og faglig utvikling, og det didaktiske valget ble vekselvis introduksjonsforelesninger og samtalegrupper over tre hele dager. Formålet var at samtalegruppene skulle være starten på en prosess for s

• Arvesen, Petter; Helgesen, Marit Kristine; Fineide, Mona Jerndahl & Ørmen, Nita (2021). Horisontal og vertikal samordning mellom regionale og kommunale aktører i arbeidet mot barnefattigdom – Kan Velferdspiloten vise vei? Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278254608. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Velferdspiloten er initiert og drevet av Fylkesmannen i Oslo og Viken med deltakere fra NAV, Bufetat Øst, Husbanken Øst og Viken Fylkeskommune. Kommunene som deltar er Fredrikstad, Indre Østfold, Sarpsborg og Halden. Velferdspiloten har definert fem mål de arbeider for å nå; å utvikle en ny modell for samordning, identifisere og endre uhensiktsmessige regler og arbeidsmetoder og løfte slike til nasjonalt nivå, mer effektiv ressursbruk i kommunene og hos statlige og regionale aktører, økt innovasjon i kommunene og å dele erfaringer. Utgangspunktet for denne andre rapporten om Velferdspiloten er tre forskningsspørsmål som ble formulert som en følge av erfaringene fra den første rapporten og beskriver både den horisontale og den vertikale samordningen mellom de regionale og kommunale aktørene i arbeidet mot barnefattigdom. Rapporten er basert på en kombinasjon av intervjuer, observasjon av møter, samt gjennomgang av møtereferater fra møter i arbeidsgruppen og fra møter med kommunene. Rapporten viser at Velferdspiloten har bidratt til at det er blitt avdekket retningslinjer og arbeidsmetoder som kan være uhensiktsmessige. I kommunene som Velferdspiloten har samarbeidet med ser vi at den også har bidratt til både innovasjon, og mer effektiv utnyttelse av ressursene. Særlig er dette synlig i det økte handlingsrommet som den vertikale samordningen mellom kommunene og Velferdspilotens har bidratt til å skape. Det har også vært en styrke for innovasjonsarbeidet at både det horisontale samarbeidet på regionalt nivå, og det vertikale samarbeidet mellom regionalt nivå og kommunene var åpent for mange mulige utviklingsveier. Dette gjør det, på begge nivåer og i relasjonen dem imellom, mulig å styrke og utvikle strategier som er basert på kunnskap og innsikt i de konkrete organisatoriske faktorene i kommunene og hvor det vertikale samarbeidet kan bidra med midler, kompetanse og verktøy.

• Arvesen, Petter (2019). Implementering av feedbackinformert tjeneste ved Stiftelsen Fyrlykta. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278254554. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunnen for denne rapporten er et oppdrag fra Stiftelsen Fyrlykta om å beskrive implementeringen av feedbackverktøyet, Feedbackinformerte Tjenester (FIT), i virksomheten. Formålet med evalueringen har vært å vise hvordan verktøyet benyttes i samarbeidet mellom fagkonsulentene og familiehjemmene, og eventuelt hvordan bruken har styrket fosterforeldrene sine muligheter for medvirkning i oppfølgingsarbeidet. Rapporten viser at implementeringen langt på vei må betegnes som vellykket fordi det i evalueringsperioden viste seg at alle fagkonsulentene har benyttet verktøyet. Et viktig funn er at bruken av FIT har bidratt til at både fagkonsulentene og fosterforeldre er blitt oppmerksomme på problematiske forhold i fosterbarnas hverdagsliv. Dette er forhold de selv mener de ikke ville blitt oppmerksomme på uten hjelp av FIT. Selv om både omfang og bruksmåter varierer mye, må deler av praksisen som beskrives i evalueringen, betegnes som realiseringen av en feedbackkultur i oppfølgingsarbeidet. I hvilken grad denne praksisen er bestemt av fagkonsulentene sin allerede etablerte faglige tilnærminger, eller endret som en følge av implementeringen av FIT er ikke klart, men det synes imidlertid klart at FIT støtter allerede etablerte samarbeidsorienterte arbeidsformer i oppfølgingsarbeidet.

• Hansen, Gunnar Vold; Arvesen, Petter & Tonholm, Trude (2013). Pappa i fengsel - andre evalueringsrapport; HiØ Oppdragsrapport 2013:18. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278254257. Fulltekst i vitenarkiv
• Arvesen, Petter & Tonholm, Trude (2013). Myrsæter bo- og rehabiliteringssenter. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278253878. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten er en av flere der Høgskolen i Østfold i samarbeid med et temanettverk av tjenesteytere beskriver og dokumenterer noen av de tjenestetilbudene som gis til brukergruppen: "Mennesker med psykiske lidelser som har behov for omfattende tjenester". Dette temanettverket ble opprettet i 2010 og har i løpet av de tre årene det har eksistert koblet forskere fra høgskolen, kommunalt ansatte med erfaring for å yte tilbud til målgruppen og brukerorganisasjoner i et nettverk med et mål om å skape grobunn for en ny type kunnskapsutvikling. Erfaringene fra dette temanettverket er nå samlet i til sammen 11 rapporter. En viktig ambisjon med disse rapportene er å utforme de på en slik måte at andre tjenesteytere kan bruke de erfaringene som presenteres i egen tjenesteyting. I denne rapporten legges det derfor stor vekt på å beskrive hvordan tjenestene ytes. I tillegg legges det stor vekt på å synliggjøre først og fremst de forholdene som bidrar å fremme gode tjenestetilbud, i tillegg vil vi også peke på noen av de utfordringene som finnes og som hemmer mulighetene for å gi gode tjenestetilbud. Nettverket av tjenesteytere representerer flere av landets største kommuner og er finansiert av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). NAPHA dekker utgiftene til drift av nettverket, prosjektledelse og noe forskningsarbeid. Rapportene vil bli gjort tilgjengelig i elektronisk form på høgskolens hjemmeside og i NAPHA’s kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no.

• Hansen, Gunnar Vold; Fugletveit, Ragnhild & Arvesen, Petter (2010). "Pedalen". sykkelverksted og sykkelparkering. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278253298. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kirkens Bymisjon startet i 2007 opp et prosjekt for tidligere rusmisbrukere. I lokaler ved Fredrikstad jernbanestasjon etablerte stiftelsen en sykkelparkering og et sykkelverksted. Prosjektet fikk navnet ?Pedalen? og ble raskt et etablert innslag i bybildet. Dette tiltaket skiller seg på mange måter fra andre tiltak som er opprettet for å hjelpe den sammen målgruppen. Mye av den arbeidsrettete rehabiliteringen bygger på prinsippet om å tilby en skjermet opplæring og trening før man kan prøve seg i ordinært arbeidsliv. Pedalen er slik sett atypisk ved at det er deltakelsen i et mer eller mindre ordinært arbeidsliv som er det sentrale. Deltakerne i prosjektet er likevel for en stor del skjermet fra de samme kravene til produktivitet og økonomisk inntjening som man ellers vil møte i arbeidslivet. Dette innebærer at deltakerne får anledning til å utvikle seg i den fart og med de rammene som de opplever at de behersker. De tilbakemeldingene som deltakerne gir i denne rapporten tyder på at Pedalen har klart å bygge opp et tilbud der deltakerne blir møtt med respekt for sine særegenheter og der de får anledning til å utvikle seg med utgangspunkt i de ressursene de har ? med lite fokus på hva de ikke behersker. For våre informanter har denne opplevelsen av å bli sett og ivaretatt på egne premisser, vært et sentralt element i deres utvikling. Det ser derfor ut som om den tilnærmingen Pedalen har til deltakerne, er en fornuftig måte å utvikle deltakernes mestring og deltakelse i samfunnet.

• Hansen, Gunnar Vold & Arvesen, Petter (2009). Tiltak for å redusere sykefravær : Eiendom & Internservice - Askim kommune. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278252970. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten ser vi nærmere på årsakene til at den kommunale virksomheten Eiendom & Intern Service i Askim kommune har fått en positiv utvikling i sykefraværet. Undersøkelsen viser at virksomheten har klart å kombinere organisasjonsutvikling, med ivaretakelse av den enkelte ansatte. Det har i virksomheten etter hvert utviklet seg en vilje til å tilrettelegge arbeidsplassen slik at de som trenger det får tilpassete arbeidsoppgaver. Den organisasjonsutviklingen som er gjennomført har medført at virksomheten har fått større muligheter til slik tilpasning og den muligheten har virksomheten utnyttet. Det er viktig å understreke at aksepten for individuell tilrettelegging finnes både hos ledelse og hos kollegaer. I rapporten konkluderer vi derfor med at både struktur, ledelse og sosialt miljø har utviklet seg slik at særskilt tilrettelegging er blitt akseptert. Dette har skapt muligheter for å ivareta ansatte med særlige behov ? en mulighet virksomheten har utnyttet.

Se alle arbeider i NVA