Fem former for etikk

Først og fremst er etikk praktisk. Etikk dreier seg om å finne de gode, riktige, og verdige løsningen på problemene vi støter på i vår praktisk hverdag, der disse problemene er sammensatte og har en sosial dimensjon. Hva gjør vi når vi befinner oss i en vanskelig situasjon? Hvordan finner vi veien ut av situasjonen? Tenk for eksempel på en leder som står overfor en dilemmasituasjon.

Ta for eksempel dilemmaet mellom å følge den teknologiske utviklingen ved å automatisere produksjonen i en fabrikk, eller fortsette driften som før men med tiltagende konkurranse fra konkurrenter. Dersom lederen (eller ledergruppen) tar i bruk kunstig intelligens og automatiser driften vil det innebære å måtte si opp mange ansatte som da blir overflødige. Samtidig vil de «intelligente» maskinene kunne føre til vesentlige kostnadsbesparelser og effektivitetsgevinster. Dette er en økonomisk beslutning, men samtidig en sosial og moralsk beslutning. Normative etiske prinsipper og teorier kan (presumptivt) veilede oss slike situasjoner. Og magefølelsen kan hjelpe oss til å finne frem til hvilke prinsipper og teorier som bør legges til grunn, og hvor mye vekt vi legger på dem.

Helt sentralt i etikken står derfor en tanke om etikk som problemløsning. Vi kan i denne sammenhengen snakke om etiske teorier, idealer, ideer, og prinsipper som en etisk verktøykasse. Etikken gir oss et sett med verktøy som kan brukes til å løse ulike moralske problemer. Andre steder (let deg frem i bloggen) argumenterer jeg for at etiske prinsipper ikke nødvendigvis må ses i sammenheng med en bestemt etisk teori. Dersom etisk prinsipper er løsrevne fra teori kan deres anvendelse være mer fleksibel og bedre tilpasset det moralske problemets partikulære karakter og den spesifikke sosiale konteksten som gjelder i tid og rom.

Ofte kan imidlertid ikke en moralsk aktør løse et sammensatt moralsk problem på egenhånd. Svært mange moralske problemstillinger krever nemlig samarbeid. Det er gjerne snakk om en samarbeidsprosess som strekker seg over tid, der flere ulike parter bidrar. Kanskje den mest fundamentale grunnen til at vi oppretter organisasjoner er nettopp å gjøre det mulig å samarbeide om å løse komplekse problemer i fellesskap. Vi har samarbeid i relasjoner mellom individer, i team og grupper, i organisasjoner, mellom organisasjoner, i samfunnet, og mellom stater. Det praktiske arbeidshverdagen er typisk preget av at det samtidig pågår en rekke samarbeidsprosesser side om side, og på ulike nivåer, som griper inn i hverandre på intrikate måter. Samarbeid, og hensiktsmessige sosiale strukturer og samarbeidsformer, må gjerne etableres forut for etisk problemløsning. Et annet viktig område inne etikk er derfor nettopp etikk som samarbeid. Der samarbeid bryter sammen vil vår evne til etisk problemløsning innsnevres tilsvarende.

Samarbeid utfra godvilje, tillit, felles forståelse, og sosial identitet kan ofte fungere godt. Samtidig vil samarbeid alltid være sårbart. Samarbeid krever ofte at enkeltindivider ofrer egen kortsiktig vinning for fellesskapets interesse. I et samarbeidsmiljø vil det imidlertid oppstå muligheter for opportunisme. Enkelte kan velge å høste fruktene av samarbeidet samtidig som de selv redusere sine egne kostnader ved å bidra minimalt eller ikke i det hele tatt. For at etikk som samarbeid skal fungere over tid trenger et samarbeidende fellesskap gjerne et sett med kjøreregler, en måte å sjekke at disse overholdes, samt sanksjonsmuligheter. Vi trenger altså at etikken bidrar med en ting til, nemlig etikk som struktur.

Etikk dreier seg imidlertid om mer en vår direkte håndtering av problemer og vår sosiale interaksjon knyttet til det. Etikk dreier seg nemlig også om vår interaksjon med oss selv, og vår forståelse av oss selv som moralske aktører. For at vi skal fungere godt i samarbeid med andre, og for at vi skal være godt utrustet til å løse moralske problemer, må vi bygge opp vår indre moral, vår moralske forståelse, og vår moralske motstandskraft. Dette er et område av etikken jeg betegner etikk som terapi, ettersom det er en slags selvterapi. Vi har alle våre egne moralske prosjekter. Hvem er jeg? Hvem ønsker jeg å være? Hvordan bør jeg oppføre meg overfor andre? Hvilke roller og identitet er viktig for meg? Hva gjør mitt liv meningsfullt? Denne formen for etikk er grunnleggende personlig. Likevel er ofte selvinnsikt og mening noe vi finner nettopp i vår relasjon til andre mennesker.

Det er også et femte form for etikk og det er søken etter den etiske sannhet om hva som er objektivt godt og rett. Dette er en intellektuell prosess svært mange filosofer har vært opptatt av gjennom tidene. Jeg kaller det etikk som skattejakt. Dette kan være intellektuelt stimulerende og fascinerende. Selv er jeg skeptisk til at denne formen for etikk noen gang vil kunne gi oss entydige svar (og kanskje det ikke finnes svar), og jeg er også skeptisk til at slike svar i det hele tatt er nødvendig i våre moralske liv. De fire første formene for etikk gir oss i alle fall svært mye å bygge på.

Mens etikk som skattejakt strekker seg mot det abstrakte, kan vi alternativt rette blikket mot det konkrete. En konkret og mer pragmatisk - men også mindre ambisiøs - tilnærming til etikk starter ikke utfra premisser om at absolutte eller objektive etiske sannheter finnes, men søker å forstå etikk som sosiologisk, psykologisk, og biologisk fenomen. Hva er moral og etikk? Hvordan kan vi forstå moralske aktører og deres samspill. Denne formen for etikk kan vi kalle etikk som innsikt. Håpet er at vi, gjennom en bedre deskriptiv forståelse av oss selv og andre som moralske aktører, kan denne et grunnlag for bedre innfallsvinkler til å løse moralske problemer og bedre måter å behandle andre på.

Tilsammen kan vi tenke oss en fem-armet stjerne som sammenfatter de fem formene for etikk i en overordnet form: 'Den etiske ledestjerne' (se illustrasjon). Etikk har slik sett fem sentrale funksjoner eller former: (1) Etikk som problemløsning, (2) Etikk som samarbeid, (3) Etikk som sosialkontroll, (4) Etikk som terapi, og (5) Etikk som skattejakt/Etikk som innsikt. Praktisk arbeid med etikk dreier seg blant annet om å veksle mellom de ulike armene i stjernen, og kunsten å veksle mellom disse perspektivene nære koblet med det vi forstår som god ledelse. 

© Etikk for primater i organisasjoner (arbeidsmanus)