Mainstream semantikk – det vil si semantikk som representert bl.a. i tidsskriftet Semantics and Pragmatics – har noen maksimer, eller kanskje heller rettesnorer, som hjelper oss å finne svar på slike spørsmål som
- hvorfor ord og setninger betyr det de betyr,
- hvorfor visse setninger ikke gir mening selv om de er velformet,
- hvordan vi kan mene det vi mener med ytringer vi kommer med.
Egentlig faller alle maksimene inn under ett prinsipp, Komposisjonalitetsprinsippet, som sier at betydningen til et sammensatt uttrykk er entydig bestemt av betydningene til delene det er satt sammen av. Går vi ut fra dette prinsippet, kan vi utlede
- at delbetydninger må passe sammen,
- at alt betyr noe, alt bidrar til helheten, bare den er meningsfylt,
- at det alltid er mulig å forklare hvordan noe kan bety det det betyr.
Dette vil jeg illustrere med noen eksempler fra nyere forskning.
Lenke til Kjell Johans presentasjon her (pdf-fil).