Alle publikasjoner ved fakultetet

• Johnsson, Henrik (2027). Form and Intent in the Scandinavian Precarity Novel: A Reading of Maria Navarro Skaranger's Emily forever (2021). Scandinavian Studies. ISSN 0036-5637. 99(1). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article conducts a reading of Maria Navarro Skaranger's Emily forever (2021) set against the backdrop of literary precarity studies, an academic field that seeks to understand how fictional depictions of precarity operate in terms of theme, structure, and intent. The article argues that the field is characterized by an idealistic reading style that poses unexamined methodological challenges. The article uses Emily forever as a case study in order to highlight these challenges and to test how the novel aligns with, but also departs from, current generic definitions of the precarity novel. The article concludes by suggesting further avenues of inquiry for scholarship on Scandinavian precarity fiction.

• Pompeia, Sabine; Taporoski, Tâmara P.; Segura, Isis Angélica; Gómez, Luz Marina; Moreira, Hugo Cogo & Horimoto, Andrea Roseli Vançan Russo [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2026). The unity and diversity of executive functions across adulthood in a diverse Brazilian sample with varying educational attainment. Neuropsychology. ISSN 0894-4105. doi: 10.1037/neu0001085.
• Herrebrøden, Marte Karoline; Marentakis, Georgios & Nordahl-Hansen, Anders (2026). Educational professionals' perspectives on hearing protection devices for autistic students. Research in Autism Spectrum Disorders. ISSN 1750-9467. 139. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Autistic students who are sensitive to auditory stimuli often experience sensory overload in school due to insufficient adaptation to auditory barriers. Hearing protection devices (HPD) may serve as a valuable support by reducing auditory input and facilitating participation in learning activities and overall well-being. This study aims to explore the practices, perceptions, and competence of employees in school and the Educational and Psychological Service regarding the use of HPD for autistic students across different educational settings. Furthermore, the study examines the need for comprehensive guidelines and the implications for strengthening inclusive educational practices. Method Data were collected through a digital questionnaire completed by 608 school professionals and employees of the Educational and Psychological Service, all working with autistic students. Descriptive and inferential statistical analyses were used to examine patterns and predictors of HPD use and related outcome measures. Results HPD are widely used in educational settings, and educational professionals perceive their use as potentially supporting autistic students' participation and well-being across school contexts. The findings also reveal potential barriers, including a lack of standardized routines and practices, as well as variability in awareness and competence related to HPD use among educational professionals. Conclusions This study highlights the considerable potential of HPD to support autistic students in everyday school contexts. However, a gap remains between their perceived benefits and their practical implementation in inclusive educational settings. This discrepancy is likely related to variability in professional competence, as well as the absence of consistent routines and clearly established guidelines.

• Johansson, Veslemøy Maria Fossum; Gabarron, Elia; Krange, Ingeborg Hognestad & Nagel, Ilka (2026). Digital Exclusion Among Children and Young People: A Scoping Review. Nordic Journal of Systematic Reviews in Education. 4. doi: 10.23865/njsre.v4.7755. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The objective of this scoping review is to map, systematically, how existing research describes children’s and young people’s experiences of digital exclusion, with attention to the extent, nature, and scope of the literature. The review was conducted in accordance with the JBI guidelines for scoping reviews, and with the PRISMA Extension for Scoping Reviews (PRISMA-ScR). The researched databases include Education Source, ERIC, PsycINFO, and Scopus, as well as empirical and grey literature focused on children and young people aged 10 to 18, exploring their experiences of digital exclusion in educational and/or everyday contexts. A total of 16 studies were included. Most used qualitative methods to explore digital exclusion in education and everyday life. Three main perspectives emerged: 1) multilevel digital divides (access, skills, outcomes); 2) child-centered experiences; and 3) structural inequalities linked to socioeconomic, geographic, and gender factors. Common barriers included limited device and internet access, low digital skills, affordability issues, and restrictive household or school policies. Disadvantaged groups, such as rural youth, girls in restrictive environments, and children with functional variations, were most affected, and often required additional support and accessible tools. The included studies indicate that children’s digital exclusion is multilayered, shaped by access, skills, outcomes, and social context. Exclusion is described as involving not only resources, but also opportunities, support, and recognition. Several studies conducted during the COVID-19 pandemic describe how new vulnerabilities may emerge as contexts shift. Most included studies focus on predefined “at-risk” groups. However, exclusion can also affect children outside these categories, highlighting the need for broader, more integrated approaches.

• Caspari-Sadeghi, Sima (2026). Large Language Models in Mathematics Education: Practitioners as Pedagogical Prompt Engineers. Journal of Higher Education Theory and Practice (JHETP). ISSN 2158-3595. 26(4), s. 16–26. doi: 10.33423/7csntx42. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Effective classroom integration of large language models (LLMs) requires domain-specific Prompt Engineering (PE) competence among teachers and students. Existing PE literature remains largely technical or cross-disciplinary, offering limited guidance for mathematics education, where LLMs continue to struggle with mathematical reasoning. This paper proposes a pedagogically grounded framework that positions educators as pedagogical prompt engineers who scaffold students’ interactions with LLMs through discipline-specific prompting practices. The framework provides structured classroom exemplars to enhance mathematical reasoning, conceptual understanding, and critical evaluation of AI-generated outputs. By fostering critical AI literacy and human-centered inquiry, it supports deeper, reflective, and ethical engagement with intelligent technologies.

• Ulriksen, Line Britt; Bilet-Mossige, Marthe; Larsen, Kenneth & Nordahl-Hansen, Anders (2026). Early Reading Interventions for Children with Intellectual Disabilities Using AAC: A Systematic Review of Single-Case Designs. Review Journal of Autism and Developmental Disorders. ISSN 2195-7177. doi: 10.1007/s40489-026-00593-7. Fulltekst i vitenarkiv
• Rangnes, Toril Eskeland (2026). Lærerutdanning i endring. I Christiansen, Iben Maj; Erixon, Eva-Lena; Pansell, Anna & Skog, Kicki (Red.), Studier om matematiklärarutbildning i Skandinavien. Stockholm University Press. ISSN 9789176353035. s. 433–452. doi: 10.16993/bde.q. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I see the chapters in this book as part of ongoing academic and political debates about what teacher education should contribute, what should be governed through broad frames and institutions, and what autonomy teacher educators should have in designing teacher education. This chapter addresses some of the challenging topics that are raised in Norwegian debates, including the connections between research, theory, and practice that characterise professional education, and the tension between governance and academic freedom in research and teaching. I also address cultural sensitivity in research and teaching, which is touched upon in several chapters in the book.

• Bjørnerud, Erik (2026). Vurdering av etikk i skolefagene. Prismet. ISSN 0032-8847. 77(3), s. 183–193. doi: 10.5617/pri.13729. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vurdering av etikk i de to fagene KRLE og religion og etikk er et lite diskutert tema og mangler en uttalt forankring i fagfilosofien. Med utgangspunkt i LK20s retningslinjer for vurdering, argumenterer artikkelen for at Bernard Williams’ to argumentative dyder – nøyaktighet og oppriktighet – bør utgjøre grunnlaget for vurdering av etikk i skolefagene, i tillegg til elevenes ferdigheter i teorier og fagbegreper. Artikkelen avsluttes med noen praktiske eksempler på hvordan nøyaktighet og oppriktighet kan bidra til å artikulere utfordringer knyttet til vurdering.

• Bjørnerud, Erik (2026). Etikk, husdyr og generativ KI. I Lentz, Christina; Hansen, Therese Holt; Losleben, Katrin & Pötzsch, Holger (Red.), Kunstig intelligens i skole og utdanning En kritisk og praksisnær innføring. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202878115. s. 273–281. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette kapittelet presenterer et undervisningsopplegg for kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) på ungdomstrinnet, men med enkle tilpasninger kan det også brukes på mellomtrinnet og for studiespesialiserende på videregående skole i religion og etikk. På ungdomstrinnet kan det gjerne kombineres med mat og helse, naturfag og/eller samfunnsfag for å dykke dypere ned i matproduksjon. Hensikten med opplegget er på den ene siden å få elevene til å diskutere etikken ved moderne, industriell matproduksjon og på den andre siden å formidle og kritisk vurdere hvordan chatboter produserer bestemte og systematiske mønstre når den genererer bilder.

• Olandersson, Cecilie & Ramberg, Lin Elisabet Sandhaug (2026). Becoming professional teachers: innovative practicum in school-university partnerships. Cogent Education. 13(1). doi: 10.1080/2331186x.2026.2729589. Fulltekst i vitenarkiv
• Poornikoo, Mehdi; Fang, Yuan; Sundgot-Borgen, Christine; Klomstén, Anne Torhild; Folstad, Siri Hausland & Edvoll, Maud [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2026). The Effect of School Resources on Student Mental Health under the Norwegian Curriculum Reform. Open Science Framework (OSF). doi: 10.17605/OSF.IO/SCA53. Fulltekst i vitenarkiv
• Risan, Maiken & Shavard, Galina (2026). Mellom akademisering og profesjonsrelevans: Vurdering av lærerstudentenes kunnskap i pedagogikk og elevkunnskap. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. 20(2), s. 292–310. doi: 10.23865/up.v20.7874. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen undersøker hvilke former for kunnskap som etterspørres i summative vurderinger i fellesemnet Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i norsk grunnskolelærerutdanning, og hvilke kunnskapskoblinger det forventes at lærerstudentene demonstrerer. Studien bygger på en kvalitativ dokumentanalyse av dokumenter tilknyttet summativ vurdering fra to lærerutdanningsinstitusjoner. Med utgangspunkt i at vurdering i stor grad styrer studenters læring, retter analysen søkelyset mot spenningen mellom akademisering og profesjonsrelevans innenfor et fag som både skal være identitetsskapende og integrerende. Funnene viser at vurderingskriteriene i hovedsak vektlegger akademiske aspekter ved skriftlige vurderinger, særlig knyttet til tekststruktur, begrepsbruk og anvendelse av pensumlitteratur. Det vil si at selv om oppgaveformuleringene inviterer studentene til å integrere teoretisk og praktisk kunnskap, er slike koblinger i begrenset grad eksplisitt operasjonalisert i vurderingskriteriene. Vurderingsformer som innebærer vurdering av simulert profesjonsutøvelse forekommer sjelden, mens praktisk kunnskap i hovedsak vurderes gjennom studentenes skriftlige refleksjoner og begrunnelser. I tillegg fremstår forventninger til progresjon og kumulativ kunnskapsutvikling på tvers av PEL-emner som svakt artikulert i vurderingsdokumenter. Studien peker ikke nødvendigvis mot behovet for nye vurderingsformer, men primært mot en mer presis operasjonalisering av kunnskapsintegrasjon i vurderingskriterier og sensorveiledninger.

• Murashova, Natalia; Bergsjø, Leonora Onarheim; Dahl, Heidi Elisabeth Iuell; Omerovic, Aida & Lindblom, Diana Saplacan (2026). Ethical risk assessment of AI in practice: a proposal of the methodology for organisational application. Nordic Machine Intelligence (NMI). 6(4), s. 43–52. doi: 10.5617/nmi.13138. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  As Artificial Intelligence (AI) is incorporated into the workflow, several ethical issues and risks which can cause actual harms are being introduced. Despite the well-established frameworks of ethical AI principles, there are few practice-oriented approaches for structured interdisciplinary assessment of the ethical aspects associated with AI use and design. To supply the principles and address the increasing focus on AI-risks from an ethical perspective, an Ethical risk assessmeNt of Ai iN pracTice (ENACT) methodology is proposed. To develop ENACT together with a cross-sectoral, interdisciplinary consortium of Norwegian private and public businesses, the core principles of Design-Based Research (DBR) were applied including real context orientation, collaborative partnership and focus on testing and multiple interactions. Four aspects of the ENACT methodology were collaboratively developed and tested and are proposed in this paper including format, structure, scope and support tools. This paper describes and details three steps of the ENACT methodology and discusses its potential and limitations for qualitative ethical risk assessment of AI in organisational settings.

• Kalandadze, Tamara; Gabunia, Maia; Javakhishvili, Nino; Kobuladze, Tamar & Tchintcharauli, Tinatin (2026). Perspectives of Autistic People, Parents, and Healthcare Professionals on Communication in Healthcare Settings and Related Needs in Georgia: A Qualitative Study. Journal of Autism and Developmental Disorders. ISSN 0162-3257. doi: 10.1007/s10803-026-07422-0. Fulltekst i vitenarkiv
• Afdal, Hilde Wågsås; Leseth, Anne Birgitte & Jahreie, Josefine (2026). Navigating the ethical landscape of educational research: a systematic scoping review. Cogent Education. 13(1). doi: 10.1080/2331186X.2026.2690758. Fulltekst i vitenarkiv
• Perfetto, Sofia E.; Ruthirakuhan, Myuri; Wong, Yuen Yan; Ryoo, Si Won; Huang, Celine H.L. & Fan, Fan [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2026). Apoptosis protein markers in comorbid type 2 diabetes mellitus and depression; relationships with cognitive performance, incident dementia, and white matter hyperintensities. Journal of Affective Disorders. ISSN 0165-0327. 414. doi: 10.1016/j.jad.2026.122353. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergsjø, Leonora O; Moltu, Christian; Schjøtt, Jan Didrik & Norekvål, Tone Merete (2026). Methodologies for ethical risk management of digital health interventions: a discussion paper. European Journal of Cardiovascular Nursing. ISSN 1474-5151. 25(6), s. 1269–1274. doi: 10.1093/eurjcn/zvag107. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Digital health interventions (DHI) are expected to improve quality and efficiency in cardiovascular care, but not without risk. In particular, DHI fuelled with artificial intelligence (AI) have the potential to improve treatment and monitoring, training methods, and communication tools, and democratize the healthcare system by empowering patients, but might also worsen the conditions for already underserved groups and weaken the contact between healthcare personnel and patients. This discussion paper presents process-oriented approaches for managing ethical risks in practice and shows how ethical risk management can be used to balance the risks and benefits of DHI with AI in cardiovascular care.

• Schjøtt, Jan Didrik; Bergsjø, Leonora Onarheim & Böttiger, Ylva (2026). Future Clinical Pharmacological Decision Support. Basic & Clinical Pharmacology & Toxicology. ISSN 1742-7835. 139(2). doi: 10.1111/bcpt.70274. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Today, the landscape of decision support for drug-related queries is rapidly transforming with the emergence of artificial intelligence (AI) tools, that could be capable of searching and processing drug information in an instance. However, these tools still have limitations with ethical implications, including potential bias and misinformation. This reflective piece explores how AI tools affect decision support within clinical pharmacology, as well as the training of clinical pharmacologists (CPs). Our perspective draws on more than six decades of combined experience as CPs working in Scandinavian Drug Information Centres (DICs). The reflection is further informed by collaboration with an expert in digital ethics.

• Redi-Tränk, Cathrine Rismo; Dechsling, Anders; Marentakis, Georgios & Nordahl-Hansen, Anders (2026). Mapping the landscape of tests employed in diagnosing developmental auditory processing disorder in adults: A scoping review. Acta Psychologica. ISSN 0001-6918. 269. doi: 10.1016/j.actpsy.2026.107637. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose Auditory Processing Disorder (APD) is a common but often overlooked neurodevelopmental disorder affecting auditory cognition with psychological, physical, and social consequences. Despite affecting all ages, research on APD diagnosis primarily focuses on children, leaving adult diagnostic criteria and evidence-based tests and guidelines poorly defined. This scoping review aims to map tests used to diagnose developmental APD in adults and identify gaps in the literature. Method A systematic search was conducted across ten databases (ERIC, CINAHL, Scopus, PubPsych, PsycINFO, PubMed, Cochrane, MEDLINE, Web of Science, and EMBASE). Studies including adults with normal peripheral hearing and reporting diagnostic auditory tests for APD, without cooccurring cognitive, developmental, congenital, or neurological disorder, were included. After deduplication, 1787 records were identified, title and abstract screening yielded 163 full-text articles. Results Six studies were included, two experimental studies (n = 59 adults), and four surveys (n = 603 clinicians). Substantial inconsistency in APD test use, heterogeneity in participant characteristics, and referral criteria were revealed. Conclusion There is currently no consensus on diagnostic tests or criteria for APD in adults. The low number of studies, along with methodological variations, highlights a need for research to provide evidence for what an appropriate test battery would be. Addressing these gaps should lead to improvements in diagnostic reliability and intervention outcomes for adults with APD.

• Kalandadze, Tamara; Karhulahti, Veli-Matti; Redi-Tränk, Cathrine Rismo; Loftås, Jørgen; Orrego, Paula & McGregor, Karla (2026). Developing With Developmental Language Disorder: An Interpretative Phenomenological Analysis. Collabra: Psychology. ISSN 2474-7394. 12(1). doi: 10.1525/collabra.165150. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Developmental Language Disorder (DLD), affecting approximately 6-8% of children, emerges in childhood and presents challenges to the lives of individuals into their adult lives. However, the lived experiences and perspectives of adults with DLD have not been extensively studied. In this first-ever Norwegian study of its kind, 13 adults with DLD participated in semi-structured interviews in which they shared their perspectives and reflections on how DLD has affected their lives, focusing on the risks and protective factors that shaped their educational, occupational, and socioemotional outcomes. We present two major themes: Navigating life with DLD and Incorporating DLD in self-identities. The stories of the participants call for efforts to improve identification and diagnostic processes, enhance school-based supports, and celebrate neurodevelopmental diversity. The study provides person-centered novel evidence and understanding of DLD in a specific sociocultural context, Norway, adding to the small number of first-person or qualitative accounts of the experiences of adults with DLD.

Se alle arbeider i NVA

• Nygaard-Joki, Sonja (2026). Termbase for kunstig intelligens. Termportalen. doi: https:/www.termportalen.no/tb/KI. Fulltekst i vitenarkiv
• Nygaard-Joki, Sonja (2026). Hva er i den svarte boksen? Teknologiforståelse som fundament for kritisk samhandling med generativ KI. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202878115. 310 s. doi: https:/www.cappelendamm.no/boker/kunstig-intelligens-i-skole-og-utdanning-9788202878115. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerke, Christian Bjørn & Nygård, Mari (2026). Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Universitetsforlaget. ISBN 9788215076874. 348 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norskfaget er det største og viktigste faget i skolen. Læreren på barnetrinnet trenger både solid norskfaglig kompetanse og kunnskap om hvordan man best formidler faget. Norskboka 1 og 2 er basisverket for grunnskolelærerutdanninga 1.-7. trinn. Verket gir

• Bergsjø, Leonora Onarheim & Bergsjø, Håkon (2026). Digital etikk. Ansvarlig kunstig intelligens. Universitetsforlaget. ISBN 9788215075747. 218 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørhaug, Jon Olav; Bergsjø, Leonora Onarheim; Bøhn, Einar Duenger; Roan, Ingrid Holm & Husøy, Inger-Lill (2026). Dimensjoner. Religion og etikk, vg3 SF. Gyldendal. ISBN 9788205616387. 344 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Mørk, Hulda Kjeang (2026). Between Doctrines: Emerging Patterns in the Relations among Israel, Iran, and the United States, 1964–1968. Bloomsbury Academic. ISBN 9781666929331. 304 s. doi: https:/www.bloomsbury.com/uk/between-doctrines-9781666929331/. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Bergsjø, Leonora Onarheim (26). Alle snakker om ansvarlig KI – vi viser hvordan. doi: https:/www.arendalsuka.no/program/alle-snakker-om-ansvarlig-ki---vi-viser-hvordan. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergsjø, Leonora Onarheim; Ersfjord, Ellen Margrete Iveland; Norekvål, Tone Merete & Haraldstad, Kristin (26). Digitalt beredt: Hva slags ehelsekompetanse trenger vi? doi: https:/www.arendalsuka.no/program/digitalt-beredt-hva-slags-ehelsekompetanse-trenger-vi. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergsjø, Leonora Onarheim & Gerdts, Eva (26). Hvorfor får ikke kvinner likeverdig behandling for hjertesykdom? Fulltekst i vitenarkiv
• Moe, Harald Eivind & Lefdal, Else Margrethe (2026). Håndverksferdigheter i læreplaner for kunst og håndverk - Materialområdene tre, leire og tekstil i L97, LK06 og LK20. doi: https:/www.nordfo.net/konferenser. Fulltekst i vitenarkiv
• Häbler, Camilla (2026). Logg inn i litteraturen - om digitale leselogger og lesekultur. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. s. 56–61. Fulltekst i vitenarkiv
• Orban, Franck (2026). Narvik-avtalen og Europas nye atomdilemma. Minerva (nettutgaven). doi: https:/www.minerva.no/atomavskrekking-europeisk-sikkerhet-frankrike/narvik-avtalen-og-europas-nye-atomdilemma/519417. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva betyr egentlig det fransk-norske atomsamarbeidet?

• Brynildsen, Stine (2026). Slik bruker elever KI til skriving. [Journal]. Skolemagasinet. doi: https:/issuu.com/flisatrykkeri/docs/skolemagasinet_nr.4_2026?fr=sYzgzZDkzNDQwMjc. Fulltekst i vitenarkiv
• Fylkesnes, Sandra & Lindahl, Anne Grete (2026). Mot en felles praksis. Hvordan skaper vi trygghet, inkludering og læring – sammen? (for SFO). Fulltekst i vitenarkiv
• Fylkesnes, Sandra (2026). Mot en felles praksis. Hvordan skaper vi trygghet, inkludering og læring – sammen? Fulltekst i vitenarkiv
• Fylkesnes, Sandra (2026). Hva gjør egentlig en forsker? doi: https:/www.hiof.no/om/aktuelt/aktuelle-saker/2026/hio-forskere-legger-ut-pa-turne.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Fylkesnes, Sandra (2026). The Pedagogy of Whiteness: What Educators Need to Know About Whiteness. doi: https:/www.uia.no/english/research/research-groups/humanities-and-education/claimed-pasts-critical-knowledge-and-heritage-pro.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Fylkesnes, Sandra (2026). Boklansering av Hvithetens Pedagogikk. Hva du som lærer må vite om rasisme. Fulltekst i vitenarkiv
• Fylkesnes, Sandra (2026). Diskursanalyse som metode. Fulltekst i vitenarkiv
• Sveen, Ole (2026). Unngå skader- tren ved pulten - stillesittende jobb? -lett på baken. [Radio]. NRK. doi: https:/radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-oestfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  NRK Radio Distrikstsendinger. Morran

• Vestli, Elin Nesje (2026). (+) Tyskland splittet: – All grunn til å advare. [Journal]. Avis. doi: https:/www.vg.no/nyheter/i/pBaBJV/tyskland-splittet-all-grunn-til-aa-advare. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tre valg har satt Tyskland på hodet. Nå advarer eksperter om utviklingen – og forklarer hvorfor landet dras i to helt ulike retninger.

• Nagel, Ilka (2026). Generativ KI og danning. Fulltekst i vitenarkiv
• Tømte, Cathrine Edelhard; Amdam, Synnøve Hedemann; Nagel, Ilka; Arstorp, Ann-Thérèse & Letnes, Mari-Ann (2026). Navigating the AI Turn in Teacher Education: Compliance, Control or Creative Renewal? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In recent years, artificial intelligence (AI) has become increasingly influential in society and in education (UNESCO, 2024). Nevertheless, previous research indicates that teacher education still faces significant challenges in developing the professional digital competence (PDC) of both teacher educators and student teachers (Kelentrić, Helland & Arstorp, 2024; Pedersen et al., 2024). A core problem has been the persistent emphasis on instrumental uses of digital technologies, with comparatively limited attention to how such technologies shape society, individual learners, and the processes through which knowledge is acquired (Aagaard et al., 2025). With the rapid emergence of AI layered on top of these developments, there is reason for concern. At present, there is limited knowledge on how teacher education institutions respond at the organisational level to the introduction of AI, and to what extent they integrate AI in meaningful and pedagogically grounded ways (Ceallaigh, T. Ó et al., 2025). This study seeks to generate deeper insight into how teacher education institutions in Norway address AI as part of their institutional and educational practices. Specifically, we ask: To what extent do institutional measures reflect a shift from an instrumental towards a more critical and society-oriented perspective on digital technologies? To explore this question, we examine how AI is framed, legitimised and operationalised within strategic documents, guidelines, and institutional initiatives, and how these overall regulations, guidelines and general institutional efforts are perceived by the institutional leadership responsible for teacher education. Based on our findings, we also discuss how these findings may relate to broader discussions concerning digital competence, professional knowledge, and epistemic change in the context of emerging technologies. The study employs a qualitative design combining document analysis with semi-structured interviews. Data will be collected from key actors across five Norwegian teacher education institutions, including deans responsible for teacher education and programme leaders or coordinators. Our analytical approach is grounded in discourse theory, using interpretative repertoires as a sensitizing concept. The material is examined through a reflexive thematic analysis (Braun & Clarke, 2021) that recognizes the situated and interpretive role of the researcher (Byrne, 2022). Through this approach, the project aims to identify similarities and differences in institutional strategies, understandings, and practices related to AI, and to assess the extent to which these reflect varying degrees of institutional digital maturity (Akbarighatar et al., 2023; Begicevic et al., 2021). This way, our study may offer an empirical contribution to understanding how higher education institutions interpret and operationalize AI based on their existing digital capacities. At the conference, we will present and discuss preliminary findings from the study.

• Amdam, Synnøve Hedemann; Nagel, Ilka; Tømte, Cathrine Edelhard; Arstorp, Ann-Thérèse & Letnes, Mari-Ann (2026). Rethinking Democratic Bildung: Teacher Educators’ Perspectives on Generative AI. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bildung has historically been a central educational aim in the Nordic countries (Burman, 2014; Sjöström et al., 2017), grounding education in democratic participation, ethical awareness, and the development of autonomous, socially engaged citizens. In today’s post-digital societies, where digital technologies permeate economic, political, and social life, the boundaries between humans and technologies are increasingly blurred (Knox, 2019). We collaborate with digital systems as epistemic partners (Lund & Aagaard, 2020), a dynamic intensified by the rapid diffusion of generative AI (GenAI). These developments challenge democratic education systems to critically reconsider how knowledge is produced, mediated, and valued, and also what it means to be and develop as humans. Bildung entails understanding oneself as a social and civic actor (Hegel & Elster, 1967), cultivating ethical responsibility, and contributing to democratic development (Kant & Zehbe, 1975). Yet recent decades have seen the diminishing status of Bildung in favour of qualifications, labor-market relevance, and measurable learning outcomes in Nordic curricula (Biesta, 2020; Erstad & Voogt, 2018). This shift risks narrowing education’s democratic and relational dimensions. GenAI forces a renewed reckoning with these tensions. On the one hand, GenAI destabilizes outcome-focused pedagogies by producing traditional educational artefacts, such as essays, with minimal student engagement. This underscores the need to refocus on learning processes, critical inquiry, and collaborative meaning-making. In doing so, GenAI paradoxically re-opens space for Bildung-oriented educational goals. On the other hand, GenAI also presents substantive risks to democratic Bildung. Its capacity to generate misinformation and authoritative-sounding but inaccurate content challenges students’ and citizens’ ability to navigate truth, trust, and public discourse. Established models of critical thinking, democratic deliberation, and epistemic agency therefore require re-examination in a technological landscape where information is abundant, ambiguous, and automated. Teacher education becomes crucial in addressing these democratic and pedagogical challenges. Teacher educators must navigate GenAI’s opportunities and risks while supporting student teachers in cultivating both their own Bildung and Bildung in their future pupils. Teacher educators’ understandings of educational purposes, digital technologies, and democratic responsibility shape how GenAI is integrated, or resisted, within schooling. This paper presents findings from a reflexive thematic analysis (Braun & Clarke, 2021) of semi-structured in-depth interviews (Morris, 2015) with 20 teacher educators across five Norwegian teacher education institutions. We ask: How can teacher educators promote Bildung in a world of generative AI? We explore how these educators understand Bildung today and how they perceive and address the challenges following the rise of GenAI through a discursive approach (Edley, 2001). Our aim is to contribute to a deeper understanding of how to rethink education and democratic responsibility in an AI-driven society.

• Pedersen, Cathrine & Vennerød-Diesen, Frida Felicia (2026). Health Promotion in Norwegian After-School Programs: Food, Meals, Physical Activity, and Alignment with National Guidelines. The Nordic Educational Research Association (NERA) 2026. Fulltekst i vitenarkiv
• Pedersen, Cathrine; Caspersen, Joakim; Vennerød-Diesen, Frida Felicia; Smedsrud, Jørgen Hammer; Wendelborg, Christian & Kermit, Patrick Stefan (2026). Inkluderende SFO. Vis sammendrag

  Workshop med ansatte og ledere på skolefritidsordningen (SFO) samt PPT og skolehelsetjenesten.

• Tangen, Steffen & Olsen, Alexander (2026). The Nordic Healthy Cities’ Webinar: Child-Friendly Places. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristiansen, Marita; Resi, Rossella; Tallarico, Giovanni Luca; Vezzani, Federica & Gjesdal, Anje Müller (2026). NeoTerm 2026 - The Second International Workshop on Terminological Neologism Magagement. doi: https:/eneoli.eu/event/neoterm-2026/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

• Sveen, Ole & Husebye, Birgitte Nordahl (2026). - Ser jeg ti år tilbake så kjenner... - Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Årets forskningsdager har TILLIT som hovedtema. I møtet mellom Gatelaget og HiØ-forskerne Birgitte Nordahl Husebye og Ole Sveen var det fokus på tillit i flere varianter. ✅tillit til egen kropp ✅tilliten og trygghet mellom de som lar seg teste og forskerne som tester ✅tillit til apparatene som brukes og som gjør det mulig å vurdere egen trening og måle fremgang - De som er her nå ønsker å teste «alt» og det er jo en tillitserklæring i seg selv

• Bergsjø, Leonora Onarheim (2026). Verdier i morgendagens helsetjeneste: hva kan du oppnå med etisk risikovurdering? Fulltekst i vitenarkiv
• Bergsjø, Leonora Onarheim (2026). Gunstig intelligens - etisk refleksjon og moralsk praksis. I Lentz, Christina; Hansen, Therese Holt; Losleben, Katrin & Pötzsch, Holger (Red.), Kunstig intelligens i skole og utdanning En kritisk og praksisnær innføring. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202878115. s. 200–210. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Generativ kunstig intelligens (GKI) og samtalebaserte chatboter har blitt en del av skolehverdagen. Spørsmålet er ikke lenger om teknologien vil påvirke undervisning og læring, men hvordan og når den kan tas i bruk på en pedagogisk og innholdsmessig forsvarlig måte. Hvordan kan lærere bruke chatboter som støtte for læring, samtidig som elever utvikler kritisk forståelse for teknologien og dens muligheter og begrensninger? Kan chatboter brukes på måter som fremmer verdier i den norske læreplanen – som kritisk tenking, demokrati, medbestemmelse, menneskerettigheter og respekt for naturen? I bokens første del introduseres grunnleggende kunnskap om språkmodellenes funksjonsmåte og det vises til sentrale debatter innen GKI-feltet. I andre del tilbys praktiske, utprøvde undervisningsopplegg fra ulike skolefag som viser hvordan GKI – som verktøy og som tema – kan fremme elevenes læring og dømmekraft. Denne læreboken er skrevet for å gi lærerstudenter, lærere og andre skoleaktører et faglig og didaktisk grunnlag for å forstå og utforske GKI i skolesammenheng.

• Kristiansen, Marita; Sivle, Anders Doksæter; Mannsåker, Helga; Gjesdal, Anje Müller; Slinning, Silje Marie & Gråbergsveen, Kaja Clausen [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Hvordan tolker du værmeldingene? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På vår stand fra Fagspråksenteret kan du utforske hvordan værmeldinger formidles gjennom språk, symboler og visuell informasjon. Vi inviterer deg til å delta i en spørreundersøkelse hvor du kan gi dine innspill til værsymbolene og farevarslene på Yr. Har du tanker om hvordan værvarslene kan bli enda lettere å forstå? På standen kan du også snakke med oss om værspråk, farevarsler, fagkommunikasjon og hvordan vi jobber med å tilpasse informasjon slik at den blir forståelig for alle. Kom innom for en lærerik og engasjerende opplevelse – kanskje du til og med blir inspirert til å se værmeldingen med nye øyne!

• Knudsen, Tina Charlotte; Grønlien, Heidi Kristine; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Krange, Ingeborg Hognestad (2026). Norske sykepleierstudenters evaluering av NorDigHE-utdanningen «Hospital-at-Home» versjon 2.0. Fulltekst i vitenarkiv
• Vrbova, Karla (2026). Decision-Making in Digital Technology Assisted Collaborative Writing among L2 English Learners in Junior High School. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this presentation, I explore students’ decision-making sequences during collaborative writing in an L2 English class in junior high school in Norway. Digitally assisted collaborative writing sessions in English classes are complex learning situations in which students need to make decisions about the text they are jointly creating. Multimodal conversation analysis offers a methodological framework for analysis of video recordings of these interactions. Stevanovic (2012) argues a four step hierarchical model of joint decision-making with the following steps (1) proposal, (2) access, (3) agreement and (4) commitment based on her analysis of dyadic distal decisions. Magnusson (2021) adapted this model for proximal multi-party decisions introducing three steps into the access phase, (1) delimiting (2) agreement/absence of disagreement and (3) production of a writable, augmenting agreement with absence of disagreement, making commitment optional and adding a step of execution. Magnussons’ (2021) model affords a discussion of the status of written text in this Word-assisted collaborative writing. This presentation explores a decision-making process of a student dyad during collaborative writing in an English class. Like in Stevanovic (2012), this is a dyadic decision-making process and like Magnusson (2021), the students are making proximal decisions. During this decision process, the students orient towards two concerns (1) quality, referred to as what is “good” and (2) progression, referred to as “moving ahead” in their decision on the narrator perspective in their text. Preliminary analysis suggests that the digital text is oriented to as a writable in Magnussons’ (2021) model as it is at occasions followed up with requests for agreement confirmations like “You agree?” or “Like this?”.

• Vrbova, Karla (2026). Decision negotiations processes in collaborative writing among L2 English learners in junior high school. doi: https:/skrivesenteret.no/program-skriv-les-2026/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Writing is a complex skill (Berge et al., 2016) and thus learning to write in an additional language (L2), e.g. L2 English, is a highly complex activity. Collaborative writing (CW) has documented benefits for both L2 English language learning and writing development (Li, 2018; Storch, 2011, 2019). Negotiations between students play a role in the consequent learning. Storch (2002) shows in her analysis of collaboration patterns that student pairs with high levels of mutuality in their collaboration achieve higher English L2 development from their collaboration. Elaborate negotiations in student groups are linked to greater alignment rates between the negotiations and the text that is produced (Cao et al., 2025). Negotiations between students are thus an essential element of collaboration with respect to L2 English development and the success of the collaboration. However, negotiations between students in collaborative writing have received limited attention in research on L2 collaborative writing (Cao et al., 2025). To address the processes of student negotiations in L2 English CW the following research questions are formulated: RQ1: How are decisions negotiated between L2 English students when writing collaboratively in English lessons? RQ2: How are L2 English students’ negotiations mediated by the digital tools students utilize in their collaborative writing in English lessons? The data analyzed in this study was collected in 3 classrooms in the south of Norway during two-hour session of collaborative writing. The data consists of a) video recordings of nine student pairs interactions, b) screen recordings of the students’ screens, c) the final texts and d) interviews with students and teachers. This study utilizes multimodal conversation analysis (Hutchby & Wooffitt, 2008). Multimodal Conversation analysis is a sequential, fine-grained, qualitative analysis of interactions based on video data. The level of details in transcriptions is adapted to analyze students’ interaction processes as they unfold when negotiating in L2 English CW using digital tools (Hutchby & Wooffitt, 2008). This study will provide detailed empirical insights into L2 English students’ decision negotiations in English CW, which will be valuable for the research fields of L2 writing and English didactics in Norway.

• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Grønlien, Heidi Kristine; Krange, Ingeborg Hognestad; Helgesen, Ann Karin & Knudsen, Tina Charlotte (2026). Nordic Digital Health & Education (NorDigHE) – et digitalt utdanningsprogram for helsepersonell som jobber med «Hospital-at-Home». Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Grønlien, Heidi Kristine; Helgesen, Ann Karin; Krange, Ingeborg Hognestad & Knudsen, Tina Charlotte (2026). Tour de Norden #1 - Erfaringer og aktiviteter fra Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Häbler, Camilla; Næsje, Ragnhild Louise & Olaussen, Irene Felde (2026). Fra barnehagestart til studiestart: Barne- og ungdomslitteratur om overganger. [Internet]. Nettsidene til Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Makhortova, Kseniia & Engeness, Irina (2026). AI-Feedback as a Cultural Tool in the Classroom (AI-EXCAfL). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentation of the AI-EXCAfL project for summer school

• Hagelia, Marianne (2026). Presentasjon av forskningsprosjektet AI-EXCAfL ved Østerbo. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagelia, Marianne (2026). Presentasjon av forskningsprosjektet AI-EXCAfL. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon av ulike metodikker ved bruk av AI

• Hagelia, Marianne & Engeness, Irina (2026). Presentasjon av AI-EXCAfL på nettverket KLØA. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskningsprosjektet ble presentert i KI-læringsnettverket i Østfold og Akershus (KLØA)

• Hagelia, Marianne (2026). Undervisning og informasjon om forskningsprosjektet AI-EXCAfLs metodikk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskningsprosjektetsmetodikk inngår i lærerstudentenes undervisning

• Hagelia, Marianne (2026). Informasjon om forskningsprosjektet AI-EXCAfL. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskningsprosjektet ble presentert som et eksempel på bruk av AI i klasserommet og vurdering

• Makhortova, Kseniia & Engeness, Irina (2026). AI-Generated Feedback as a Cultural Tool in Learning and Teaching. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This doctoral study examines AI-generated feedback as a mediating cultural tool in students' writing processes and teachers' pedagogical practices in Norwegian upper secondary schools. As part of the AI-EXCAfL project, the study compares two feedback conditions: an AI-based feedback system (FAS) and peer feedback in English and Natural Sciences classrooms. The research is grounded in cultural-historical theory, integrating Vygotsky's concept of mediation, Galperin's theory of phased formation of mental actions, and Ilyenkov's dialectical concept of contradiction. Rather than measuring learning outcomes, the study traces the learning process itself, using contradiction as the central focus and unit of analysis. Data collection for the English case study is complete, comprising 1620 hours of video recordings, student draft texts across three writing cycles, and pre/post questionnaires. Preliminary interaction analysis indicates that AI feedback, based on teachers’ assessment criteria, generates categorically aligned and content-focused contradictions compared to peer feedback, where students tend to avoid critical positioning and suggest surface-level corrections. Statistical analysis is currently underway to quantify these patterns across groups and draft cycles. The study contributes an empirically grounded, theoretically enriched account of how AI feedback becomes or fails to become developmentally meaningful, with practical implications for the design of AI feedback tools and pedagogical strategies in technology-enhanced learning environments.

• Murashova, Natalia (2026). Panel discussion: Perspectives on AI in writing. Fulltekst i vitenarkiv
• Murashova, Natalia (2026). Conference presentation: Ethical Risk Assessment of AI in Multidisciplinary Teams: When Methodology Meets Practice. Fulltekst i vitenarkiv
• Søfteland, Åshild; Ommeren, Rikke van & Laake, Signe (2026). Dialektologi og sosiolingvistikk i skolen – opptakt til utvikling av et talemålsdidaktisk forskningsfelt. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tradisjonen med talemålsvarisjon som tema i skolens læreplan for norskfaget strekker seg langt tilbake i tid. Fra å være et fagemne tufta på nasjonsbyggingsideologi (f.eks. Hårstad 2019) er talespråkstematikken i dag blant de emna som tydeligst åpner norskfaget mot verden; norsklæreren skal ikke lenger bare gi elevene innføring i tradisjonell geolektisk variasjon, men belyse og bygge toleranse for alle former for talespråklig variasjon som finnes reflektert i språksamfunnet og klasserommet (f.eks. Hognestad 2019). Talemålsemnet i skolen kan slik sies å ha tatt opp i seg både den sosiolingvistiske vendinga i talemålsforskninga og den flerspråklige vendinga i språkvitenskapene generelt. Samtidig finnes det svært lite talemålsdidaktisk forskning – selv om forskning innen nærliggende felt som grammatikkdidaktikk og flerlerspråklighetsdidaktikk har utviklet seg mye de siste åra (f.eks. Strandberg 2022; Holmen 2024). I et nytt prosjekt under utarbeiding ønsker vi å utvikle et talemålsdidaktisk forskningsfelt. Her trekker vi på detstore omfanget av dialektologisk og sosiolingvistisk forskning i den norske og nordiske settinga, i kombinasjon med de siste åras utvikling av grammatikkdidaktisk og flerspråklighetsdidaktisk forskning. I foredraget vil vi gi et overblikk over den mest relevante tidligere forskninga og på bakgrunn av dette invitere til drøfting. Hva skal vi drive med i skolen og hvorfor? Skolen er en sentral forvalter av kunnskap om språk og språkbruk, og kan i egenskap av det legge premisser for språkholdninger og -ideologier i samfunnet (f.eks. Hårstad et al. 2021). En mer lingvistisk tilnærming til språk i skolen kan også tilføre elever mer enn bare kunnskap om språksystem. Denham (2020) har for eksempel argumentert for at det også gir ‘empowerment’ gjennom tro på sin egen ubevisste kunnskap om språk. Dette er blant perspektivene vi tar med oss inn i drøftinga av hva som er det viktigste i arbeid med dialektologi og sosiolingvistikk i skole og utdanning. Referanser: Denham, K. (2020). Positioning students as linguistic and social experts: Teaching grammar and linguistics in the United States. L1-Educational Studies in Language and Literature, 20(3), 1–16. Hognestad, J.K. (2019). Språkemnene i norskfaget: fornyes de i fagfornyelsen? I BlikstadBalas & Solbu (red.), Det nye (nye) norskfaget (s. 83–96). Fagbokforlaget. Holmen, S.E. (2024). Å sammenligne grammatiske trekk i elevenes språk – lærerrefleksjoner fra en studie i grammatikk- og flerspråklighetsdidaktikk. Nordic Journal of Language Teaching and Learning, 12, 170–188. Hårstad, S. (2019). Læreboka som agent i reproduksjon av språklige virkeligheter: Ei kritisk nærlesing av tre norsklæreverk forsmåtrinnet. Målbryting, 10, 23–47. Hårstad, S., Mæhlum, B. & van Ommeren, R. (2021). Blikk for språk. Sosiokulturelle perspektiver på norsk språkvirkelighet. Cappelen Damm Akademisk. Strandberg, A. (2022). Representations of grammar teaching in L1 education – A literature review. I Ericsson, Grahn & Karlsson (red.), Språklig mångfald: Rapport från ASLAsymposiet i Göteborg, 23–24 april 2020 (s. 196–216). ASLAs skriftserie.

• Bjørnerud, Erik (2026). Ethical use of AI in research. Fulltekst i vitenarkiv
• Cai, Ye; Roppestad, Kjetil Sjøblom; Johansson, Ernst Magnus; Børresen, Oda Martine & Janson, Marcus Nicolay (2026). Bruk av KI i klasserommet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredraget «Bruk av KI i klasserommet» ble holdt på konferansen «Hva fremmer gjennomføring i videregående opplæring?». Det tar utgangspunkt i et samarbeid mellom NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) og Rud videregående skole. Innleggett tar for seg bruk av kunstig intelligens i undervisning av minoritetsspråklige elever i elektrofaget, med særlig vekt på hvordan lærere kan tilrettelegge for elever med kort botid i Norge og/eller flerspråklig og flerkulturell bakgrunn.

• Blikstad-Balas, Marte; Stordrange, Guro; Stave, Åse Eikill; Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Tengberg, Michael & Brevik, Lisbeth M. (2026). Symposium: Tekster på skjerm, papir og via lyd - hva slags lesing finner vi i norsktimene på ungdomstrinnet? Fulltekst i vitenarkiv
• Aas, Hege Larsson; Skogmo, Siri Fürst & Syvertsen, Ida (2026). Student feedback literacy for language awareness: Introducing a peer- feedback cycle in a first- year linguistics course for pre-service English teachers in Norway. doi: https:/slted2026.weebly.com/uploads/1/5/3/9/153959030/slted2026_conference_programme_finalversion9.9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper, we investigate students’ perspectives on and enactment of peer-feedback and its potential for contributing to the development of language awareness. Through the implementation of a peer-feedback cycle in a first-year English course in teacher education, we explore the following questions: - How can a peer-feedback cycle contribute to student feedback literacy? - How can enhanced feedback literacy contribute to language awareness? Research shows that feedback literacy is a skill that needs to be developed, also with regard to affective aspects (Steen-Utheim & Wittek, 2017), and peer feedback has been suggested as one fruitful method for developing student feedback literacy (Carless, 2022). For pre-service English teachers in Norway, Duggan and Ofte (2016) show that these students find giving feedback particularly difficult, and their results also indicate that metalinguistic feedback is a challenge. However, language awareness will be a central part of their English teaching profession (as emphasised in the national English subject curriculum (Ministry of Education and Research, 2024)), and it should thus be promoted in English language teacher education. Through analysing student reflections on giving and receiving peer feedback before, during and after the feedback cycle, as well as the peer feedback given, we explore ways of rethinking feedback practices for pre-service English teachers. References: Steen-Utheim, A., & Wittek, A. L. (2017). Dialogic feedback and potentialities for student learning. Learning, Culture and Social Interaction, 15, 18-30. Carless, D. (2022). From teacher transmission of information to student feedback literacy: activating the learner role in feedback processes. Active Learning in Higher Education 23(2), 143 –153. Duggan, J., & Ofte, I. (2016). Hverandrevurdering som læringsverktøy i lærerstudenters tilegnelse av akademiske skriveferdigheter i engelsk. Norsk pedagogisk tidsskrift 100(3), 207-221. Ministry of Education and Research. (2024). Curriculum in English (ENG01-05). Established as regulations. The National curriculum for the Knowledge Promotion 2020.

• Häbler, Camilla; Nordbakke, Monica & Olaussen, Irene Felde (2026). Jobbskygging så tidlig var lærerikt og en fin start! [Internet]. Nettsidene til Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansson, Veslemøy Maria Fossum; Gabarron, Elia; Krange, Ingeborg Hognestad & Nagel, Ilka (2026). Digital exclusion among children and young people. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansson, Veslemøy Maria Fossum; Herrebrøden, Marte Karoline & Skafle, Ingjerd (2026). The fight for justice and equality: Parental perspectives on school choice in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Reinertsen, Anne Beate & Crisostomo, Anita Tvedt (2026). Metamodeling for children's sustainable “samvirkning”. Fulltekst i vitenarkiv
• Engeness, Irina (2026). Crossing Digital and Pedagogical Borders: AI-Mediated Feedback and the Development of Student Agency in Writing. Fulltekst i vitenarkiv
• Fandrem, Hildegunn; Nygaard, Egil & Pedersen, Cathrine (2026). Webinar om FoL (04.02.2026) – HeaLS og LIFE: Refleksjoner om det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. Fulltekst i vitenarkiv
• Pedersen, Cathrine; Nygaard, Egil; Sundgot-Borgen, Christine & Daza, Viviana (2026). Refleksjonsopplegg om FoL – HeaLS og LIFE: Folkehelse og livsmestring i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Vanvik, Marthe Gallefoss; Nygaard, Egil & Pedersen, Cathrine (2026). Refleksjoner og forskningsfunn om Folkehelse og livsmestring. Fulltekst i vitenarkiv
• Herrebrøden, Marte Karoline; Skafle, Ingjerd; Marentakis, Georgios & Nordahl-Hansen, Anders (2026). Unlocking the Potential of Hearing Protection Devices in Supporting Inclusive School Environments for Autistic Students. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Magne Skibsted (2026). Hvordan utvikle meritteringsordningen videre? doi: https:/www.uio.no/om/utdanning/merittering/arrangementer/symposium.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjordal, Fred Rune; Afdal, Hilde Wågsås; Lundqvist, Ulla; Vähäsantanen, Katja & Mausethagen, Sølvi (2026). Teacher Professional Identity: A Qualitative Meta-Synthesis of Review Studies. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study presents a qualitative meta-synthesis of literature reviews and synthesis studies on teacher identity, with the aim of examining and integrating existing conceptualisations of the concept. By systematically analysing how teacher identity has been theorised across review studies, the article identifies conceptual overlaps, tensions, and inconsistencies that characterise the field. Through this process, the study seeks to generate key theoretical insights that may serve as a foundation for refinement and, potentially, reconceptualization of prevailing theories of teacher identity. Adopting a conceptual review approach, the synthesis moves beyond summarising prior research to derive higher-order theoretical constructs that cut across interests, disciplines, and analytical frameworks (cf. Hulland, 2020). Teacher identity is widely recognised as a productive study phenomena and/or analytical lens for understanding teachers’ professional lives, practices, and development (Vähäsantanen, 2022). Over the past decades, a substantial and diverse body of research has explored teacher identity, reflecting its centrality within educational research (Zhang & Wang, 2022). This research encompasses a broad range of perspectives, including studies of personal and collective teacher identity (e.g. Spicksley et al., 2021), professional and personal dimensions of identity (e.g. Carpenter et al., 2019), as well as investigations into the contextual, relational, emotional, and structural conditions that shape and transform teacher identity over time (e.g. Dağtaş & Zaimoğlu, 2025). Consequently, teacher identity has been approached through multiple theoretical traditions and analytical frameworks, including sociocultural, psychological, narrative, and critical perspectives. Against the backdrop of an expanding and theoretically diverse literature, several review and synthesis studies have sought to organise and systematise research on teacher (professional) identity. However, existing synthesis efforts often focus on specific subfields, research traditions, or educational contexts, such as subject-specific teacher identity, pre-service teachers, or particular theoretical approaches. While these studies provide valuable insights, they tend to address segmented areas of the research landscape rather than offering an integrative, cross-disciplinary conceptualization of teacher identity. As a result, research on teacher identity tends to develop along parallel lines, with limited integration across domains and theoretical traditions. This fragmentation contributes to the continued portrayal of teacher identity as a broad, multifaceted, and dynamic construct (Flores & Day, 2006). Although such complexity is widely acknowledged as intrinsic to the concept, it also presents enduring challenges. Notably, teacher identity has repeatedly been described as difficult to define and delimit in theoretically coherent ways. The absence of shared conceptual ground risks conceptual ambiguity, theoretical redundancy, and limited cumulative knowledge-building across studies. Against this background, the present study synthesises how teacher identity has been conceptualised within earlier review and synthesis studies. By focusing on second-order analyses rather than primary empirical research, the study provides a meta-level perspective on how the field has sought to define, structure, and theorize teacher identity over time. The qualitative meta-synthesis employs an interpretive approach, enabling conceptual integration across diverse theoretical positions while remaining attentive to paradigmatic differences and underlying assumptions. The overall aim is to identify how is teacher identity conceptualized in previous review studies on teacher identity questioning what dimensions, characteristics, and/or domains of teacher (professional) identity are identified across these studies? By addressing this question, the study further aims to contribute to theoretical clarity and coherence in teacher identity research. The synthesis offers an integrative framework that highlights both converging and diverging conceptualizations, thereby supporting future theoretical development and providing a foundation for more cumulative and dialogical research in the field. Methodology This study employs a qualitative meta-synthesis using a conceptual review approach, aiming to reconcile, reinterpret, and extend existing research on teacher identity in a theoretically meaningful way (Hulland, 2020; Jaakkola, 2020). Rather than aggregating findings, the synthesis adopts an interpretive orientation, seeking conceptual integration across diverse theoretical frameworks through reciprocal translation (Nye et al., 2016). Intensity sampling prioritized studies rich in conceptual elaboration of teacher identity, particularly those addressing identity development over time. The sampling targeted reviews and synthesis studies that explicitly engaged with key theoretical constructs of teacher identity. Together, these strategies ensured inclusion of both methodologically rigorous review studies and conceptually oriented syntheses contributing to theoretical advancement. Included studies were peer-reviewed journal articles published between 1990 and 2024, written in English, focusing primarily on teacher identity among in-service teachers (with some inclusion of pre-service teachers), and explicitly identified as review or synthesis studies offering a conceptual contribution. Excluded were grey literature (e.g. books, dissertations, reports, conference papers) and subject-specific identity reviews (e.g. music or mathematics teachers), as these often foreground disciplinary contexts rather than cross-cutting conceptualizations of teacher identity. The search strategy was developed in collaboration with academic librarians at Oslo Metropolitan University. Searches were conducted in ERIC, Education Source, Teacher Reference Center, PsycINFO, and Scopus. Search strings combined terms related to teachers, identity, and review methodologies using Boolean operators. The search yielded 899 records; after removing duplicates and screening titles and abstracts, 151 articles were reviewed in full text. Eight studies met all inclusion criteria and were included in the final synthesis. Analysis followed a theory synthesis approach (Jaakkola, 2020), conducted in two phases: (1) summarizing and distilling key conceptual constructs across the included studies, and (2) integrating these constructs into an integrative conceptual map that brings together key conceptual patterns identified across the studies. The synthesis employed reciprocal to identify convergences, tensions, and overarching conceptual patterns, while also attending to the paradigmatic stance of each study (Nye et al., 2016). Expected findings Based on the synthesis of seven review and synthesis studies, several preliminary conclusions can be drawn regarding conceptualisations of teacher identity and teacher professional identity. Across the reviewed literature, there is strong agreement that teacher identity is a complex, dynamic, and multifaceted construct encompassing the whole person and continuously constructed through interactions between personal, professional, relational, and contextual dimensions (Beauchamp & Thomas, 2009; Beijaard et al., 2004; Rushton et al., 2023). Identity is consistently framed as a process rather than a stable attribute, developing across time and career phases. Despite this shared understanding, the synthesis reveals ongoing conceptual ambiguity concerning the relationship between teacher identity and teacher professional identity. Some studies use the terms interchangeably (Hanna et al., 2019), others position professional identity as a subset of a broader teacher identity (Beauchamp & Thomas, 2009; Lojdová et al., 2022), while others define professional identity more narrowly in relation to roles, norms, agency, and professional standards (Beijaard et al., 2004; Cardoso et al., 2014). Although many authors acknowledge this ambiguity, few offer explicit conceptual clarification. The analysis further identifies recurring conceptual continuums structuring teacher identity research, including individual–collective, personal–professional/social/contextual, cognitive–emotional, theoretical – practical as emerging–trajectory-based, and personal–systemic or political dimensions. These continuums are not resolved but function as analytical lenses reflecting different theoretical and paradigmatic positions. Finally, methodological orientations appear closely tied to conceptualisations of teacher identity. The quantitative review operationalise identity through measurable domains such as self-efficacy and commitment (Hanna et al., 2019), whereas qualitative and narrative reviews emphasise identity as discursively and biographically constructed (Beauchamp & Thomas, 2009; Lojdová et al., 2022). Overall, the synthesis points to theoretical plurality with limited integrative consolidation, reinforcing the continued portrayal of teacher identity as an encompassing yet conceptually elusive construct (Beijaard et al., 2004).

• Røkenes, Fredrik Mørk; Curwood, Jen Scott; Han, Han; Vartiainen, Henriikka; Olofsson, Anders D. & Valtonen, Teemu (2026). Knowing and Acting with Generative AI: AI Literacy, Teacher Agency, and Educational Futures. Fulltekst i vitenarkiv
• Fylkesnes, Sandra & Lindahl, Anne Grete (2026). Kollektiv kompetanseutvikling ​ - sammen mot en styrket profesjonell praksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørke, Camilla (2026). Språkutvikling. doi: https:/www.hiof.no/lusp/om/aktuelt/arrangementer/2026/pangstart-2026.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Sachdeva, Shipra (2026). Critical thinking, critical citizenship and GenAI: the case of (mathematics) education. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper, mathematics education research employing Generative Artificial Intelligence (GenAI) tools is scrutinized to investigate how the notions of critical thinking and critical citizenship are discussed in the concerned research literature. A scoping literature review combined with content and document analysis is conducted to explore this question. The research literature lists several uses of GenAI in mathematics classrooms, such as, being mathematical problem-solving assistants, discussion partners and personalized interactive tutors for learners. Findings convey that GenAI tools can support the development of learners’ critical thinking with respect to thinking logically and can improve their problem-solving abilities by giving personalized feedback. However, if and how GenAI can encourage learners to become critical thinking citizens and participate in decisions concerning their own learning processes is a topic not much explored yet. Therefore, in this paper, I present an overview of how the concepts of critical thinking and critical citizenship are discussed in relation to the use of GenAI in mathematics education research literature. Moreover, I highlight the challenges mathematics educators may face while preparing both pre-service teachers and learners to become critical thinkers and citizens through learning mathematics in the age of GenAI.

• Bergsjø, Leonora Onarheim & Hernar, Ingvild (2026). Den doble belastningen: Hvordan diabetes og hjertesykdom utfordrer et helsevesen bygget i siloer. doi: https:/www.arendalsuka.no/program/den-doble-belastningen-hvordan-diabetes-og-hjertesykdom-utfordrer-et-helsevesen-bygget-i-siloer. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Ida Gunilla & Petzell, Erik (2026). Passive supines in Swedish, past and present. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Ida Gunilla (2026). Genusförändring i svenskan - början till en mikrodiakroni. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink & Schjetne, Espen (2026). "A perfect pass" - On teacher's justifications for the topic of secular humanism in RE. Fulltekst i vitenarkiv
• Dechsling, Anders (2026). Spesialpedagogikk og atferdsanalyse er som Valjean og Javert - Uekte motsetninger. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne posteren peker på hvordan spesialpedagogikk og atferdsanalyse ofte fremstilles som motsetninger i norsk utdanningskontekst.Tradisjonelt knyttes spesialpedagogikk til relasjonelle og kontekstuelle forståelser av elevens behov, mens atferdsanalyse forbindes med struktur, måling og evidensbaserte tiltak. Disse motsetningene er i stor grad uekte. Begge tilnærmingene søker å fremme elevens læring, utvikling og deltakelse, men vektlegger ulike aspekter ved praksis. Når perspektivene behandles som gjensidig utelukkende, kan det føre til faglig polarisering og mindre helhetlige tiltak. Posteren presenterer hundre spesialpedagogstudenters syn på atferdsanalyse og dens relevans for spesialpedagogikk - etter å ha lært om atferdsanalyse

• Dechsling, Anders (2026). «Hvordan havnet vi her?» – om barns atferd, samspill og hvordan vi voksne påvirker og påvirkes i møte med barn. Fulltekst i vitenarkiv
• Dechsling, Anders (2026). Internmøte Ep25 - Fri lek eller voksenstyrt – hva gir best sosial og emosjonell utviklin. doi: https:/www.youtube.com/watch?v=EIGoZmLx5-Y. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Podcastepisode om sosial og emosjonell utvikling i barnehage i lys av pedagogiske programmer og lek.

• Dechsling, Anders (2026). Virtual reality – nästa behandlingsmetod för barn med autism. [Journal]. Svenska Dagbladet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spelifiering och VR-glasögon kan vara nästa behandlingsmetod för barn med autism, menar forskare. Men det krävs mer tvärvetenskapligt samarbete.

• Nordahl-Hansen, Anders (2026). Virtual reality – nästa behandlingsmetod för barn med autism. [Journal]. Svenska Dagbladet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spelifiering och VR-glasögon kan vara nästa behandlingsmetod för barn med autism, menar forskare. Men det krävs mer tvärvetenskapligt samarbete.

• Vestli, Elin Nesje (2026). Peter Zadek – Store norske leksikon. I Bolstad, Erik (Red.), Store norske leksikon (snl.no 2026). Store Norske Leksikon (snl.no). Vis sammendrag

  Peter Zadek var en tysk regissør og teatersjef. Han ble særlig kjent for sine banebrytende klassikeroppsetninger, men også for sitt gjensidig inspirerende samarbeid med scenografen Wilfried Minks. Gjennom sitt arbeid preget Zadek tysk teater i mange tiår; han regnes som en av de mest innflytelsesrike regissørene i etterkrigstida.

• Vestli, Elin Nesje (2026). Luc Bondy – Store norske leksikon. I Bolstad, Erik (Red.), Store norske leksikon (snl.no 2026). Store Norske Leksikon (snl.no). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Luc Bondy var en sveitsisk teater-, opera- og filmregissør og teatersjef. Han regnes som en av de viktigste regissørene i det tyskspråklige teatret fra 1970-årene og framover, og var sentral som kunstnerisk leder først ved Schaubühne am Lehniner Platz i Berlin, senere som kunstnerisk leder for de årlige festspillene Wiener Festwochen i Wien.

• Gabarron , Elia; Ajer, Ragnhild Marie; Kalandadze, Tamara & Prang, Orud, Eva Elisabeth (2026). Elever med dysleksi og digitale hjelpemidler sin rolle i å støtte og utvikle deres lese- og skriveferdigheter. En scoping review. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Bakgrunn og formål: Formålet med denne scoping reviewen var å skape en oversikt over hva som finnes av forskning når det gjelder utbytte og erfaringer ved bruk av digitale hjelpemidler i forhold til elever med dysleksi sitt arbeid med lese- og skriveferdigheter. Videre ønsket vi å kartlegge hva som finnes av barrierer når det gjelder implementering av ulike digitale hjelpemidler. Teoretisk rammeverk: Vår masteroppgave bygger på et teoretisk rammeverk som innebefatter sosiokulturell læringsteori, forståelse av dysleksi og lese- og skriveferdigheter samt en redegjørelse av digitale hjelpemidler. Metode: Vi har gjennomført denne studien i tråd med PRISMA-ScR sine retningslinjer (Preferred Reporting Items for Systematic Review and Meta-Analyses Extensions for Scoping Reviews). Et systematisk søk ble gjennomført i databasene ERIC, Education Source, Apa PsycInfo, Academic Search Premier og Scopus. Det ble også gjennomført et søk i Google Scholar. Resultater: Totalt elleve studier ble inkludert. Hovedfunnene viser at digitale hjelpemidler har potensial for å støtte elever med dysleksi, spesielt innenfor lesing, men også innenfor skriving samt i overordnede læringsprosesser. Elevenes læringsutbytte henger tett sammen med hvordan hjelpemidlene er utformet og hvordan de anvendes i praksis. Konklusjon og videre forskning: Gjennom vår kunnskapsoversikt indikerer resultatene at digitale hjelpemidler kan være nyttige verktøy, både som støtte for elever med dysleksi sine lese- og skriveferdigheter og ved å kompensere for vansker. Dette kan bidra til økt læringsutbytte for elever med dysleksi. I forhold til barrierer for implementering viser resultatene at digitale hjelpemidler kan være effektive og inkluderende for elever med dysleksi, men det kreves gode tekniske løsninger, tilpasning, og bevisst pedagogisk bruk. Ettersom den digitale utviklingen har hatt en stor økning i vårt samfunn er det et behov for mer forskning på ulike digitale hjelpemidler og deres utbytte inn mot elever med dysleksi i utdanningssystemet, både på individ og organisatorisk nivå. Nøkkelord: dysleksi, lese- og skrivevansker og digitale hjelpemidler.

• Erichsen, Silje Kathinka & Thea, Svalstad, (2026). Tiltak for utagerende atferd i barnehagen: en scoping review. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Ca 95 % av alle barn i alderen 1-5 år går i barnehage i dag og det er en sentral lærings og utviklingsarena for barn. For barn er utviklingen av sosial kompetanse og emosjonell regulering noe som foregår over tid, men utviklingen av disse ferdighetene er i en viktig fase i alderen 3-5 år. Barnehagene har ansvar med å tilrettelegge for tidlig innsats for barna som ikke har en adekvat utvikling av blant annet sosiale og emosjonelle ferdigheter (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 42). Formål: I denne studien var formålet å få mer kunnskap om hvilke tiltak som finnes i forskningslitteraturen for barn med utagerende atferd i barnehagen, og for å få denne oversikten ble en scoping review brukt. Videre undersøkes det om det er noe som er avgjørende for at tiltakene har en effekt i å redusere negativ atferd. Forskningsmetode og design: Scoping review er en form for litteraturstudie som kan skape en oversikt over eksisterende forskning. Metoden har klare retningslinjer til gjennomføring i tråd med PRISMA-ScR-sjekkliste som er brukt i denne oppgaven. I denne oppgaven rettes søkelyset mot barn i barnehagen mellom 3-5 år og hvilke tiltak som finnes for utagerende atferd. Det brukes fagfellevurdert forskning fra 2015-2025 som er gjennomført i USA eller Europa. Oppgaven benytter seg av en deskriptiv analyse av inkluderte studier. Resultater: Etter datainnsamling var resultatet seks inkluderte studier, fire fra USA og to fra Europa. De inkluderte studiene benyttet seg av en kvantitativ metode. Studiene viser ulike tiltak knyttet til utagerende atferd som har positiv effekt, forutsett at de gjennomføres ut fra intervensjonens metoder. Konklusjon: Det er få studier inkludert i forskningen, men de seks inkluderte studiene viser intervensjoner og tiltak med positiv effekt mot å redusere utagerende atferd. Det vises også til noen fellesnevnere på tvers av studiene som kan være aktuelle for at tiltakene som brukes skal gi en positiv effekt. Oppgaven belyser funnene i studien i lys av relevant teori. Med få inkluderte studier vil det være relevant med videre forskning på temaet.

• Gabarron, Elia; Ajer, Ragnhild Marie; Kalandadze, Tamara & Hovden, Spernes, Ida Kristine (2026). Elever med dysleksi og digitale hjelpemidler sin rolle i å støtte og utvikle deres lese- og skriveferdigheter. En scoping review. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Bakgrunn og formål: Formålet med denne scoping reviewen var å skape en oversikt over hva som finnes av forskning når det gjelder utbytte og erfaringer ved bruk av digitale hjelpemidler i forhold til elever med dysleksi sitt arbeid med lese- og skriveferdigheter. Videre ønsket vi å kartlegge hva som finnes av barrierer når det gjelder implementering av ulike digitale hjelpemidler. Teoretisk rammeverk: Vår masteroppgave bygger på et teoretisk rammeverk som innebefatter sosiokulturell læringsteori, forståelse av dysleksi og lese- og skriveferdigheter samt en redegjørelse av digitale hjelpemidler. Metode: Vi har gjennomført denne studien i tråd med PRISMA-ScR sine retningslinjer (Preferred Reporting Items for Systematic Review and Meta-Analyses Extensions for Scoping Reviews). Et systematisk søk ble gjennomført i databasene ERIC, Education Source, Apa PsycInfo, Academic Search Premier og Scopus. Det ble også gjennomført et søk i Google Scholar. Resultater: Totalt elleve studier ble inkludert. Hovedfunnene viser at digitale hjelpemidler har potensial for å støtte elever med dysleksi, spesielt innenfor lesing, men også innenfor skriving samt i overordnede læringsprosesser. Elevenes læringsutbytte henger tett sammen med hvordan hjelpemidlene er utformet og hvordan de anvendes i praksis. Konklusjon og videre forskning: Gjennom vår kunnskapsoversikt indikerer resultatene at digitale hjelpemidler kan være nyttige verktøy, både som støtte for elever med dysleksi sine lese- og skriveferdigheter og ved å kompensere for vansker. Dette kan bidra til økt læringsutbytte for elever med dysleksi. I forhold til barrierer for implementering viser resultatene at digitale hjelpemidler kan være effektive og inkluderende for elever med dysleksi, men det kreves gode tekniske løsninger, tilpasning, og bevisst pedagogisk bruk. Ettersom den digitale utviklingen har hatt en stor økning i vårt samfunn er det et behov for mer forskning på ulike digitale hjelpemidler og deres utbytte inn mot elever med dysleksi i utdanningssystemet, både på individ og organisatorisk nivå. Nøkkelord: dysleksi, lese- og skrivevansker og digitale hjelpemidler.

• Ingjerd, Skafle & Karina, Stokke, (2026). En kvalitativ studie av foresattes erfaringer og behov ved problematisk skolefravær i grunnskolen. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne kvalitative studien utforsker foresattes erfaringer knyttet til det å ha barn med problematisk skolefravær, og har problemstillingen: «Hva kjennetegner foresattes erfaringer og behov ved problematisk skolefravær i grunnskolen?». Vi har tatt utgangspunkt i tre teoretiske perspektiver for å belyse foresattes erfaringer på ulike analytiske nivåer. Bronfenbrenners økologiske systemteori (1979) og videreutviklingen bioøkologisk modell (1986) benyttes for å belyse samarbeid og systemiske nivåer. Transaksjonsmodellen til Sameroff og Chandler (1975) benyttes for å se nærmere på det relasjonelle nivået. Lazarus og Folkman (1984) sin stress-, vurdering- og mestringsteori forsøker å forklare foresattes erfaringer knyttet til belastninger. Studien har en fenomenologisk - hermeneutisk tilnærming. Vi samlet data gjennom ni semistrukturerte kvalitative forskningsintervjuer med foresatte, som har eller har hatt barn, med problematisk skolefravær. For å analysere dataene våre, har vi benyttet en stegvis – deduktiv induktiv metode (Tjora, 2021). Våre funn indikerer at problematisk skolefravær får konsekvenser utover barnets skolegang. Studien synliggjør et behov for anerkjennelse og forståelse knyttet til foresattes rolle. Foresatte i denne studien opplevde liten reell innflytelse i oppfølgingen av barnets skolefravær, skjev perspektivorientering i møtevirksomhet og lite konstruktivt samarbeid. Det fremheves hvordan foresatte daglig stod i dilemmaer mellom omsorg og forpliktelser, og opplevde behov for mer støtte. Oppsummert fant studien et behov for å rette mer oppmerksomhet mot foresattes perspektiv i langvarige problematiske skolefraværssaker, samt at mønstre indikerte behov for økt kompetanse i skolen rettet mot gode samarbeidsformer.

• Ingjerd, Skafle & Reiestad, Hellgren, Inger Anne (2026). En kvalitativ studie av foresattes erfaringer og behov ved problematisk skolefravær i grunnskolen. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne kvalitative studien utforsker foresattes erfaringer knyttet til det å ha barn med problematisk skolefravær, og har problemstillingen: «Hva kjennetegner foresattes erfaringer og behov ved problematisk skolefravær i grunnskolen?». Vi har tatt utgangspunkt i tre teoretiske perspektiver for å belyse foresattes erfaringer på ulike analytiske nivåer. Bronfenbrenners økologiske systemteori (1979) og videreutviklingen bioøkologisk modell (1986) benyttes for å belyse samarbeid og systemiske nivåer. Transaksjonsmodellen til Sameroff og Chandler (1975) benyttes for å se nærmere på det relasjonelle nivået. Lazarus og Folkman (1984) sin stress-, vurdering- og mestringsteori forsøker å forklare foresattes erfaringer knyttet til belastninger. Studien har en fenomenologisk - hermeneutisk tilnærming. Vi samlet data gjennom ni semistrukturerte kvalitative forskningsintervjuer med foresatte, som har eller har hatt barn, med problematisk skolefravær. For å analysere dataene våre, har vi benyttet en stegvis – deduktiv induktiv metode (Tjora, 2021). Våre funn indikerer at problematisk skolefravær får konsekvenser utover barnets skolegang. Studien synliggjør et behov for anerkjennelse og forståelse knyttet til foresattes rolle. Foresatte i denne studien opplevde liten reell innflytelse i oppfølgingen av barnets skolefravær, skjev perspektivorientering i møtevirksomhet og lite konstruktivt samarbeid. Det fremheves hvordan foresatte daglig stod i dilemmaer mellom omsorg og forpliktelser, og opplevde behov for mer støtte. Oppsummert fant studien et behov for å rette mer oppmerksomhet mot foresattes perspektiv i langvarige problematiske skolefraværssaker, samt at mønstre indikerte behov for økt kompetanse i skolen rettet mot gode samarbeidsformer.

• Ulriksen, Line-Britt; Dechsling, Anders & Soheil, Daste, (2026). Pilotstudie: Selvbestemmelse og medvirkning for elever med autisme og/eller intellektuelle utviklingsforstyrrelser, som er ASK-språklige: En kvasieksperimentell studie med pre- og posttest. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Elever med autisme og/eller intellektuelle utviklingsforstyrrelser rapporteres til å ha lavere grad av selvbestemmelse og medvirkning, sammenlignet med deres jevnaldrende. Selvbestemmelse og medvirkning dokumenteres å ha påvirkning på livskvalitet og står sterkt forankret i flere lovverk. Til tross for at det finnes veldokumenterte intervensjoner, har forskning påpekt at det er et behov for intervensjoner hos elever med utviklingsforstyrrelser, som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon. Denne studien introduserer og undersøker om implementeringen av et spesialpedagogisk program kan gjennomføres i norsk spesialpedagogisk kontekst, gjennom en pre- og posttest design uten kontrollgruppe og et spørreskjema. Spørreskjemaet måler om det er noen indikasjoner på observerbare endringer i elevenes utrykk for selvbestemmelse og medvirkning. Funnene i studien tilsier at hovedvekten av deltakende lærere vurderer intervensjonen som akseptabel, hensiktsmessig, gjennomførbar og opprettholdbar, samtidig som et flertall av elevene viser økte observerbare uttrykk for selvbestemmelse og medvirkning. Studien tyder på at intervensjonen kan være et relevant utgangspunkt for videre utprøving i skolen, men at det er behov for større studier i norsk kontekst, for å undersøke mulige effekter over tid. Nøkkelord: Selvbestemmelse, medvirkning, intervensjon, ASK, alternativ og supplerende kommunikasjon, autisme, intellektuelle utviklingsforstyrrelser, kvasieksperimentelt design, pre- og posttest

• Spernes, Kari Iren; Maugesten, Marianne & Betina, Østberg, (2026). SAMPLAN: Et samarbeidsverktøy mellom matematikklærer og tospråklig faglærer. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I norske skoler har forskning vist at samarbeidet mellom lærere og tospråklige faglærere ofte kan være lite strukturert og preget av tidspress. I denne masteroppgaven har vi utviklet Samplan, et strukturert digitalt støtteark som fungerer som et samarbeidsverktøy mellom matematikklærer og tospråklige faglærere. Målet har vært å styrke det profesjonelle samarbeidet og bidra til bedre begrepsforståelse og språklig deltakelse hos minoritetsspråklige elever, med særlig fokus på temaet brøk. Problemstillingen vår er derfor: Hvordan kan et strukturert støtteark til bruk i samarbeidet mellom matematikklærer og tospråklig faglærer bidra til faglig utvikling for minoritetsspråklige elever? For å belyse dette har vi formulert to forskningsspørsmål: * Hvordan opplever matematikklærer og tospråklige faglærerne at Samplan bidrar til å utvikle samarbeidet? * Hvordan vurderer matematikklærer og tospråklige faglærerne at støttearket kan bidra til elevenes begrepsforståelse og faglig utvikling i matematikk? Studien ble gjennomført som pedagogisk designforskning i to iterative sykluser, med en matematikklærer og to tospråklige faglærere på 6. trinn. Teorigrunnlaget er bygget på Vygotskys (1978) sosiokulturelle læringsperspektiv, Cummins’ (2000) isfjellmetafor og forskning om språkets rolle i matematikk, samt vansker knyttet til begrepsforståelse av brøk. Resultatene viser at Samplan bidro til at samarbeidet ble mer systematisk gjennom asynkron digital kommunikasjon og gjorde de tospråklige faglærernes språklige og kulturelle kompetanse til en aktiv ressurs. Samtidig opplevde lærerne at forsterket samarbeid bidro til bedre begrepsforståelse og språklig deltakelse i klassetimene. Samplan er utviklet med utgangpunkt i matematikk, men kan også brukes i andre fag. Nøkkelord: Samarbeidsverktøy, brøk, begrepsforståelse, minoritetsspråklige elever, pedagogisk designforskning.

• Maugesten, Marianne & Milla-Kristine, Rud, (2026). Tallets fortelling - en fortellende vei inn i matematikken. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne entreprenørielle masteroppgaven har jeg utviklet «Tallets fortelling», et sett med substantiv-, tall- og regnekort som er laget for å hjelpe elevene med å komme i gang med å skrive egne regnefortellinger. «Tallets fortelling» er et produkt som er testet på elever på andre- og tredje trinn. Målet med aktiviteten er at elevene skal få en mer variert og praksisnær undervisning som kan brukes som et supplement til undervisningen elevene får fra før. Samtidig kan det være en mulighet til å styrke tallforståelsen og kunne undersøke om elevene har noen misoppfatninger rundt regneartene. Det har resultert i problemstillingen: «Hvordan kan «Tallets fortelling» bidra til å styrke tallforståelsen til elever på småtrinnet?» Forskningsspørsmålene mine er: «Hvordan kommer elevers tallforståelse til syne og hvilke misoppfatninger innen tallforståelse avdekkes når elevene lager egne regnefortellinger ved bruk av «Tallets fortelling»?» «Hvilke styrker og svakheter ser læreren ved bruk av «Tallets fortelling» som aktivitet for å styrke elevers tallforståelse og oppdage misoppfatninger innen tallforståelse?» Forskningens teorigrunnlag kommer hovedsakelig fra temaene tallforståelse, regnefortellinger og misoppfatninger. Jeg har brukt pedagogisk designforskning i oppgaven min og aktiviteten er testet i to sykluser, ved to ulike skoler. Datainnsamlingen som er innhentet kommer fra intervju med lærerne til de to klassene og ved innsamling av elevenes regnefortellinger. Datamaterialet fra datainnsamlingen har dannet utgangspunkt for å endre på produktet underveis i syklusene. Resultatene fra utprøvingen av «Tallets fortelling» viser at elevene har varierende tallforståelse og at produktet er med på å kunne se hvilke elever som har utfordringer og hvilke elever som har god kontroll på regneartene elevene jobber med. Lærerne forteller også at dette er et produkt elevene viste engasjement rundt. Produktet består av en boks med 240 kort, lærerveiledning, forslag til forarbeid og et skjema som kan være et hjelpemiddel for elevene i arbeidet med å skrive fortellingene. Nøkkelord: regnefortellinger, tallforståelse, misoppfatninger, addisjon, subtraksjon og pedagogisk designforskning.

• Spernes, Kari Iren; Maugesten, Marianne & Dilan, Mousa, (2026). SAMPLAN: Et samarbeidsverktøy mellom matematikklærer og tospråklig faglærer. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I norske skoler har forskning vist at samarbeidet mellom lærere og tospråklige faglærere ofte kan være lite strukturert og preget av tidspress. I denne masteroppgaven har vi utviklet Samplan, et strukturert digitalt støtteark som fungerer som et samarbeidsverktøy mellom matematikklærer og tospråklige faglærere. Målet har vært å styrke det profesjonelle samarbeidet og bidra til bedre begrepsforståelse og språklig deltakelse hos minoritetsspråklige elever, med særlig fokus på temaet brøk. Problemstillingen vår er derfor: Hvordan kan et strukturert støtteark til bruk i samarbeidet mellom matematikklærer og tospråklig faglærer bidra til faglig utvikling for minoritetsspråklige elever? For å belyse dette har vi formulert to forskningsspørsmål: * Hvordan opplever matematikklærer og tospråklige faglærerne at Samplan bidrar til å utvikle samarbeidet? * Hvordan vurderer matematikklærer og tospråklige faglærerne at støttearket kan bidra til elevenes begrepsforståelse og faglig utvikling i matematikk? Studien ble gjennomført som pedagogisk designforskning i to iterative sykluser, med en matematikklærer og to tospråklige faglærere på 6. trinn. Teorigrunnlaget er bygget på Vygotskys (1978) sosiokulturelle læringsperspektiv, Cummins’ (2000) isfjellmetafor og forskning om språkets rolle i matematikk, samt vansker knyttet til begrepsforståelse av brøk. Resultatene viser at Samplan bidro til at samarbeidet ble mer systematisk gjennom asynkron digital kommunikasjon og gjorde de tospråklige faglærernes språklige og kulturelle kompetanse til en aktiv ressurs. Samtidig opplevde lærerne at forsterket samarbeid bidro til bedre begrepsforståelse og språklig deltakelse i klassetimene. Samplan er utviklet med utgangpunkt i matematikk, men kan også brukes i andre fag. Nøkkelord: Samarbeidsverktøy, brøk, begrepsforståelse, minoritetsspråklige elever, pedagogisk designforskning.

• Bjordal, Fred Rune & Marthine, Bruvoll, (2026). Forhandling og legitimering av subjektposisjoner identifisert i dagens rekrutteringssituasjon: En diskursanalyse av lærerrekruttereres subjektposisjoner. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvilke subjektposisjoner som tilbys lærerrekrutterere, og hvordan disse subjektposisjonene kan forhandles og legitimeres. Datamaterialet for studien er hentet inn gjennom åtte kvalitative intervjuer med lærerrekrutterere fra ulike utdanningsinstitusjoner i Norge. Målet er å belyse ulike aspekter ved dagens rekrutteringssituasjon. Det teoretiske rammeverket bygger på Laclau og Mouffes diskursteori, samt teori om legitimering i diskurs. Ved hjelp av en kvalitativ og diskursanalytisk tilnærming har vi gjennomført en analyse av lærerrekrutterernes utsagn angående dagens rekrutteringssituasjon. Gjennom analysen har vi identifisert 23 subjektposisjoner. Funnene viser at det er spenninger mellom flere av de identifiserte subjektposisjonene, men at det sjelden forekommer tydelig dominerende subjektposisjoner. Noen av de identifiserte subjektposisjonene er klare motsetninger, og i disse tilfellene identifiserer lærerrekruttererne seg verken med den ene eller den andre, men ser ulike perspektiver. Noen av subjektposisjonene er tilsynelatende hegemoniske. I forhandlingen av subjektposisjonene kommer det frem at makten sirkulerer, begrenser og tilbyr bestemte måter å tale, tenke og handle på i de ulike subjektposisjonene og i rekrutterer-diskursen. Noen funn støttes av tidligere forskning. Når det kommer til legitimeringen av subjektposisjonene i diskursen uttrykkes dette på ulike måter, men den mest fremtredende er instrumental rasjonalisering. Funnene indikerer nyanser i lærerrekrutterernes perspektiver og en kompleks rekrutteringssituasjon. Studien undersøker hvordan subjektposisjoner som tilbys lærerrekrutterere forhandles og legitimeres. Gjennom et fokus på rekrutterer-perspektivet, bidrar oppgaven til å belyse aspekter med dagens rekrutteringssituasjon og gir en dypere forståelse av et utvalg subjektposisjoner som kan tilbys lærerrekrutterere. Kunnskapen som løftes frem i studien kan være nyttig for andre rekrutterere, utdanningsinstitusjoner og politikere som har interesse for dagens rekrutteringssituasjon og de utfordringene som følger med. Nøkkelord: rekruttering, lærerrekrutterere, subjektposisjon, diskursanalyse, legitimering

• Shavard, Galina & Mickael, Rekdahl, Jan (2026). «Å utøve skjønn i øyeblikket» En autoetnografisk studie av profesjonelt skjønn i klasseledelse som kroppslig og emosjonell praksis. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Med klasseledelse som ramme undersøker jeg i denne masteroppgaven hvordan profesjonelt skjønn erfares, utøves og utvikles hos meg som lærerstudent i praksis. I studien undersøker jeg hvordan kroppslige og emosjonelle erfaringer påvirker skjønnsutøvelsen min, og hvordan refleksjon over slike erfaringer er med på å utvikle og forme skjønnet mitt over tid. Studien tar utgangspunkt i en autoetnografisk tilnærming. Mine egne erfaringer fra en praksisperiode analyseres gjennom en kvalitativ og hermeneutisk prosess, med støtte i tematisk analyse. Datamaterialet består av en praksislogg bestående av tykke beskrivelser av undervisningssituasjoner. Fire caser framstår som særlig relevante for å forstå hvordan jeg utøver profesjonelt skjønn i praksis. Det teoretiske rammeverket har blitt utviklet induktivt gjennom arbeidet med analysen. Med vekt på fenomenologiske perspektiver, hvor emosjonelle og kroppslige prosesser forstås som et relasjonelt samspill. Funnene viser hvordan profesjonelt skjønn, slik jeg erfarer det, ikke bare kan forstås som en kognitiv vurderingsprosess, men som også påvirkes av kroppslige og emosjonelle reaksjoner som danner et grunnlag for hvordan jeg forstår situasjoner. Disse reaksjonene påvirker hvilke handlingsalternativer som er mulige i øyeblikket. Emosjoner spiller også en sentral rolle, ved at de kan snevre inn eller utvide handlingsrommet mitt, blant annet gjennom emosjonell smitte og angst. Samtidig erfarer jeg at skjønnsutøvelsen min påvirkes av spenninger og motstridende hensyn, hvor det ikke finnes entydige løsninger. Refleksjon i etterkant av situasjoner framstår som sentralt for utviklingen av mitt profesjonelle skjønn. Gjennom refleksjon over mine egne erfaringer, inkludert kroppslige og emosjonelle aspekter, gir det meg en økt bevissthet rundt mine vurderinger, håndteringer av situasjoner og alternative handlinger. Dette er med på å forme og utvikle det profesjonelle skjønnet mitt. Studien bidrar til økt forståelse av hvordan jeg som lærerstudent erfarer og utøver profesjonelt skjønn i praksis, som skjer i samspill mellom kroppslige og emosjonelle erfaringer, og refleksjon over situasjoner.

• Bjordal, Fred Rune & Lars, Solberg, (2026). Forhandling og legitimering av subjektposisjoner identifisert i dagens rekrutteringssituasjon: En diskursanalyse av lærerrekruttereres subjektposisjoner. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvilke subjektposisjoner som tilbys lærerrekrutterere, og hvordan disse subjektposisjonene kan forhandles og legitimeres. Datamaterialet for studien er hentet inn gjennom åtte kvalitative intervjuer med lærerrekrutterere fra ulike utdanningsinstitusjoner i Norge. Målet er å belyse ulike aspekter ved dagens rekrutteringssituasjon. Det teoretiske rammeverket bygger på Laclau og Mouffes diskursteori, samt teori om legitimering i diskurs. Ved hjelp av en kvalitativ og diskursanalytisk tilnærming har vi gjennomført en analyse av lærerrekrutterernes utsagn angående dagens rekrutteringssituasjon. Gjennom analysen har vi identifisert 23 subjektposisjoner. Funnene viser at det er spenninger mellom flere av de identifiserte subjektposisjonene, men at det sjelden forekommer tydelig dominerende subjektposisjoner. Noen av de identifiserte subjektposisjonene er klare motsetninger, og i disse tilfellene identifiserer lærerrekruttererne seg verken med den ene eller den andre, men ser ulike perspektiver. Noen av subjektposisjonene er tilsynelatende hegemoniske. I forhandlingen av subjektposisjonene kommer det frem at makten sirkulerer, begrenser og tilbyr bestemte måter å tale, tenke og handle på i de ulike subjektposisjonene og i rekrutterer-diskursen. Noen funn støttes av tidligere forskning. Når det kommer til legitimeringen av subjektposisjonene i diskursen uttrykkes dette på ulike måter, men den mest fremtredende er instrumental rasjonalisering. Funnene indikerer nyanser i lærerrekrutterernes perspektiver og en kompleks rekrutteringssituasjon. Studien undersøker hvordan subjektposisjoner som tilbys lærerrekrutterere forhandles og legitimeres. Gjennom et fokus på rekrutterer-perspektivet, bidrar oppgaven til å belyse aspekter med dagens rekrutteringssituasjon og gir en dypere forståelse av et utvalg subjektposisjoner som kan tilbys lærerrekrutterere. Kunnskapen som løftes frem i studien kan være nyttig for andre rekrutterere, utdanningsinstitusjoner og politikere som har interesse for dagens rekrutteringssituasjon og de utfordringene som følger med. Nøkkelord: rekruttering, lærerrekrutterere, subjektposisjon, diskursanalyse, legitimering

• Sachdeva, Shipra & Therese, Ahlberg, Sofia (2026). Utvikling av et digitalt verktøy for lærerens formativ vurdering i et tenkende matematikklasserom. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag I denne studien undersøker jeg hvordan et digitalt vurderingsverktøy kan støtte læreres formative vurderingsarbeid i et tenkende matematikklasserom der vertikale tavler brukes som arbeidsform. Bakgrunnen for studien er erfaringer fra praksis, der jeg har observert at mye av elevenes matematiske tenkning kommer til uttrykk gjennom samtaler, samarbeid og arbeid ved tavlene. Når elevenes tenkning i stor grad uttrykkes muntlig og i samhandling med andre, kan det være krevende for læreren å dokumentere og følge elevenes læringsprosesser over tid. Vurderingsarbeidet blir derfor ofte basert på muntlige observasjoner, korte notater og lærerens hukommelse, noe som kan gjøre vurderingsinformasjonen vanskelig å samle og bruke videre i undervisningen. Med utgangspunkt i disse utfordringene utviklet jeg vurderingsverktøyet Evidra som en del av studien. Studien bygger på pedagogisk designforskning og ble gjennomført gjennom to designsykluser, der Evidra ble utviklet, prøvd ut og videreutviklet i samarbeid med praksisfeltet. Datamaterialet består av en kvalitativ spørreundersøkelse, observasjonsnotater og semistrukturerte intervjuer med en lærer på mellomtrinnet. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse inspirert av Braun og Clarke (2006). Resultatene viser at Evidra særlig støttet lærerens arbeid med å dokumentere, organisere og følge opp vurderingsinformasjon over tid. Funksjoner som bilder, korte notater, vurderingsgraf og kobling mellom kalender og undervisningsøkter bidro til bedre oversikt i vurderingsarbeidet og gjorde det lettere å hente fram tidligere informasjon om elevenes arbeid. Samtidig viste studien at vurderingsverktøyet i liten grad ble brukt aktivt underveis i undervisningen. Læreren prioriterte i større grad å følge opp elevenes arbeid ved tavlene, mens vurderingsinformasjonen ofte ble bearbeidet og registrert etter undervisningen. Studien viser dermed at digitale vurderingsverktøy kan bidra til å strukturere og tilgjengeliggjøre vurderingsinformasjon i et tenkende matematikklasserom. Samtidig peker resultatene på utfordringer ved bruk av digitale verktøy i undervisningssituasjoner der læreren må håndtere flere parallelle prosesser og følge opp elevenes arbeid underveis i undervisningen.

• Björk, Eva Lambertson; Eschenbach, Jutta & Kristin, Johansen, Heidi (2026). Promoting Democratic Competence in the EFL Classroom: A Study of The Lottery and White Right: Meeting the Enemy. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In a globalised and diverse society, in which prejudice and racism persist, strengthening democratic competence is essential to safeguard democratic values and foster a culture of democracy among young people. This thesis argues that democratic competence can be fostered through a pedagogical approach combining a classic short story and documentary film reflecting contemporary society. The study, which involves around 30 upper secondary students, draws om concepts such as culture and democratic culture, stereotypes, prejudice, and racism, in addition to the significance of democratic citizenship education. This thesis shows that the short story The Lottery and the documentary film White Right: Meeting the Enemy in combination with classroom activities serve as effective resources to promote democratic competence in the EFL classroom in upper secondary education, and thereby foster critical thinking, active participation, and enable individuals to make decisions that support and strengthen democracy.

• veileder, Laila Berg, første; masteroppgaven, Melanie Ruth Duckworth, veilderen jeg hadde når jeg leverte & Agilavan, Arulmaran, (2026). How does the movie Steve (Mielants, 2025) construct and represent the social and psychological drivers of youth delinquency in the United Kingdom? Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis focuses on how Tim Mielants’ Steve (2025) represents and constructs the social and psychological drivers of youth delinquency in the United Kingdom. The study is motivated by growing public concern surrounding youth crime, both in Norway and internationally. Media often frames those juveniles in a negative light. The movie was chosen because how relevant it is to my thesis. This study also highlights the classroom relevance of analysing Steve (Mielants, 2025), as the movie may support the development of pupils’ intercultural competence and understanding of complex social issues. The thesis adopts a qualitative methodological approach grounded in critical discourse analysis. By analysing selected scenes, dialogue, character interactions, and narrative structures in Steve, the study investigates how the movie constructs meanings related to delinquency, othering and mental health. Key words: Delinquency, othering, strain, social learning, control, labelling, critical discourse analysis.

• -Hansen, Anders Johan Nordahl & Veronica, Palmqvist, (2026). Læreres erfaringer og kompetanse om relasjonsbygging , og tilknytning for å bygge resilitens hos utlandsadopterte elever. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er av stor betydning for hvordan skolen møter og tilrettelegger sosial- og faglig utvikling hos utlandsadopterte elever. Det er derfor viktig å legge til rette for at utenlandsadopterte elever opplever en god skolegang og utvikler resiliens til tross for tidligere erfaringer de kan ha med seg. Hvordan skolen møter og tilrettelegger for både sosial og faglig utvikling hos utenlandsadopterte elever, kan ha stor betydning for deres trivsel og læringsutbytte. På bakgrunn av dette reiser studien følgende problemstilling: Hvilken betydning har tidligere erfaringer for relasjonsbygging og barns sosiale og faglige utvikling i skolen, og hvordan kan lærere bidra til å styrke relasjoner og inkludering for elever som er utenlandsadopterte? Studiens teoretiske rammeverk er i hovedsak forankret i tilknytningsteori og temperamentsteori gjennom et transaksjonsperspektiv. Tilknytningsteori og temperamentsteori gir innsikt i hvordan individuelle erfaringer kan påvirke utviklingen av sosiale relasjoner. Formålet med studien er å undersøke hvordan lærere gjennom relasjonsbygging kan bidra til å fremme læring og utvikling hos utenlandsadopterte elever. Datamaterialet er samlet inn gjennom intervjuer med lærere på 1.–4. trinn. For å besvare studiens forskningsspørsmål er det derfor gjennomført kvalitative intervjuer med tre lærere. Studien har en fenomenologisktilnærming og dataene er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse der det ble identifisert tre temaer: de første leveårene, relasjoner i barnehage og skole og kompetanse. Analysen resulterte i tre overordnede temaer: De første leveårene, relasjoner i barnehage og skole, samt kompetanse. Funnene indikerer at erfaringer fra barnehjem og etablering av tilknytning til nye omsorgspersoner kan påvirke elevenes åpenhet for å utvikle nye relasjoner og tilknytning til personer i sine omgivelser. Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens relasjonskompetanse og tilrettelegging i skolehverdagen fremheves av informantene som sentrale faktorer. Studiens konklusjon er at lærerens kompetanse knyttet til tilknytning og relasjonsbygging har stor betydning for utenlandsadopterte elevers trivsel, inkludering og utvikling i skolen.

• Kifle, Nazareth Amlesom & Rebecca, Tjåland, (2026). From Beliefs to Practice: Grammar Instruction within a Communicative Language Teaching Approach in Primary School. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract This study examines primary school teachers’ beliefs (grade 5-7) about integrating grammar instruction within a communicative language teaching approach and how they integrate grammar in their teaching. Drawing on data from a questionnaire and follow-up interviews with primary school English teachers, the findings indicate that teachers express strong support for communicative principles, while reported practices reflect a more limited and inconsistent implementation. Instruction often combines communicative activities with explicit, form-focused teaching, resulting in a form of blended practice. A gap between teachers' stated beliefs and classroom practices is identified, shaped by contextual constraints such as time, assessment demands, and reliance on coursebooks. The findings further highlight the need for more accessible, practice-oriented professional development and clearer pedagogical models to support the implementation of communicative grammar teaching.

• Björk, Eva Margareta Lambertsson; Solfjeld, Kåre & Lene, Lura, (2026). Explicit and Implicit Learning Processes. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne litteraturstudien undersøker rollen til eksplisitte og implisitte læringsprosesser i andrespråkstilegnelse (L2). Den ser på hvordan ulike undervisningsmetoder påvirker flyt, nøyaktighet og kunnskapsutvikling, samt hvordan alder og individuelle faktorer påvirker læringsutbytte. Studien bygger på nyere empirisk og teoretisk forskning innen SLA. Funnene viser at både eksplisitt og implisitt undervisning bidrar til språkutvikling, men på ulike måter. Eksplisitt undervisning ser ut til å styrke nøyaktighet og bevissthet, mens implisitte tilnærminger er knyttet til flyt og naturlig språkbruk. Samtidig viser resultatene at ingen enkelt metode er best, og at kombinerte tilnærminger ofte er mest effektive. Alder og kognitive faktorer, som elevbevissthet og språklig evne, har også stor betydning. Studien peker videre på mangler i forskningen, særlig knyttet til enkelte aldersgrupper og langtidsstudier. Samlet sett tyder funnene på at effektiv språkundervisning bør kombinere ulike læringsformer og tilpasses elevenes behov. Stikkord: eksplisitt læring, implisitt læring, andrespråkstilegnelse, elevbevissthet, aldersforskjeller. This literature review examines the roles of explicit and implicit learning processes in second language acquisition (L2). It explores how different instructional approaches influence fluency, accuracy, and knowledge development, as well as how age and individual factors shape learning outcomes. The review is based on recent empirical and theoretical research in SLA. The findings show that both explicit and implicit instruction contribute to language development, but in different ways. Explicit instruction tends to support accuracy and awareness, while implicit approaches are more closely linked to fluency and natural language use. However, no single approach is consistently superior, and combined approaches often appear most effective. Age and cognitive factors, such as learner awareness and aptitude, play an important role in shaping outcomes. The review also identifies gaps in the research, including limited studies on certain age groups and a lack of long-term research. Overall, the findings suggest that effective L2 teaching should combine explicit and implicit approaches and be adapted to learners’ needs and contexts. Keywords: explicit learning, implicit learning, second language acquisition, learner awareness, age differences.

• Børtveit, Line & Finstad, Skaar, Marte (2026). Når kunstig intelligens møter profesjonelt skjønn; en kvalitativ intervjustudie om pedagogers erfaringer ved bruk av KI i individuell tilrettelegging. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan pedagoger erfarer og vurderer bruk av kunstig intelligens (KI) i individuell tilrettelegging. Bakgrunnen for studien er den økende bruken av KI i skolen og behovet for mer kunnskap om hvordan teknologien anvendes i spesialpedagogisk praksis, hvor tilpasning, relasjoner og profesjonelle vurderinger står sentralt. Studien tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan erfarer og vurderer pedagoger bruk av kunstig intelligens (KI) i individuell tilrettelegging, og hvilke muligheter og utfordringer opplever de i møte med teknologien? Studien har et kvalitativt forskningsdesign og bygger på semistrukturerte intervjuer med åtte pedagoger med erfaring fra individuell tilrettelegging og KI. Datamaterialet er analysert gjennom refleksiv tematisk analyse. Funnene viser at deltakerne i hovedsak bruker KI som et støtteverktøy i pedagogisk arbeid. Pedagogene beskriver særlig bruk av KI til planlegging av undervisning, utvikling av undervisningsmateriell, tekstforenkling og tilpasning av oppgaver til ulike nivåer. Teknologien oppleves som nyttig ved at den kan effektivisere deler av arbeidshverdagen og bidra til større fleksibilitet i undervisningen. Samtidig viser studien at deltakerne ikke opplever at KI kan erstatte lærerens profesjonelle skjønn, relasjonelle arbeid eller kjennskap til den enkelte elev. Pedagogene fremhever behovet for kritisk vurdering av innhold som er laget av KI, samt refleksjon knyttet til kvalitet, relevans og personvern. Funnene indikerer også at hensiktsmessig bruk av KI forutsetter pedagogisk kompetanse og bevisste valg. Studien konkluderer med at KI kan være et nyttig supplement i individuell tilrettelegging når teknologien brukes reflektert og målrettet. Samtidig understrekes det at elevens behov, lærerens profesjonelle ansvar og relasjonelle arbeid fortsatt må stå sentralt.

• Erichsen, Silje Kathinka & Saxhaug, Lindstrøm, Tine Marie (2026). Er språkaktivitetene i barnehagen for alle barn? Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven handler om hvordan barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) kan få støtte gjennom språkstimulerende aktiviteter som kommer til uttrykk i barnehagens årsplaner. For å belyse dette tar oppgaven utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke språkstimulerende aktiviteter kommer til uttrykk i barnehagens årsplaner? med tilhørende forskningsspørsmål: Hvordan kan disse språkstimulerende aktivitetene støtte barn med DLD? Oppgaven har som mål å undersøke om språkstimulerende aktiviteter som benyttes i barnehagen, kan fungere som støtte for barn med DLD. For å undersøke dette er det benyttet dokumentanalyse som metode. I dokumentanalysen er det gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse for å identifisere hvilke språkstimulerende aktiviteter som kommer til uttrykk i barnehagenes årsplaner. Totalt er 20 årsplaner analysert i oppgaven. Dette knyttes opp mot teori og forskning om språkstimulerende aktiviteter, samt støtte og tiltak for barn med DLD. Gjennom den kvalitative innholdsanalysen ble det utledet fire hovedtemaer. Disse hovedtemaene er lek, musiske aktiviteter, lesing og samtale. I denne masteroppgaven kan det ikke konkluderes med om språkstimulerende aktiviteter beskrevet i årsplanene har effekt på barns språkutvikling. Det er imidlertid sannsynlig å anta at språkstimulerende aktiviteter i noen grad kan støtte barn med DLD, forutsatt at aktivitetene tilrettelegges på en hensiktsmessig måte. Nøkkelord: DLD, språk, støtte, tilrettelegging, lek, musiske aktiviteter, lesing og samtale.

• Stenbock-Haakestad, Heidi & Anette, Litsheim, (2026). "...så får vi enten gjøre det trygt, eller la være...". Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Terskelen for å møte på skolen, ser ut til å bli høyere for en voksende gruppe elever. I min undersøkelse ønsker jeg å få mer kunnskap om foreldrenes opplevelse av barnets veg tilbake på skolen etter fravær. Min problemstilling er: Hvordan opplever foreldrene til barn med skolefravær prosessen med å få barnet tilbake på skolen? Jeg har formulert to forskningsspørsmål: * Hvilke skolefaktorer hadde betydning for at eleven kom seg tilbake på skolen? * Hvilke tanker gjør foreldrene seg om barnets ønsker og muligheter for videre skolegang og arbeidsliv? Min studie bygger på en kvalitativ fenomenologisk tilnærming. Mine data er samlet gjennom delvis strukturerte intervjuer med seks foreldre. Det teoretiske rammeverket består av teorier om menneskelig utvikling over tid i samspill med miljøet (Bronfenbrenner, 1979; Bronfenbrenner & Morris, 2006), og menneskelig atferdsendring (Bandura, 1977, 2018). Tidligere forskning på skolefravær utgjør den empiriske referanserammen. Til sammen er dette teoriene som brukes til å belyse og drøfte studiens funn Gjennom min Refleksive Tematiske Analyse, ble det utledet tre hovedtemaer av betydning i prosessen, og et siste tema som sier noe om tro på en videre positiv retning. Disse fire representerer, sammen med undertemaene, studiens hovedfunn: Samarbeid skole-hjem, Mestring, Trygt skolemiljø og Fremtidstro. Foreldrene viser til verdien av et anerkjennende og støttende samarbeid med skolen. Det trenger bekreftelser for jobben de gjør, da de i utgangspunktet føler seg noe underlegne. Foreldene opplever at de som besitter egenskaper skolen foretrekker, mottar bedre hjelp enn andre. Hjelp fra andre støttetjenester har hatt stor verdi for flere, men det er mangler i det tverrfaglige. Opplevelser av mestring er nøkkelen til skoledeltakelse. Foreldrene viser til balanse mellom krav og støtte. Alternative arenaer kan være nødvendig for skoleengasjement og for å bygge tro på mestring. Det å være som de andre er viktig i ungdomsskolealder. Det må være en balanse mellom følelsen av normalitet og støttetiltak. Skolemiljøet må overordnet oppleves trygt, for at barnet skal møte der. Forutsigbarhet og relasjoner oppleves som grunnmuren. Å ha en trygg voksen er avgjørende, men det bør være flere med tanke på sårbarheten i systemet. Foreldrene tror på at barna kan stå i fremtidige krav i skole – og arbeidsliv, men ser for seg at det også kommer nedturer.

• Kifle, Nazareth Amlesom & Haiel, Amer, Maher (2026). An Analysis of Bilingual and Multilingual Students’ Errors in Writing: A Case Study of Norwegian Lower-Secondary Students. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Error Analysis (EA), a theory developed by Stephen Pit Corder (1967), is a widely used approach for examining learners’ linguistic errors and identifying cross-linguistic influence (CLI) from their background languages. This study investigates the most frequent grammatical errors produced by ninth- and tenth-grade lower-secondary Norwegian pupils: (a) bilingual learners with Norwegian as their first language (L1), and (b) multilingual learners with Arabic as their L1, when writing in English. Thirty pupils participated, providing data through pre- and post-writing questionnaires and written essays. The analysis of thirty written texts revealed that verb errors (subject–verb agreement, wrong verb form, verb omission, and apostrophe omission) were the most common, followed by errors with nominal expressions (articles, plurals, genitive), prepositions, and pronouns. Frequent intralingual errors were observed in both groups, primarily involving the overgeneralization of grammatical structures and incomplete acquisition of rules. Interlingual errors were influenced by psychotypology, the L1 default model, L2 status, and recency of use, which affected error frequency and accuracy. The findings provide insight into the grammatical challenges faced by Norwegian EFL pupils, highlight differences between Norwegian L1 and Arabic L1 learners, and offer guidance for teachers to target errors while considering both cross-linguistic influence and developmental patterns.

• Vaca, Wladimir Alfredo Chavez & Margrethe, Tokerud, Elise (2026). El uso de canciones en la enseñanza de ELE y su efecto en la motivación y el rendimiento académico. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En esta investigación se ha explorado el efecto que puede tener la inclusión de canciones en la enseñanza de español como lengua extranjera en alumnos que cursan su primer año de la preparatoria en Noruega. El primer objetivo de la investigación fue averiguar si el uso de canciones en el aula pudo tener un efecto positivo en el grado de motivación de los alumnos. Adicionalmente, fue de interés ver si el empleo de canciones como método didáctico podría tener un efecto positivo en el rendimiento académico de los alumnos, específicamente en el tema de competencia cultural. Para realizar la investigación, se utilizó un diseño cuasiexperimental con un grupo experimental y un grupo de control. Los resultados de la investigación revelaron que no hubo una diferencia notable entre los niveles de motivación en los dos grupos después de la intervención. Sin embargo, los participantes en el grupo experimental contestaron de manera favorable al uso de canciones en el aula. En cuanto a la prueba sobre la cultura latina e hispana, el grupo experimental mostró mejores resultados que el grupo de control, algo que indicó que el uso de canciones en la enseñanza mejoró su rendimiento académico.

• Björk, Eva Margareta Lambertsson; Eschenbach, Jutta Cornelia & Angelina, Karlsson, (2026). Promoting Intercultural Competence in Swedish Upper Secondary EFL Learners Using the Short Stories Love is Like Botswana Rain and Marriage is a Private Affair. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines how intercultural competence can be promoted through short stories in the English as a Foreign Language (EFL) classroom. The study focuses on the short stories Love is Like Botswana Rain and Marriage is a Private Affair. The theoretical framework is based on Byram’s model of intercultural competence and Rosenblatt’s Reader-Response Theory. The study aims to explore how upper secondary students enrolled in ENGENG06 respond to the themes of breaking traditions and personal identity. The study uses a qualitative approach, with material gathered through group discussions, log keeping, student reflections, and a final creative writing activity in which students wrote from the perspective of one of the characters. The results suggest that intercultural competence is an uneven process, although both short stories engaged students through relevant and emotionally charged themes. While several students demonstrated empathy and critical reflection, these responses were not consistent across all participants. The findings indicate that literature can support the development of intercultural competence, but further research is needed on how different literary texts and pedagogical approaches may foster empathy and critical cultural awareness in the EFL classroom.

• Vestli, Elin Nesje & Celine, Grønås, (2026). Birgit Weyhes "Lebenslinien" und Julia Zejns "Drei Wege": Eine Untersuchung ihres didaktischen Potenzials für den DaF-Unterricht. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Masteroppgava undersøker det didaktiske potensialet av de grafiske romanene Lebenslinien av Birgit Weyhe og Drei Wege av Julia Zejn og hvilken rolle de kan ha som språklige og litterære læringsressurser i fremmedspråkundervisning. Arbeidet tar utgangspunkt i resepsjonsestetikk etter Wolfgang Iser og Hans Robert Jauss, der meningsdanning forstås som et samspill mellom tekst og leser (jf. Koppensteiner & Schwarz, 2012, s. 16). Dette gir et fruktbart grunnlag for å utforske hvordan elevenes egne forventninger, tolkninger og erfaringer kan aktiveres i møte med tekst-bilde-samspillet i grafiske romaner. Med dette perspektivet fremstår verkene som særlig relevante for læreplanens kjerneelement interkulturell læring, et tverrfaglig felt der språk, litteratur, kulturforståelse og didaktikk møtes. Samtidig viser verkene gjenkjennelige situasjoner for elevene, med et tydelig identifikasjonspotensial, noe som kan gjøre dem mer relevant for ungdom og dermed skape mer leselyst. På bakgrunnen av dette potensialet utvikles et undervisningskonsept for nivåene tysk I–III i den norske skolen, med differensiering som gjør at elever på ulike nivåer kan få økt læringsutbytte. Konseptet viser hvordan verkene kan brukes til å fremme både språkkompetanse og litterær læring med utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets kompetansemål i fremmedspråk. I tillegg viser konseptet hvordan elevenes arbeid med perspektiver, verdier og kulturforståelser kan bidra til å styrke elevenes språkkunnskaper på tysk.

• Wagner, Johanna M. & Amir, Sharif, (2026). Using a Picture Book to Support Intercultural Competence through Pre-, While-, and Post-reading Activities in a Primary School EFL Classroom. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study investigates how pre, while-, and post-reading activities based on the picture book The Soccer Fence can support Byram’s five factors of intercultural competence among fifth-grade learners in a Norwegian primary EFL classroom. The study was designed as a qualitative classroom-based study, in which the researcher also acted as the classroom teacher during a six-lessons teaching sequence. It is grounded in the Norwegian English subject curriculum, which emphasises the use of texts to promote intercultural competence by encouraging students to engage with and reflect on diverse cultures. Picture books were used as a central text type in this process. Data was collected through students’ oral contributions during discussions and written responses produced throughout the lessons. The teaching sequence was inspired by reading activities proposed by Tørnby (2020) and Byram’s model of intercultural competence to fulfil goals of the Norwegian English subject curriculum. The findings indicate that structured reading activities supported by teacher-guided questions and visual input from the picture book, encouraged students to participate, reflect and respond to intercultural content. The results further suggest that the use of images played an important role in facilitating understanding and supporting student involvement. The choice of The Soccer Fence was particularly effective, as its focus on friendship and playing together created meaningful connections to most students’ everyday experiences while also introducing themes such as inclusion, exclusion and inequality. In this way, a complex historical topic such as apartheid was made more accessible through the familiar and engaging context of sports. Overall, the study demonstrates that picture books, when combined with structured pre-, while-, and post-reading activities, can be a powerful tool for supporting intercultural competence in primary school EFL education.

• Wagner, Johanna M. & Brynthe, Martinsen, Alexander (2026). Exploring the potential educational value of fantasy literature: A literary analysis of Rick Riordan’s Percy Jackson and the Olympians novel series. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Over the past few decades, the PISA tests have shown that the Norwegian students’ literacy skill has receded and hit an all-time low. This concerning development proves that reading, one of the core skills of the Norwegian LK20 curriculum, is a skill which needs to be further utilized and developed in Norwegian classrooms. As the LK20 curriculum also states that students should read a plethora of different types of texts, the use of fantasy literature can be said to be a relevant teaching resource. Fantasy, as a genre, allows the reader to experience magical and unknown worlds, with talking animals and characters who are able to fly and use magic. The genre is also complex and relevant, as fantasy stories may attempt to incorporate topics or themes which may prove to be highly relevant for the readers. Therefore, the purpose of this thesis is to analyze and discuss the potential educational value that fantasy literature may possess for the Norwegian classrooms, through a literary analysis of Rick Riordan’s Percy Jackson and the Olympians novel series. The analysis focuses on three topics from the “Superior part” of the Norwegian Core Curriculum; Human Dignity, Identity, and Nature and Environmental Awareness. The analysis also focuses on literary devices such as themes, plot, characterization, setting and symbols. The findings from the analysis demonstrates that the topics were found to be highly relevant in the novels, and that they possess a high educational value for Norwegian students. The findings also prove that fantasy literature can be seen a relevant teaching resources, and promotes the further use of fantasy literature in the Norwegian classrooms. The thesis also presents a suggested teaching plan, which aims to be a resource for teachers interested in using the Percy Jackson novels in their classrooms.

• Tamara; Kalandadze & Mæland, Dalene, Benedikte Cecilie (2026). Læreres profesjonskunnskap om utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD) og inkluderende pedagogisk praksis: En kvantitativ studie i norsk grunnskole. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne kvantitative tverrsnittstudien undersøker norske læreres kunnskap om utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD) og deres valg av pedagogiske tilpasninger. Basert på svar fra 184 lærere i grunnskolen, viser resultatene et sammensatt bilde. Lærerne rapporterer om lav selvopplevd kompetanse, men demonstrerer samtidig høy treffsikkerhet i identifikasjon av DLD i kasusoppgaver. Studien dokumenterer en betydelig sammenblanding mellom DLD og uttalevansker (SSD), der hele 85,4 % feilaktig inkluderer artikulasjon i DLD-begrepet. Riktig identifikasjon av DLD var en avgjørende faktor for valg av inkluderende og evidensbaserte tiltak (p < ,001). Målrettet opplæring fremstår som den viktigste faktoren for korrekt identifikasjon, mens generell utdanning og erfaring ikke viste signifikant effekt. Studien anbefaler systematisk kompetanseheving i lærerutdanningen, tettere tverrfaglig samarbeid med logopeder og faste rutiner for å avdekke «usynlige» språklige barrierer. Funnene må tolkes med forsiktighet grunnet bekvemmelighetsutvalg og vignettbasert design.

• Maugesten, Marianne & Ama, Dey, Tanie (2026). Hvordan legger et multiplikasjonskortspill til rette for at elever på 4., 5. og 6. trinn uttrykker strategier i multiplikasjon? Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Sammendrag og filene vil publiseres: 2028-05-15

• Behr, Viktoria Börjesson & Fredriksen, Dyrnes, Alve Matthias (2026). How do AI-generated constructed texts and authentic texts differ in their potential to support vocabulary learning and language awareness in L2 English classrooms? Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker bruk av KI-genererte og autentiske tekster i engelskundervisning på ungdomstrinnet. Studien ser nærmere på hvordan ulike teksttyper kan bidra til økende vokabularutvikling, språklig bevissthet og forståelse hos elever som lærer engelsk som andrespråk. Studien er basert på kvalitativ tekstanalyse og fokuserer på ordforråd, språklig bevissthet og leserstøtte. De KI-genererte tekstene ble utviklet gjennom en prosess hvor promptene gradvis ble justert for å tilpasse ordforråd, forklaringer og setningsstruktur til elever på ungdomstrinnet. Oppgaven bygger på teorier knyttet til språkopplæring, særlig arbeidene til Krashen, Vygotsky, Nation og Schmidt. Studien diskuterer hvordan ulike teksttyper kan fungere som undervisningsmateriale i engelskfaget, og hvordan KI-genererte tekster kan brukes som pedagogiske verktøy i språkundervisning.

• Moreira, Hugo Cogo; Dechsling , Anders & Stephanie, Barlow, (2026). Utviklingen i norske elevers læringsutbytte - før, under og etter COVID-19-pandemien: En longitudinell analyse av nasjonale prøver på 5.trinn i lesing, regning og engelsk. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien undersøker hvordan elevers læringsutbytte i lesing, regning og engelsk utviklet seg i Norge i perioden 2015/2016-2024/2025, med vekt på endringer før, under og etter COVID-19-pandemien. Studien vår er forankret i et spesialpedagogisk perspektiv, og retter oppmerksomhet mot hvordan endrede undervisningsbetingelser kan påvirke tilpasset opplæring, inkludering og elevers muligheter for faglig utvikling. Studien vår har et kvantitativt longitudinelt forskningsdesign og bygger på aggregerte data fra nasjonale prøver på 5. trinn. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av lineære mixed-effektsmodeller. Resultatene viser at elevers prestasjoner utviklet seg relativt stabilt før pandemien, samtidig som engelsk hadde en positiv utviklingstrend. Under pandemien oppstod negative avvik fra forventet utvikling i både engelsk og regning, mens lesing fremstod som mer stabilt. Etter pandemien fortsatte utviklingen i et lavere tempo, noe som tyder på redusert progresjon over tid. Analysene viser også variasjon mellom kommuner, med tegn til en viss utjevning i utviklingsmønstrene. Funnene tyder på at pandemien ikke førte til et brudd i elevers læringsutvikling, men til en svekkelse i progresjonen i fag som er avhengig av strukturert undervisning, lærerstøtte og kontinuitet. Dette kan ha hatt betydning for elever med behov for tett oppfølging og spesialpedagogisk tilrettelegging. Studien vår aktualiserer dermed spørsmål knyttet til likeverdige opplæringstilbud, sårbarhet i læringsmiljøet og skolens evne til å ivareta elevers ulike behov i krisesituasjoner. Resultatene peker på behovet for mer fleksible og robuste utdanningssystemer som kan sikre inkludering og faglig støtte også ved omfattende samfunnsmessige endringer. Nøkkelord: COVID-19-pandemien, læringsutbytte, nasjonale prøver, longitudinell studie, spesialpedagogikk, tilpasset opplæring, inkludering, læringstap, ulikhet.

• Dechsling, Anders & Malene, Skaug, Sara (2026). Å falle mellom to skoler. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne masteroppgaven undersøker vi hvordan lærere og spesialpedagoger opplever arbeidet med elever som befinner seg i grenseområdet mellom spesialskole og ordinærskole. Vi undersøker hvilke utfordringer og muligheter som oppstår i arbeidet med å inkludere disse elevene i klasserommet i den ordinære skolen. Formålet med oppgaven er å belyse hvordan denne elevgruppen ivaretas i praksis, og hvilke betingelser som påvirker muligheten for inkluderende opplæring i ordinærskolen. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan opplever lærere og spesialpedagoger arbeidet med elever som befinner seg i grenseområdet mellom spesialskole og ordinærskole, og hvilke utfordringer og muligheter oppstår i arbeidet med å inkludere disse elevene i klasserommet? Oppgaven er forankret i et spesialpedagogisk og inkluderingspedagogisk perspektiv, med vekt på sammenhengen mellom elevers forutsetninger og skolens strukturelle rammer. Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på semistrukturerte intervjuer med åtte deltakere som er utdannet lærere og/eller spesialpedagoger. Datamaterialet er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Funnene viser at elever som befinner seg i gråsonen mellom ordinærskole og spesialskole, fremstår som en særlig sårbar gruppe elever. Ikke bare på grunn av individuelle forutsetninger, men fordi de befinner seg i et spenningsfelt mellom krav om inkludering og skolens faktiske rammebetingelser. Informantene i oppgaven beskriver et bredt spekter av pedagogiske strategier - blant annet struktur, forutsigbarhet, relasjonell støtte og tilpasning av læringsmiljøet – som bidrar til elevenes deltakelse og mestring. Samtidig fremstår mange av tiltakene som kompenserende løsninger som er avhengige av enkeltlærerens kompetanse, tid og kapasitet. Videre viser studien at faktorer som store elevgrupper, manglende spesialpedagogisk kompetanse, begrensede ressurser og et fragmentert tverrfaglig samarbeid utfordrer arbeidet med inkludering. Studien identifiserer et gap mellom politiske føringer og praksis i skolen, der realiseringen av inkludering i høy grad blir personavhengig. Dette bidrar til en arbeidshverdag preget av høyt emosjonelt engasjement, men også opplevelser av utilstrekkelighet blant lærerne. Samlet sett viser studien at elever i grenseområdet mellom spesialskole og ordinærskole står i fare for å bli værende i et pedagogisk mellomrom. For at inkludering skal fungere i praksis, peker studien på behovet for strukturelle rammer, økt kompetanse og bedre koordinert tverrfaglig samarbeid.

• Nordahl-Hansen , Anders & Tatiana, Næristorp, Andrea (2026). Søskens Opplevelse av å Vokse opp med en Bror eller Søster med Autisme: en Kvalitativ Intervjustudie. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Problemstilling: Hvordan oppleves det å vokse opp med en bror eller søster på Autismespekteret? Forskningsspørsmål i denne studien er som følgende: Forskningsspørsmål 1: Hvilke erfaringer har søsken som pårørende knyttet til systemet? Forskningsspørsmål 2: Hvordan opplever søsken at systemet ivaretar deres psykiske helse? Teori: Autismespekterforstyrrelse er en nevroutviklingsforstyrrelse som innebærer vansker av intellektuell, språklig, motorisk og sosial art (WHO, 2019). Vanskene kan berøre alle i familien. Det finnes en økende mengde forskning som har sett på søsken til barn med autismespekterforstyrrelse. Likevel finnes det lite forskning om temaet i Norge. I teoridelen legges det fram tidligere forskning på søsken av barn med autisme som inkluderer områder som søskenforhold, skole og system. Metode: Denne studien har en fenomenologisk tilnærming, og det har blitt gjennomført syv semistrukturerte kvalitative forskningsintervjuer av søsken som har vokst opp med en bror eller søster på autismespekteret. Informantene skildrer både positive opplevelser og utfordringer knyttet til sine erfaringer. De transkriberte intervjuene er analysert med bruk av tematisk analyse. Funn: Etter den tematiske analysen kom vi frem til tre hovedtemaer: «Identitet», «System» og «Livsløp». Disse temaene ble redegjort for ved bruk av utvalgte sitater fra informantene. Diskusjon og konklusjon: I denne studien har vi undersøkt hvordan det er å vokse opp som bror eller søster til et barn med autismespekterforstyrrelse. Studiet viser at søsken til barn med autismespekterforstyrrelse opplever gode relasjoner med sine søsken. Likevel har oppveksten bydd på ulike utfordringer i hverdagen som søsken har måttet forholde seg til. Resultatene fra studien vil i denne delen drøftes opp mot hvordan spesialpedagoger kan møte barn som pårørende.

• Skaffe , Ina-Beate Pettersen & Ingjerd & Malene, Karlsbakk, (2026). Sosiale mediers betydning for unge kvinners forståelse av ADHD - en kvantitativ spørreundersøkelse. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan eksponering for ADHD-relatert innhold på sosiale medier henger sammen med unge kvinners forståelse og gjenkjennelse av ADHD. Det har de senere år vært en økning i bruk av sosiale medier, samtidig som flere jenter og unge kvinner får en ADHD-diagnose på et senere tidspunkt enn tidligere (FHI, 2025; WHO, 2024). I en tid hvor sosiale medier i økende grad fungerer som en kilde til informasjon om helse og diagnoser, er det relevant å undersøke hvordan ulikt innhold kan ha betydning for brukernes opplevelser og forståelser. Studien er basert på en kvantitativ spørreundersøkelse rettet mot unge kvinner. Dataene gir innsikt i hvordan respondentene opplever eksponering for ADHD-relatert innhold, samt hvordan denne eksponeringen henger sammen med opplevelser av gjenkjennelse, forståelse og tillit til ulike informasjonskilder. Funnene viser at eksponering for ADHD-relatert innhold er utbredt og at mange opplever gjenkjennelse i innholdet de møter. Samtidig fremstår sammenhengen mellom eksponering og opplevd forståelse som mer nyansert. Respondentene rapporterer høy tillit til faglige kilder, mens tilliten til influensere er lavere, selv om eksponeringen for slikt innhold er høy. Videre viser studien at sosiale medier kan ha både positive og negative effekter, ved at innholdet kan bidra til opplevelser av støtte og fellesskap, men også til forvirring og stereotypiske forståelser. Studien konkluderer med at sosiale medier spiller en kompleks rolle i hvordan unge kvinner møter og forstår ADHD. I et spesialpedagogisk perspektiv kan dette ha betydning for hvordan individer utvikler forståelse for egne utfordringer og søker støtte, men studien understreker også behovet for kritisk vurdering av informasjon. Nøkkelord: ADHD, sosiale medier, eksponering for ADHD-relatert innhold, gjenkjennelse, forståelse, tillit, unge kvinner, spesialpedagogikk.

• Bredberg, Johan & Selma, Topic, (2026). «Vurdering som læring – parprøvens potensial i matematikk». Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De siste årene har det vært økt fokus på vurdering for læring i skolen, med mål om å utvikle en læringsfremmende vurderingskultur. Likevel blir dagens vurderingspraksis kritisert for å fremdeles være for tradisjonell, spesielt i matematikkfaget. Flere lærere bruker samarbeidslæring aktivt i matematikkundervisningen, men i mindre grad i vurderingssituasjoner. En alternativ vurderingsform som ivaretar sosiale aspekter er parprøven. Denne studien undersøker bruk av parprøve som vurderingsform fra et elevperspektiv, for å vurdere om det er en egnet vurderingsform. Problemstillingen i studien er: «Hvilke oppfatninger har ungdomsskoleelever om bruk av parprøve som vurderingsform i matematikk?». For å undersøke dette vil studien se på hvordan elevene oppfatter samarbeid i vurderingssituasjonen, og hvordan det påvirker deres mestring og læring, samt motivasjon og stress. Studien har et kvalitativt forskningsdesign og er gjennomført i en 9.trinnsklasse. Datagrunnlaget består av intervjuer, spørreundersøkelse, og observasjon av parprøven. Analysen er forankret i et teoretisk rammeverk som inkluderer Mathematical Competency Research Framework (MCRF) (Lithner et al., 2010), samt Johnson og Johnson (1999) sin teori om samarbeidslæring. Teori om vurderingsbegrepet, sosiokulturell læringsteori, matematiske oppgaver, motivasjon, og stress blir også benyttet. Funnene viser at majoriteten av elevene oppfattet parprøven som en positiv vurderingsform, hvor de rapporterte om økt læringsutbytte, redusert stressnivå, og høyere motivasjon og engasjement sammenlignet med tradisjonelle prøver. Samarbeidet bidro til faglig støtte, økt forståelse, og i noen tilfeller læring, men funnene viser også at faktorer som oppgaveutforming og samarbeidspartner har betydning for parprøven sitt potensial. Kun én elev uttrykte at vedkommende ikke ønsket å fortsette med parprøver. Studien konkluderer med at parprøven kan være en egnet og læringsfremmende vurderingsform i matematikk, dersom den planlegges og gjennomføres med hensyn til faglige og sosiale forhold. Nøkkelord: parprøve, samarbeidslæring, matematisk kompetanse, motivasjon, stress

• Opset, Barbro Bredesen; Tveitan, Christina Berg & Mathilde, Westgaard, Anna (2026). «Toppenavsideskrift»: Språklig identitet i Hør’a, dagbok! og elevers refleksjoner på mellomtrinnet. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne masteravhandlingen undersøker hvordan elever på mellomtrinnet oppfatter språkbruk som identitetsmarkør hos hovedpersonen i Hør’a, dagbok! av Amina Sewali, og hvordan de diskuterer dette seg imellom. Avhandlingen retter særlig oppmerksomhet mot sammenhengen mellom språk og identitet. Problemstillingen for studien er «Hvordan oppfatter elever på mellomtrinnet språkbruken som identitetsmarkør hos hovedpersonen og hvordan diskuterer de dette mellom seg?». For å undersøke dette tar avhandlingen utgangspunkt i tre forskningsspørsmål. I første ledd undersøkes det hvordan språklig identitet kommer til uttrykk i Hør’a, dagbok! I andre ledd undersøkes det hvilke språklige og identitetsrelaterte markører elever på 5.trinn legger merke til i et utdrag fra boken. I tredje ledd undersøkes det hvordan elever på 5. trinn reflekterer rundt språk som en del av identitet etter å ha lest/lyttet til et utdrag fra boken. Studien bygger på en kvalitativ metodisk tilnærming og kombinerer litterær analyse med fokusgruppeintervju. Den litterære analysen undersøker hvordan språk, fortellerstemme og identitet fremstilles i Hør’a, dagbok! med særlig vekt på multietnolektiske trekk, muntlighet og samspillet mellom språk og identitet. Den empiriske delen av studien består av fokusgruppeintervju med elever på 5.trinn. Elevene fikk presentert et utdrag fra boken, før de deltok i samtaler om språk, identitet og karakterfremstilling. Utvalget av elever var strategisk. Resultatene viser at elevene i stor grad legger merke til hovedpersonens språkbruk, og at de knytter denne til både personlighet, bakgrunn og tilhørighet. Flere av elevene reflekterer over hvordan språk kan uttrykke identitet, samtidig som de diskuterer forskjeller mellom normert språk og muntlig språkbruk. Analysen viser også at språk i Hør’a, dagbok! fungerer som en sentral identitetsmarkør, der hovedpersonen bruker språk aktivt for å uttrykke tilhørighet, motstand og selvforståelse. Samlet sett peker studien på hvordan arbeid med litteratur kan åpne for refleksjon rundt språk, identitet og mangfold i skolen.

• Opset, Barbro Bredesen; Tveitan, Christina Berg & Live, Slang, (2026). «Toppenavsideskrift»: Språklig identitet i Hør’a, dagbok! og elevers refleksjoner på mellomtrinnet. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne masteravhandlingen undersøker hvordan elever på mellomtrinnet oppfatter språkbruk som identitetsmarkør hos hovedpersonen i Hør’a, dagbok! av Amina Sewali, og hvordan de diskuterer dette seg imellom. Avhandlingen retter særlig oppmerksomhet mot sammenhengen mellom språk og identitet. Problemstillingen for studien er «Hvordan oppfatter elever på mellomtrinnet språkbruken som identitetsmarkør hos hovedpersonen og hvordan diskuterer de dette mellom seg?». For å undersøke dette tar avhandlingen utgangspunkt i tre forskningsspørsmål. I første ledd undersøkes det hvordan språklig identitet kommer til uttrykk i Hør’a, dagbok! I andre ledd undersøkes det hvilke språklige og identitetsrelaterte markører elever på 5.trinn legger merke til i et utdrag fra boken. I tredje ledd undersøkes det hvordan elever på 5. trinn reflekterer rundt språk som en del av identitet etter å ha lest/lyttet til et utdrag fra boken. Studien bygger på en kvalitativ metodisk tilnærming og kombinerer litterær analyse med fokusgruppeintervju. Den litterære analysen undersøker hvordan språk, fortellerstemme og identitet fremstilles i Hør’a, dagbok! med særlig vekt på multietnolektiske trekk, muntlighet og samspillet mellom språk og identitet. Den empiriske delen av studien består av fokusgruppeintervju med elever på 5.trinn. Elevene fikk presentert et utdrag fra boken, før de deltok i samtaler om språk, identitet og karakterfremstilling. Utvalget av elever var strategisk. Resultatene viser at elevene i stor grad legger merke til hovedpersonens språkbruk, og at de knytter denne til både personlighet, bakgrunn og tilhørighet. Flere av elevene reflekterer over hvordan språk kan uttrykke identitet, samtidig som de diskuterer forskjeller mellom normert språk og muntlig språkbruk. Analysen viser også at språk i Hør’a, dagbok! fungerer som en sentral identitetsmarkør, der hovedpersonen bruker språk aktivt for å uttrykke tilhørighet, motstand og selvforståelse. Samlet sett peker studien på hvordan arbeid med litteratur kan åpne for refleksjon rundt språk, identitet og mangfold i skolen.

• Skaffle, Igjerd & Øyvind, Furunes, (2026). Elever og studenter med selvrapporterte oppmerksomhetsvansker: Bruk av kunstig intelligens (KI) i skole og høyere utdanning. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn og problemstilling Mange mennesker opplever utfordringer knyttet til å strukturere hverdagen, og at skole- og studiekrav kan bli overveldende for enkelte elever og studenter. Forskning har vist at dette særlig kan gjelde personer med oppmerksomhetsvansker, som ofte har økt sårbarhet for slike belastninger. I denne studien undersøkes det om kunstig intelligens (KI) kan være med på å gjøre skole- og studiehverdagen lettere for mennesker med oppmerksomhetsvansker. Problemstillingen er som følger: Hvordan opplever elever og studenter med selvrapportert oppmerksomhetsvansker bruken av kunstig intelligens (KI) i skole- og studiehverdagen? Metode Denne masteroppgaven er monografibasert og benytter kvalitativ metode. Oppgaven benytter intervju til innhenting av data og refleksiv tematisk analyse (RTA) (Braun & Clarke, 2022) for å analysere funnene. Inklusjonskriteriene var blant annet at elevene hadde selvrapporterte oppmerksomhetsvansker, var over 16 år og at de hadde brukt KI som et hjelpemiddel i skole- og studiesammenheng. Formålet med intervjuene var å få innsikt i deltakernes erfaringer med bruk av kunstig intelligens, heretter omtalt som KI, hvilke digitale verktøy de hadde kjennskap til, hvordan de vurderte nytteverdien av disse, samt hvilken betydning verktøyene hadde for deres konsentrasjon og motivasjon i faglig arbeid. 12 deltagere ble intervjuet i denne studien. Datagrunnlaget ble systematisk kodet og organisert i overordnede temaer og bidro til å fremheve sentrale mønstre i deltakernes erfaringer. Metode Resultat og konklusjon I denne studien viste, ved hjelp av RTA, følgende fem temaer sentrale mønstre i deltagernes erfaringer: Støtte i skrive- og læreprosesser; effektivitet og tidsbesparelse, tilgjengelighet og inkludering; motivasjon og engasjement; etiske og sosiale dimensjoner. Mennesker med oppmerksomhetsvansker opplever at KI kan hjelpe dem i skolesammenheng. Konklusjonen begrunnes i at KI gir en god støtte i opplæring. Det kan styrke læring gjennom økt fokus, hjelp til forståelse, språk, motivasjon og inkludering, men samtidig utfordrer det etablerte normer for akademisk arbeid og sosial samhandling. Den største gevinsten ligger i støtte, tilgjengelighet og motivasjon, mens de største utfordringene handler om etikk, integritet og balansen mellom teknologi og menneskelig fellesskap.

• Behre, Viktoria Börjesson & Even, Olsen, Bård (2026). Engelskspråkets innvirkning på selvuttrykk hos norsk ungdom. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan norske ungdommer opplever og bruker engelsk i forbindelse med identitet, følelsesmessig uttrykk og sosial samhandling. Studien utforsker i hvilke sammenhenger ungdomsskoleelever foretrekker å bruke engelsk fremfor norsk, hvilke emosjonelle og psykologiske faktorer som påvirker språkvalget deres, og hvordan disse preferansene henger sammen med selvtillit, selvpresentasjon og tilhørighet. Studien er forankret i et sosiolingvistisk og pedagogisk perspektiv, og bygger på teorier om identitet, «Translanguaging», emosjonell distanse og digital selvpresentasjon. Studien benytter et kvalitativt forskningsdesign innenfor et fortolkende forskningsparadigme. Datamaterialet ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer med tolv deltakere i alderen 15–21 år, samt ett supplerende intervju med en voksen informant som arbeider med ungdom i skolekontekst. Intervjuene ble analysert ved hjelp av kvalitativ tematisk analyse. Funnene viser at engelsk fungerer som mer enn bare et skolefag eller et kommunikasjonsverktøy i ungdommenes liv. Deltakerne knyttet ofte engelsk til digitale miljøer, gaming, fandoms og nettbasert samhandling, hvor engelsk fungerte som det naturlige eller forventede språket. Flere deltakere beskrev også engelsk som emosjonelt lettere å bruke når de skulle snakke om sensitive temaer, uttrykke følelser eller dele personlige erfaringer. Engelsk ble ofte opplevd som et språk som skapte emosjonell distanse, større uttrykksfrihet og tilgang til et bredere ordforråd, særlig innen temaer som psykisk helse, seksualitet og identitet. Funnene viser videre at engelsk er tett knyttet til identitet og tilhørighet. Deltakerne beskrev engelsk som et språk som gjorde det mulig å uttrykke ulike sider av seg selv, delta i interessebaserte fellesskap og føle større sosial trygghet i enkelte situasjoner. Samtidig viser studien hvordan språkbruk påvirkes av sosiale normer og klasseromsdynamikk, ved at enkelte elever ser ut til å regulere engelsken sin for å unngå å skille seg ut sosialt. Samlet sett tyder studien på at engelsk fungerer som en fleksibel flerspråklig ressurs formet av digitale praksiser, emosjonelle erfaringer og sosial samhandling. Funnene har relevans for engelskundervisning i lys av LK20, særlig når det gjelder emosjonelt uttrykk, deltakelse, flerspråklig bevissthet og forholdet mellom elevenes uformelle og formelle bruk av engelsk.

• Behre, Viktoria Börjesson & Holmen, Nilsen, Henrik (2026). The Effect of Engagement in Digital Gaming, as a Form of Extramural English, on Norwegian Lower Secondary Learners’ Written English Proficiency. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker forholdet mellom digital gaming som en form av ekstramural engelsk (EE) og engelske skriveferdigheter hos norske elever på ungdomstrinnet. Tidligere forskning har vist at EE kan ha en positiv innvirkning på ordforrådsutvikling og muntlige ferdigheter, men sammenhengen mellom EE og utvikling av formelle skriveferdigheter er fortsatt lite utforsket. Studien undersøker derfor om deltakelse i gaming, der engelsk ofte brukes til kommunikasjon og samhandling, er knyttet til forskjeller i elevenes skrivekompetanse i engelsk. Studien benytter en kombinasjon av metoder-tilnærming som kombinerer kvantitative og kvalitative data. Datamaterialet ble samlet inn gjennom et spørreskjema som undersøkte elevenes gamingvaner, bruk av engelsk og egenopplevd språkutvikling, samt en skriveoppgave gjennomført av elever på niende trinn. De skriftlige tekstene ble analysert med hensyn til leksikalsk variasjon, grammatisk korrekthet og kommunikativ kompetanse. Funnene viser at gaming gir omfattende eksponering for engelsk og hyppige muligheter for både muntlig og skriftlig interaksjon. Mange deltakere opplevde også gaming som positivt for egen engelskutvikling og kommunikativ selvtillit. Resultatene tyder imidlertid på at forholdet mellom gaming og formell skrivekompetanse er mer komplekst enn forventet. Selv om elevene viste evne til å formidle mening effektivt, ble det identifisert gjentakende utfordringer knyttet til rettskriving, bruk av store bokstaver, grammatisk korrekthet og uformelt språk i de skriftlige tekstene. Studien konkluderer med at digital gaming kan støtte utviklingen av kommunikativ kompetanse og engasjement i engelsk, men at eksponering alene ikke nødvendigvis fører til mestring av formelle skrivekonvensjoner. Skrivekompetanse ser ut til å kreve eksplisitt utvikling av grammatisk korrekthet, struktur og registerbevissthet i tillegg til uformell språklig eksponering gjennom gaming.

• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Søfteland, Åshild & Kristine, Fog, Adele (2026). Tilrettelegging for lesing av nynorsk som sidemål på mellomtrinnet. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne masteroppgaven forsøker vi å svare på følgende problemstilling: Hvordan tilrettelegger lærere for mellomtrinnselevers arbeid med lesing på nynorsk når det er sidemålet? Problemstillingen blir undersøkt gjennom tre følgende forskningsspørsmål: * Hvordan sier lærere selv at de arbeider med å styrke elevenes evne til å lese og forstå nynorsk? * Hvilke utfordringer opplever lærere i arbeidet med nynorsk som sidemål? * Hvilke holdninger har lærere til nynorsk som sidemål? For å svare på problemstillingen og forskningsspørsmålene har vi gjort en tematisk analyse av kvalitative forskningsintervju med fire norsklærere på mellomtrinnet i Østfold. Hovedfunnene fra analysen viser at lærernes oppfatninger av egen praksis preges av stor variasjon, og avhenger av den enkelte lærers erfaringer, holdninger og didaktiske valg. Lærernes arbeid har spesielt fokus på å støtte elevenes leseforståelse gjennom arbeid med ordforråd, bruk av lesestrategier og kontrastivt språkarbeid, der sammenligning mellom bokmål og nynorsk brukes som inngang til forståelse. Høytlesing, lytting og variert teksttilgang fremstår som sentrale støttepunkt i leseprosessen, og undervisningen tar ofte utgangspunkt i det elevene allerede mestrer for å gjøre nynorsk mer tilgjengelig. Samtidig avdekkes flere utfordringer knyttet til begrenset tid og ressurser, elevenes språkholdninger og varierende leseferdigheter. Et funn er at lærerne har ulike meninger om når nynorsk som sidemål bør introduseres. Lærernes holdninger til nynorsk er sammensatte, da de uttrykker både anerkjennelse av språkets kulturelle og estetiske verdi og en tendens til å gi nynorsk begrenset plass i undervisningen. Studien konkluderer med at elevenes møte med nynorsk blir ujevnt og lite forutsigbart, noe som kan påvirke utviklingen av sidemålskompetanse og peker mot behovet for en mer systematisk og integrert nynorskdidaktikk.

• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Søfteland, Åshild & André, Hansen, Kjell (2026). Tilrettelegging for lesing av nynorsk som sidemål på mellomtrinnet. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne masteroppgaven forsøker vi å svare på følgende problemstilling: Hvordan tilrettelegger lærere for mellomtrinnselevers arbeid med lesing på nynorsk når det er sidemålet? Problemstillingen blir undersøkt gjennom tre følgende forskningsspørsmål: * Hvordan sier lærere selv at de arbeider med å styrke elevenes evne til å lese og forstå nynorsk? * Hvilke utfordringer opplever lærere i arbeidet med nynorsk som sidemål? * Hvilke holdninger har lærere til nynorsk som sidemål? For å svare på problemstillingen og forskningsspørsmålene har vi gjort en tematisk analyse av kvalitative forskningsintervju med fire norsklærere på mellomtrinnet i Østfold. Hovedfunnene fra analysen viser at lærernes oppfatninger av egen praksis preges av stor variasjon, og avhenger av den enkelte lærers erfaringer, holdninger og didaktiske valg. Lærernes arbeid har spesielt fokus på å støtte elevenes leseforståelse gjennom arbeid med ordforråd, bruk av lesestrategier og kontrastivt språkarbeid, der sammenligning mellom bokmål og nynorsk brukes som inngang til forståelse. Høytlesing, lytting og variert teksttilgang fremstår som sentrale støttepunkt i leseprosessen, og undervisningen tar ofte utgangspunkt i det elevene allerede mestrer for å gjøre nynorsk mer tilgjengelig. Samtidig avdekkes flere utfordringer knyttet til begrenset tid og ressurser, elevenes språkholdninger og varierende leseferdigheter. Et funn er at lærerne har ulike meninger om når nynorsk som sidemål bør introduseres. Lærernes holdninger til nynorsk er sammensatte, da de uttrykker både anerkjennelse av språkets kulturelle og estetiske verdi og en tendens til å gi nynorsk begrenset plass i undervisningen. Studien konkluderer med at elevenes møte med nynorsk blir ujevnt og lite forutsigbart, noe som kan påvirke utviklingen av sidemålskompetanse og peker mot behovet for en mer systematisk og integrert nynorskdidaktikk.

• Hoff-Jensen , Reidun & Thømt, Fagerås, Johanne (2026). "Leken forsvinner ofte i det virvaret av alt vi skal igjennom" - En kvalitativ studie om hvordan lærere forstår og praktiserer lek i 1.klasse. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker lekens plass i begynneropplæringen, med fokus på hvordan lærere i førsteklasse forstår, tilrettelegger for og praktiserer lek i skolehverdagen. Studien tar utgangspunkt i spenningen mellom politiske og pedagogiske føringer om at lek skal ha en sentral plass i begynneropplæringen, og hvordan dette kommer til uttrykk i skolens praksis. Formålet med studien er å få innsikt i hvordan lek kommer til uttrykk i praksis, samt hvilke refleksjoner lærere har om lekens betydning i undervisningen. Studien bygger på en kvalitativ forskningsmetode og består av ikke-deltakende observasjoner og semistrukturerte fokusgruppeintervjuer med lærere på 1.trinn, ved fire skoler på Østlandet, lokalisert i fire ulike kommuner. Observasjonene gir innblikk i hvordan lek organiseres og gjennomføres i klasserommet, mens intervjuene belyser lærernes erfaringer, forståelser og pedagogiske vurderinger knyttet til lek i begynneropplæringen. Datamaterialet er analysert gjennom en tematisk analyseprosess. Funnene viser at lærerne anser lek som viktig for barns trivsel, sosiale utvikling, deltakelse i fellesskapet og læring i bred forstand. Lek blir beskrevet som betydningsfull både for faglig utvikling, sosial kompetanse og erfaringer som kan ha verdi for elevene videre i livet. Likevel viser studien at lek ofte får begrenset plass i skolehverdagen som følge av strukturelle rammer, tidsbegrensinger og faglige forventinger. Lek blir i stor grad koblet til læringsmål og pedagogiske hensikter, noe som påvirker hvordan leken organiseres og gjennomføres i undervisningen. Flere av lærerne uttrykker et ønske om å ivareta lekens egenverdi, men beskriver utfordringer knyttet til å balansere fri lek med skolens krav til måloppnåelse og progresjon. Studien synliggjør hvordan lek i dagnes førsteklasse preges av en balansegang mellom barns behov for utforskning, medvirkning og sosialt samspill, og skolens forventinger til læring, utvikling og progresjon. Oppgaven bidrar med praksisnær kunnskap om hvordan lek forstås og praktiseres i begynneropplæringen, og peker på utfordringer og muligheter knyttet til lekens plass i skolen.

• Hoff-Jenssen, Reidun & Torp, Thalberg, Julie-Kristine (2026). «Leken forsvinner ofte i det virvaret av alt vi skal igjennom» En kvalitativ studie av hvordan lærere forstår og praktiserer lek i 1.klasse. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker lekens plass i begynneropplæringen, med fokus på hvordan lærere i førsteklasse forstår, tilrettelegger for og praktiserer lek i skolehverdagen. Studien tar utgangspunkt i spenningen mellom politiske og pedagogiske føringer om at lek skal ha en sentral plass i begynneropplæringen, og hvordan dette kommer til uttrykk i skolens praksis. Formålet med studien er å få innsikt i hvordan lek kommer til uttrykk i praksis, samt hvilke refleksjoner lærere har om lekens betydning i undervisningen. Studien bygger på en kvalitativ forskningsmetode og består av ikke-deltakende observasjoner og semistrukturerte fokusgruppeintervjuer med lærere på 1.trinn, ved fire skoler på Østlandet, lokalisert i fire ulike kommuner. Observasjonene gir innblikk i hvordan lek organiseres og gjennomføres i klasserommet, mens intervjuene belyser lærernes erfaringer, forståelser og pedagogiske vurderinger knyttet til lek i begynneropplæringen. Datamaterialet er analysert gjennom en tematisk analyseprosess. Funnene viser at lærerne anser lek som viktig for barns trivsel, sosiale utvikling, deltakelse i fellesskapet og læring i bred forstand. Lek blir beskrevet som betydningsfull både for faglig utvikling, sosial kompetanse og erfaringer som kan ha verdi for elevene videre i livet. Likevel viser studien at lek ofte får begrenset plass i skolehverdagen som følge av strukturelle rammer, tidsbegrensinger og faglige forventinger. Lek blir i stor grad koblet til læringsmål og pedagogiske hensikter, noe som påvirker hvordan leken organiseres og gjennomføres i undervisningen. Flere av lærerne uttrykker et ønske om å ivareta lekens egenverdi, men beskriver utfordringer knyttet til å balansere fri lek med skolens krav til måloppnåelse og progresjon. Studien synliggjør hvordan lek i dagnes førsteklasse preges av en balansegang mellom barns behov for utforskning, medvirkning og sosialt samspill, og skolens forventinger til læring, utvikling og progresjon. Oppgaven bidrar med praksisnær kunnskap om hvordan lek forstås og praktiseres i begynneropplæringen, og peker på utfordringer og muligheter knyttet til lekens plass i skolen.

• Bjordal, Fred Rune & Svann, Kristiansen, Belinda Marie (2026). Læreren som agent i LK20: En diskursanalyse av lærerposisjonering i Overordnet del. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker hvordan lærere blir posisjonert som agent i Overordnet del av læreplanen (LK20). I dagens samfunn, som stadig er i endring, stilles det nye krav til læreren som profesjonsutøver noe som gjør forskning på læreplanen relevant. Dette kan gi innsikt i hvordan policydokumentet konstruerer forventninger til hvem læreren fremstår å være, og hvordan denne læreren forventes å handle i møte med krav, forventninger og plikter slik de kommer til uttrykk i policyteksten. Oppgaven bygger på et sosialkonstruktivistisk perspektiv, der virkeligheten anses som noe som formes og opprettholdes igjennom språk i sosiale sammenhenger. Det teoretiske rammeverket er forankret i diskursteori, med vekt på hvordan språket i policydokumentet skaper forventinger til, og dermed posisjonerer læreren med bestemte muligheter og begrensninger. Denne posisjoneringen drøftes videre i lys av agency-teori, med mål om å utforske i hvilken grad og på hvilke måter læreren posisjoneres som en agent i møte med forventninger om å påvirke og endre sin profesjonelle praksis. Gjennom analysen er det identifisert totalt 30 subjektposisjoner i Overordnet del, som deretter ble kategorisert og plassert ut fra hvilken form for agency de heller mot. Funnene viser at 26 av subjektposisjonene heller mot en agency form der læreren posisjoneres som en agent som i hovedsak forventes å legge til rette og forme egen praksis, med utgangspunkt i normativt og definerte mål, heller enn å stille spørsmål ved, eller endre disse. Med denne forståelsen posisjoneres derfor læreren primært som en iverksetter av de fastsatte føringene slik de kommer til uttrykk i policydokumentet. Samtidig antyder funnene, sett i sammenheng med tidligere praksisnær forskning, at denne dominerende formen for læreren som en agent ikke nødvendigvis realiseres entydig i praksis. Forhandlingen av diskurser kan forstås som en pågående prosess der lærere fortolker og avgrenser hva som oppfattes som mulig å gjennomføre i konkrete praksissammenhenger, der lærerens muligheter til å være agentisk oppfattes ikke som fastlåst, men fremstår som situasjonsbetinget og diskursivt formet. Nøkkelord: diskurs, subjektposisjon, agent, agency og diskursanalyse

• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Wild, Malgorzata & Engløkken, Mainitz, Anders (2026). Å switche språk i norskfaget: En kvalitativ studie om flerspråklige elevers språkbruk i norskundervisningen. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan flerspråklige elevers muntlige språkbruk kommer til uttrykk i norskundervisningen, og hvordan elever og lærer forstår og vurderer denne språkbruken. Studien tar utgangspunkt i et sosiolingvistisk perspektiv på språk, der språk forstås som sosialt, situasjonsavhengig og nært knyttet til identitet, og tilhøringhet. Oppgaven bygger særlig på teori om språkideologier, flerspråklighet, og multietnolekt. Studien er gjennomført som en kvalitativ studie med intervjuer og observasjoner som metode. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med tre elever og én norsklærer, samt observasjoner fra to dobbelttimer i norskfaget. Analysen bygger på en tematisk tilnærming, der sentrale mønstre i materialet er identifisert og analysert i lys av relevant teori. Funnene viser at elevenes språkbruk er fleksibel og situasjonsavhengig. Elevene varierer språkbruk etter hvem de snakker med, og hvilken situasjon de befinner seg i. I undervisningssituasjoner bruker elevene i større grad et formelt og faglig orientert språk, mens språkbruk i samtaler med venner ofte preges av slang, multietnolekt og andre uformelle språkformer. Samtidig viser studien at elevene er svært bevisste på hvilke språkformer som oppfattes som passende i ulike situasjoner. Videre viser funnene at multietnolekt fungerer som en viktig sosial og språklig ressurs i elevenes hverdag. Elevene bruker ulike språklige ressurser for å uttrykke identitet, humor, fellesskap og tilhørighet. Studien viser også at språkbruk i skolen påvirkes av etablerte normer og forestillinger om korrekt og faglig språk. Selv om læreren uttrykker positive holdninger til språklig variasjon og flerspråklighet, tilpasser elevene språkbruk i møte med undervisningen.

• Magnusson, Camilla G. & Østby, Bratlie, Trine Cecilie (2026). Lesekompetanse på mellomtrinnet; - en studie av norskundervisning og elevperspektivet med vekt på metakognitiv refleksjon. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Formålet med denne studien er å undersøke hvordan to norsklærere underviser i tre leseaspekter; lesestrategier, lesemotivasjon og kunnskap om kritisk tekstarbeid, samt belyse hvilke refleksjoner lærere og elever har. Aspektene er sentral kunnskap for utvikling av adekvat og god lesekompetanse. I Norge og internasjonalt har det vært mye forskning på leseforståelse og lesekompetanse, men det er lite forskning fra mellomtrinnet, og det er lite forskning fra elevperspektivet. Av den grunn vil jeg bidra med forskning til feltet. Problemstillingen for avhandlingen er: «På hvilken måte underviser to norsklærere om lesestrategier, lesemotivasjon og kunnskap om kritisk tekstarbeid på mellomtrinnet, og hva mener elevene om egen lesing?». Metodene observasjon av norskundervisningen og intervjuer med lærere og elever ble benyttet for å besvare problemstillingen. Sentrale funn fra studien viste at lærerne underviste noe i eksplisitt tilnærming til lesestrategier. Elevene benyttet seg ofte av overflate- og letelesestrategier. I aspektet lesemotivasjon integrerte lærerne eksplisitt ytre motivasjonsfaktorer i undervisningsøktene. Det er ingen funn som kan knyttes til utvikling av kunnskap om kritisk tekstarbeid, og av lærernes og elevenes refleksjoner viste sannhetsperspektivet seg å være noe dominerende. Lærere bør ha mer kunnskap om hvordan man underviser eksplisitt i strategiarbeid som integrerer kunnskap om kritisk tekstarbeid. Kompetansehevingen av lærerne bør knyttes opp til lærerutdanningsinstitusjoner, som kan bidra til å heve kunnskapen til lærere som allerede er yrkesaktive, men institusjonene må samtidig påse at studenter får den kunnskap som trengs for at de skal kunne undervise elever i lesestrategier, lesemotivasjon og kunnskap om kritisk tekstarbeid. Myndighetene må gi tydeligere føringer, tid og økonomi for at kompetanseheving av lærere innenfor lesefeltet skal finne sted.

• Johnsson, Henrik & Linnèa, Jakobsen, Alice (2026). «Ha det, snøsøster»: Fremstillingen av sorg og håp i Maja Lundes Snøsøsteren (2018). Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan sorg og håp fremstilles i bildeboken Snøsøsteren (2018), skrevet av Maja Lunde og illustrert av Lisa Aisato. Studien analyserer hvordan litterære og visuelle virkemidler formidler emosjonelle erfaringer knyttet til sorg og håp, med særlig vekt på samspillet mellom verbaltekst og illustrasjoner. Oppgaven er forankret i en litterær analyse med hermeneutisk tilnærming og nærlesning som metode. Det teoretiske rammeverket bygger på affektiv narratologi og bildebokteori, med særlig vekt på begrepene affekt, emosjon, ambivalens, emosjonelle rom, ikonotekst, multimodalitet og intertekstualitet. Funnene viser at Snøsøsteren fremstiller sorg som en kompleks og ambivalent følelseserfaring, der stillhet, ensomhet, emosjonell avstand og savn står sentralt. Sorgen uttrykkes ikke bare gjennom verbalteksten, men også gjennom emosjonelt ladede rom, kroppslige reaksjoner og visuelle virkemidler som fargebruk, komposisjon og perspektiv. Håpet fremstilles som relasjonelt forankret og utvikles gradvis gjennom møter, tilhørighet og nye erfaringer, uten at sorgen opphører. Et sentralt funn er at verkets emosjonelle kraft ligger i det multimodale samspillet mellom tekst og illustrasjoner, der illustrasjonene fungerer som selvstendige meningsbærende elementer som utdyper og nyanserer fortellingens følelsesmessige kompleksitet. Studien viser også at Snøsøsteren har et betydelig pedagogisk potensial, særlig i arbeid med litterære samtaler og det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring på barnetrinnet.

• Stigberg, Henrik & Andrea, Danielsen, (2026). Matematikk i forkledning - En lærebokanalyse av virkelighetsnær og praktisk matematikk på 6. trinn. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne masteroppgaven har undersøkt i hvilken grad to lærebøker for 6. trinn i matematikk ivaretar virkelighetsnær og praktisk matematikk. Beslutningen om å undersøke lærebøker bygger på utdypingen til Valverde et al. (2002) om på at lærebøker fungerer som en bro mellom læreplanen og det som implementeres i klasserommene. Prosjektet har siktet inn på temaet virkelighetsnær og praktisk matematikk ettersom dette har fått mer oppmerksomhet i senere år, særlig gjennom stortingsmeldinger og et nytt læreplanverk, LK20. For å belyse forskningsspørsmålet, «Hvordan ivaretar to norske lærebøker i matematikk virkelighetsnær og praktisk matematikk på 6. trinn?», har det blitt løftet frem relevant teori. Det teoretiske grunnlaget i oppgaven omfatter flere forståelser av begrepene virkelighetsnær matematikk og praktisk matematikk. I tillegg blir forskningsfeltet for lærebøker belyst, og rammeverket for Realistic Mathematics Education gjort rede for. Prosjektet tok utgangspunkt i det metodiske rammeverket til Charalambous et al. (2010) for horisontal og vertikal analyse av lærebøker. Dermed ble forskningsdesignet for studien mixed methods (Grønmo, 2016). For å ivareta studiens forskningsspørsmål ble det gjort tilpasninger av rammeverket ved å kombinere rammeverket for Realistic Mathematics Education. Lærebokanalysen var sentrert rundt innholdet i Multi 6 og Matematikk 6. Resultatene fra lærebokanalysen viste at virkelighetsnær og praktisk matematikk blir ivaretatt til en viss grad gjennom hverdagssituasjoner og enkelte elementer. Det er vesentlig å presisere at lærebokanalysen kun har sett på måten innholdet i lærebøkene blir presentert for elevene. Av den grunn kan det ikke bli sagt noe om hvordan lærere benytter lærebøkene eller hvilket læringsutbytte elevene sitter igjen med. Nøkkelord: Virkelighetsnær matematikk, praktisk matematikk, Realistic Mathematics Education (RME), lærebok og lærebokanalyse.

• Bredberg, Johan Per Ivar Bo & Karlstad, Vister, Ola Sander (2026). Sentrale representasjoner: Lærere beskriver sin introduksjon av algebra på 8 trinn. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan matematikklærere på ungdomstrinnet beskriver sin introduksjon av algebra på 8. trinn, med særlig vekt på bruk av representasjoner. Bakgrunnen er at både nasjonale styringsdokumenter og internasjonal forskning fremhever betydningen av representasjoner for elevers algebraiske forståelse, samtidig som studier viser at mange elever strever med overgangen fra aritmetikk til algebra og med å tolke symboler på en meningsfull måte. Problemstillingen som belyses er: Hvilke representasjoner er sentrale for lærerne når de beskriver sin introduksjon av algebra på 8. trinn? For å konkretisere dette stilles tre forskningsspørsmål om (1) lærernes innganger til algebra, (2) valg av representasjoner i introduksjonsfasen, og (3) hvordan lærerne beskriver overganger mellom representasjoner. Studien har et kvalitativt forskningsdesign og bygger på semistrukturerte intervjuer med tre erfarne matematikklærere på ungdomstrinnet. Datamaterialet er analysert ved hjelp av tematisk analyse, støttet av et analytisk rammeverk for representasjoner inspirert av Duvals teori om semiotiske representasjonsregistre og arbeidet til Lesh, Janvier om representasjoner. Funnene viser for det første at lærerne beskriver ulike innganger til algebra, fra en mer symbolorientert tilnærming til innganger som tar utgangspunkt i mønstre, figurtall og virkelighetsnære situasjoner. For det andre framstår visuelle, grafiske, kontekstuelle, verbale og symbolske representasjoner som sentrale, men med ulik vekt hos de tre lærerne. For det tredje beskriver lærerne både behandling innenfor enkeltregistre og konverteringer mellom representasjoner, særlig i arbeid med funksjoner, mønstre og tekstoppgaver. Samtidig peker de på at tidspress og vurderingskrav kan gjøre det krevende å balansere teknisk ferdighetstrening og arbeid med rike representasjonskjeder. Studien bidrar med ny kunnskap om hvordan erfarne lærere begrunner sine valg av representasjoner i introduksjonen av algebra, og peker på behovet for støtte til lærere som ønsker å arbeide mer systematisk med overganger mellom representasjoner i tråd med intensjonene i LK20.

• Søfteland, Åshild; Farholm, Anders & Erlend, Klausen, Mats (2026). Elevers opplevde motivasjon ved fysisk aktiv læring i norskundervisning. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette prosjektet undersøker hvilken virkning fysisk aktiv læring har på elever i norskundervisningen. Tidligere forskning på fysisk aktiv læring i norskundervisning har ikke hatt motivasjon som primærfokuset. Stortingsmelding 34 ønsker at skolen skal bli mer praktisk, da ved hjelp av for eksempel fysisk aktiv læring. Formålet med dette prosjektet er å undersøke om elevene blir motiverte av en undervisning hvor fysisk aktivitet blir brukt som et pedagogisk verktøy i norskundervisningen, i sjangeren lyrikk, og mer spesifikt sanglyrikk. Lett å være rebell i kjelleleiligheten din av rapduoen Karpe dannet grunnlaget for undervisningsoppleggene. Elevene deltok i to undervisningsopplegg, et med fysisk aktiv læring og et tradisjonelt stillesittende kontrollopplegg. For å undersøke elevenes opplevelse av undervisningsoppleggene deltok de i et spørreskjema. Siden vi ønsket å få et dypere innblikk i svarene til elevene, intervjuet vi læreren som gjennomførte undervisningen gjennom et semi-strukturert intervju. Funnene fra spørreskjemaet og intervjuet ble diskutert og analysert i lys av det teoretiske rammeverket. Det teoretiske rammeverket består av tidligere forskning, som forskning opp mot lyrikk, lyrikkundervisning og fysisk aktiv læring. I tillegg redegjør vi for selvbestemmelsesteorien utviklet av Ryan og Deci og læringsteorier knyttet til helhetlig læringsteori og sosiokulturell læringsteori. Hovedfunnene i prosjektet har vist at fysisk aktiv læring bør inngå som en del av elevenes skolehverdag. Flere elever opplever fysisk aktiv læring som motiverende, men læreren understreker at det er variasjon i resultatene. I tillegg viser funnene at lærerens rolle er helt sentral for hvordan elevene opplever fysisk aktiv læring.

• Søfteland, Åshild; Farholm, Anders & Marcus, Lennander, (2026). Elevers opplevde motivasjon ved fysisk aktiv læring i norskundervisning. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette prosjektet undersøker hvilken virkning fysisk aktiv læring har på elever i norskundervisningen. Tidligere forskning på fysisk aktiv læring i norskundervisning har ikke hatt motivasjon som primærfokuset. Stortingsmelding 34 ønsker at skolen skal bli mer praktisk, da ved hjelp av for eksempel fysisk aktiv læring. Formålet med dette prosjektet er å undersøke om elevene blir motiverte av en undervisning hvor fysisk aktivitet blir brukt som et pedagogisk verktøy i norskundervisningen, i sjangeren lyrikk, og mer spesifikt sanglyrikk. Lett å være rebell i kjelleleiligheten din av rapduoen Karpe dannet grunnlaget for undervisningsoppleggene. Elevene deltok i to undervisningsopplegg, et med fysisk aktiv læring og et tradisjonelt stillesittende kontrollopplegg. For å undersøke elevenes opplevelse av undervisningsoppleggene deltok de i et spørreskjema. Siden vi ønsket å få et dypere innblikk i svarene til elevene, intervjuet vi læreren som gjennomførte undervisningen gjennom et semi-strukturert intervju. Funnene fra spørreskjemaet og intervjuet ble diskutert og analysert i lys av det teoretiske rammeverket. Det teoretiske rammeverket består av tidligere forskning, som forskning opp mot lyrikk, lyrikkundervisning og fysisk aktiv læring. I tillegg redegjør vi for selvbestemmelsesteorien utviklet av Ryan og Deci og læringsteorier knyttet til helhetlig læringsteori og sosiokulturell læringsteori. Hovedfunnene i prosjektet har vist at fysisk aktiv læring bør inngå som en del av elevenes skolehverdag. Flere elever opplever fysisk aktiv læring som motiverende, men læreren understreker at det er variasjon i resultatene. I tillegg viser funnene at lærerens rolle er helt sentral for hvordan elevene opplever fysisk aktiv læring.

• Fryer, Daniel Lees & Bodum, Juelsen, Frida (2026). Gender, Motivation, and Tweens’ Extramural English Exposure: A Study of English Motivation Among Norwegian Upper-Primary Education. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract It is a well-recognised problem that many tweens have varied motivation throughout their school years. This is especially true during their tween years, where focus, and interests typically lie in social-media use, social adherence, general interests in family and friends, as well as with their shared indulgence in tween culture. Maintaining motivation for the school subject of English might therefore be challenging for some tweens. To combat this, our thesis discusses several patterns of extramural English use, that Norwegian tweens from lower Østfold county in South-East Norway, have as their English interests. This was conducted in hopes of contributing insightful information we as English teachers might use to keep the subject relevant. The main focus of this study has then been to explore the possibilities of gendered patterns of motivation and extramural English use, and to also examine if there are any links between this extramural use and tweens’ motivation towards English as a school subject. To guide these aims, this study has anchored itself in three research questions and theories such as self-determination-theory, gender-and-tween theories, SLA theories, motivational theories, as well as contemporary empirical studies on tweens and their extramural activities. To answer these questions, we opted to use a quantitative method with a web-based questionnaire to gather a vast pool of collectable data, within a relatively short amount of time. From this we acquired 162 tween participants, whose answers provided important insights into their extramural English use, and their motivation to learn English in school. Even though the findings indicate high extramural English use, only moderate motivation towards English as a school subject was reported. Differences were subsequently found in what kinds of activities the tweens used, and their types of motivation. Lastly, the main aim of this study was to investigate any possible gendered differences concerning extramural English use, and motivation towards learning English in school. What we found was a possible gendered gap between boys’ high use of gaming versus girls’ high use of music as their main extramural activities. Moreover, tweens’ use of English proved otherwise similar, supporting theories about gendered patterns being more similar than what gendered assumptions might indicate. One of the educational implications of this study, is that extramural English does not replace classroom learning, but that classroom learning should build on, refine, and expand tweens’ existing engagement with the language. Key words: Tweens, Gender, Extramural Exposure, Motivation, SLA, English as a school subject

• Fryer, Daniel Lees & Emil-Johan, Bye, (2026). Gender, Motivation, and Tweens’ Extramural English Exposure: A Study of English Motivation Among Norwegian Upper-Primary Education. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract It is a well-recognised problem that many tweens have varied motivation throughout their school years. This is especially true during their tween years, where focus, and interests typically lie in social-media use, social adherence, general interests in family and friends, as well as with their shared indulgence in tween culture. Maintaining motivation for the school subject of English might therefore be challenging for some tweens. To combat this, our thesis discusses several patterns of extramural English use, that Norwegian tweens from lower Østfold county in South-East Norway, have as their English interests. This was conducted in hopes of contributing insightful information we as English teachers might use to keep the subject relevant. The main focus of this study has then been to explore the possibilities of gendered patterns of motivation and extramural English use, and to also examine if there are any links between this extramural use and tweens’ motivation towards English as a school subject. To guide these aims, this study has anchored itself in three research questions and theories such as self-determination-theory, gender-and-tween theories, SLA theories, motivational theories, as well as contemporary empirical studies on tweens and their extramural activities. To answer these questions, we opted to use a quantitative method with a web-based questionnaire to gather a vast pool of collectable data, within a relatively short amount of time. From this we acquired 162 tween participants, whose answers provided important insights into their extramural English use, and their motivation to learn English in school. Even though the findings indicate high extramural English use, only moderate motivation towards English as a school subject was reported. Differences were subsequently found in what kinds of activities the tweens used, and their types of motivation. Lastly, the main aim of this study was to investigate any possible gendered differences concerning extramural English use, and motivation towards learning English in school. What we found was a possible gendered gap between boys’ high use of gaming versus girls’ high use of music as their main extramural activities. Moreover, tweens’ use of English proved otherwise similar, supporting theories about gendered patterns being more similar than what gendered assumptions might indicate. One of the educational implications of this study, is that extramural English does not replace classroom learning, but that classroom learning should build on, refine, and expand tweens’ existing engagement with the language. Key words: Tweens, Gender, Extramural Exposure, Motivation, SLA, English as a school subject

• Kalandadze, Tamara & Torild, Rogne, (2026). Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) og psykisk helse hos barn og unge – En scoping review. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Bakgrunn: Utviklingsmessig språkforstyrrelse (Developmental Language Disorder, DLD) er en av de hyppigst forekommende utviklingsforstyrrelsene i barndommen. En stor populasjonsstudie av Norbury et al. (2016) fant en prevalens på 7,58 % blant barn ved skolestart, og DLD regnes dermed som en av de vanligste nevroutviklingsforstyrrelsene (Norbury et al., 2016; Bishop et al., 2017). Formål: Denne masteroppgaven gjennomfører en systematisk scoping review av eksisterende forskning om sammenhengen mellom DLD og psykisk helse hos barn og unge. Hensikten er å kartlegge hvilke psykiske helseutfall som er undersøkt, hvilke metodiske og teoretiske tilnærminger som preger feltet, samt å identifisere kunnskapshull (Law et al., 2017). Metode: Studien følger Arksey og O’Malleys (2005) metodologiske rammeverk, videreutviklet av Levac et al. (2010) og operasjonalisert gjennom Joanna Briggs Institutes retningslinjer (Peters et al., 2020). Litteratursøkene ble utført i Scopus, PubMed, ERIC og PsycINFO, og rapporteringen følger PRISMA-ScR-standarden (Tricco et al., 2018). Totalt 57 fagfellevurderte studier publisert mellom 2005 og 2025 ble inkludert. Funn: Gjennomgangen viser et tydelig mønster: Barn og unge med DLD har økt risiko for psykiske vansker sammenlignet med jevnaldrende uten språkvansker. Internaliserende vansker, særlig angst, depresjon og lav selvfølelse, er det mest konsistente funnet og ble rapportert i 82 % av studiene (Hentges et al., 2021; Conti-Ramsden et al., 2019; Norbury et al., 2016). I tillegg rapporterte 44 % av studiene om redusert livskvalitet og svekket sosial deltakelse, mens 32 % fant en økt forekomst av eksternaliserende vansker. Beskyttelsesfaktorer ble undersøkt i 28 % av studiene. Konklusjon: DLD utgjør en utviklingsmessig sårbarhet der forløpet påvirkes av samspillet mellom individuelle forutsetninger og miljømessige forhold. Funnene fremhever betydningen av tidlig identifisering, tverrfaglig oppfølging og helhetlige, språksensitive tiltak i skole og helsevesen (Law et al., 2017). Nøkkelord: utviklingsmessig språkforstyrrelse, DLD, psykisk helse, barn, unge, scoping review, internaliserende vansker, beskyttelsesfaktorer

• Behre, Viktoria Börjesson & Andreas, Eide, (2026). The Effect of Engagement in Digital Gaming, as a Form of Extramural English, on Norwegian Lower Secondary Learners’ Written English Proficiency. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker forholdet mellom digital gaming som en form av ekstramural engelsk (EE) og engelske skriveferdigheter hos norske elever på ungdomstrinnet. Tidligere forskning har vist at EE kan ha en positiv innvirkning på ordforrådsutvikling og muntlige ferdigheter, men sammenhengen mellom EE og utvikling av formelle skriveferdigheter er fortsatt lite utforsket. Studien undersøker derfor om deltakelse i gaming, der engelsk ofte brukes til kommunikasjon og samhandling, er knyttet til forskjeller i elevenes skrivekompetanse i engelsk. Studien benytter en kombinasjon av metoder-tilnærming som kombinerer kvantitative og kvalitative data. Datamaterialet ble samlet inn gjennom et spørreskjema som undersøkte elevenes gamingvaner, bruk av engelsk og egenopplevd språkutvikling, samt en skriveoppgave gjennomført av elever på niende trinn. De skriftlige tekstene ble analysert med hensyn til leksikalsk variasjon, grammatisk korrekthet og kommunikativ kompetanse. Funnene viser at gaming gir omfattende eksponering for engelsk og hyppige muligheter for både muntlig og skriftlig interaksjon. Mange deltakere opplevde også gaming som positivt for egen engelskutvikling og kommunikativ selvtillit. Resultatene tyder imidlertid på at forholdet mellom gaming og formell skrivekompetanse er mer komplekst enn forventet. Selv om elevene viste evne til å formidle mening effektivt, ble det identifisert gjentakende utfordringer knyttet til rettskriving, bruk av store bokstaver, grammatisk korrekthet og uformelt språk i de skriftlige tekstene. Studien konkluderer med at digital gaming kan støtte utviklingen av kommunikativ kompetanse og engasjement i engelsk, men at eksponering alene ikke nødvendigvis fører til mestring av formelle skrivekonvensjoner. Skrivekompetanse ser ut til å kreve eksplisitt utvikling av grammatisk korrekthet, struktur og registerbevissthet i tillegg til uformell språklig eksponering gjennom gaming.

• Nordahl-Hansen , Anders & Lill, Lyngmo, Ramona (2026). Søskens Opplevelse av å Vokse opp med en Bror eller Søster med Autisme: en Kvalitativ Intervjustudie. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Problemstilling: Hvordan oppleves det å vokse opp med en bror eller søster på Autismespekteret? Forskningsspørsmål i denne studien er som følgende: Forskningsspørsmål 1: Hvilke erfaringer har søsken som pårørende knyttet til systemet? Forskningsspørsmål 2: Hvordan opplever søsken at systemet ivaretar deres psykiske helse? Teori: Autismespekterforstyrrelse er en nevroutviklingsforstyrrelse som innebærer vansker av intellektuell, språklig, motorisk og sosial art (WHO, 2019). Vanskene kan berøre alle i familien. Det finnes en økende mengde forskning som har sett på søsken til barn med autismespekterforstyrrelse. Likevel finnes det lite forskning om temaet i Norge.I teoridelen legges det fram tidligere forskning på søsken av barn med autisme som inkluderer områder som søskenforhold, skole og system. Metode: Denne studien har en fenomenologisk tilnærming, og det har blitt gjennomført syv semistrukturerte kvalitative forskningsintervjuer av søsken som har vokst opp med en bror eller søster på autismespekteret. Informantene skildrer både positive opplevelser og utfordringer knyttet til sine erfaringer. De transkriberte intervjuene er analysert med bruk av tematisk analyse. Funn: Etter den tematiske analysen kom vi frem til tre hovedtemaer: «Identitet», «System» og «Livsløp». Disse temaene ble redegjort for ved bruk av utvalgte sitater fra informantene. Diskusjon og konklusjon: I denne studien har vi undersøkt hvordan det er å vokse opp som bror eller søster til et barn med autismespekterforstyrrelse. Studiet viser at søsken til barn med autismespekterforstyrrelse opplever gode relasjoner med sine søsken. Likevel har oppveksten bydd på ulike utfordringer i hverdagen som søsken har måttet forholde seg til. Resultatene fra studien vil i denne delen drøftes opp mot hvordan spesialpedagoger kan møte barn som pårørende.

• Schjetne, Espen & Røsæg, Skaug, Vilma Amalie (2026). Hvordan inkluderes elever i egen spesialpedagogisk karteggingsprosess på barneskolen? Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studien belyser hvordan spesialpedagoger forstår og praktiserer inkludering av elever i spesialpedagogiske kartleggingsprosesser på barneskolen. Studien undersøker hvilke utfordringer, arbeidsmetoder og muligheter som preger praksisfeltet. Studien er basert på kvalitative intervjuer med spesialpedagoger som arbeider på barneskoler i Norge, og den er analysert gjennom en tematisk analyse. Funnene viser at inkludering av elever forstås ulikt. Alder og modenhet fremheves som en avgjørende faktor for elevmedvirkning og arbeidet med inkludering i spesialpedagogiske kartleggingsprosesser. Rammefaktorene som tid og begrensende ressurser fremstår som hindrende faktorer for å gjennomføre en god kartlegging. Studien presenterer også et spenn mellom spesialpedagogers praktiske skolehverdag og lovverk de er pålagt å følge i arbeidet. Inkludering av elever fremstår ikke kun frem som et normativ ideal, men en praksis som krever faglighet, etiske vurderinger og kontinuerlige tilpasninger. Funnene peker på et større behov for tilpassende strategier for å styrke inkludering av elever i spesialpedagogiske kartleggingsprosesser på barneskolen.

• Jemai, Khaled Ben Latief & Amer, Al-Safar, Josef (2026). Læreres perspektiver på elevers forståelse av variabelbegrepet i algebra på 8. trinn – en kvalitativ studie. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien undersøker hvordan lærere beskriver elevers oppfatninger av variabelbegrepet i algebra på 8. trinn, hvilke misoppfatninger som oppstår, samt hvilke undervisningsgrep de benytter for å utvikle elevenes forståelse. Oppgaven bygger på teori om prosedural og konseptuell forståelse, samt forskning knyttet til variabelbegrepet og matematiske misoppfatninger. Formålet med studien er å bidra med innsikt i hvordan lærere opplever elevenes møte med algebra, og hvordan undervisningen kan støtte utviklingen av en mer tilstrekkelig og meningsfull forståelse av variabler. Studien tar utgangspunkt i kvalitativ forskningsmetode og bygger på semistrukturerte intervjuer med tre matematikklærere som underviser på 8. trinn. Datamaterialet ble analysert gjennom tematisk analyse, der sentrale mønstre og temaer i lærernes beskrivelser ble identifisert og tolket. Resultatene viser at elever ofte oppfatter variabler som bokstaver uten mening, faste verdier eller forkortelser for konkrete objekter, fremfor matematiske representasjoner for størrelser og sammenhenger. Videre viser resultatene at mange elever forventer at matematiske oppgaver skal ha konkrete numeriske svar, noe som gjør arbeid med algebraiske uttrykk utfordrende. Studien peker også på at overgangen fra aritmetikk til algebra oppleves som krevende, særlig fordi algebra introduserer et høyere abstraksjonsnivå. Samtidig beskriver lærerne ulike undervisningsgrep for å støtte elevenes forståelse, blant annet konkretisering, bruk av representasjoner, digitale verktøy og mengdetrening. Studien oppsummerer med at utvikling av forståelse for variabelbegrepet krever en undervisning som i større grad vektlegger sammenhenger, representasjoner og utforskning, fremfor ensidig fokus på prosedyrer og beregninger. Videre peker resultatene på behovet for at algebraisk tenkning introduseres tidligere i skoleløpet for å gjøre overgangen til ungdomstrinnet mindre krevende for elevene.

• Hoff-Jenssen, Reidun; Farholm, Anders & Marie, Strømbeck, Emma (2026). Fysisk aktiv læring i skolen: Læreres beskrivelse sett i lys av autonomi, kompetanse og tilhørighet. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Etter at Kunnskapsløftet 2020 (LK20) ble innført har det vært økt fokus på å integrere fysisk aktivitet inn i klasseromsundervisningen. Fysisk aktiv læring (FAL) kan være et tiltak for å fremme elevenes helse, trivsel og læringsutbytte. Meld. St. 34 (2023-2024) har bidratt til å understreke dette. På bakgrunn av stortingsmeldingen blir det relevant å undersøke lærerens rolle. Vi har derfor valgt å sette søkelyset mot hvordan lærere på mellomtrinnet beskriver FAL i praksis, og hvordan disse beskrivelsene kan hjelpe til å forstå hvordan fysisk aktiv læring bidrar til å dekke behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet. Dette resultere i følgende problemstilling: Hvordan beskriver lærere på mellomtrinnet erfaringer med fysisk aktiv læring, og hvordan kan deres beskrivelser forstås i lys av autonomi, kompetanse og tilhørighet? For å svare på denne problemstillingen har vi gjennomført en kvalitativ studie som baseres på tre semistrukturerte intervju med seks lærere på mellomtrinnet. Disse intervjuene ble lydopptatt og transkribert, før datamaterialet ble analysert ved hjelp av induktiv tematisk analyse. Funnen våre drøftes opp mot et teoretisk rammeverk bestående av Deci og Ryans selvbestemmelsesteori og annen forskning som omhandler integrering av bevegelse i klasseromsundervisningen. Funnene drøftes også i lys av autonomi, kompetanse og tilhørighet, som er sentrale begreper i selvbestemmelsesteorien. Hovedfunnene våre viser at lærerne tar i bruk FAL i form av pauseaktiviteter og som metode for å repetere fagstoff. Funnene viser at læreren kan tilrettelegge læringsaktiviteter slik at «alle» elever kan delta og bidra. Det kommer også fram at FAL kan styrke elevenes engasjement og motivasjon gjennom å lære med fysisk bruk av kroppen. Samarbeidsoppgaver og konkurransepregede læringsaktiviteter i FAL trekkes fram som en didaktisk metode for å legge til rette for mestring, samhold og inkludering. Samtidig viser funnene at konkurranseelementet kan skape uro der morsomheter tar over læringen. FAL kan påvirke elevenes behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet på ulike måter. I noen tilfeller kan FAL svekke opplevelsen av tilfredsstilte behov, da det kommer fram at FAL ikke er ønsket av alle elever. Lærerne selv påpeker også i ulik grad hvor stor plass FAL er ønsket inn i undervisningen deres. Sett fra våre funn bidrar FAL stort sett til å styrke behovene ved at FAL som læringstilnærming, i stor grad trekkes fram som en inngang til mer praktisk og varierende undervisning.

• Ulriksen , Line Britt & Juliane, Lorentzen, (2026). Systemisk praksis ved Nordvoll skole. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Sammendrag og filene vil publiseres: 2031-05-15

• Skaffe, Ingjerd & Shiva, Izadi, (2026). Medisinsk og sosial forståelse av autisme i norsk og svensk styringsdokument - en diskursanalyse. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nasjonale styringsdokumenter legger føringer for autismekonstruksjonen i samfunnet, og utformer retningslinjer for fordeling av ressurser, innsatser og tiltak. Folkehelseinstituttet og Socialstyrelsen melder om en kraftig økning i antall diagnostiserte innen autismespekterforstyrrelser i både Norge og Sverige. Målet med denne studien har derfor vært å undersøke hvordan språkbruk i nasjonale styringsdokumenter konstruerer forståelsen av autisme i samfunnet. Jeg har hatt et komparativt syn der jeg sammenligner autismediskursen i et norsk og et svensk styringsdokument, altså NOU 2020:1 “Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom” og “Nationella riktlinjer 2024 – ADHD och autism – prioriteringsstöd till dig som beslutar om ressurser i hälso- och sjukvården eller socialtjänsten”. Studien er forankret i sosialkonstruktivistisk perspektiv der språket spiller en vesentlig rolle i utformingen av den sosiale virkeligheten. Gjennom et systematisk analysearbeid av språklige markører og tiltaksprioriteringer, ved hjelp av Carol Bacchis analysemetode “What`s the problem represented to be” og Foucaults diskursteori, har jeg undersøkt hvilken tilnærming til autisme, medisinsk eller sosial, som er dominerende og hvordan tiltak prioriteres i dokumentene. Funnene viser at den medisinske diskursen har en dominerende posisjon i begge styringsdokumentene. Ifølge den medisinske tilnærmingen indikerer språklige markører som avvik, symptom, svikt og lignende en forståelse av autisme som et helseproblem der bakgrunnen er hos individet. Autister posisjoneres dermed som pasienter som skal utredes, behandles og normaliseres. Samtidig har jeg funnet språklige markører som peker mot en sosial og relasjonell forståelse av autisme, med vekt på tiltak som tilrettelegging, inkludering og kompetanseheving. Det anerkjennes at samfunnets barrierer og manglende tilpasninger, er med på å fremme funksjonsnedsettelsen. Videre fant jeg at tiltak prioriteres ulik i begge land, der Sverige har et prioriteringssystem fra 1-10, der autisme gis høyest prioritet. Tilsvarende prioriteringssystem finnes ikke i NOU 2020:1. Konklusjon: medisinske diskurser har en dominerende posisjon i begge styringsdokumentene, men den sosiale og den relasjonelle tilnærmingen er til stede og samfunnets barrierer fremheves. Studien er relevant for det spesialpedagogiske feltet siden det undersøker den rollen språkbruk i nasjonale styringsdokumenter har for praksis i utdanningssystemet så vel som arbeidslivet. Nøkkelbegreper: autisme, diskursanalyse, nevrodiversitet, medisinsk modell, sosial modell,subjektposisjoner, WPR, diskursteori.

• Fryer., Daniel Lees & Sand, Brødholt, Oscar (2026). Drawing, reading comprehension and multimodality in the Norwegian ESL classroom. A multimethod qualitative study. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ettersom Kunnskapsdepartementet oppfordrer den norske skolen til å bli en mer praktisk skole, forsøker denne oppgaven å utforske de praktiske dimensjonene av den norske engelskundervisningen. På bakgrunn av rapporter om europeiske læreres holdninger til kreativitet, og forfatterens egne interesser, fokuserer oppgaven på praktisk-estetiske undervisningsmetoder. Oppgaven forsøker å oppdage hva elevers tegninger kan formidle om deres lesekompetanse, leseopplevelse og hvordan kommunikasjon og mening kan endre seg fra det skriftlige til det visuelle. Gjennom en multimetodestudie ble en sjetteklasse observer i en engelsktime hvor de leste og tegnet. Tegningene ble analysert, og til slutt ble et utvalg av elever intervjuet om hva de leste og hva de tegnet. Disse dataene, i tillegg til en lingvistisk analyse av Click-Clack the Rattlebag av Neil Gaiman (2015), ble sammenliknet og analysert for å svare på forskningsspørsmålene. Funnene viste til at 15 forskjellige tegninger hadde både likheter og ulikheter, og at utformingen av timen, oppgaven og eksterne faktorer kan påvirke tekstskapingen til elevene. Oppgaven belyser hvordan forskjeller i tolkning er ikke bare er et resultat av elevens lesekompetanse eller dere kommunikasjon med teksten. Det er òg et resultat av ‘resemiotization’, og hvordan det visuelle mediet og formuleringen av oppgaven endrer deres tolkninger og prioriteringer. Å forstå tegning og andre kreative metoder som komplementære metoder for å utvikle lesekompetanse kan bidra til å implementere flere praktisk-estetiske undervisningsmetoder i det norske ESL-klasserommet.

• Kalandadze , Tamara & Jeanette, Ekenes, (2026). Fagpersoners anbefalinger vedrørende flerspråklighet til foreldre til barn med tale-, språk- og kommunikasjonsvansker, en surveystudie. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Flerspråklighet er vanlig både internasjonalt og i Norge, og forbindes generelt med kognitive, sosiale og kulturelle fordeler. Forskning tyder imidlertid på at faglige råd om flerspråklighet, særlig for barn med tale-, språk- og kommunikasjonsvansker, varierer betydelig. Denne studien undersøker norske fagpersoners meninger om flerspråklighet hos denne gruppen, rådene de gir til foreldre, samt hvilke faktorer som henger sammen med deres holdninger til flerspråklighet for barn med tale-, språk- og kommunikasjonsvansker. Studien er en survey med tverrsnittdesign, med fagpersoner som arbeider med barn og unge med tale-, språk- og kommunikasjonsvansker i Norge som målgruppe. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om holdninger og meninger til flerspråklighet, språklige anbefalinger og relevante bakgrunnsvariabler. Det kvantitative datamaterialet ble analysert ved hjelp av deskriptive analyser og metoder fra inferensiell statistikk, mens svarene på de åpne spørsmålene ble kodet, kategorisert og analysert gjennom innholdsanalyse. Totalt besvarte 117 respondenter spørreskjemaet, hvorav 109 ble inkludert i den endelige analysen. Selv om funnene ikke er statistisk generaliserbare, kan de likevel ha relevans utover det aktuelle utvalget, basert på skjønnsmessige vurderinger av overførbarhet til lignende profesjonelle og institusjonelle kontekster. Resultatene viser at majoriteten av fagpersonene har generelt positive holdninger til flerspråklighet, men kun et mindretall uttrykker entydig positive synspunkter. Nesten halvparten av respondentene rapporterer både fordeler og ulemper ved flerspråklighet. Det mest brukte rådet er at foreldre bør bruke språket de er tryggest på, noe som er i tråd med eksisterende forskning. Samtidig fremkommer det betydelig variasjon i rådene som gis. I vårt datamateriale ser ikke denne variasjonen ut til å være systematisk knyttet til arbeidssted, utdanning, andel flerspråklige barn i nåværende jobb eller antall år med erfaring. To faktorer var imidlertid assosiert med mer positive holdninger, å ha et annet førstespråk enn norsk samt om man jobbet med en større andel flerspråklige barn. Et sentralt funn er mangelen på tydelige systematiske forskjeller mellom respondentgrupper med ulik personlig og faglig bakgrunn. Variasjonen i holdninger og anbefalinger ser snarere ut til å være til stede på tvers av alle gruppene. Funnene kan tyde på behov for nasjonale anbefalinger eller retningslinjer som i større grad når ut til praksisfeltet, samt mer målrettet implementering.

• Hoff-Jenssen, Reidun & Steen, Gundersen, Mina (2026). Hvordan arbeider pedagoger for å inkludere barn som viser utfordrende atferd i barnehage og skole? En kvalitativ studie fra barnehage og skole. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne masteroppgaven undersøker hvordan pedagoger arbeider for å inkludere barn som viser utfordrende atferd i barnehage og skole. Studien retter oppmerksomhet mot pedagogers erfaringer, forståelse og refleksjoner knyttet til inkluderingsarbeid i møte med barn som viser utfordrende atferd. Studien bygger på et kvalitativt og utforskende forskningsdesign med semistrukturerte intervjuer av seks pedagoger. Studien er forankret i et fortolkende paradigme, der vi forstår kunnskap som noe som utvikles gjennom menneskers erfaringer, språk og sosiale samhandling (Kleven & Hjardemål, 2023). Datamaterialet er analysert ved hjelp av Braun og Clark (2022) sin seks trinns modell for refleksiv tematisk analyse (RTA). De teoretiske perspektivene er forankret i forskning om inkludering, utfordrende atferd, ledelse og samarbeid mellom hjem og intutisjon. Funnene i studien viser at pedagoger forstår inkludering som mer enn fysisk deltakelse. Det handler også om barns opplevelse av tilhørighet, trygghet, anerkjennelse og mulighet for deltakelse. Pedagogene fremhever blant annet betydningen av relasjoner og tydelig struktur, samtidig beskriver de arbeidet som komplekst og krevende. Videre viser studien at samarbeid med foreldre, kollegaer og ledelse oppleves som en avgjørende faktor for å utvikle og opprettholde en inkluderende praksis. Pedagogene knytter tid, bemanning og organisatoriske rammer som utfordrende i arbeidet med inkludering. Studien synliggjør at inkluderingsarbeidet ikke kan forstås som et individuelt ansvar, men en kollektiv prosess der samstemthet i den pedagogiske praksisen er avgjørende. Nøkkelord: Inkludering, utfordrende atferd, pedagogisk praksis, barnehage, skole, relasjoner, læringsmiljø og refleksiv tematisk analyse.

• Hansen, Jessica Pedersen Belisle & Isaksen, Agnalt, Ingvild Kristine (2026). "Så jeg ser for meg, det her samspillet man kan klare å få mellom lærer og elev da": En kvalitativ studie av norsklæreres konstruksjon av fenomenet muntlighet. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne masteroppgaven undersøker jeg problemstillingen Hvordan konstruerer norsklærere muntlighet som et fenomen, og hvordan reflekteres dette i deres undervisningspraksis når muntlighet skal tematiseres i en undervisningstime? Det teoretiske grunnlaget bygger på definisjoner på muntlighetsbegrepet, tidligere forskning på muntlighet i undervisningen, fagdidaktiske perspektiver på undervisning i og med muntlighet, samt ulike rammer for arbeid med muntlighet. Fire norsklærere har deltatt i prosjektet ved å delta i et intervju og å gjennomføre en undervisningstime der de tematiserte muntlighet på en valgfri måte. Jeg har benyttet semi-strukturerte, individuelle intervjuer og ikke-deltakende observasjon som metode. Datamaterialet er analysert ved bruk av tematisk analyse. Funnene i analysearbeidet viser at lærerne beskriver muntlighet som dannelse, faglig kompetanse, dialog og sosial samhandling, og som en prosess. Dessuten snakker lærerne om muntlighet som noe elevene gjør, læreren gjør, og som noe elevene og læreren gjør sammen. Lærerne uttrykker også ulike betingende vilkår for muntlighetsarbeid: elevenes sårbarhet, praktiske rammebetingelser som tid og romlig utforming, og vurderingskontekst. Som følge av elevenes utsatte posisjon i muntlige aktiviteter, vektlegger lærerne å skape trygghet i klasserommet. Modellering trekkes fram som en didaktisk strategi i muntlighetsundervisning. Observasjonene av lærernes undervisningstimer viser at lærerne benytter trygghetsskapende strategier og modellering, og at muntlighet i størst grad ble benyttet som arbeidsmetode i undervisningen gjennom samtaleaktiviteter. Funnene peker mot et behov for økt bevissthet rundt de praktiske, romlige og relasjonelle rammene som arbeid med muntlighet forutsetter.

• Kalandadze, Tamara & Johanne, Strand, Lina (2026). Fagpersoners anbefalinger vedrørende flerspråklighet til foreldre til barn med tale-, språk, og kommunikasjonsvansker, en surveystudie. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Flerspråklighet er vanlig både internasjonalt og i Norge, og forbindes generelt med kognitive, sosiale og kulturelle fordeler. Forskning tyder imidlertid på at faglige råd om flerspråklighet, særlig for barn med tale-, språk- og kommunikasjonsvansker, varierer betydelig. Denne studien undersøker norske fagpersoners meninger om flerspråklighet hos denne gruppen, rådene de gir til foreldre, samt hvilke faktorer som henger sammen med deres holdninger til flerspråklighet for barn med tale-, språk- og kommunikasjonsvansker. Studien er en survey med tverrsnittdesign, med fagpersoner som arbeider med barn og unge med tale-, språk- og kommunikasjonsvansker i Norge som målgruppe. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om holdninger og meninger til flerspråklighet, språklige anbefalinger og relevante bakgrunnsvariabler. Det kvantitative datamaterialet ble analysert ved hjelp av deskriptive analyser og metoder fra inferensiell statistikk, mens svarene på de åpne spørsmålene ble kodet, kategorisert og analysert gjennom innholdsanalyse. Totalt besvarte 117 respondenter spørreskjemaet, hvorav 109 ble inkludert i den endelige analysen. Selv om funnene ikke er statistisk generaliserbare, kan de likevel ha relevans utover det aktuelle utvalget, basert på skjønnsmessige vurderinger av overførbarhet til lignende profesjonelle og institusjonelle kontekster. Resultatene viser at majoriteten av fagpersonene har generelt positive holdninger til flerspråklighet, men kun et mindretall uttrykker entydig positive synspunkter. Nesten halvparten av respondentene rapporterer både fordeler og ulemper ved flerspråklighet. Det mest brukte rådet er at foreldre bør bruke språket de er tryggest på, noe som er i tråd med eksisterende forskning. Samtidig fremkommer det betydelig variasjon i rådene som gis. I vårt datamateriale ser ikke denne variasjonen ut til å være systematisk knyttet til arbeidssted, utdanning, andel flerspråklige barn i nåværende jobb eller antall år med erfaring. To faktorer var imidlertid assosiert med mer positive holdninger, å ha et annet førstespråk enn norsk samt om man jobbet med en større andel flerspråklige barn. Et sentralt funn er mangelen på tydelige systematiske forskjeller mellom respondentgrupper med ulik personlig og faglig bakgrunn. Variasjonen i holdninger og anbefalinger ser snarere ut til å være til stede på tvers av alle gruppene. Funnene kan tyde på behov for nasjonale anbefalinger eller retningslinjer som i større grad når ut til praksisfeltet, samt mer målrettet implementering.

• Pettersen , Ina-Beate & Joachim, Hattestad, (2026). Tverrfaglig samarbeid mellom ulike aktører til elevens beste. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne studien er å belyse følgende problemstilling: Hvilke faktorer fremmer og hemmer samarbeidet om barnets beste mellom skoleledere, helsesykepleiere og pedagogisk psykologiske rådgivere? For å belyse problemstillingen anvendes teorier om tverrfaglig samarbeid, Gregory Batesons kommunikasjonsteoretiske perspektiv samt Yrjö Engeströms aktivitetsteori, som er utviklet innenfor den sosiokulturelle tradisjonen etter Lev Vygotsky. Tverrfaglig samarbeid forstås her som en strukturert arbeidsform der ulike profesjoner samhandler for å nå et felles mål (Glavin & Erdal, 2025). Barnets beste står sentralt som et lovfestet prinsipp (Barnekonvensjonen art. 3; Barnelova § 31). Studien bygger på en kvalitativ metode med dybdeintervjuer av skoleledere, pedagogisk psykologiske rådgivere og helsesykepleiere. Jeg vil heretter benevne pedagogisk psykologiske rådgivere med forkortelsen PP rådgiver, for enkelthet skyld. Studien har benyttet tematisk analyse. Denne analyseformen egner seg godt for studien fordi den gjør det mulig å løfte frem sentrale erfaringer og perspektiver fra de ulike aktørene i det tverrfaglige samarbeidet. Funnene viser at tydelige rammer, faste møteplasser og rolleavklaringer fremmer struktur og forutsigbarhet, mens mangel på tid, ressurser og uklar arbeidsdeling kan hemme samarbeidet. Videre peker informantene på at psykologisk trygghet og gjensidig tillit er avgjørende for å kunne dele kunnskap og kunne stille spørsmål og finne løsninger sammen. Funnene i studien tyder på at et godt tverrfaglig samarbeid kan gi elever mer helhetlig og samordnet støtte. For at dette skal fungere i praksis må rammene være tydelig, der kommunikasjonen er åpen og der samarbeidet hele tiden styres av hva som er best for eleven.

• Kalandadze, Tamara & Jørn, Kongsten Brevik, (2026). «Det som er resultatet her, er ikke det jeg faktisk er verdt på en måte» En kvalitativ studie om studenter med ADHD sin opplevelse av høyere utdanning. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette forskningsprosjektet hadde som hovedmål å belyse hvordan studenter med ADHD opplever mestringstro og selvbestemmelse i møte med høyere utdanning, og hvordan dette er med på å påvirke deres erfaring ved å være student. Mestringstro og selvbestemmelse er viktige forutsetninger for å komme gjennom akademia, og det stilles høye krav til selvregulering, autonomi, tilhørighet og selvvurdering for å lykkes med studiene. Forskningsprosjektet belyser hvordan disse elementene er med på å påvirke studiehverdagen til studenter som har en ADHD-diagnose, med utgangspunkt i følgende problemstilling: «Hvordan opplever studenter med ADHD høyere utdanning?» Det teoretiske rammeverket forskningsprosjektet bygger på er ADHD hos studenter, self-efficacy og self-determination theory og hvordan dette kan være med på å belyse erfaringene knyttet til det å være student med ADHD. For å møte problemstillingen er det i dette forskningsprosjektet benyttet en kvalitativ tilnærming gjennom Interpretative Phenomenological Analysis (IPA), som er en fortolkende fenomenologisk metode. Datagrunnlaget ble akkumulert gjennom semi-strukturerte intervjuer med seks studenter diagnostisert med ADHD. Funnene i dette forskningsprosjektet gir et innblikk i hvordan opplevelsen av å være student med ADHD er preget av flere sider, som enkeltvis er av betydning, men sammen viser hvor kompleks forståelsen av dette området er. Funnene viser hvor betydningsfullt autonomi, selvvurdering og tilhørighet er for akademisk prestasjon, i sammenheng med de strukturelle forutsetningene og langsiktige målene.

• Maugesten, Marianne & Malin, Tønnessen, (2026). SKJØNNETS MAKT OG SYSTEMETS SVAKHET: En kvalitativ studie av læreres arbeid med elever uten tilfredsstillende utbytte i regning. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Studien undersøker hvordan lærere erfarer og arbeider med identifisering og tiltak for elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte i regning. Det rettes oppmerksomhet mot hva lærere tolker er tilfredsstillende utbytte av undervisning, hvilke rutiner skolene har knyttet til tiltak og hvilke utfordringer lærerne møter i arbeidet. Problemstillingen er: Hvordan identifiseres elever som ikke har tilfredsstillende utbytte i regning, og hvilke tiltak iverksettes? Studien har en kvalitativ tilnærming med intervjuer som datainnsamlingsmetode. Utvalget består av åtte lærere som jobber på første til fjerde trinn i en stor bykommune. Samtlige informanter underviser i matematikk. Funnene tyder på at få skoler har etablert rutiner for identifisering av elever som ikke har tilfredsstillende utbytte i regning. Kun en av informantene beskriver tydelige planer for identifisering og oppfølging. De øvrige tiltakene er mer tilfeldige, og skjer innenfor rammene av tilpasset opplæring. Lærerens pedagogiske skjønn står sentralt i identifiseringsarbeidet, og skolene mangler et sterkt profesjonsfellesskap. Funnene våre peker på et behov for felles kartleggingsrutiner, felles språk om matematikk og matematikkvansker, og et tettere samarbeid mellom lærere og spesialpedagoger for å styrke profesjonsfellesskapet på skole- og kommunenivå. Studien har et begrenset utvalg, og er derfor ikke generaliserbar. Likevel kan den gi verdifull innsikt i dagens praksiser.

• Skafle, Ingjerd & Ivar, Steinhaug, Tom (2026). Lærerperspektivet på tilrettelegging for elever med ASF ved tilrettelagte opplæringsløp i VGS. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvilke erfaringer lærere ved ulike tilrettelagte opplæringsløp i videregående skole har i arbeidet med elever med autismespekterforstyrrelse (ASF). Oppgaven retter særlig oppmerksomhet mot hvordan lærere tilrettelegger undervisningen for denne elevgruppen, hvordan de arbeider for å inkludere elever med ASF i skolens sosiale og faglige fellesskap, samt hvilken kompetanse lærerne selv opplever å ha og anser som nødvendig i møte med disse elevene. Oppgaven er gjennomført som en kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer som metode. Datamaterialet består av intervjuer med fem lærere fra ulike videregående skoler, alle med erfaring fra arbeid i tilrettelagte opplæringsløp. Analysen viser bred enighet blant informantene om at relasjonskompetanse er en av de mest sentrale forutsetningene for å lykkes i arbeidet med elever med ASF. Evnen til å bygge trygge relasjoner og skape tillit fremheves som avgjørende for både elevenes trivsel og læring. Videre viser funnene at tydelige og felles rutiner spiller en viktig rolle i å skape forutsigbarhet og trygghet i skolehverdagen for elever med ASF. Et gjennomgående funn i oppgaven er at lærerne opplever manglende støtte når det gjelder systematisk kompetanseheving. Flere beskriver at tilgangen til ekstern veiledning og spesialpedagogisk støtte, for eksempel fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller andre faginstanser er begrenset. Oppgaven peker dermed på et behov for tettere samarbeid, raskere tilgang til spesialisert kompetanse og bedre strukturell støtte for lærere som arbeider med elever med ASF i videregående skole.

• Kalandadze, Tamara & Ufsvatn, Bjørnstad, Tone (2026). Hva sier forskning om sammenhengen mellom kamuflering og mental helse hos personer med nevroutviklingstilstander? Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduksjon: Forskning indikerer at kamufleringsatferd er vanlig blant personer med ulike nevroutviklingstilstander. Videre antyder forskning en assosiasjon mellom kamuflering og mental helse. Vårt mål var å undersøke innsamlet forskningslitteratur som omhandlet sammenhengen mellom kamuflering og mental helse hos personer med nevroutviklingstilstander, samt presentere forskningsfunn. Metode: Denne scoping reviewen ble gjennomført ved bruk av det metodiske rammeverket til Arksey og O’Malley. Vi søkte i litteratur publisert fra 2015-2025, på engelsk, dansk, norsk og svensk. Vi foretok søk i PubMed, APA PsycInfo og ERIC, for studier som omhandlet kamufleringsatferd, mental helse og personer med ADHD, autisme og/eller DLD. Ingen aldersbegrensning. Resultat: Vi identifiserte 35 studier, derav kvantitative studier (21), kvalitative studier (12), og mixed-methods (2). De inkluderte studiene omhandlet ADHD (2), autisme (31), og DLD (2). Konklusjon: Forskning på konsekvenser av kamufleringsatferd på mental helse blant personer med ADHD og DLD er begrenset. Samlet sett viste funnene at det er en sammenheng mellom kamufleringsatferd og mental helse hos personer med ADHD, autisme, og DLD. Det rapporteres om kortsiktige positive konsekvenser av kamufleringsatferd, men de veier ikke tyngre enn de negative langsiktige konsekvensene. Forholdet mellom kamufleringsatferd og mental helse er komplekst, og både individuelle, sosiale, og kulturelle faktorer påvirker sammenhengen. Vi fant ingen klar årsakssammenheng i forholdet mellom kamufleringsatferd og mental helse. Nøkkelord: ADHD, autisme, DLD, kamuflering, mental helse

• Børtveit, Line & Leonardo, Olsen, Henrik (2026). Skolebaserte intervensjoner for elever med atferdsproblemer: En scoping review av tiltak, organisering og implementering på 5-10.trinn. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker skolebaserte intervensjoner for elever med atferdsproblemer i grunnskolen, med særlig fokus på elever på 5.-10. trinn. Bakgrunnen for studien er en økende oppmerksomhet rundt utfordrende atferd i skolen og behovet for systematisk kunnskap om hvilke tiltak som benyttes, hvordan de organiseres og hvilke utfall de gir. Studien er gjennomført som en scoping review, med mål om å kartlegge eksisterende forskning på feltet. Det er benyttet et PCC-rammeverk (populasjon, konsept og kontekst) for å utvikle forskningsspørsmål og avgrense studien. Det er gjennomført systematiske litteratursøk med forhåndsdefinerte inklusjons- og eksklusjonskriterier. Kun fagfellevurderte studier publisert det siste året og gjennomført i europeisk skolekontekst er inkludert. Funnene viser at skolebaserte intervensjoner kan deles inn i ulike kategorier, inkludert systemintervensjoner (Tier 1), gruppe- og klasseintervensjoner (Tier 2) og individrettede tiltak (Tier 3), samt relasjonsbyggende tiltak. Intervensjonene varierer i organisering og intensitet, og fremstår ofte som en del av et fler-nivå system inspirert av SWPBIS. Resultatene indikerer at tiltak som er systematisk implementert, forankret i skolens praksis og kombinert med gode relasjoner mellom lærer og elev, har størst potensial for positiv effekt. Samtidig avdekkes flere kunnskapshull i forskningen. Det er særlig behov for mer forskning på implementering i praksis, langtidseffekter av tiltak og hvordan intervensjoner fungerer i ulike skolekontekster.

• Kalandadze, Tamara & Dahl, Jensen, Vibeke (2026). Hva sier forskning om sammenhengen mellom kamuflering og mental helse hos personer med nevroutviklingstilstander? Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduksjon: Forskning indikerer at kamufleringsatferd er vanlig blant personer med ulike nevroutviklingstilstander. Videre antyder forskning en assosiasjon mellom kamuflering og mental helse. Vårt mål var å undersøke innsamlet forskningslitteratur som omhandlet sammenhengen mellom kamuflering og mental helse hos personer med nevroutviklingstilstander, samt presentere forskningsfunn. Metode: Denne scoping reviewen ble gjennomført ved bruk av det metodiske rammeverket til Arksey og O’Malley. Vi søkte i litteratur publisert fra 2015-2025, på engelsk, dansk, norsk og svensk. Vi foretok søk i PubMed, APA PsycInfo og ERIC, for studier som omhandlet kamufleringsatferd, mental helse og personer med ADHD, autisme og/eller DLD. Ingen aldersbegrensning. Resultat: Vi identifiserte 35 studier, derav kvantitative studier (21), kvalitative studier (12), og mixed-methods (2). De inkluderte studiene omhandlet ADHD (2), autisme (31), og DLD (2). Konklusjon: Forskning på konsekvenser av kamufleringsatferd på mental helse blant personer med ADHD og DLD er begrenset. Samlet sett viste funnene at det er en sammenheng mellom kamufleringsatferd og mental helse hos personer med ADHD, autisme, og DLD. Det rapporteres om kortsiktige positive konsekvenser av kamufleringsatferd, men de veier ikke tyngre enn de negative langsiktige konsekvensene. Forholdet mellom kamufleringsatferd og mental helse er komplekst, og både individuelle, sosiale, og kulturelle faktorer påvirker sammenhengen. Vi fant ingen klar årsakssammenheng i forholdet mellom kamufleringsatferd og mental helse. Nøkkelord: ADHD, autisme, DLD, kamuflering, mental helse

• Gabarron, Elia; Erichsen, Silje Kathinka; Pettersen, Ina-Beate & Mari, Wagner, Nina (2026). Hvilke KI-baserte tiltak for elever med ADHD beskrives i eksisterende litteratur om grunnskolen og videregående opplæring, og hvilke støttefunksjoner og hovedfunn fremkommer? -En scoping review. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne studien undersøker hvilke KI-baserte tiltak for elever med ADHD (attention-deficit/hyperactivity disorder) som beskrives i eksisterende litteratur om grunnskolen og videregående opplæring, og hvilke støttefunksjoner og hovedfunn som fremkommer. ADHD beskrives ofte gjennom utfordringer knyttet til oppmerksomhet, impulsivitet og aktivitetsnivå. For skoleelever kan dette gi barrierer for læring. Dette gjelder særlig når oppgaver krever planlegging, vedvarende fokus og organisering av arbeid. De siste årene har KI-baserte verktøy fått større plass i skolen, både som læringsstøtte og som del av tilpasset opplæring. Formålet med studien er å kartlegge hvilken forskning som finnes om KI-baserte tiltak for elever med ADHD, hvilke typer tiltak som beskrives, og hvilke støttefunksjoner og hovedfunn som rapporteres. Vi har gjennomført en scoping review med utgangspunkt i Arksey og O’Malley, og vi rapporterer i tråd med PRISMA-ScR. Litteratursøket ble gjennomført i flere runder i databasene ERIC, PsycINFO, Education Source, Teacher Reference Center, PubMed og Scopus. I tillegg gjorde vi supplerende søk etter grå litteratur gjennom målrettede nettsøk, Google Scholar og ResearchGate. Totalt identifiserte vi 912 referanser. Etter duplikatkontroll og screening, basert på forhåndsdefinerte inklusjons- og eksklusjonskriterier, ble 10 studier vurdert i fulltekst. Seks studier oppfylte inklusjonskriteriene og inngår i den endelige syntesen. De inkluderte studiene ble deretter analysert og sammenstilt narrativt med utgangspunkt i forskningsspørsmålene. Funnene tyder på at forskningen på feltet fortsatt er begrenset, men de inkluderte studiene beskriver flere mulige støtteformer og positive utfall. KI-baserte tiltak brukes blant annet til å støtte oppmerksomhet, skape struktur, tilpasse læringsaktiviteter og til å følge opp elevers arbeid på nye måter. Studiene rapporterer gjennomgående positive funn, blant annet økt engasjement, bedre støtte i læringsarbeidet og økt opplevelse av mestring. Samtidig viser materialet metodiske og praktiske utfordringer, og det er behov for større og mer skolenære studier over lengre tid. I drøftingen tolker vi funnene gjennom universell utforming for læring (UUL), kognitiv belastningsteori (CLT), selvregulert læring (SRL) og et hjelpeteknologisk perspektiv. Vår vurdering er at KI kan ha en plass som støtte i spesialpedagogisk praksis, men kunnskapsgrunnlaget er foreløpig for begrenset til at vi kan si noe sikkert om effekt og bærekraftig bruk i skolen. Nøkkelord: ADHD, kunstig intelligens, spesialpedagogikk, inkludering, læringsteknologi.

• Gabarron, Elia; Erichsen, Silje Kathinka; Pettersen, Ina-Beate & Annweiler, Lyngra, Pernille (2026). MASTEROPPGAVE Hvilke KI-baserte tiltak for elever med ADHD beskrives i eksisterende litteratur om grunnskolen og videregående opplæring, og hvilke støttefunksjoner og hovedfunn fremkommer? -En scoping review. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne studien undersøker hvilke KI-baserte tiltak for elever med ADHD (attention-deficit/hyperactivity disorder) som beskrives i eksisterende litteratur om grunnskolen og videregående opplæring, og hvilke støttefunksjoner og hovedfunn som fremkommer. ADHD beskrives ofte gjennom utfordringer knyttet til oppmerksomhet, impulsivitet og aktivitetsnivå. For skoleelever kan dette gi barrierer for læring. Dette gjelder særlig når oppgaver krever planlegging, vedvarende fokus og organisering av arbeid. De siste årene har KI-baserte verktøy fått større plass i skolen, både som læringsstøtte og som del av tilpasset opplæring. Formålet med studien er å kartlegge hvilken forskning som finnes om KI-baserte tiltak for elever med ADHD, hvilke typer tiltak som beskrives, og hvilke støttefunksjoner og hovedfunn som rapporteres. Vi har gjennomført en scoping review med utgangspunkt i Arksey og O’Malley, og vi rapporterer i tråd med PRISMA-ScR. Litteratursøket ble gjennomført i flere runder i databasene ERIC, PsycINFO, Education Source, Teacher Reference Center, PubMed og Scopus. I tillegg gjorde vi supplerende søk etter grå litteratur gjennom målrettede nettsøk, Google Scholar og ResearchGate. Totalt identifiserte vi 912 referanser. Etter duplikatkontroll og screening, basert på forhåndsdefinerte inklusjons- og eksklusjonskriterier, ble 10 studier vurdert i fulltekst. Seks studier oppfylte inklusjonskriteriene og inngår i den endelige syntesen. De inkluderte studiene ble deretter analysert og sammenstilt narrativt med utgangspunkt i forskningsspørsmålene. Funnene tyder på at forskningen på feltet fortsatt er begrenset, men de inkluderte studiene beskriver flere mulige støtteformer og positive utfall. KI-baserte tiltak brukes blant annet til å støtte oppmerksomhet, skape struktur, tilpasse læringsaktiviteter og til å følge opp elevers arbeid på nye måter. Studiene rapporterer gjennomgående positive funn, blant annet økt engasjement, bedre støtte i læringsarbeidet og økt opplevelse av mestring. Samtidig viser materialet metodiske og praktiske utfordringer, og det er behov for større og mer skolenære studier over lengre tid. I drøftingen tolker vi funnene gjennom universell utforming for læring (UUL), kognitiv belastningsteori (CLT), selvregulert læring (SRL) og et hjelpeteknologisk perspektiv. Vår vurdering er at KI kan ha en plass som støtte i spesialpedagogisk praksis, men kunnskapsgrunnlaget er foreløpig for begrenset til at vi kan si noe sikkert om effekt og bærekraftig bruk i skolen. Nøkkelord: ADHD, kunstig intelligens, spesialpedagogikk, inkludering, læringsteknologi.

• Hoff-Jenssen, Reidun & Christian, Fjogstad, Lars (2026). Hvordan arbeider pedagoger for å inkludere barn som viser utfordrende atferd i barnehage og skole? En kvalitativ studie fra barnehage og skole. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne masteroppgaven undersøker hvordan pedagoger arbeider for å inkludere barn som viser utfordrende atferd i barnehage og skole. Studien retter oppmerksomhet mot pedagogers erfaringer, forståelse og refleksjoner knyttet til inkluderingsarbeid i møte med barn som viser utfordrende atferd. Studien bygger på et kvalitativt og utforskende forskningsdesign med semistrukturerte intervjuer av seks pedagoger. Studien er forankret i et fortolkende paradigme, der vi forstår kunnskap som noe som utvikles gjennom menneskers erfaringer, språk og sosiale samhandling (Kleven & Hjardemål, 2023). Datamaterialet er analysert ved hjelp av Braun og Clark (2022) sin seks trinns modell for refleksiv tematisk analyse (RTA). De teoretiske perspektivene er forankret i forskning om inkludering, utfordrende atferd, ledelse og samarbeid mellom hjem og intutisjon. Funnene i studien viser at pedagoger forstår inkludering som mer enn fysisk deltakelse. Det handler også om barns opplevelse av tilhørighet, trygghet, anerkjennelse og mulighet for deltakelse. Pedagogene fremhever blant annet betydningen av relasjoner og tydelig struktur, samtidig beskriver de arbeidet som komplekst og krevende. Videre viser studien at samarbeid med foreldre, kollegaer og ledelse oppleves som en avgjørende faktor for å utvikle og opprettholde en inkluderende praksis. Pedagogene knytter tid, bemanning og organisatoriske rammer som utfordrende i arbeidet med inkludering. Studien synliggjør at inkluderingsarbeidet ikke kan forstås som et individuelt ansvar, men en kollektiv prosess der samstemthet i den pedagogiske praksisen er avgjørende. Nøkkelord: Inkludering, utfordrende atferd, pedagogisk praksis, barnehage, skole, relasjoner, læringsmiljø og refleksiv tematisk analyse.

• Ulriksen, Line Britt; Børtveit, Line & Tarikwa, Reigstad, (2026). Mer enn “noen timer her og noen timer der”: En kvalitativ tematisk analyse av hemmende og fremmende faktorer for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Masteroppgaven utforsker hvilke faktorer utøvende spesialpedagoger erfarer hemmende og fremmende i arbeid med spesialpedagogiske vedtak i barnehagen. Studien bygger på kvalitative intervjuer med seks utøvende spesialpedagoger, og anvender Braun og Clarke (2022) sitt rammeverk for tematisk analyse, for å undersøke hvordan strukturelle og organisatoriske forhold påvirker spesialpedagogen sitt handlingsrom, rolleutøvelse og mulighet til å gi hensiktsmessig og faglig forankret spesialpedagogisk hjelp, i samsvar med bestemmelsene vedtaket fatter. Funnene viser at vedvarende tidspress på spesialpedagogene, store saksmengder, svak grunnbemanning i barnehagene og begrenset tid til samarbeid med kolleger og barnehagepersonalet oppleves som sentrale hemmende faktorer. Informantene beskriver en praksis hvor individrettet arbeid og en-til-en oppfølging ofte prioriteres, som følge av strukturelle rammer som vanskeliggjør organisering av mer helhetlige og inkluderende løsninger i praksis. Samtidig fremstår god ledelse, mottagelighet for veiledning, strukturert samarbeid og økt vekt på systemrettet arbeid å fremme det spesialpedagogiske arbeidet. Studien viser videre at kvaliteten på det spesialpedagogiske arbeidet i stor grad formes av samspillet mellom spesialpedagogen sitt handlingsrom, barnehagens rammebetingelser og organiseringen av det spesialpedagogiske tilbudet. Funnene synliggjør også hvordan spesialpedagogiske ressurser i enkelte tilfeller bidrar til å kompensere for mangler ved det ordinære barnehagetilbudet. Studien understreker dermed betydningen av helhetlig struktur ved det spesialpedagogiske tilbudet, slik at de strukturelle forholdene i praksis tilrettelegger for en organisering som gir spesialpedagogen mulighet til å fungere som en spesialisert fagperson, på bærekraftig og inkluderende vis, i tråd med sitt mandat.

• Ulriksen, Line Børtveit og Line Britt & Miriam, Hestvik, (2026). Mer enn “noen timer her og noen timer der”: En kvalitativ tematisk analyse av hemmende og fremmende faktorer for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Masteroppgaven utforsker hvilke faktorer utøvende spesialpedagoger erfarer hemmende og fremmende i arbeid med spesialpedagogiske vedtak i barnehagen. Studien bygger på kvalitative intervjuer med seks utøvende spesialpedagoger, og anvender Braun og Clarke (2022) sitt rammeverk for tematisk analyse, for å undersøke hvordan strukturelle og organisatoriske forhold påvirker spesialpedagogen sitt handlingsrom, rolleutøvelse og mulighet til å gi hensiktsmessig og faglig forankret spesialpedagogisk hjelp, i samsvar med bestemmelsene vedtaket fatter.Funnene viser at vedvarende tidspress på spesialpedagogene, store saksmengder, svak grunnbemanning i barnehagene og begrenset tid til samarbeid med kolleger og barnehagepersonalet oppleves som sentrale hemmende faktorer. Informantene beskriver en praksis hvor individrettet arbeid og en-til-en oppfølging ofte prioriteres, som følge av strukturelle rammer som vanskeliggjør organisering av mer helhetlige og inkluderende løsninger i praksis. Samtidig fremstår god ledelse, mottagelighet for veiledning, strukturert samarbeid og økt vekt på systemrettet arbeid å fremme det spesialpedagogiske arbeidet. Studien viser videre at kvaliteten på det spesialpedagogiske arbeidet i stor grad formes av samspillet mellom spesialpedagogen sitt handlingsrom, barnehagens rammebetingelser og organiseringen av det spesialpedagogiske tilbudet. Funnene synliggjør også hvordan spesialpedagogiske ressurser i enkelte tilfeller bidrar til å kompensere for mangler ved det ordinære barnehagetilbudet. Studien understreker dermed betydningen av helhetlig struktur ved det spesialpedagogiske tilbudet, slik at de strukturelle forholdene i praksis tilrettelegger for en organisering som gir spesialpedagogen mulighet til å fungere som en spesialisert fagperson, på bærekraftig og inkluderende vis, i tråd med sitt mandat.

• Dechsling, Anders & Ahmetaj, Kastrati, Valjona (2026). Hvordan forstås og praktiseres målrettet arbeid med ADL-ferdigheter hos autistiske barn i spesialpedagogisk praksis og hvordan ivaretas hensyn til systematikk, etikk og barns autonomi i dette arbeidet? Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien undersøker hvordan personale arbeider med utvikling av ADL-ferdigheter hos barn med autisme og hvordan systematikk, etiske hensyn og barns autonomi ivaretas i valg av mål, tiltak og evaluering. Videre utforskes hvordan Løkke og Salthes Sjekkliste (2012) kan fungere som et analytisk og praktisk verktøy for å styrke kvaliteten i målrettet tiltaksarbeid. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med fem informanter fra ulike arenaer: barnebolig, barnehage, barneskole og avlastning. Materialet er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Resultatene viser at ADL-ferdigheter forstås som sentrale for barnets selvstendighet og livskvalitet, men at praksis varierer betydelig i grad av systematikk, faglig forankring og dokumentasjon. Der strukturer for kartlegging, målsetting og evaluering er etablert, fremstår arbeidet mer sammenhengende og refleksivt. I andre kontekster preges praksisen av personavhengighet, tidsmangel og fragmenterte rutiner. Studien synliggjør videre en vedvarende spenning mellom omsorgsplikt og barns autonomi, særlig i situasjoner der barn motsetter seg nødvendige ADL-tiltak. Selv om informantene uttrykker et ønske om å ivareta barnets perspektiv, viser resultatene at barnets medvirkning ofte filtreres gjennom foreldrenes ønsker eller begrenses av manglende tilrettelagt kommunikasjon. Løkke og Salthes Sjekkliste (2012) fremstår som et relevant rammeverk for å styrke systematikk, etisk refleksjon og etterprøvbarhet i ADL-arbeidet. Studien konkluderer med at økt bruk av eksplisitte rammeverk, styrket veiledning og bedre samordning på tvers av arenaer kan bidra til høyere kvalitet i målrettet arbeid med ADL-ferdigheter hos barn med autisme. Nøkkelord: autisme, ADL-ferdigheter, spesialpedagogikk, barns autonomi, etikk, Løkke og Salthes Sjekkliste, og målrettet tiltaksarbeid.

• Nordahl-Hansen, Anders & Nygård, Christiansen, Malin (2026). Fremstilling av autisme i norske nettaviser. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne masterstudien undersøker hvordan autisme fremstilles i norske nettaviser i perioden 2005-2025. Studien er forankret i et sosialkonstruktivistisk og hermeneutisk perspektiv, hvor medietekster forstås som meningsbærende praksiser som både reflekterer og former samfunnets forståelser av autisme (Berger & Luckmann, 1966; Gadamer, 2012; Hall, 2013). Formålet med denne studien har vært å analysere hvilke temaer, stemmer, valenser, begrepsvalg og forståelsesrammer som dominerer i materialet, samt å undersøke eventuelle utviklingstrekk over tid. Datamaterialet består av 385 nettavisartikler hentet fra seks store norske nettaviser: VG, NRK, Dagbladet, TV2, Nettavisen og Aftenposten. Datamaterialet ble samlet inn gjennom systematiske søk, og videre analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse med kvantitative elementer. Artiklene ble kodet videre etter analytiske kategorier som tematikk, primærstemme, valens, person-først språk/identitet-først språk, representasjon og visuell fremstilling. Analysene ble gjennomført som iterativ og fortolkende prosess, der begge forskerne kodet materialet hver for seg, og deretter drøftet uenigheter i fellesskap. Studien viser at fremstillingene av autisme rommer flere perspektiver, men at vi fremdeles ser en stor grad av medisinsk og problemorientert tolkning. Samtidig viser materialet at det er en bredere fremstilling, der vi ser autisme i sammenheng med hverdagsliv, identitet, deltakelse og ulike livsfaser. Analysene kan indikere at ulike forståelsesrammer sameksisterer i materialet, men at de vil være preget av samfunnsmessige diskurser. Videre vil denne studien få frem hvilke stemmer som slipper til, og hvilke begreper som brukes i omtalelsen av autisme. Studien er relevant for spesialpedagogisk praksis fordi fremstillingene kan påvirke hvilke holdninger og forventninger autistiske elever vil møte i skolen og generelt i samfunnet. I denne kappen vil det foregå en utdypelse av studiens teoretiske, metodologiske og etiske forankring. Vi vil se på hvordan fremstillingen av autisme kan ses i sammenheng med tidligere forskning, nevrodiversitetsperspektivet og temaer slik som definisjonsmakt, stigma og inkludering.

• Nordahl-Hansen, Anders Johan & Petar, Juric, (2026). Sosiale vansker blant unge med hikikomori-relatert atferd En scoping review. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  SAMMENDRAG Denne masteroppgaven undersøker hva eksisterende forskning sier om hikikomori-relatert atferd blant unge. Hikikomori beskrives vanligvis som en form for langvarig sosial tilbaketrekning hvor personer over tid trekker seg bort fra skole, arbeid og sosiale fellesskap. Studien er gjennomført som en scoping review med utgangspunkt i 11 vitenskapelige artikler publisert mellom 2011 og 2025. Datamaterialet omfatter både kvantitative og kvalitative studier, kliniske kasusbeskrivelser og internasjonale undersøkelser. Funnene viser at hikikomori representerer et sammensatt fenomen hvor psykiske vansker, nevroutviklingsmessige tilstander, digitale arenaer og samfunnsmessige forhold virker sammen. Angst, depresjon, ensomhet og sosial usikkerhet fremstår som gjennomgående trekk i flere av studiene. Litteraturgjennomgangen viser også forbindelser mellom sosial tilbaketrekning og autismespekterforstyrrelser, ADHD samt utfordringer knyttet til sosial fungering og skolemiljø. Oppgaven belyser også betydelige metodiske utfordringer i forskningsfeltet, blant annet variasjoner i definisjoner, måleinstrumenter og utvalg. Det ble videre identifisert begrenset forskning om konkrete intervensjoner og fravær av studier fra skandinaviske land og Norge.

• Børtveit, Line & Adele, Egstø, Mathea (2026). Når kunstig intelligens møter profesjonelt skjønn; en kvalitativ intervjustudie om pedagogers erfaringer ved bruk av KI i individuell tilrettelegging. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan pedagoger erfarer og vurderer bruk av kunstig intelligens (KI) i individuell tilrettelegging. Bakgrunnen for studien er den økende bruken av KI i skolen og behovet for mer kunnskap om hvordan teknologien anvendes i spesialpedagogisk praksis, hvor tilpasning, relasjoner og profesjonelle vurderinger står sentralt. Studien tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan erfarer og vurderer pedagoger bruk av kunstig intelligens (KI) i individuell tilrettelegging, og hvilke muligheter og utfordringer opplever de i møte med teknologien? Studien har et kvalitativt forskningsdesign og bygger på semistrukturerte intervjuer med åtte pedagoger med erfaring fra individuell tilrettelegging og KI. Datamaterialet er analysert gjennom refleksiv tematisk analyse. Funnene viser at deltakerne i hovedsak bruker KI som et støtteverktøy i pedagogisk arbeid. Pedagogene beskriver særlig bruk av KI til planlegging av undervisning, utvikling av undervisningsmateriell, tekstforenkling og tilpasning av oppgaver til ulike nivåer. Teknologien oppleves som nyttig ved at den kan effektivisere deler av arbeidshverdagen og bidra til større fleksibilitet i undervisningen. Samtidig viser studien at deltakerne ikke opplever at KI kan erstatte lærerens profesjonelle skjønn, relasjonelle arbeid eller kjennskap til den enkelte elev. Pedagogene fremhever behovet for kritisk vurdering av innhold som er laget av KI, samt refleksjon knyttet til kvalitet, relevans og personvern. Funnene indikerer også at hensiktsmessig bruk av KI forutsetter pedagogisk kompetanse og bevisste valg. Studien konkluderer med at KI kan være et nyttig supplement i individuell tilrettelegging når teknologien brukes reflektert og målrettet. Samtidig understrekes det at elevens behov, lærerens profesjonelle ansvar og relasjonelle arbeid fortsatt må stå sentralt.

• Børtveit , Line & Marie, Henning, Sanne (2026). Skolebaserte intervensjoner for elever med atferdsproblemer: En scoping review av tiltak, organisering og implementering på 5-10.trinn. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker skolebaserte intervensjoner for elever med atferdsproblemer i grunnskolen, med særlig fokus på elever på 5.-10. trinn. Bakgrunnen for studien er en økende oppmerksomhet rundt utfordrende atferd i skolen og behovet for systematisk kunnskap om hvilke tiltak som benyttes, hvordan de organiseres og hvilke utfall de gir. Studien er gjennomført som en scoping review, med mål om å kartlegge eksisterende forskning på feltet. Det er benyttet et PCC-rammeverk (populasjon, konsept og kontekst) for å utvikle forskningsspørsmål og avgrense studien. Det er gjennomført systematiske litteratursøk med forhåndsdefinerte inklusjons- og eksklusjonskriterier. Kun fagfellevurderte studier publisert det siste året og gjennomført i europeisk skolekontekst er inkludert. Funnene viser at skolebaserte intervensjoner kan deles inn i ulike kategorier, inkludert systemintervensjoner (Tier 1), gruppe- og klasseintervensjoner (Tier 2) og individrettede tiltak (Tier 3), samt relasjonsbyggende tiltak. Intervensjonene varierer i organisering og intensitet, og fremstår ofte som en del av et fler-nivå system inspirert av SWPBIS. Resultatene indikerer at tiltak som er systematisk implementert, forankret i skolens praksis og kombinert med gode relasjoner mellom lærer og elev, har størst potensial for positiv effekt. Samtidig avdekkes flere kunnskapshull i forskningen. Det er særlig behov for mer forskning på implementering i praksis, langtidseffekter av tiltak og hvordan intervensjoner fungerer i ulike skolekontekster.

• Ulriksen, Line Britt & Lebæk, Karlsen, Stine (2026). Tverrfaglig samarbeid i kampen for å bekjempe vold mot barn. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Studien min utforsker erfaringer til pedagogiske ledere, lærere og saksbehandlere om tverrfaglig samarbeid i møte med barn som har vært utsatt for vold. Informantene har en visjon om å være et samlet lag rundt barna, og basert på deres visjon søker denne oppgaven i å belyse ulike faktorer som bidrar til å fremme eller eventuelt hindrer samarbeid mellom instansene barnehage, skole og barnevern. I studien er det brukt en kvalitativ forskningsmetode som er basert på en hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming. Gjennom semi-strukturerte intervjuer med et strategisk utvalg av informanter, analyseres informantenes erfaringer ved bruk av refleksiv tematisk analyse (Braun & Clarke, 2013, 2021). Gjennom egne erfaringer som pedagogisk leder og fostermor bringer jeg med meg min egen forståelse inn i studien, og kan bruke den som et verktøy for å skape en mening når informantene forteller om deres opplevelser og erfaringer. I oppgaven er det brukt begreper som Gadamer (1990) bruker som handler om den hermeneutiske sirkel og horisontsammensmeltning (Krogh, 2014). På bakgrunn av disse begrepene søker studien å skape en dypere forståelse av hvordan det tverrfaglige samarbeidet fungerer, både gjennom politiske idealer, men også gjennom den praktiske virkeligheten som speiles gjennom informantenes fortellinger. Funnene presenteres i tre hovedtemaer: «de systematiske murene, «den faglige usikkerheten» og «laget rundt barnet». Analysen viser at ulike barrierene som taushetsplikt, manglende mandatforståelse, opplevelsen av å være på «hver sin tue» og manglende arenaer for samarbeid skaper en opplevelse av å være delt. Videre belyses det hvordan kunnskap om både vold og traumer kan føre til usikkerhet på sin egen kunnskap og kompetanse. Studiens overførbarhet ligger i den analytiske gjenkjennelsen for andre praktikere i feltet. Til slutt vil det være en kort konklusjon om funnene. Nøkkelord: tverrfaglig samarbeid, tematisk analyse, taushetsplikt, profesjonsutøvelse og samhandlingsplikt Antall ord i oppgaven: 27 136

• Dechsling , Anders & Linde, Amundsen, Anniken (2026). Å falle mellom to skoler. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag I denne masteroppgaven undersøker vi hvordan lærere og spesialpedagoger opplever arbeidet med elever som befinner seg i grenseområdet mellom spesialskole og ordinærskole. Vi undersøker hvilke utfordringer og muligheter som oppstår i arbeidet med å inkludere disse elevene i klasserommet i den ordinære skolen. Formålet med oppgaven er å belyse hvordan denne elevgruppen ivaretas i praksis, og hvilke betingelser som påvirker muligheten for inkluderende opplæring i ordinærskolen. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan opplever lærere og spesialpedagoger arbeidet med elever som befinner seg i grenseområdet mellom spesialskole og ordinærskole, og hvilke utfordringer og muligheter oppstår i arbeidet med å inkludere disse elevene i klasserommet? Oppgaven er forankret i et spesialpedagogisk og inkluderingspedagogisk perspektiv, med vekt på sammenhengen mellom elevers forutsetninger og skolens strukturelle rammer. Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på semistrukturerte intervjuer med åtte deltakere som er utdannet lærere og/eller spesialpedagoger. Datamaterialet er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Funnene viser at elever som befinner seg i gråsonen mellom ordinærskole og spesialskole, fremstår som en særlig sårbar gruppe elever. Ikke bare på grunn av individuelle forutsetninger, men fordi de befinner seg i et spenningsfelt mellom krav om inkludering og skolens faktiske rammebetingelser. Informantene i oppgaven beskriver et bredt spekter av pedagogiske strategier - blant annet struktur, forutsigbarhet, relasjonell støtte og tilpasning av læringsmiljøet – som bidrar til elevenes deltakelse og mestring. Samtidig fremstår mange av tiltakene som kompenserende løsninger som er avhengige av enkeltlærerens kompetanse, tid og kapasitet. Videre viser studien at faktorer som store elevgrupper, manglende spesialpedagogisk kompetanse, begrensede ressurser og et fragmentert tverrfaglig samarbeid utfordrer arbeidet med inkludering. Studien identifiserer et gap mellom politiske føringer og praksis i skolen, der realiseringen av inkludering i høy grad blir personavhengig. Dette bidrar til en arbeidshverdag preget av høyt emosjonelt engasjement, men også opplevelser av utilstrekkelighet blant lærerne. Samlet sett viser studien at elever i grenseområdet mellom spesialskole og ordinærskole står i fare for å bli værende i et pedagogisk mellomrom. For at inkludering skal fungere i praksis, peker studien på behovet for strukturelle rammer, økt kompetanse og bedre koordinert tverrfaglig samarbeid.

• Moreira, Hugo Cogo; Dechsling, Anders & Gabrielsen, Karlsen, Iselin Natalie (2026). Utviklingen i norske elevers læringsutbytte - før, under og etter COVID-19-pandemien: En longitudinell analyse av nasjonale prøver på 5.trinn i lesing, regning og engelsk. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien undersøker hvordan elevers læringsutbytte i lesing, regning og engelsk utviklet seg i Norge i perioden 2015/2016-2024/2025, med vekt på endringer før, under og etter COVID-19-pandemien. Studien vår er forankret i et spesialpedagogisk perspektiv, og retter oppmerksomhet mot hvordan endrede undervisningsbetingelser kan påvirke tilpasset opplæring, inkludering og elevers muligheter for faglig utvikling. Studien vår har et kvantitativt longitudinelt forskningsdesign og bygger på aggregerte data fra nasjonale prøver på 5. trinn. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av lineære mixed-effektsmodeller. Resultatene viser at elevers prestasjoner utviklet seg relativt stabilt før pandemien, samtidig som engelsk hadde en positiv utviklingstrend. Under pandemien oppstod negative avvik fra forventet utvikling i både engelsk og regning, mens lesing fremstod som mer stabilt. Etter pandemien fortsatte utviklingen i et lavere tempo, noe som tyder på redusert progresjon over tid. Analysene viser også variasjon mellom kommuner, med tegn til en viss utjevning i utviklingsmønstrene. Funnene tyder på at pandemien ikke førte til et brudd i elevers læringsutvikling, men til en svekkelse i progresjonen i fag som er avhengig av strukturert undervisning, lærerstøtte og kontinuitet. Dette kan ha hatt betydning for elever med behov for tett oppfølging og spesialpedagogisk tilrettelegging. Studien vår aktualiserer dermed spørsmål knyttet til likeverdige opplæringstilbud, sårbarhet i læringsmiljøet og skolens evne til å ivareta elevers ulike behov i krisesituasjoner. Resultatene peker på behovet for mer fleksible og robuste utdanningssystemer som kan sikre inkludering og faglig støtte også ved omfattende samfunnsmessige endringer. Nøkkelord: COVID-19-pandemien, læringsutbytte, nasjonale prøver, longitudinell studie, spesialpedagogikk, tilpasset opplæring, inkludering, læringstap, ulikhet.

• Lindhé, Anna & Tarand, Johansen, Signe (2026). Promoting Emotional Literacy in the EFL Classroom: A Study of Percy Jackson and The Lightning Thief and its Graphic Novel Adaptation. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteren undersøker hvordan Rick Riordan’s Percy Jackson og Lyntyven (2005) og dens grafiske roman-adaptasjon (Riordan & Venditti, 2010) kan bidra til utviklingen av «Emotional Literacy» i engelsk (EFL) klasserommet innenfor rammen av den norske læreplanen LK20. Materialene analyseres gjennom en teoribasert nærlesingstilnærming for romanen og en multimodal tilnærming for den grafiske romanen. Det teoretiske rammeverket kombinerer perspektiver på «Emotional Literacy» og relaterte begreper, litteratur i utdanning, koblingen til LK20 og multimodalitet. Analysene fokuserer på hvordan emosjonelle opplevelser representeres på tvers av de to formatene, med vekt på narrative strategier i romanen og multimodale elementer som visuelle elementer, kroppsspråk og ansiktsuttrykk i den grafiske romanen. Funnene tyder på at romanen representerer følelser gjennom førstepersonsfortelling, dialog og hovedpersonens handlinger, mens den grafiske romanen representerer følelser gjennom kombinasjonen av flere modaliteter, for eksempel ansiktsuttrykk, kroppsspråk og farge. Disse forskjellene gir elevene komplementære måter å engasjere seg med emosjonelt innhold på. Masteren konkluderer med at begge formatene kan støtte utvikling av «Emotional Literacy» på ulike måter, og at bruk av mangfoldige litterære tekster samsvarer med LK20s vektlegging av variert tekstlig engasjement og inkluderende praksiser.

• Børtveit , Line & Irmelin, Helmo, (2026). Ansattes erfaringer med medias fremstilling av elever med atferd som utfordrer: En kvalitativ studie av skoleansattes perspektiver. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan ansatte i skolen opplever medias fremstilling av elever med atferd som utfordrer. Formålet er å få innsikt i hvordan disse mediefremstillingene forstås, og hvordan de forstås og tolkes av de ansatte i skolen. Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på semistrukturerte intervjuer med ansatte i skolen. Datamaterialet er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Analysen viser at informantene i stor grad opplever medias fremstillinger som forenklede, polariserte og lite representative for den kompleksiteten som preger arbeidshverdagen i skolen. Informantene beskriver også at mediefremstillinger kan påvirke hvordan skolens arbeid forstås utenfra, og hvordan den er med på å skape spenninger knyttet til profesjonelle vurderinger, inkludering og relasjoner mellom skole og omgivelser. Studien peker på at mediefremstillinger bør forstås som en del av skolens kontekst, fordi de kan få betydning for både profesjonsutøvelse og offentlig forståelse av elever og skolepraksis. Derfor bidrar oppgaven med økt kunnskap om hvordan ansatte i skolen erfarer og fortolker medias rolle i møte med elever med atferd som utfordrer.

• Pettersen, Ine-Beate & Anders, Arntzen, Jon (2026). Når kommunikasjonen endrer alt; Foresattes opplevelse av medvirkning i implementeringen av alternativ og supplerende kommunikasjon for barn i barnehagealder med autismespekterforstyrrelse. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker hvordan foresatte til barn med autismespekterforstyrrelse (ASF) opplever medvirkning i samarbeid med barnehagen ved implementering av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Studien bygger på semistrukturerte intervjuer med syv foresatte og er analysert med interpretativ fenomenologisk analyse (IPA). Funnene viser at medvirkning formes i samspill mellom relasjonelle og strukturelle forhold. Anerkjennelse, dialog og respekt fremmer samarbeid, mens manglende systematikk, uklare ansvarsforhold, tidsmangel og varierende ASK-kompetanse kan hemme foresattes innflytelse. Foresattes engasjement fungerer ofte som en drivkraft, men kan også oppleves belastende. Studien synliggjør behovet for mer systematisk tilrettelegging, kompetanseheving og styrket samarbeid mellom hjem og barnehage. Nøkkelord: Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), autismespekterforstyrrelse, foreldremedvirkning, barnehage, interpretativ fenomenologisk analyse (IPA), kvalitativ forskning.

• Maugesten, Marianne & Karianne, Gran, (2026). SKJØNNETS MAKT OG SYSTEMETS SVAKHET: En kvalitativ studie av læreres arbeid med elever uten tilfredsstillende utbytte i regning. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Studien undersøker hvordan lærere erfarer og arbeider med identifisering og tiltak for elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte i regning. Det rettes oppmerksomhet mot hva lærere tolker er tilfredsstillende utbytte av undervisning, hvilke rutiner skolene har knyttet til tiltak og hvilke utfordringer lærerne møter i arbeidet. Problemstillingen er: Hvordan identifiseres elever som ikke har tilfredsstillende utbytte i regning, og hvilke tiltak iverksettes? Studien har en kvalitativ tilnærming med intervjuer som datainnsamlingsmetode. Utvalget består av åtte lærere som jobber på første til fjerde trinn i en stor bykommune. Samtlige informanter underviser i matematikk. Funnene tyder på at få skoler har etablert rutiner for identifisering av elever som ikke har tilfredsstillende utbytte i regning. Kun en av informantene beskriver tydelige planer for identifisering og oppfølging. De øvrige tiltakene er mer tilfeldige, og skjer innenfor rammene av tilpasset opplæring. Lærerens pedagogiske skjønn står sentralt i identifiseringsarbeidet, og skolene mangler et sterkt profesjonsfellesskap. Funnene våre peker på et behov for felles kartleggingsrutiner, felles språk om matematikk og matematikkvansker, og et tettere samarbeid mellom lærere og spesialpedagoger for å styrke profesjonsfellesskapet på skole- og kommunenivå. Studien har et begrenset utvalg, og er derfor ikke generaliserbar. Likevel kan den gi verdifull innsikt i dagens praksiser.

• Duckworth, Melanie & Andreas, Nilsen, (2026). Boy Meets Boy: Using Heartstopper to Promote Tolerance and Acceptance of LGBTQ+ in the Primary School Classroom. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this master thesis, I aim to showcase how a teacher can use the Heartstopper book series by Alice Oseman to promote tolerance and acceptance of LGBTQ+ in the primary school classroom, as well as discussing and highlighting why LGBTQ+ is an important topic to introduce to the pupils. To this end, I perform an analysis of the drawings and pages in Heartstopper: Volume 1 and Heartstopper: Volume 2 using multimodal analysis and close reading, where I examine how Oseman uses many different semiotic resources like facial expressions and panel effects to tell a multi-layered story within the page itself, as well as how and why this analysis and multi-layered story makes Heartstopper ideal for pupils to read and analyse. I also create a teaching plan with the analysis and Heartstopper as central points, utilising activities and creative tasks that focus on class discussion and pupil analysis of the drawings. I discuss the limitations of the teaching plan, such as how it is only an example of a teaching plan, not a plan I have used in practice, and reflect on the process of making the teaching plan, as well as making the thesis as a whole, before concluding by reasserting the importance of teaching about LGBTQ+.

• Bredberg, Johan Per Ivar Bo & Anders, Eriksen, Jan (2026). En kvalitativ studie av samtaler mellom elever i utforskende arbeid i matematikk. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Sammendrag vil publiseres: 2031-05-15

• Wagner, Johanna M. & Mohsin, Oleyat, Ayat (2026). Government Control and Resistance in The Hunger Games: Encouraging Pupils’ Critical Thinking About Power, Ethics, and Justice. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines how themes of government control and resistance in Suzanne Collins’ The Hunger Games can encourage pupils’ critical thinking about power, ethics, and justice in the English classroom. The study is situated within the framework of LK20, where critical thinking, ethical awareness, and democracy and citizenship are emphasized as central educational values. The thesis uses a qualitative approach based on close reading as the method. Selected passages from the novel are analyzed in order to examine how government control is represented through propaganda, surveillance, fear, punishment, media influence, and structural inequality, as well as how resistance appears in both subtle and direct forms. The analysis combines literary interpretation with discussion of the novel’s educational potential in relation to critical thinking and English didactics. The findings suggest that The Hunger Games provides strong opportunities for encouraging pupils to reflect critically on systems of power, media representation, inequality, and ethical dilemmas. The novel presents complex situations that require interpretation and discussion, which may support pupils’ ability to question perspectives, evaluate information, and reflect on justice and responsibility. The study also demonstrates how dystopian fiction may create opportunities for discussing broader societal issues through fiction. The thesis concludes that The Hunger Games may function as a valuable resource in the English classroom by supporting critical thinking on power, ethics, and justice. In addition, the study emphasizes the educational potential of dystopian literature more broadly and suggests that further empirical classroom research could provide deeper insight into how pupils develop critical thinking through working with texts.

• Pietzuch, Anja; Hermansen, Franziska Christine & Catharina, Swart, (2026). Metakognition im Fremdsprachenunterricht: Effekte einer Schreibintervention in einer Klasse Vg3 Tysk I+II. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Temaet metakognisjon spiller en viktig rolle i den nye læreplanen for fremmedspråk i den norske skolen. I denne masteroppgaven undersøkes effekten på tekstkvalitet, skriveprosesser og metakognitivt viten av en skriveintervensjon med vekt på metakognitive ferdigheter i en Vg3-klasse Tysk I + II. Åtte elever fylte ut spørreskjema før og etter intervensjonen og de skrev tre tekster. Tre av disse åtte elevene ble undersøkt mer detaljert. De skrev tre ekstra tekster, der skjermaktiviteten ble tatt opp, og etter disse ekstra skriveøktene ble de intervjuet, for å kunne vite hvordan deres skriveprosesser og metakognitive kunnskaper utviklet seg i løpet av intervensjonen. Resultatene viser at tekstkvaliteten ikke påvirkes av intervensjonen, verken blant de fokusdeltakerne eller blant deltakerne for øvrig. De tre fokusdeltakerne viser store individuelle forskjeller i skriveprosesser når det gjelder utvikling av bruk av ordbok, bruk av teknologi, og planlegge, kontrollere og redigere før, under og etter skrivinga. Fokusdeltakerne viser etter intervensjonen mer kunnskap enn før om skrivestrategier og seg selv som skrivende, uten at de alltid bruker denne kunnskapen i skriveprosessen.

• Kaufmann, Odd Tore; Ashayeri, Ali Reza Yavar & Ine, Halvorsrød, (2026). Når matematikken møter språklig mangfold: En intervjustudie av hvordan ungdomsskolelærere planlegger for bruk av minoritetsspråklige elevers førstespråk i matematikkundervisningen. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven belyser problemstillingen: Hvordan tilrettelegger norske ungdomsskolelærere for bruk av minoritetsspråklige elevers førstespråk i planleggingen av matematikkundervisningen? Bakgrunnen for studien er et behov for mer kunnskap om hvordan særlig nyutdannede lærere kan planlegge for inkluderende matematikkundervisning i språklig mangfoldige klasserom. Studien vektlegger spesielt den språklige delen av matematikkfaget. Formålet med studien er å utvikle kunnskap om spesifikke didaktiske grep som kan støtte minoritetsspråklige elevers matematiske forståelse gjennom førstespråk, samt hvilke utfordringer lærere møter i planleggingsarbeidet. Problemstillingen besvares gjennom å svare på to forskningsspørsmål: «hvilke didaktiske grep bruker lærere i planlegging av matematikkundervisning for minoritetsspråklige elever?», og «hvilke utfordringer møter matematikklærere i planleggingen av matematikkundervisning for minoritetsspråklige elever?». Oppgaven er strukturert etter fem hovedtemaer utviklet på bakgrunn av teori og tidligere forskning på matematikk og tospråklighet; 1) eksterne ressurser, 2) språkutviklende aktiviteter, 3) deltakelse, 4) variasjon og 5) utfordringer. Studien har et kvalitativt forskningsdesign basert på semistrukturerte intervjuer med tre matematikklærere. Datamaterialet er analysert gjennom en deduktiv tilnærming til Braun & Clarke (2006) sin seksstegs-modell, med utgangspunkt i studiens fem hovedtemaer. Funnene viser at språkutvikling i matematikk dreier seg om utvikling på norsk, og elevenes førstespråk benyttes som et støttende verktøy når det er behov. Bruken av minoritetsspråklige elevers førstespråk er derfor situasjonsbetinget, og inngår ikke som et eksplisitt mål i planleggingen. Lærernes planlegging er i stor grad rettet mot å utvikle minoritetsspråklige elevers forståelse av sentrale matematiske begreper og sammenhenger. Blant annet gjennom oversetting av tekstoppgaver og bruk av kontekstuelle oppgaver. Medelever og digitale oversettingsverktøy spiller en sentral rolle i å tilrettelegge for bruk av elevenes førstespråk. Studien konkluderer med at førstespråket har en indirekte, men funksjonell rolle i å støtte minoritetsspråklige elevers utvikling av matematisk forståelse. Den største utfordringen er å forutse hvilke ord som skaper misforståelser, og det er ofte hverdagslige begreper som kan ha flere betydninger. Tilretteleggingen fremstår derfor som situasjonsavhengig og lite systematisert i planleggingsfasen. Til tross for at medelever og digitale oversettingsverktøy bidrar i størst grad til å åpne for bruk av førstespråk, krever dette likevel kontinuerlig oppfølging av matematikklæreren for å sikre at faglige krav ikke senkes. Funnene peker på et behov for videre forskning på spenningen mellom idealer og praksis i matematikkundervisningen for minoritetsspråklige elever. Studien bidrar med innsikt i hvordan språklige og sosiale faktorer påvirker minoritetsspråklige elevers tilgang til matematikkfaget, og hvordan dette kan hjelpe matematikklærere å inkludere minoritetsspråklige elever i matematikkundervisningen.

• Kifle, Nazareth Amlesom & Andersen, Vinje, Tobias (2026). Social media and digital gaming: Their impact on Norwegian primary school students in the classroom. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This master’s thesis investigates how social media and digital gaming impact English language learning among Norwegian primary school students. The purpose of the study is to explore how social media and digital gaming can contribute to students’ language development, motivation, and use of English inside the classroom. The thesis is based on the idea that young learners are surrounded by English-language content through social media and digital games, and it examines how this exposure may support formal second language acquisition in school. The study draws on theories of second language acquisition, extramural English, willingness to communicate, and sociocultural perspectives on learning. To investigate the research question, a quantitative research method was used, with questionnaires serving as the data collection tool. There were 49 participants that consisted of students from the 3rd, 4th, 6th and 7th grades at a Norwegian primary school. The study applied a cross-sectional design, where data were collected at one point in time to examine the students’ experiences, attitudes, and perceived learning related to the use of social media and digital gaming. The collected data were analysed to identify patterns in students’ use of English and their perceptions of digital learning environments. The results show that social media and digital gaming play an influential role in students’ exposure to the English language. Many students actively use English in digital contexts, such as social media and digital gaming, through communication, gaming and watching videos, which provides natural and meaningful language exposure. The findings also indicate that students experience increased motivation and interest in English through these digital activities. At the same time, the study reveals that digital tools are only integrated into English teaching to a limited extent, while traditional teaching tools, as in textbooks and worksheets, still dominate classroom practice. The thesis concludes that social media and digital gaming have significant potential to support English language development, and that schools could benefit more from incorporating students’ digital experiences into classroom instruction.

• Lindhé, Anna & Andrea, Sveø, Marte (2026). The Development of Intercultural Competence through Indigenous Literature in the EFL Classroom: A Study of Somebody’s Land by Adam Goodes and Ellie Laing. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den norske læreplanen opplyser at norske elever skal utvikle interkulturell kompetanse ved hjelp av engelske tekster. Ved å reflektere, tolke og kritisk vurdere engelske tekster kan de få et innblikk i ulike levemåter, tankesett og kommunikasjonsmønstre som kan utvikle deres interkulturelle kompetanse. I tillegg så peker flere av kompetansemålene i den engelske læreplanen på aspekter ved interkulturell kompetanse selv om ikke begrepet interkulturell kompetanse benyttes. Læreplanen presenterer imidlertid disse kompetansemålene uten å gi videre veiledning i hvordan lærere kan velge bøker som er egnet for å utvikle interkulturell kompetanse. Denne masteravhandlingen har derfor som mål å gjennomføre en multimodal analyse av en passende bildebok for norske elever som lærer engelsk i alderen 8-10 år, for å identifisere elementer som har potensiale til å fremme utvikling av interkulturell kompetanse. Masteravhandlingen er forankret i Byram´s modell om interkulturell kompetanse, og har som hensikt å undersøke hvordan bildeboken Somebody´s Land av Adam Goodes og Ellie Laing kan bidra til interkulturell læring i engelskundervisningen. Funnene antyder at Somebody´s Land tilbyr muligheter for diskusjoner rundt kultur, stereotyper, historisk urettferdighet og verdier som kan bidra til utviklingen av interkulturell kompetanse, noe som gjør den til et mulig klasseromsmateriale for dette formålet.

• Kaufmann, Odd Tore; Jemai, Khaled & Inara, Velioulin, (2026). A Qualitative Analysis of Three Upper Secondary School Mathematics Textbooks with a Focus on Problem-Solving. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study aimed to investigate how mathematics textbooks for the final year of the upper secondary school in Norway structure problem-solving opportunities, specifically examining how these textbooks encourage students to use problem-solving heuristics when engaging in activities related to pattern recognition and generalization. The study employed content analysis with a deductive approach following a two-phase process. The first phase focused on classification of tasks related to the competence goal «exploring properties of different series and accounting for practical applications of properties of series» into the categories of problem or exercise. For this purpose, the study adopted a modified version of Brehmer (2015)’s framework, which provided a frame to determine whether a task can be characterized as a problem-solving task. Further, the study investigated which problem-solving heuristics could be applied to the tasks identified as problems. The findings revealed that only two tasks across the three investigated textbooks were classified as problems, with two of the books containing only one problem-solving task each. These specific tasks were located at the end of their respective chapters. In one textbook, the identified problem-solving task was labeled with a square symbol to indicate a higher level of challenge. Furthermore, the analysis revealed that only five distinct types of problem-solving heuristics were found to be present within the identified problem-solving tasks. The study concluded that the textbooks lack a sufficient number of problem-solving tasks aligned with the relevant competence goal to adequately train students in problem-solving heuristics. These findings suggest that teachers should supplement textbooks with a variety of different resources to enhance students' problem-solving skills when engaging in these types of tasks.

• Nordbakke, Monica; Sveen, Ole & Felde, Olaussen, Idun Kristine (2026). Elevers matematiske kompetanser i matematikkundervisning med fysisk aktiv læring. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven handler om bruk av fysisk aktiv læring (FAL) i matematikkundervisning. Tematikken er aktuell blant annet på bakgrunn av Melding til St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole: Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. – 10. trinn. Formålet er å bidra med mer kunnskap omkring bruk av FAL i matematikkundervisning på ungdomstrinnet. Problemstillingen er: Hvordan bidrar et undervisningsopplegg med fysisk aktiv læring på ungdomstrinnet til observerte matematiske kompetanser hos elever? Problemstillingen undersøkes ved hjelp av to forskningsspørsmål: 1) Hvordan kommer matematiske kompetanser til uttrykk hos elever i et undervisningsopplegg med fysisk aktiv læring? Og 2) Hvordan kommer sammenhengen mellom de ulike matematiske kompetansene til uttrykk hos elevene i et undervisningsopplegg med fysisk aktiv læring? Det teoretiske rammeverket baserer seg i hovedsak på teori om matematiske kompetanser og teori om FAL i skolen. I forbindelse med FAL i skolen brukes både teori om embodied cognition og sosiokulturell læring som to perspektiver på læring. For å belyse problemstillingen, er det blitt gjennomført en kvalitativ casestudie der to elevgrupper i en matematikk-klasse på ungdomstrinnet, er blitt observert når de gjennomførte et undervisningsopplegg med FAL. Elevenes muntlige ytringer, kroppslige bevegelser og handlinger ble deretter analysert ved bruk av kategorisering og tematisk analyse. Studien viser at elevene viste tegn på samtlige åtte matematiske kompetanser i løpet av gjennomføringen. Videre kom de matematiske kompetansene frem på ulike former hos elevene, gjennom elevenes muntlige ytringer, gestikulerende armbevegelser, bevegelser med hele kroppen, fysisk forflytning og posisjonering, samt handlinger. Resultater viser også at innholdet i de matematiske kompetansene som kom frem hos elevene, var knyttet til den fysiske aktive delen av undervisningsopplegget. I tillegg til at de ulike matematiske kompetansene ofte kom frem samtidig hos elevene, eller fulgte tett på hverandre. I studien er det mye som peker på at undervisningsopplegget med FAL bidro både til hvordan de matematiske kompetansene kom til uttrykk hos elevene, med tanke på uttrykksformer, i tillegg til at det påvirket innholdet, det vil si hva elevene arbeidet med, i relasjon til kompetansene. I tillegg peker studien mot at undervisningsopplegget med FAL bidro til at elevene arbeidet med deres matematiske kompetanse på en helhetlig måte.

• Høye, Matthias Solgaard & Nordlie, Johansen, Bo (2026). Programmering for relasjonell matematikkforståelse. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studien undersøker hvordan programmeringsoppgaver i matematikk for ungdomstrinnet, utformet etter prinsipper fra Realistic Mathematics Education (RME), kan legge til rette for relasjonell matematikkforståelse hos elever. Et analytisk rammeverk for refleksjon rundt programmeringsoppgavers potensial for elevers utvikling av relasjonell matematikkforståelse er konstruert med basis i RME og teori om Computational Thinking (CT). Gjennom bruk av rammeverket er to programmeringsoppgaver fra en norsk matematikklærebok analysert. RME-elementer i oppgavene er identifisert, i tillegg til oppgaveegenskaper som ifølge rammeverket kan styrke/hindre elevers utvikling av relasjonell matematikkforståelse. Det analytiske rammeverket er videre benyttet i forbindelse med utarbeidelsen av en programmeringsoppgave med teoretisk potensial for å støtte elevers utvikling av relasjonell matematikkforståelse. Analysen indikerer at oppgaver som er bygget etter RME-prinsipper og samtidig tilrettelegger for strategier basert på CT og programmering, kan egne seg godt for undervisning for relasjonell forståelse. CT/programmering brukes da fortrinnsvis i en kontekst som bevarer nærheten til elevenes virkelighet, samt bidrar til refleksjon og utforskning. Generelt søker studien å bidra til refleksjon om hvordan egenskaper ved CT og programmering kan utnyttes bevisst i tilrettelegging av undervisning for relasjonell matematikkforståelse.

• Opset , Barbro Bredesen & Siri, Reinton, Anne (2026). Menneske, natur og miljø i romanen Dødslekene: En økokritisk analyse av tekstens danningspotensial. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven omhandler en studie av romanen Dødslekene (2008) av Suzanne Collins. Temaet og problemstillingen i denne masteroppgaven er hvordan mennesker, natur og miljø blir framstilt i en ungdomsroman, sett med et økokritisk blikk. I tillegg har jeg undersøkt hvilket danningspotensial dette kan fremme. De teoretiske perspektivene som jeg benytter meg av i analysen, er i hovedsak knyttet til det økokritiske fagfeltet. Et sentralt teoretisk utgangspunkt er Lawrence Buell (1995) og hans kriterier for hva som kjennetegner en miljøorientert tekst. I analysedelen har jeg også tatt utgangspunkt i Maria Nikolajeva (2017) sine «byggklosser». Hennes forskning på tekstens ulike bestanddeler legger særlig vekt på hvordan disse elementene bidrar til å skape engasjement og identifikasjon hos leseren, noe som er sentralt i undersøkelsen av tekstens danningspotensial. Ved å benytte meg av en hermeneutisk metode som består av nærlesning knyttet til narratologi, finner jeg at Dødslekene framstiller mennesker, natur og miljø på ulike måter. Handlingen er lagt til en dystopisk framtid med store sosiale forskjeller, noe som gjenspeiler seg i hvordan menneskene forholder seg til hverandre, til naturen og til miljøet. Dødslekene viser hvordan naturen både kan være en kilde til liv og frihet, og et redskap for undertrykkelse når den kontrolleres av mennesker med makt. Dette gir rom for refleksjoner rundt menneskets plass i naturen og hvordan ressurser kan fordeles. Slik kan Dødslekene ha et stort potensial for danning.

Se alle arbeider i NVA