Alle publikasjoner ved fakultetet

• Karlsen, Joakim; Karlsen, Kristine Høeg & Husebye, Michelle (2024). Researching X-professional Collaborations through Co-design and Co-creation. I Stigberg, Susanne Koch; Karlsen, Joakim & Müller, Nicholas H. (Red.), The Seventeenth International Conference on Advances in Computer-Human Interactions. International Academy, Research and Industry Association (IARIA). ISSN 978-1-68558-163-3. s. 41–48. Vis sammendrag

  This article reviews and maps the literature on how co-creation and co-design have been used in relation to research on interprofessional collaborations in education and in practice. Through a review of the 105 research articles, we find that both co-creation and co-design have mattered more recently, both as methodological approaches and to describe aspects of interprofessional collaboration. Researchers attuned to working directly with practitioners to solve pressing societal issues increasingly use co-design and co-creation for this purpose.

• Devonas Hoffmann, Flavia (2024). Learning to navigate in the unknown: attuning to affordances in artist visits in schools. Pedagogy, Culture & Society. ISSN 1468-1366. doi: 10.1080/14681366.2024.2338810.
• Engeness, Irina; Kunna Segaran, Meerita & Krange, Ingeborg Hognestad (2024). Learning to write in English: Development of conceptual understanding in the writing process with feedback from artificial intelligence and collaborating peers. I Skulstad, Aud Solbjørg (Red.), Current issues in English Teaching . Fagbokforlaget. ISSN 9788245047189.
• Gamlem, Siv Therese Måseidvåg; Kunna Segaran, Meerita & Moltudal, Synnøve (2024). Lower secondary school teachers’ arguments on the use of a 26-point grading scale and gender differences in use and perceptions. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice. ISSN 0969-594X. doi: 10.1080/0969594X.2024.2325365.
• Hoff-Jenssen, Reidun (2024). ‘The most important thing in first grade is to make friends’. Pupils’ views on becoming a schoolchild. European Early Childhood Education Research Journal. ISSN 1350-293X. doi: 10.1080/1350293X.2024.2325985.
• Stigberg, Henrik; Stigberg, Susanne Koch & Maugesten, Marianne (2024). Introducing teacher students to digital fabrication to support children's mathematical learning. International Journal of Child-Computer Interaction. ISSN 2212-8689. 40. doi: 10.1016/j.ijcci.2024.100643.
• Selvik, Sabreen & Herrebrøden, Marte Karoline (2024). Teacher experiences under COVID-19 pandemic school reopening periods: A window of opportunity for adapted education. Teaching and Teacher Education : An International Journal of Research and Studies. ISSN 0742-051X. 139. doi: 10.1016/j.tate.2023.104445. Vis sammendrag

  The COVID-19 pandemic obliged schools worldwide to make structural changes in response to the epidemiological situations in their countries. New national transmission control measures (TCMs) at schools were continuously announced to ensure pupil health. This study investigates how TCMs influenced the teaching and learning environment for pupils with special educational needs (SEN) at Norwegian schools during reopening periods. Data was gathered through eight in-depth interviews with teachers and coded thematically. It was analyzed using self-determination theory and adapted education. Despite the difficulties caused by TCM, teachers reported positive teaching and learning opportunities for pupils with SEN.

• Engeness, Irina & Shestopalova, Liudmyla (2023). P. Y. Galperin's Psychological Significance and Difference Between Tool Use by Humans and Animals, Psychological Significance and Difference Between Tools Use by Humans and Animals. Springer. ISSN 9783031149283. s. xi–xlvi.
• Bambini, Karl Kristian Swane (2023). Norwegian Futurisms: Posthumanism and the Norwegian Nordic Model in Tor Åge Bringsværd’s Du og Jeg, Alfred and Alfred 2.0. Ecozona. ISSN 2171-9594. 14(2), s. 70–89. doi: 10.37536/ECOZONA.2023.14.2.5034.
• Krange, Ingeborg Hognestad; Kunna Segaran, Meerita; Gamlem, Siv Therese Måseidvåg; Moltudal, Synnøve & Engeness, Irina (2023). A Triple Challenge: Students’ Identification, Interpretation, and Use of Individualized Automated Feedback in Learning to Write English as a Foreign Language. ID&A Interaction design & architecture(s). ISSN 1826-9745. s. 39–63. doi: 10.55612/S-5002-059-001.
• Stigberg, Henrik; Stigberg, Susanne Koch; Maugesten, Marianne & Kaufmann, Odd Tore (2023). Teachers' critical reflections on digital fabrication for making manipulatives to support mathematical thinking. I Drijvers, Paul; Csapodi, Csaba; Palmer, Hanna; Gosztonyi, Katalin & Kónya, Eszter (Red.), Proceedings of the thirteenth Congress of the European Society for Research in Mathematics Education (CERME13). European Society for Research in Mathematics Education. ISSN 978-963-7031-04-5. s. 2804–2811.
• Halvorsen Skadsheim, Preben; Herrebrøden, Marte Karoline & Lopez-Pedersen, Anita (2023). Spesialundervisning i norske fengsel. Spesialpedagogikk. ISSN 0332-8457. s. 58–72. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoff-Jenssen, Reidun (2023). Begynneropplæring – et begrep i stadig endring? En diskursanalyse av meldinger til Stortinget, fra seksårsreformen til fagfornyelsen. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. ISSN 2535-7697. 17(3), s. 1–27. doi: 10.23865/up.v17.4154.
• Bjordal, Fred Rune & Spernes, Kari Iren (2023). Managing compulsory school experiences and educational theory as a basis for student teachers’ reflections. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. doi: 10.1080/00313831.2023.2228825.
• Arntzen, Ragnar & Kvifte, Bjørn Harald (2023). Nasjonal prøve i lesing på ungdomstrinnet for en gruppe norskfødte elever med innvandrerforeldre. Nordic Journal of Literacy Research. ISSN 2464-1596. 9(1). doi: 10.23865/njlr.v9.2602.
• Frøisland, Frøis Olav; Fossumstuen, Stian Granerud & Calafato, Raees (2023). Explicit grammar instruction in the EFL classroom: Studying the impact of age and gender. International Review of Applied Linguistics in Language Teaching. ISSN 0019-042X. doi: 10.1515/iral-2023-0057. Vis sammendrag

  The long-standing emphasis on communicative language teaching has resulted in a de-emphasis of explicit grammar instruction (EGI) in favour of an implicit, intuitive approach to learning grammar that can lead to fossilized errors, which learners are then unable to correct. In terms of research, relatively little is known about how students and teachers approach EGI, especially at transition points between primary and secondary school. This article reports on an online questionnaire-based study that explored the beliefs of 405 learners and 17 teachers (including the latter’s reported practices) regarding EGI in the English classroom in primary and lower-secondary grades in Norway. The findings revealed that primary school students, as well as female participants, had more positive beliefs about EGI than those in lower-secondary schools (and male participants). Furthermore, teachers’ and students’ affective beliefs about EGI differed meaningfully sometimes, as did teachers’ implementation of EGI-related activities that the students most enjoyed.

• Nagel, Ilka Marie Luise; Gudmundsdottir, Greta Björk & Afdal, Hilde Wågsås (2023). Teacher educators’ professional agency in facilitating professional digital competence. Teaching and Teacher Education : An International Journal of Research and Studies. ISSN 0742-051X. 132. doi: 10.1016/j.tate.2023.104238. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkke, Jon Arne & Dechsling, Anders (2023). Forhåndssjekklista: Fem viktige forutsetninger for å bruke Sjekklista for målrettet tiltaksarbeid. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). ISSN 0809-781X. 50, s. 70–79.
• Arntzen, Ragnar & Kvifte, Bjørn Harald (2023). Ordforråd og ordforrådsutvikling hos norskfødte tospråklige barn. Nordand : nordisk tidsskrift for andrespråksforskning. ISSN 0809-9227. 18(1), s. 17–33. doi: 10.18261/nordand.18.1.2.
• Lindvall, Jannika; Kirsten, Nils; Eriksson, Kimmo; Brehmer, Daniel & Ryve, Andreas (2023). Does the duration of professional development programs influence effects on instruction? An analysis of 174 lessons during a national-scale program. European Journal of Teacher Education. ISSN 0261-9768. doi: 10.1080/02619768.2023.2198101.
• Matta, Corrado; Lindvall, Jannika & Ryve, Andreas (2023). The Mechanistic Rewards of Data and Theory Integration for Theory-Based Evaluation. American Journal of Evaluation (AJE). ISSN 1098-2140. doi: 10.1177/10982140221122764.
• Thomas, Gethin Llewellyn & Engeness, Irina (2023). P. Y. Galperin’s Psychological Significance and Difference Between Tool Use by Humans and Animals: Implications for Research and Practice, Psychological Significance and Difference Between Tools Use by Humans and Animals. Springer. ISSN 9783031149283. s. 181–194. doi: 10.1007/978-3-031-14929-0.
• Engeness, Irina & Thomas, Gethin Llewellyn (2023). Human Consciousness as a Reflection of Human Practical Activity, Psychological Significance and Difference Between Tools Use by Humans and Animals. Springer. ISSN 9783031149283. doi: 10.1007/978-3-031-14929-0_5.
• Engeness, Irina & Thomas, Gethin Llewellyn (2023). Tool Mediated Operations and the Development of Human Consciousness, Psychological Significance and Difference Between Tools Use by Humans and Animals. Springer. ISSN 9783031149283. doi: 10.1007/978-3-031-14929-0_4.
• Engeness, Irina & Thomas, Gethin Llewellyn (2023). Manual and Tool Mediated Operations, Psychological Significance and Difference Between Tools Use by Humans and Animals. Springer. ISSN 9783031149283. doi: 10.1007/978-3-031-14929-0_3.
• Engeness, Irina & Thomas, Gethin Llewellyn (2023). The Empirical Research, Psychological Significance and Difference Between Tools Use by Humans and Animals. Springer. ISSN 9783031149283. doi: 10.1007/978-3-031-14929-0_2.
• Engeness, Irina & Thomas, Gethin Llewellyn (2023). Psychological Difference Between Human and Animal Tools, Psychological Significance and Difference Between Tools Use by Humans and Animals. Springer. ISSN 9783031149283. doi: 10.1007/978-3-031-14929-0_1.
• Stigberg, Henrik (2022). Digital Fabrication for Mathematics Education: A Critical Review of the Field. I Hodgen, Jeremy; Geraniou, Eirini; Bolondi, Giorgio; Feretti, Federica & Ferretti, Federica (Red.), Proceedings of the Twelfth Congress of the European Society for Research in Mathematics Education (CERME12). European Society for Research in Mathematics Education. ISSN 979-1-22-102537-8. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindahl, Anne Grete & Ramberg, Lin Elisabet Sandhaug (2022). "Ungdomsskolen eier prosessen" Overganger fra et lederperspektiv. I Maugesten, Marianne & Spernes, Kari Iren (Red.), Overganger i skolen. Fra barnetrinnet til ungdomstrinnet.. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-06093-4. s. 23–37.
• Gjerskaug, Mette Maria Rønsen (2022). Digital lesing som kjønnet ferdighet – om betydningen av kjønn og sosial klasse i kortrapportene om PISA 2009 og ePIRLS 2016. Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 46(3-4), s. 166–179. doi: 10.18261/tfk.46.3.5. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

• Roos, Merethe (2024). The Quest for a New Education. Social Democracy, Educational Reforms and Religion in Norway after Second World War. Walter de Gruyter (De Gruyter). ISBN 9783111206097.
• Engeness, Irina & Thomas, Gethin Llewellyn (2023). Psychological Significance and Difference Between Tools Use by Humans and Animals. Springer. ISBN 9783031149283.

Se alle arbeider i Cristin

• Bjelkerud, Agnes Westgaard (2024). Å konseptualisere barnehagelæreres profesjonalitet på andre måter - noen utbrettinger fra en forskningsprosess.
• Karstensen, Steinar; Lier, Arne Roar Lehne & Sannerud, Arne Ronny (2024). Læring i teknologifag. Opplæringen for yrker innenfor industriteknologi for å møte kravene til det 21. århundrets arbeidsliv og kompetansebehov. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling. ISSN 2464-4153. doi: 10.7577/sjvd.5495.
• Enger, Trond (2024). Judas er en av verstingene i Bibelen. Hva om han fikk holde en forsvarstale? Aftenposten e-avis søndag. s. 34–35.
• Maugesten, Marianne; Stigberg, Henrik & Stigberg, Susanne Koch (2024). Programmering på ungdomstrinnet.
• Skogsberg, Trude (2024). Response-ability: Collaborative explorations and creative approaches to digital technology in Early Childhood Education and Care.
• Frøystadvåg, Malin Bakke (2024). Språkets applaus. Språkprat. Vis sammendrag

  https://sprakprat.no/2024/02/09/sprakets-applaus/

• Bambini, Karl Kristian Swane (2023). Norwegian Futurisms: Posthumanism and the Norwegian Nordic Model in Tor Åge Bringsværd’s Du og Jeg, Alfred and Alfred 2.0.
• Roos, Merethe (2023). videregående opplæring i Norge. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Roos, Merethe (2023). Tiende. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Roos, Merethe (2023). Realskole. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Roos, Merethe (2023). Ordensregel. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Roos, Merethe (2023). Opus Dei. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Roos, Merethe (2023). Nikolai F. S. Grundtvig. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Roos, Merethe (2023). Kekkonen-Planen. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Roos, Merethe (2023). Kekkonen-Planen. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Roos, Merethe (2023). Kekkonen-Planen. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Roos, Merethe (2023). Katedralskole. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Roos, Merethe (2023). framhaldsskole. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Roos, Merethe (2023). flytkningeforliket. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Roos, Merethe (2023). fattigvesen. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Roos, Merethe (2023). fattighus. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Roos, Merethe (2023). Ex Voto. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Roos, Merethe (2023). Asylbarnsaken. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Roos, Merethe (2023). Asylbarnsaken. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Roos, Merethe (2023). Grundtvig og skolen i Norge.
• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Tårnseiler, den siste trekkfuglen som kommer. Torsnes Menighetsblad. s. 14–15. Vis sammendrag

  En illustrert artikkel om tårnseilerens liv, hekkeaktivitet, kjennetegn, trekktider m.m.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Orkideene på Hvaler - og det overraskende nyfunnet fra 2021, søstermarihand Dactylorhiza sambucina. Blyttia : Norsk botanisk forenings tidsskrift. ISSN 0006-5269. 81(3), s. 152–156. Vis sammendrag

  Artikkelen tar for seg alle kjente orkideer fra Hvaler kommune gjennom tidene (27 taxa) i tillegg til en nøyere beskrivelse av den nye og overraskende arten for Hvaler og østsiden av Oslofjorden, søstermarihand.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Fugl, karplanter, moser, lav, sopp, fisk, sommerfugl og skadet natur i Hemsedal. Vis sammendrag

  Daglige turer fra hytta denne gjengen bodde på disse dagene med demonstrasjon av arter fra de nevnte grupper, med lysfellefangst på natta og ulikt fangstutstyr om dagen. Jeg var med som eneste fagbiolog i disse ti dagene.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Sporild Olsen, Agnete (2023). Østfold Botaniske Forening. Happenings 2023. Vis sammendrag

  95 slides

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Norsk Flora utg. 8. Hvordan bruke floraen, vi nøkler oss fram sammen. Vis sammendrag

  Foredraget ble ledsaget av 30 slides sammen med mye demonstrasjonsmateriale fra herbariene.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Glimt av sjeldne arter fra flora, funga og fauna på Kråkerøy. Vis sammendrag

  Foredraget ble ledsaget av 93 slides.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Hvordan ta vare på en salamanderdam. Vis sammendrag

  Forelesningen ble ledsaget av 40 slides.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Båtvik, Torunn Bjørnstad (2023). Ord og bilder til undring og ettertanke. Vis sammendrag

  Foredraget ble ledsaget av 118 slides. Framføringen er original/ny om tittelen ligner på tidligere foredrag.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Slekta marikåpe Alchemilla i Sør-Norge og hvordan vi kjenner igjen artene. Vis sammendrag

  Foredraget ble ledsaget av 66 slides

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Ville, vakre og sjeldne karplanter i Halden. Vis sammendrag

  Foredraget ble ledsaget av 63 slides

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). En av de giftigste plantene i Norge, selsnepe, fins i Tunevannet. Vis sammendrag

  Foredraget ble ledsaget av 17 slides

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Slekta marikåpe Alchemilla i Norge og hvordan vi kjenner igjen artene. Vis sammendrag

  Foredraget ble ledsaget av 82 slides

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Endringer i fuglelivet i Østfold, de siste 150-200 år. Vis sammendrag

  Foredraget ble ledsaget av 116 slides

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Ville, vakre vekster i gamle Rolvsøy kommune. Vis sammendrag

  Foredraget ble ledsaget av 103 slides

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Båtvik, Torunn Bjørnstad (2023). Ord og bilder til undring og ettertanke. Vis sammendrag

  Foredraget bled ledsaget av 119 slides. Framføringen er original/ny om tittelen ligner på tidligere foredrag.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Vakre insekter i gamle skoger. Vis sammendrag

  Foredraget ble ledsaget av 91 slides.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Sjeldne arter fra vill natur i Sarpsborg. Vis sammendrag

  Foredraget ble ledsaget av 81 slides

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Ville, vakre og rødlistete karplanter i Halden. Vis sammendrag

  Foredraget ble ledsaget av 72 slides

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Båtvik, Torunn Bjørnstad (2023). Hvaler, et eldorado for sjeldenheter, i dikt og bilder. Vis sammendrag

  Foredraget ble ledsaget av 109 slides

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Sjeldne fisker og underlige sjødyr utenfor Østfoldkysten. Vis sammendrag

  Foredraget ble ledsaget av 102 slides. Framføringen er original/ny om tittelen ligner på tidligere foredrag.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Fuglehjelpens far er gått ut av tiden. Grunnlegger og ildsjel i Fuglehjelpen, Pelle Wickström (82), døde den 13. desember etter en tids sykeleie. [Avis]. Moss Avis s.32-33. Vis sammendrag

  Nekrolog m.fl.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Holøien, Marianne (2023). Begeistring for Ballastparken Bystyret vil sikre plass til de som ikke får seg bolig på annen måte her. [Avis]. Fredriksstad Blad s. 2-3. Vis sammendrag

  Ellers haglet det med ros til både boligprosjektet og restaureringen av Ballastparken fra bystyresalen. Blant annet var flere begeistret for at utbyggerne har trukket inn biolog Jan Ingar Båtvik som faginstans i arbeidet med Ballastparken. Begeistret for Ballastparken - Om hans råd følges, har vi en gyllen mulighet for et foregangsprosjekt. Dette er et unikt område med særlig interesse. Måten utbygger har tatt med biologkompetansen, er viktig og spennende, sa Vigdis Gunhildsdatter (MDG). Ole Haabeth (Ap) er også begeistret for planene med Ballastparken. - At man gjør dette til park med spesielle vernehensyn er veldig bra. Da har vi stor forståelse for at man må bygge i høyden, sa Haabeth.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Sjeldne planter på Akerøya og Festningsholmen med demonstrasjon i felt. Vis sammendrag

  Arrangementet også omtalt i Demokraten under tittelen: Årets store festivalguide, s. 44-45. 13.05.2023. Akerøydagen, 11. juni Øydag med blant andre Kong Frederik IVs Tambourafdeling av 1704 og aktiviteter på Akerøya som Undring i fjæra med Besøkssenter Ytre Hvaler og Blomstervandring med Jan Ingar Båtvik. På turen ble registrert flere sjeldne arter som bulmeurt, apotekerkattost, vårstarr, vårvikke, trefingersildre og kalkkarse - flere fra den norske rødlista.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Stensrud, Hans Kristian (2023). Ulven svømmer godt - At den kunne tatt halve flokken er ikke umulig. [Avis]. Halden Arbeiderblad s. 8. Vis sammendrag

  Den har ikke tatt seg tørrskodd over til øya. For å komme ut til Lilleøya fra fastlandet, er det en svømmetur på minst 120 meter. En svømmetur som skal være svært enkel for ulver. - Ja, ja, ja. Den har jo svømt ut til Hvaler, for en ukes tid siden. Ulver flyr ikke rundt i tunneler eller på bruer, de svømmer. Rett og slett svømmer. Det sier biolog Jan Ingar Båtvik. Rovdyrene som holder til her til lands, er en del av grunnutdannelsen til biologer. Derfor har Båtvik god kjennskap til gråbein.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Stensrud, Hans Kristian (2023). Tilbake på øya etter ulveangrepet Familien mistet fem sauer på en øy i Femsjøen. [Avis]. Halden Arbeiderblad s. 4-5. Vis sammendrag

  Kart: Her ligger Lilleøya Tidligere denne uka snakket HA med biolog Jan Ingar Båtvik. Han kunne fortelle at en svømmetur fra fastlandet og ut på Lilleøya ikke er noe problem for en ulv. - Vi søkte gjennom øya, brukte et par timer på det, for å finne skada dyr. Det var vanskelig å få oversikt, for det var så varmt, og sauene gjemte seg i skyggen. Da de fant sau nummer tre drept, hvor store deler av låret også var spist opp, ringte Wik til rovviltkontakta i kommunen, Remi Andre Kopperud.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Fretheim, Eva (2023). - Vi er i et planteparadis på Jeløy! Biologer dro på kartleggingstur. [Avis]. Moss Avis s. 22-23. Vis sammendrag

  Det var stor begeistring over artsrikdommen da biologer var på tur i Albyskogen. Jan Ingar Båtvik fra Østfold botaniske forening viser fram kartet over Rømskog. - Vi har delt kartet i ruter på én ganger én kilometer. Når vi har funnet over femti arter i en rute, regner vi den som fullregistrert, selv om det kan finnes mange flere. Det kan være over 100 arter innenfor en kvadratkilometer, som her på Jeløy, hvor det er veldig artsrikt, sier Jan Ingar Båtvik i Østfold botaniske forening. - Det er 4680 slike kilometerruter i Østfold. Nå har vi 135 stykker igjen, forteller han.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Lågbu, Øivind (2023). Utsultede lomvier får hjelp Alkefugler truet av matmangel i Oslofjorden. [Avis]. Fredriksstad Blad s. 2. Vis sammendrag

  Fuglene kommer hit til Norge om høsten og blir her over vinteren. I år er det sett et stort antall utsultede lomvier i Oslo og i havner langs hele Oslofjorden. Jeg så selv lomvier da jeg skulle ta opp båten i Krogstadfjorden i Råde denne uken. Det er også funnet lomvier på Kråkerøy, sier Jan Ingar Båtvik fra Råde. Har kjøpt brisling Han har fått hjelp av Kathrine Bakke med å ta seg av fuglene. Hun driver Bakkes Kattehotell i Rygge. Båtvik har vært og kjøpt flere kilo brisling,

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Hettervik, Marina (2023). NOAH slår alarm Anne fant død alkefugl på Vallø. [Avis]. Tønsberg Blad s. 3. Vis sammendrag

  Jan Ingar Båtvik og Kathrine Bakke på Østfoldsiden vil redde så mange lomvier som mulig, og er i full gang med mating av de truede alkefuglene. Onsdag denne uken hadde de to over 20 lomvier og en alke i et bur i Rygge, fugler som har kommet hit de siste dagene, og som er tydelig preget av å ha gått lenge uten mat. Det viser også vekten til fuglene.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Lågbu, Øivind (2023). - Betyr liv eller død Jan Ingar og Kathrine redder lomvier i fisketomme Oslofjorden:. [Avis]. Moss Avis s. 16. Vis sammendrag

  Han har fått hjelp av Kathrine Bakke med å ta seg av fuglene. Hun driver Bakkes Kattehotell i Rygge. Båtvik har vært og kjøpt flere kilo brisling, som fuglene mates med. Lomviene som er i best skikk skal snart settes ut i sjøen ved Hankøsundet. - Hvorfor akkurat ved Hankø? - Fordi det nylig er sett lomvier med fisk i nebbet ved Hankø. Det store problemet for fuglene er mangel på fisk. Vi må finne et sted hvor de har gode sjanser til å overleve, sier Båtvik.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Lågbu, Øivind (2023). Jan Ingar fra Fredrikstad frykter tusenvis av lomvier vil sulte i hjel i Oslofjorden: - Det store problemet er mangel på fisk. [Avis]. Halden Arbeiderblad s. 25. Vis sammendrag

  De siste ukene er det sett utmagrede lomvier i en rekke havner i Oslofjorden. Jan Ingar Båtvik og Kathrine Bakke vil redde så mange som mulig og er i full gang med mating av de truede alkefuglene. Onsdag 11. oktober hadde de to over 20 lomvier og en alke i et bur i Rygge, fugler som har kommet hit de siste dagene, og som er tydelig preget av å ha gått lenge uten mat. Det viser også vekten til fuglene. - Vet dere hvor fuglene kommer fra? - Dette er fugler som stammer fra De britiske øyer, blant annet Shetlandsøyene. To av fuglene har britiske ringer, som viser at de kommer fra bestanden i Storbritannia. Fuglene kommer hit til Norge om høsten og blir her over vinteren. I år er det sett et stort antall utsultede lomvier i Oslo og i havner langs hele Oslofjorden. Jeg så selv lomvier da jeg skulle ta opp båten i Krogstadfjorden i Råde denne uken. Det er også funnet lomvier på Kråkerøy. Det sier Jan Ingar Båtvik - han er fra Råde, men er en kjent mann i Halden etter å ha jobbet her i mange år, på Høgskolen i Østfold på Remmen. Har kjøpt brisling Han har fått hjelp av Kathrine Bakke med å ta seg av fuglene. Hun driver Bakkes Kattehotell i Rygge. Båtvik har vært og kjøpt flere kilo brisling, som fuglene mates med. Lomviene som er i best skikk skal snart settes ut i sjøen ved Hankøsundet. - Hvorfor akkurat ved Hankø? - Fordi det nylig er sett lomvier med fisk i nebbet ved Hankø. Det store problemet for fuglene er mangel på fisk. Vi må finne et sted hvor de har gode sjanser til å overleve, sier Båtvik. Han forteller at lomviene kan bli opptil 30 år gamle. Det er viktig at så mange som mulig overlever vinteren, frem til de kan komme tilbake til hekkeplassene i fuglefjellene på våren. - Vet dere hvor gamle disse fuglene er? - Ja, det er flest unge fugler, som er født i år. Det ser vi blant annet på lengden på nebbet, ungfuglene har kortere nebb enn de eldre, sier Båtvik. Han frykter at flere tusen lomvier vil sulte i hjel på grunn av for lite fisk. Å hjelpe noen få har neppe noen betydning for bestanden. Også fugler er enkeltindivider - Hvorfor redde noen få av flere tusen? - For disse fuglene betyr hjelpen liv eller død. Fugler er også enkeltindivider. Det er også viktig at vi alle gjør en innsats for å ta vare på dyrelivet, sier Båtvik. Det er ikke det første året det er funnet utsultede lomvier i Oslofjorden. Det har skjedd flere år, noe som er et tegn på en alvorlig miljøforandring i Oslofjorden. Fisken som lomvien lever av er så godt som helt borte. Over 140 nye lomvier på vei De siste dagene er det samlet inn et stort antall lomvier i Oslo, hvor fuglene blant annet er sett ved Bjørvika, inkludert ved Operataket. Dyrevenner har tatt seg av fuglene, og Båtvik har fått beskjed om at han snart skal få over 140 lomvier til oppfôring. - Hva skal lesere som finner utsultede lomvier gjøre? - Hvis fuglene er tillitsfulle og sultne, og virker utmagrede, kan de leveres til oss, for å tas hånd om her ved Bakkes Kattehotell, sier Båtvik. Får ikke offentlig støtte Her blir fuglene målt og veid, og påsatt ring, før de fleste kan settes tilbake i naturen etter oppfôring. - Får dere økonomisk hjelp av det offentlige for å redde lomviene? - Nei, pengene dekkes av bidrag fra givere og av egen lomme. Dessverre er det ingen offentlig støtteordning i Norge til å hjelpe ville dyr og fugler som FUGLER: Jan Ingar Båtvik med en av de utsultede lomviene som nå får hjelp. Fuglene rammes av langvarig mangel på fisk. Jeg så selv lomvier da jeg skulle ta opp båten i Krogstadfjorden i Råde denne uken. Det er også funnet lomvier på Kråkerøy. Det sier Jan Ingar Båtvik - han er fra Råde, men er en kjent mann i Halden etter å ha jobbet her i mange år, på Høgskolen i Østfold på Remmen.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Soyaolje i Glomma truer fuglereservat. [Internett]. NTBtekst 629 ord. Vis sammendrag

  - Katastrofe Fuglene som bor i reservatet, kan få alvorlige skader hvis oljen får satt seg i fjærdrakta deres. - Det er selvsagt en katastrofe at olje siger inn i et så spesielt naturreservat som Øra. Det er sent på året, så det meste av fugletrekket sørover er over, men om det blir liggende mye oljegriseri ute i Øra, så er det jo en stor jobb, sier biolog Jan Ingar Båtvik i Fuglehjelpen til NRK.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Soyaolje i Glomma truer fuglereservat - Naturvernforbundet krever etterforskning. [Internett]. NTBtekst 690 ord.
• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Soyaolje i Glomma truer fuglereservat. [Avis]. Nationen s. 9. Vis sammendrag

  Over 30.000 liter med soyaolje har rent ut i elva ved industriområdet Øra i Fredrikstad. Biolog frykter katastrofe for fuglereservat. Olja kommer fra Denofas anlegg. Ifølge selskapet er utslippet på minst 30.000 liter, mens politiet i Øst sier det kan være på opp mot 35.000. I morgentimene i går ble det jobbet med å få sugd opp olja og hindre at den sprer seg videre sørover. - Det vi vet, er at vi har hatt et utslipp fra en ventil som har stått åpen. Det skulle den ikke gjort, sier fabrikkdirektør Torgeir Hjertaker til Fredriksstad Blad. Denofa undersøker hvorfor den manuelt opererte ventilen sto åpen. Fuglene som bor i reservatet kan få alvorlige skader hvis olja får satt seg i fjærdrakta deres. - Det er selvsagt en katastrofe at olje siger inn i et så spesielt naturreservat som Øra. Det er sent på året, så det meste av fugletrekket sørover er over, men om det blir liggende mye oljegriseri ute i Øra, så er det jo en stor jobb, sier biolog Jan Ingar Båtvik i Fuglehjelpen til NRK. Politiet opplyste tirsdag morgen at utslippet er på 35 kubikkmeter og drev sørover i en hastighet på 1 til 2 knop. Utslippet strekker seg over 1,5 kilometer, skriver Fredriksstad Blad. Det ble fortsatt jobbet med å legge ut lenser tirsdag morgen. ©NTB Soyaoljeutslipp i Fredrikstad har gått ut i Glomma og truer et fuglereservat.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2023). Soyaolje truer fuglereservat. [Avis]. Aftenposten s. 12. Vis sammendrag

  Over 30.000 liter med soyaolje har rent ut i elven ved industriområdet Øra i Fredrikstad. Oljen kommer fra Denofas anlegg, der det blant annet produseres soyaolje til bruk i dyrefôr. Ifølge selskapet er utslippet på minst 30.000 liter, mens Øst politidistrikt sier til NTB at det kan være på opp mot 35.000. I går ble det jobbet med å få sugd opp oljen og å hindre at den sprer seg videre sørover. – Det vi vet, er at vi har hatt et utslipp fra en ventil som har stått åpen. Det skulle den ikke ha gjort, sier fabrikkdirektør Torgeir Hjertaker til Fredriksstad Blad. – Det er selvsagt en katastrofe at olje siger inn i et så spesielt naturreservat som Øra. Det er sent på året, så det meste av fugletrekket sørover er over, men om det blir liggende mye oljegriseri ute i Øra, så er det jo en stor jobb, sier biolog Jan Ingar Båtvik i Fuglehjelpen til NRK.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Holter, Tonje (2023). Biolog er sterkt bekymret Fuglene ved Øra i fare etter matoljeutslippet. [Avis]. Fredriksstad Blad s. 5. Vis sammendrag

  Olje ødelegger fuglers fjær i så stor grad at de kan fryse i hjel. - Nå er det viktig å få fjernet oljen, sier Jan Ingar Båtvik etter utslippet på Øra. Jan Ingar Båtvik er biolog og nylig pensjonert fra jobben på Høgskolen i Østfold. Nå er han svært bekymret for sjøfuglene etter nattens store oljeutslipp på Øra. 30 kubikkmeter med vegetabilsk olje har rent ut fra Denofa. Utslippet skyldes en ventil som sto åpen.

• Roos, Merethe (2023). Leder. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052.
• Roos, Merethe (2023). Leder. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052.
• Roos, Merethe (2023). Leder. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052.
• Roos, Merethe; Kaldahl, Anne Grete & Kaldahl, Anne-Grete (2023). Leder. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052.
• Roos, Merethe (2023). Drammen har en spesiell plass i norsk skolehistorie. Drammens tidende. ISSN 0805-3731.
• Roos, Merethe (2023). Theological Contributions to Educational History.
• Roos, Merethe (2023). Eva Nordland og Helge Sivertsen som bidragsyter til norsk skolepolitikk etter 1945.
• Roos, Merethe (2023). Norsk skolepolitikk etter 1945.
• Roos, Merethe (2023). Olav Sopp som lærebokforfatter.
• Roos, Merethe (2023). papirproduksjon i Drammen.
• Roos, Merethe (2023). Lørdagsuniversitetet - Christen Schmidt.
• Roos, Merethe (2023). Lørdagsuniversitetet - Stokke.
• Staal, Sigrun; Afdal, Hilde Wågsås & Brynildsen, Stine (2023). Designing collaborative partnerships in research– the case of assessment practices.
• Herrebrøden, Marte Karoline & Johansson, Veslemøy Maria Fossum (2023). Professional learning community - contribution to an inclusive school?
• Staal, Sigrun (2023). Elevperspektivet og kunstig intelligens, En samtale med elever om KI og deres erfaringer, ønsker og tanker.
• Brynildsen, Stine; Staal, Sigrun & Afdal, Hilde Wågsås (2023). S3-E2: Vurderingspraksiser og lærelyst i Fredrikstadskolen. [Internett]. SoundCloud.
• Enger, Trond (2023). Drukner kirken i kulturen den selv har skapt? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. s. 20–21.
• Enger, Trond (2023). En av dem som formet Norge 200 år: Gisle Johnson.
• Frøystadvåg, Malin Bakke (2023). Staving i utvikling. Tilegnelse av et nytt skriftspråk i voksen alder.
• Olandersson, Cecilie & Ramberg, Lin Elisabet Sandhaug (2023). Innovative Field Experiences in Teacher Education.
• Gusgaard, Bodil Anne-Lise (2023). Kunstnerblikk på Hønefossen 1780-1835. Heftet Ringerike. s. 4–13.
• Jain, Shubham; Jacobsen, Bjørn Rude; Petersen, Per Storrø; Kiss, Gabriel Hanssen & Petersen, Sobah Abbas (2023). Enhancing Citizen Engagement: Experiences from a Virtual Reality Workshop.
• Jensen, Magne Skibsted & Solerød, Erling Kolbjørn (2023). Lærerne har forandret Halden. [Avis]. Halden Arbeiderblad. Vis sammendrag

  Det er 60 år siden Halden fikk lærerutdanning. I 50 av dem har undervisningen foregått på Remmen. Høyskolen og lærerne forandret Halden. Mange av dem har preget byen på flere samfunnsområder i flere tiår.

• Thorsen, Kirsten Elisabeth & Lundberg, Pål (2023). Strategier for å utvikle læreres profesjonelle FoU-kompetanse – på langs og på tvers.
• Jensen, Magne Skibsted & Solerød, Erling Kolbjørn (2023). Lærerne har forandret Halden. [Internett]. Halden Arbeiderblad. Vis sammendrag

  Det er 60 år siden Halden fikk lærerutdanning. I 50 av dem har undervisningen foregått på Remmen. Høyskolen og lærerne forandret Halden. Mange av dem har preget byen på flere samfunnsområder i flere tiår. Det er en erfaren mannfolkgjeng som møter HA på høyskolen torsdag morgen. Erling Solerød (84) fra Ørje jobbet i lærerutdanningen fra 1971 til 2009. Kjell Hansen (83) fra Halden var med i det aller første kullet i 1963, Sverre Løken (69) fra Elverum og Halden var en del av det aller første kullet på Remmen i 1973, mens Magne Skibsted Jensen (60) fra Halden lærer lærerne fremdeles. Det har han gjort siden 2008. Til sammen har de over 160 år med kompetanse. Det blir en lang og god samtale om hvordan læreryrket har forandret seg, og ikke minst hvordan utdanningen av flere tusen lærere har preget og forandret Halden som by.

• Hoff-Jenssen, Reidun & Kleppe, Astrid Meling (2023). Increased teacher density, a qualitative study of pupils and parents’ experiences of the use of two teachers in the classroom.
• Hoff-Jenssen, Reidun (2023). Facilitating the development of social competence.
• Hoff-Jenssen, Reidun (2023). 1st-grade pupils' experiences of their first year at primary school.
• Maugesten, Marianne; Bjørnstad, Gunhild Brænne; Hoff-Jenssen, Reidun & Fjeld, Hilde Sofie (2023). "I really feel like I've come back as a different person".
• Fjeld, Hilde Sofie; Staal, Sigrun; Ramberg, Lin Elisabet Sandhaug & Jensen, Magne Skibsted (2023). School adoption - Towards a comprehensive Teacher Education.
• Fjeld, Hilde Sofie; Staal, Sigrun; Ramberg, Lin Elisabet Sandhaug & Jensen, Magne Skibsted (2023). School adoption - Towards a comprehensive Teacher Education. I Kopp, Erika (Red.), ATEE ANNUAL - CONFERENCE 2023 - TEACHER EDUCATION ON THE MOVE: BOOK OF ABSTRACTS . Association for Teacher Education in Europe - ATEE . ISSN 9789464668513. s. 312–313.
• Herrebrøden, Marte Karoline & Selvik, Sabreen (2023). Teachers’ experiences of special need education under the Covid-pandemic: Lessons learned from Norway.
• Stigberg, Henrik (2023). Teachers’ critical reflections on digital fabrication for making manipulatives to support mathematical teaching.
• Dyrnes, Eva Martinsen; Fjeld, Hilde Sofie; Ramberg, Lin Elisabet Sandhaug & Korseberg, Karl Arne (2023). Hybrid Positions in Teacher Education.
• Dahl-Nielsen, Ane Linn (2023). Digital practices in Norwegian Kindergartens- Who is it for?
• Johansson, Veslemøy Maria Fossum & Herrebrøden, Marte Karoline (2023). Professional learning communities - contribution to an inclusive school?
• Baral, Lekh Nath (2023). Multilingualism and Translation Use: Tracing Mainstream Primary Language Teachers' Critical (Multilinugal) Language Awareness.
• Baral, Lekh Nath (2023). Multilingualism and Translation Use: Tracing Mainstream Primary Language Teachers' Critical Language Awareness.
• Nagel, Ilka Marie Luise & Bjørkevoll Thomassen, Sissel (2023). Kreativ bruk av video for vurdering.
• Devonas Hoffmann, Flavia (2023). Curriculum design for teacher education - a designerly approach.
• Devonas Hoffmann, Flavia (2023). Recognizing relevant affordances - a skill in teachers´ interprofessional collaboration.
• Nordahl-Hansen, Anders ; Dechsling, Anders & Lorenzo Lledo, Gonzalo (2023). Evolution of the intellectual structure of virtual reality and augmented reality interventions for children and adolescents during the period 2010-2022.
• Dechsling, Anders & Andersen, Fredrik (2023). Nudge nudge, wink wink.
• Dechsling, Anders (2023). Virtual Reality og Naturalistic Developmental Behavioral Interventions for barn med autisme.
• Laupsa, Marie (2023). Arbeid som pedagogisk virkemiddel - Om forsøksutdanningen "Den tredje vei" ved Skedsmo videregående skole i perioden 1987-1997.
• Grønn, Berit; Engeness, Irina; Jacobsen, Kjersti Berggraf; Hollmann, Martin & Goverud Andersson, Ola (2023). Nettbasert utdanningstilbud ved Fakultet for lærerutdanning og språk, Høgskolen i Østfold.
• Nagel, Ilka (2023). Discussant: An ecological approach on agency in education - A cross-country perspective on student and teacher agency. Vis sammendrag

  An ecological approach on agency in education: A cross-country perspective on student and teacher agency Chair(s): Wilfried Admiraal (Oslo Metropolitan University, Oslo, Norway) Discussant(s): Ilka Nagel (Østfold University College Halden, Norway) Human agency in education has been studied for decades, but a shared understanding of both the concept and its impact is still lacking. Agency in education can be generally understood as individuals’ active participation in and shaping of educational realities and is generally recognized as an important condition for learning and development during schooling and beyond (Juutilainen et al., 2018). In an increasing digitalized society, like in the Nordics and other parts in Europe, agency becomes even more prominent as humans have to regulate their lives more independently and both students and teachers need agency to regulate their learning and work in educational context. The concept of agency in education has been explored from different perspectives such as a psychological, sociological, social-cultural and ecological perspective (Eteläpelto, et al., 2013). A psychological or humanistic perspective on agency stresses individuals’ internal factors that influence human action such as self-evaluation and self-regulation. Human agency encompasses both an individual’s capacity and the social influence operating on that individual in which s/he is embedded. A sociological perspective emphasizes the interaction between agency and structures, with agency as an evolving process that encompasses agents’ deployment of power requiring constant responses and adjustments to changing power dynamics. A social-cultural perspective on agency is also based on the interaction between agency and structures, but stresses how contexts and culture shape human beliefs, values and behavior. Finally, the ecological perspective builds on pragmatism and understands agency as something individuals or groups can manage to achieve, within available time and resources, and congruent with other aims and activities. Contributions This symposium is about agency of both students and teachers from an ecological, pragmatic perspective. It is built up from student to teacher, and from micro aspects to meso and macro aspects of the educational context. First, Anja Schoots will present curriculum elements that support student agency in secondary education. Second, Janine Haenen delves into aspects of the learning environment in higher education that supports the development of student agency. The next two presentations go into the concept of teacher agency. The third presentation by Max Kusters presents a scenario method to measure lecturers’ sense of agency. Fourth, Fred Rune Bjordal goes into the manifestation of teacher agency in digitalized environments. Fifth, Zohre Mohammadi Zenouzagh will elaborate on the influence of the collaborative reflections on teacher agency in higher education within the constraints of educational policy. In the discussion of the papers, Ilka Nagel (Østfold University College) will go into conceptual and practical aspects of student and teacher agency. Wilfried Admiraal (OsloMet) will act as symposium organizer. References Etiläpelto, A., Vähänsantanen, K., Hökkä, P., & Paloniemi, S. (2013). What is agency? Conceptualizing professional agency at work. Educational Research Review, 10, 45-65. Juutilainen, M., Metsäpelto, R. L., & Poikkeus, A. M. (2018) Becoming agentic teachers: experiences of the home group approach as a resource for supporting teacher students’ agency. Teaching and Teacher Education, 76, 116–125.

• Amdam, Synnøve Hedemann; Aagaard, Toril; Nagel, Ilka & Vika, Karl Solbue (2023). Developing professional digital competence in teacher education is still an instrumental endevour. Is collaborative design the answer?
• Engeness, Irina & Nohr, Magnus (2023). Assessment as Learning: Norwegian Teachers’ Engagement with Reflection Videos in MOOCs to Enhance Learning and Digital Identity Among Pre- and In-Service Teachers in Norway.
• Nordbakke, Monica & Stigberg, Henrik (2023). Teaching and learning in mathematics.
• Enger, Trond & Baardseth Panjwani, Sylvi (2023). Nils Baardseth: Lærer ved Bærums Verk i 39 år. Årbok for Asker og Bærum Historielag. ISSN 1504-3649. 63, s. 60–70.
• Bambini, Karl Kristian Swane (2022). Energy Transitions: The End of Oil in Norwegian Ecodystopias.
• Baral, Lekh Nath (2022). Translation as translanguaging pedagogy in the primary language classroom: An ethnographic ‘stretching activity’ .
• Dechsling, Anders (2022). Virtual reality interventions in autism.
• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Tosterud, Svein-Erik (2022). Rovfuglredderen i Råde. [Fagblad]. Dyrenes Stemme, medl.bl. f Dyrebesk. Oslo & Omegn 1, s.18-19. Vis sammendrag

  Oppslaget illustreres med behandling av 4 ulike fuglearter (havørn, røy, vandrefalk og perleugle) hos Båtvik. Foreningen kommer med ett årsskrift i året, for 2022 ble det 56 s.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2022). Villdyrhjerte 6. Ulovlig mink. [TV]. NRK. Vis sammendrag

  Villdyrhjerte ble tilgjengelig etter 22.3.2022, bemerk at serien ble spredt på 7 uker med denne datoen som utgangspunkt. Båtvik har større eller mindre roller i de ulike episodene, men med i alle.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2022). Villdyrhjerte 5. Piggete hjerteknusere. [TV]. NRK. Vis sammendrag

  Villdyrhjerte ble tilgjengelig etter 22.3.2022, bemerk at serien ble spredt på 7 uker med denne datoen som utgangspunkt. Båtvik har større eller mindre roller i de ulike episodene, men med i alle.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2022). Villdyrhjerte 1. Hjerte for duer. [TV]. NRK . Vis sammendrag

  Villdyrhjerte ble tilgjengelig etter 22.3.2022, bemerk at serien ble spredt på 7 uker med denne datoen som utgangspunkt. Båtvik har større eller mindre roller i de ulike episodene, men med i alle.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2022). Villdyrhjerte 2. Ekornbarnehage . [TV]. NRK. Vis sammendrag

  Villdyrhjerte ble sendt på TV med en ukes mellomrom fra 22.3.22 og utover (bemerk oppgitt dato er bare da serien ble tilgjengelig i ettertid)

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Olsen, Anne C. (2022). Bli med ildsjelene i Villdyrhjerte på oppdrag: De har ett mål, å redde skadede og syke villdyr fra døden. [Internett]. Sosialnytt, Kjendisnytt. Vis sammendrag

  Om Båtvik: Ingar har åpnet hjemmet for utallige rovfugler Ingar Båtvik fra Råde har reddet rovfugler i en mannsalder. Veier, hyttefelt og strømmaster gjør livet utrygt for rovfuglene våre, og når hogst har tatt gode reirplasser bygger Ingar og nevøen reir til fiskeørn i toppen av en over 20 meter høy furu. Utallige rovfugler har fått hjelp og omsorg hjemme hos Ingar. Fryseren hans er full av døde mus, gourmetmat som får skadde fugler tilbake på vingene. Men når en tårnfalk begynner å få koldbrann i beina etter å ha fløyet inn en strømledning må Ingar ta et vanskelig valg.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2022). Villdyrhjerte. De har ett mål, å redde skadede og syke villdyr fra døden. Dokumentarserien «Villdyrhjerte» følger syv ildsjeler i deres kamp for å hjelpe dyr som ellers ville vært sjanseløse … fordi de er ville. . [Internett]. NRK Presse. Vis sammendrag

  Omtale av TV-serien. Om Båtvik: Ingar Båtvik fra Råde har reddet rovfugler i en mannsalder. Veier, hyttefelt og strømmaster gjør livet utrygt for rovfuglene våre, og når hogst har tatt gode reirplasser bygger Ingar og nevøen reir til fiskeørn i toppen av en over 20 meter høy furu. Utallige rovfugler har fått hjelp og omsorg hjemme hos Ingar. Fryseren hans er full av døde mus, gourmetmat som får skadde fugler tilbake på vingene. Men når en tårnfalk begynner å få koldbrann i beina etter å ha fløyet inn en strømledning må Ingar ta et vanskelig valg.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2022). Villdyrhjerte. 7. Dr. Dyregod. [TV]. NRK. Vis sammendrag

  Siste episode av Villdyrhjerte, Båtvik er med med en havørn som trenger hjelp for voksenlivet.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2022). Hjelper ville dyr. [TV]. NRK TV Helgemorgen TV. Vis sammendrag

  Intervju som pkt 5 i dagens sending, varighet på ca. 9 min.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2022). Villdyrhjerte: De har ett mål; å redde skadde og syke villdyr fra døden. Syv ildsjeler brenner for å hjelpe dyr mange andre ikke bryr seg om. [TV]. NRK. Vis sammendrag

  Her fins 7 episoder hvor Båtvik er med mer eller mindre i alle episodene. Ble vist på TV i løpet av syv uker med repriser

• Båtvik, Jan Ingar Iversen; Krokeide, Sondre; Karlsen, Jonas; Tolfsen, Caroline Bergli & Solås, Sara Vilde (2022). Har reddet flere hundre rovfugler: – Vi er veldig kjappe til å avlive her i landet De frivillige dyrehjelperne betaler av egen lomme for å pleie skadde fugler. De mener myndighetene for ofte velger den enkleste løsningen med avlivning. [TV]. NRK Oslo og Viken. Vis sammendrag

  Vi er veldig kjappe til å avlive her i landet, sier Jan Ingar Båtvik. Den pensjonerte biologen har selv pleiet og reddet flere hundre fugler. Båtvik blir ofte ringt når noen på Østlandet kommer over skadde rovfugler. Fuglene tar han med hjem til Råde hvor de får livreddende pleie, medisiner og mat. Denne uka har han hatt en kattugle hjemme på kjøkkenet. Den ble skadd i møte med en bil. Med bambus, lim, og donorfjær ble vingen reparert. – Den har bare for korte vingefjær. Det skal vi prøve å forbedre. Denne venter bare på å komme ut igjen, sier Båtvik. Ugla ble sluppet ut på fredag. Den var flyvedyktig.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Brevik, Knut (2022). Hoggorm og hoggormbitt - myter og fakta med Jan Ingar Båtvik. [Internett]. Villmarksliv, Podcast lagt ut på YouTube, 41:28 min.. Vis sammendrag

  – Hadde jeg vært alene, hadde jeg ikke overlevdBiolog, friluftsmann, dyrevenn og pensjonert førstelektor ved Høyskolen i Østfold, Jan Ingar Båtvik, har løftet og vist frem hoggorm for studenter i over 20 år, men ett år gikk det galt. Han ble bitt, og uten hjelp fra fra kollegaene og studentene som var med på ekskursjonen kunne det ha gått riktig ille.– Hadde jeg vært alene, hadde jeg ikke overlevd, uttalte Jan Ingar Båtvik til NRK.no etter hendelsene.Båtvik er likevel ikke redd for hoggormen.– Nei jeg har ikke blitt engstelig for hoggorm. Det var min feil og det var nok fordi hoggormen nok var blitt sendt rundt til studentene og at den var irritert at jeg fikk hele «bøtta» med gift, sier han til Podkasten Villmarksliv. Hoggormen leverer mange ganger tørrbitt og den doserer ut giften etter behov, forteller Båtvik. I denne episoden av Podkasten Villmarksliv avliver Båtvik en rekke myter knyttet til hoggormen - og du får fakta nok til å forstå at du uten frykt kan bevege deg fritt i skog og mark uten frykt.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Brevik, Knut (2022). Ville dyr og fugler som skades - kan de reddes? Med biolog Jan Ingar Båtvik. [Internett]. Villmarksliv, Podcast lagt på YouTube, 40:36 min.. Vis sammendrag

  Et lengre intervju om temaet: Kan skadde, ville dyr reddes?Jan Ingar Båtvik, kjent fra NRKs populære serie Villdyrhjerte, har hatt omsorg for skadde, ville dyr hele livet. Her forteller han hvordan det hele startet, hva vi kan gjøre om vi kommer over skadde dyr.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Bankerud, Ask (2022). Dyreelsker Jan Ingar fortviler: – Dette er brutalt i Norge. Biolog Jan Ingar Båtvik mener han har opplevd et historisk øyeblikk på norsk jord. [Internett]. Fredriksstad Blad. Vis sammendrag

  Fra oppslaget: Jan-Ingar Båtvik hadde en sjelden opplevelse med to sjeldne ugler, men det finnes en bismak. Nå tar han et oppgjør med hvordan ville dyr blir behandlet i Norge. – Årsaken til at det er så sjeldent at man kan se dem sammen, er at de overlapper hverandre dårlig i naturen, og at det er veldig sjeldne fugler, fortsetter Båtvik. – Vi har vist dem frem i diverse barnehager. Jeg tror vi kan si at vi har gledet over 300 barn og noen voksne med disse uglene, smiler han.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Guttormsen, Ståle Reier (2022). Verdens raskeste fugl sluppet fri – oppnår 370 kilometer i timen i stupet. Den unge hunnfuglen ble funnet forkommen ved Kykkelsrud 31. august – og etter sju uker som rekonvalesent – ble hun sluppet fri ved Frogn kirke. [Internett]. Fredriksstad Blad. Vis sammendrag

  Fra oppslaget: 67-åringen Jan Ingar Båtvik er en ringrev i kunsten å få forkomne fugler til å fly. Biologen er en entusiastisk friluftsmann som har sørget for at hundrevis av fugler har fått flyveevne og livslyst tilbake, etter nennsom behandling og bespisning i badekar og på kjøkkenbord i huset hans i Råde. Det var altså ingen hvem som helst, som sørget for at det flotte eksemplaret av det som kalles klodens raskeste art, kunne ta til vingene igjen over Frogns vakre kulturlandskap. Og det bare sju uker etter at hun ble funnet forkommen få kilometer fra slippstedet.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen; Krokeide, Sondre & Frølandshagen, Anne-Lene (2022). Jan Ingar og Sondre redder skadeskutt fugl med lånte fjær. Mandag kveld fikk Jan Ingar Båtvik i Råde inn en dvergfalk. Fuglen er skutt på, men har overlevd. Nå skal den også få vingene sine reparert, så den kan fly igjen. [Internett]. Fredriksstad Blad. Vis sammendrag

  Fra oppslaget: Båtvik og Krokeide har «impet» fjær på fugler før, det vil si tatt fjær fra annen, død fugl, tilpasset dem, og plassert de på en levende fugl som mangler fjær. I dette tilfellet dreier det seg altså om en dvergfalk som ble reddet i Hemsedal. Personene som tok vare på den, har hatt den noen uker i håp om at den skulle bli bra.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen; Krokeide, Sondre & Larsen, Emma Stangbye (2022). Borge Kapell har hatt ubuden gjest i to uker: – Det har blitt bety­de­lige skader. De siste ukene har Borge Kapell hatt daglig besøk av en hakkespett. Torsdag fikk de inn forsterkninger for å bli kvitt den ubudne gjesten en gang for alle. [Internett]. Fredriksstad Blad. Vis sammendrag

  Fra oppslaget: – Vi har jo aldri opp­levd noe lig­nende. Vi har hatt pro­ble­mer med andre ska­de­dyr, men aldri en hak­ke­spett. Så vi var veldig usikre på hvor­dan vi skulle gå frem her, for­kla­rer Holøs. Løs­nin­gen ble å kon­takte biolog Jan Ingar Båtvik. Han fanget fuglen på fem minut­ter ved hjelp av en kas­sett­spil­ler og et tre meter høyt nett. – Det vik­tig­ste for å fange en fugl er å spille av lyden av en lik fugl. Da blir de nysgjerrige, og vil oppsøke lyden. Det funket på hakkespetten, og da vi satt på lyden kom den flygende. Etter noen minutter med flyving frem og tilbake fløy den inn i vårt oppsatte nett, for­kla­rer bio­lo­gen.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen; Frølandshagen, Anne-Lene & Krokeide, Sondre (2022). Dvergfalken fløy stabilt med nye fjær fra spurvehauk. Biolog Jan Ingar Båtvik i Råde og hans medhjelper Sondre Krokeide fra Moss, lyktes i oppdraget med å gi dvergfalken et nytt liv på vingene. [Internett]. Fredriksstad Blad . Vis sammendrag

  Fra oppslaget: Det var for en knapp uke siden som Båtvik og Krokeide satt ved kjøkkenbordet til førstnevnte, og med stor nøyaktighet limte på nye fjær på den skadeskutte dvergfalken fra Hemsedal. Etter at fjærene, som var hentet fra en død spurvehauk, var klippet til, forsterket med bambuspinne og limt på, ventet noen dagers rekonvalesens for den om lag ett år gamle fuglen.

• Devonas Hoffmann, Flavia (2022). Paper presentation: Choreographic Infrastructuring for Design Things - A New Method for Participatory Design in Teacher Education.
• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Winlund, Anders Werner (2022). Jan Ingar har flaggermus i kjøleskapet. [Radio]. NRK Østfold, Eftan i Østfold. Vis sammendrag

  Sjekk av en skimmelflaggermus i kjelleren der den skal få henge til det blir vår og den igjen kan finne insekter selv. Innslaget ble på 2 min og 45 sek.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Winlund, Anders Werner (2022). Villdyrhjerte, NRK-serie med Jan Ingar fra Råde. [Radio]. NRK Østfold, Eftan. Vis sammendrag

  Intervju på 3 min. 40 sek. om en jordugle på kjøkkenet som ble fri fra forbindingen av knekt vinge

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Bjerke, Ylva Lie (2022). Navn i nyhetene. Flaggermus på kjøl. [Avis]. Rogalands Avis s. 2. Vis sammendrag

  Fra oppslaget: "For en fugl så er det naturens gang når en hønsehauk tar en due. Det skal Jan Ingar Båtvik (67) Er med i NRK-serien «Villdyrhjerte» og har pleiet og reddet hundrevis av fugler. man ikke.."

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Bjerke, Ylva Lie (2022). Navn i nyhetene: Flaggermus på kjøl. [Avis]. Dagsavisen Demokraten s.2. Vis sammendrag

  Intervju i forbindelse med TV-serien Villdyrhjerte

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Bjerke, Ylva Lie (2022). Navn i nyhetene: Flaggermus på kjøl. [Avis]. Dagsavisen Arbeiderbladet s. 2. Vis sammendrag

  Intervju om hvordan og hvorfor skadde eller syke fugler og dyr tas inn i håp om å få dem ut i naturen igjen etter en rehabilitering hjemme hos Båtvik.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2022). Ukens høydepunkter: Villdyrhjerte. [TV]. På TV (Aller media). Programbladet 2022 Nr. 14, s. 6. Vis sammendrag

  Omtale av TV-serien Villdyrhjerte hvor Båtvik deltok mer eller mindre i alle episodene, 7 uker med repriser. Fra oppslaget: Ingar Båtvik har reddet rovfugler i en mannsalder. Utallige rovfugler har fått hjelp og omsorg hjemme hos Ingar. Fryseren hans er full av døde mus, gourmetmat som får skadde fugler tilbake på vingene.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen; Aae, Rune & Eide, Ivar Ruud (2022). Nok en havørnunge merket på Håøya. [Fagblad]. Toppdykker'n, NOF, avd. Oslo og Akersh. Vol. 24(2) s.84. Vis sammendrag

  Oppslag om at Båtvik og Aae nok en gang har ringmerket en havørnunge på Håøya. I tillegg opplyses om et nytt reir i Råde i Østfold, dvs nå er det kjent 3 hekkinger av havørn i Oslofjorden.

• Lindahl, Anne Grete & Ramberg, Lin Elisabet Sandhaug (2022). The lower secondary school owns the process - The transition from a leadership perspective.
• Lindahl, Anne Grete & Ramberg, Lin Elisabet Sandhaug (2022). Overganger fra et lederperspektiv.
• Nagel, Ilka (2022). Lärarutbildare i en digital tid - Förväntningar, handlingsrum, kunskap.
• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2022). Flaggermus er spennende skapninger som nå er gått inn i vinterdvalen. Torsnes Menighetsblad. 2(2), s. 14–15. Vis sammendrag

  Litt om flaggermusenes liv med fokus på et overvintrende dyr hjemme hos forfatteren <Bladet har påskrift Vinter/vår 2023, men ble tykt i 2022>

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Herheim, Shawn (2022). Jan Ingar har reddet hundrevis av ville dyr. - Har for tiden en ugle og flaggermus hjemme. [Avis]. Moss Avis s.13. Vis sammendrag

  Jan Ingar Båtvik har hatt et hjerte for ville dyr siden barndommen. Det har NRK oppdaget, og i den forbindelsen kan han ses på TV-skjermen i den nye dokumentarserien «Villdyrhjerte» framover. Båtvik er én av sju ildsjeler NRK følger i deres hverdag mens de driver med hobbyen som er litt utenom det vanlige, å redde skadde fugler og dyr. Programmet har premiere på NRK1 klokken 20:00 den 23. mars. Ved siden full jobb som biolog så har Båtvik reddet hundrevis av ville dyr fra avlivning. Nå er han pensjonert, og har fått mer tid til å drive med lidenskapen for dyrene.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2022). Gullfisk er satt ut i Bingedammen. [Avis]. Fredriksstad Blad s.20. Vis sammendrag

  Jan Nilsen har sendt oss et bilde av en gullfisk i Bingedammen. - Gullfisk er en fremmed art som ikke har noe å gjøre i norsk fauna, og den bør fjernes fra dammen, sier biolog Jan Ingar Båtvik. Biologen anbefaler at gullfisken i Bingedammen fiskes opp og gjerne settes ut i en hagedam. Gullfisken er godt synlig i Bingedammen. Den er anslått å ha en vekt på mellom en og to kilo.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2022). 10 havørner i Oslofjorden-området. [Internett]. NTBtekst. Vis sammendrag

  I 2008 trodde forskerne at bestanden skulle ta seg opp ganske raskt. Imidlertid gikk det ganske mange år. Nylig har et havørnen etablert et reir i Østfold. - Dette er noe vi har gått og ventet på i flere tiår, så nå skulle det endelig skje, sier biolog Jan Ingar Båtvik om nyheten.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen; Aae, Rune & Torgersen, Hans O. (2022). Ikke på 140 år har flere havørner fløyet over Oslofjorden. [Avis]. Aftenposten s.20-21. Vis sammendrag

  Fire små havørner ble i pinsehelgen ringmerket i Oslofjord-området. På sensommeren kan ti havørner være på vingene over fjorden. Dette er en sjelden gladsak fra en natur der mye er i krise. Det er også en historisk nyhet. Ikke siden midt på 1800-tallet har det vært så mange havørn over Oslofjorden. Den siste av de fire ungene ble ringmerket høyt oppe på Håøya, nord for Oscarsborg i Drøbaksundet. Biolog Jan Ingar Båtvik tok hånd om den 3,1 kilo tunge fuglen etter at den var firt ned fra reiret i en gammel postsekk. Båtvik forteller at det er om å gjøre at alle bevegelser skjer sakte. Da oppfatter fuglen ikke det som skjer som farlig ...

• Båtvik, Jan Ingar Iversen; Aae, Rune; Krokeide, Sondre & Dunderholen, Tor-Arne (2022). Havørnunge født på Håøya Håøya er tilholdssted til flere majestetiske dyr. [Avis]. Akershus Amtstidende s.16-17. Vis sammendrag

  Hittil er det kjent at det finnes et havørnpar i Færder Nasjonalpark, og for første gang på 140 år, har det i 2022 kommet en havørnunge i Østfold, nærmere bestemt i Råde kommune. Det var i 2008 det for første gang på 128 år ble registrert havørnhekking i Oslofjorden. Da slo det seg ned et havørnpar på Håøya som fikk to unger, som hekket på naboøya Gråøya. Hvert eneste år reiser en liten delegasjon ut til Håøya for å se til hvordan det går med årets nye kull. - Nå handler det om å roe ned fuglen, slik at den holder seg helt rolig. Det er viktig at ting foregår sakte, slik at fuglen ikke aktiverer instinktive forsvarsmekanismer. Beveger man seg sakte og gjerne lager godlyder, omtrent som om du snakker til en hund, blir fugleungen gjerne rolig slik at du får utført aktuelle mål og får satt på aktuelle ringer uten av fuglen stresses, forteller Ingar Båtvik.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen; Aae, Rune & Lågbu, Øivind (2022). Havørnen er tilbake. Ungfugl ringmerket i Råde i sommer. [Avis]. Moss Avis s.24. Vis sammendrag

  I 1882 ble en havørn skutt ved reiret i Onsøy. 140 år senere er havørnen tilbake som hekkefugl i Østfold. I sommer ble en unge ringmerket i Råde. Biolog Jan Ingar Båtvik fra Råde ringmerket fuglen, og forteller at oppdagelsen av reiret med ungen kom som en stor overraskelse.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen; Aae, Rune & Lågbu, Øivind (2022). Havørnen tilbake som hekkefugl i distriktet etter 140 år. [Avis]. Fredriksstad Blad s.36-37. Vis sammendrag

  I 1882 ble en havørn skutt ved reiret i Onsøy. 140 år senere er havørnen tilbake som hekkefugl i Østfold. I sommer ble en unge ringmerket i Råde. Biolog Jan Ingar Båtvik fra Råde ringmerket fuglen, og forteller at oppdagelsen av reiret med ungen kom som en stor overraskelse. - Rune Aae og jeg var ute med et filmteam fra Sveits for å se etter hekkende fiskeørn, og hadde ingen tanker om å få se havørn. Men da vi besøkte en plattform for fiskeørn i Råde, oppdaget vi at et havørnpar hadde bygd reir i nabotreet. Vi visste ikke om havørnreiret på forhånd, sier han til Fredriksstad Blad. Ønske gikk i oppfyllelse Det viste seg altså at paret hadde fått frem en unge. Paret hadde lagt to egg, og ett hadde klekket. Ungen ble ringmerket, slik at forskerne nå kan følge den videre.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen; Aae, Rune & Kjernli, Hermund L. (2022). Historisk tilbakekomst oppdaget ved en tilfeldighet. [Avis]. Demokraten s.10. Vis sammendrag

  – I 1882 ble det siste kjente havørnparet som hekket i Østfold skutt ved reiret i Elingårdskogen ved Hankøsundet, og siden har det bare vært streiffugl her i distriktet. Dette skjedde heller ikke før på 1980-tallet, så den ble utryddet skikkelig her nede, sier Rune Aae til Dagsavisen Demokraten om den mørke historikken som danner bakteppe for den gledelige oppdagelsen i våres. 29. april var nemlig biologen og doktorgradsstipendiaten ute på et helt annet oppdrag i Rådes skoger, sammen med sin tidligere Høgskolen i Østfold-kollega Jan Ingar Båtvik og tre dokumentarfilmskapere fra Sveits. – Vi er med på et prosjekt for å gjenoppbygge fiskeørnbestanden i Sveits, som innebærer at 30 unger fra Norge og 30 fra Tyskland skal settes ut der. Et sveitsisk team lager en dokumentar om dette, og ville filme et tomt fiskeørnreir i området.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Skau, Jan Erik (2022). Nå skal den på biltur til Bergen. Denne skapningen har ligget 11 år i fryseren. [Avis]. Fredriksstad Blad s.18-19. Vis sammendrag

  Nesten to meter lang var sølvkveita som fisker Kjell Odvar Karlsen fikk i trålen i mars 2011. Siden da har den ligget nedfrosset i en fryseboks. Nå skal den ut på biltur - til Bergen! Den gedigne fisken ble tatt på hundre meters dyp ved Høka vest for Søsterøyene. - Jeg vet at en annen båt tok en slik i fjor (2010, red. anm.), men den skal ha vært litt mindre enn denne, sa Karlsen. Fredriksstad Blad har skrevet om to andre funn av denne fisken. En gang i 1989 og i 2010 da Nathalie Saxegård fant en 1,7 meter lang sølvkveite i fjæresteinene i Vaugerkilen. - Jeg har en avtale med Fjordfisk om at de skal kontakte meg om de får litt sjelden og rare ting i trålen, forklarer biolog Jan Ingar Båtvik, den gang ansatt ved Naturfagseksjonen ved Høgskolen i Østfold i Halden.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Guttormsen, Ståle Reier (2022). Funnet forkommen. Verdens raskeste fugl sluppet fri - oppnår 370 kilometer i timen i stupet. [Avis]. Østlandets Blad s.24. Vis sammendrag

  67-åringen Jan Ingar Båtvik er en ringrev i kunsten å få forkomne fugler til å fly. Biologen er en entusiastisk friluftsmann som har sørget for at hundrevis av fugler har fått flyveevne og livslyst tilbake, etter nennsom behandling og bespisning i badekar og på kjøkkenbord i huset hans i Råde. Det var altså ingen hvem som helst, som sørget for at det flotte eksemplaret av det som kalles klodens raskeste art, kunne ta til vingene igjen over Frogns vakre kulturlandskap. Og det bare sju uker etter at hun ble funnet forkommen få kilometer fra slippstedet.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Guttormsen, Ståle Reier (2022). På vingene igjen (s.1), Fikk skadet fugl på vingene igjen Vandrefalk sluppet fri - oppnår 370 km/t (s.21). [Avis]. Akershus Amtstidende s. 1+ 21. Vis sammendrag

  Jan Ingar Båtvik drar ut vingen og kontrollerer flapsene på den unge vandrefalkhunnen som ivrer for å komme seg ut i frihet, etter sju ukers hotellopphold «all inklusiv» i Råde. Hunnfuglen ble funnet forkommen ved Kykkelsrud i Frogn i slutten av august - og etter lang tid som rekonvalesent - ble hun sluppet fri ved Frogn kirke.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2022). Ballast, ballastplasser og ballastplanter i Onsøy. Vis sammendrag

  En gjennomgang av hvilke levende ballastplanter vi fortsatt har i Onsøy samt de som er forsvunnet. Litt generelt om datidens ballasttrafikk med kart, ble også vist. Foredraget ble ledsaget av 60 slides.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Bankerud, Ask (2022). - Vi burde hatt et rehabiliteringssenter for ville dyr i Norge DYREELSKER JAN INGAR:. [Avis]. Fredriksstad Blad s.38-39. Vis sammendrag

  Biolog Jan Ingar Båtvik mener han har opplevd et historisk øyeblikk på norsk jord. - Jeg tør påstå at det er første gang i Norge at en hubro og en lappugle er samlet på samme sted. Det er veldig sjeldent. For meg er det som å vinne i lotto, sier biologen, som har lang erfaring med å rehabilitere skadde og hjelpetrengende fugler. Hva er så det spør kanskje du?

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2022). Boka har blitt kjend som «botanikkens bibel» for naturfagstudentar. No kjem ho i ny utgåve. [Internett]. Nynorsk Pressekontor. Vis sammendrag

  Boka som er kjend som «botanikkens bibel» blir presentert av forfattarane professor Reidar Elven, Hanne Hegre, og illustratør Anne Elven i samtale med biolog Jan Ingar Båtvik i Nynorskens hus i Oslo 30. november. (©NPK) Den første utgåva kom i 1944 og tradisjonen lever vidare. I november 2022 blir den åttande utgåva av Norsk Flora lansert. Foto: Det Norske Samlaget

• Båtvik, Jan Ingar Iversen; Elven, Reidar; Solstad, Heidi; Grundt, Hanne Hegre & Elven, Anne (2022). No kjem ein ny epistel av «botanikkens bibel». [Avis]. Nationen s. 21. Vis sammendrag

  Boka Norsk flora med ei samling av 3533 planteartar blir lansert av Samlaget 30. november. Dette er den åttande utgåva av boka og inneheld nesten dobbelt så mange artar som den første utgåva, heiter det i ei pressemelding. Boka gjev eit djupdykk i karplanter frå fastlandsnoreg og dei arktiske øyane gjennom tidene. Om lag 3220 av dei mange presenterte plantene i boka er illustrerte med både karakteristiske og instruktive teikningar. Norsk flora fungerer som eit oppslagsverk. Her finn ein mellom anna raudlista som viser kva slags planter som er sjeldne og utrydjingstruga. Boka inneheld òg framandartlista, som viser dei planteartene som ikkje er heimlege i Noreg og som fortrengjer andre vokstrar som har opphavet sitt her. Boka som er kjend som «botanikkens bibel» blir presentert av forfattarane professor Reidar Elven, Hanne Hegre, og illustratør Anne Elven i samtale med biolog Jan Ingar Båtvik i Nynorskens hus i Oslo 30. november. (©NPK) Tradisjon: Den første utgåva kom i 1944 og tradisjonen lever vidare. I november 2022 blir den åttande utgåva av Norsk Flora lansert. Foto: Det Norske Samlaget

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2022). Presentasjon av et nytt verk: Norsk Flora 8.utg. med Reidar Elven (hovedred.), Samlaget 1255 s. [TV]. Samlagets lokaler, Oslo, ca 140 til stede, ca 2 t. paneldeb . Vis sammendrag

  Som paneldebattleder var det viktig nå si litt om tidligere utgaver av Lids Flora, både vekt, antall sider, ulikheter mellom utgavene, antall arter m.m. med fire av medforfatterne til stede ved siden av hovedredaktøren.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2022). Naturopplevelser fra Grønland med vekt på karplanter og lav. Vis sammendrag

  En sammenligning av karplanter og lav i nord-områdene mellom Svalbard, Island og Grønland. Foredraget ble ledsaget av 144 slides.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen (2022). Floraen i Østfold, grunnlag, justeringer underveis, kilder, utfordringer, økonomi, presentasjon. Vis sammendrag

  Fagmøte mellom Miljøavdelingen i Oslo og Viken og referansegruppa i Østfold Botaniske Forening. En orientering om hvordan ØBF har lagt opp sin florakartlegging som først ut i Norge med bruk av GPS i felt, oversiktskart om hva som er samlet hvor, innleggelse av alle våre funn i Artsdatabankens Artsobservasjoner samt en årlig florakartleggingsuke med påmelding til sommerens feltarbeid innen karplantenes utbredelse i Østfold, tidligst i 2004. Framstillingen ble ledsaget av 62 slides.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Båtvik, Torunn Bjørnstad (2022). Bilder og ord til undring og ettertanke. Vis sammendrag

  Et fornyet foredrag med vekseslvis lesing av egne dikt og tematisk framstilling av valgte temaer fra lokal natur ledsaget av 105 slides.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen; Moen, Tirill; Karlsen, Linda M. & Bakke, Kathrine (2023). Fuglehjelpens far, Pelle Wickström (82), er gått ut av tiden. Aftenposten. Vis sammendrag

  Nekrolog

• Laupsa, Marie; Freyr, Tor & Skaug, Morten (2023). Sosial handlingskompetanse – sosial og faglig læring i sammenheng: Et samarbeidsprosjekt mellom Kuben videregående skole, Utdanningsetaten i Oslo og Høgskolen i Østfold. HiØ Videre.
• Freyr, Tor & Laupsa, Marie (2023). Viljen til å ville – Et samarbeidsprosjekt mellom Kjelle videregående skole, PP-tjenesten Romerike og Høgskolen i Østfold: Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, Viken fylkeskommune – sluttrapport. HiØ Videre.
• Fjørtoft, Siw Olsen; Petersen, Per Storrø & Linn Marita, Nikolaisen (2023). Jobbobservasjon i VR. Et pilotprosjekt. SINTEF. ISSN 978-82-14-07872-5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mange bransjer sliter med å rekruttere arbeidstakere. Det er gap mellom arbeidslivets behov og kompetansen som befolkningen besitter. Utdanningsvalg, arbeidstrening og informasjon om hvilke muligheter som finnes, er derfor er viktig for å rekruttere unge inn i bransjer hvor det er stort behov for arbeidskraft. Deltakelse i utdanning og arbeidsliv er dessuten viktige faktorer for å forhindre utenforskap. Med dette pilotprosjektet ønsket vi å utforske innovasjonsideen om å bruke VR-teknologi til jobbobservasjoner, med mål om å skape interesse for ulike yrker blant ungdom og unge voksne i arbeidsrettede tiltak. Det ble utviklet to 360 graders videoer for helsefagarbeider og tømrer, som ble testet av deltakere både med og uten VR-briller. Resultatene fra piloten bekrefter langt på vei at VR har et betydelig potensial som et verktøy i jobbobservasjon og yrkesveiledning. For elever på ungdomsskole kan det bidra til et bedre utgangspunkt for å velge riktig studieretning i videregående, og videoene er godt egnet i faget Utdanningsvalg. For unge voksne, som er i arbeidsrettete tiltak, kan jobbobservasjon i VR være en fin erstatning der man av ulike årsaker (avstand, tid, sikkerhet og helse) ikke kan besøke alle bransjer fysisk.

• Båtvik, Jan Ingar Iversen & Wergeland Krog, Ola M. (2023). Bukkholmen brygge, Skjeberg Kartlegging av marint naturmangfold, konsekvensvurdering av eksisterende bryggeanlegg. Wergeland Krog Naturkart. Rapport 2023-1. Vis sammendrag

  Området ble undersøkt av WK Naturkart både den 18. august og den 2. oktober 2022. Arbeidet ble utført av biolog Jan Ingar Båtvik og naturforvalter Ola M. Wergeland Krog. Området ble godt dekket vha. båt og videofilming under vann, kasterive, vannkikkert, vading på grunt vann, samt fotografering med drone. Dybderegistreringer ble gjort med ekkolodd. Kartleggingen av de marine naturforholdene resulterte i registrering av én lokalitet med naturtypen Bløtbunnsområder i strandsonen, men ingen funn av rødlistede eller hensynskrevende arter. Det ble påvist tre fremmedarter: Agarophyton vermiculophyllum (SE), stillehavsøsters Crassostrea gigas (SE), samt strømgarn Dasya pedicellata (PH). Gjengroing med 'lurv ' anses som den største trusselen mot artsmangfoldet i området. I henhold til konsekvensvifta i Miljødirektoratets håndbok (2020), vurderes den marine delen av planområdet til Noe verdi, og påvirkning Ubetydelig endring – Noe forringet. Dette resulterer i en samlet konsekvens for bryggeanlegget som Ingen eller ubetydelig miljøskade for området. Avbøtende tiltak ble ikke identifisert.

Se alle arbeider i Cristin