Toril Eskeland Rangnes

• Rangnes, Toril Eskeland (2026). Lærerutdanning i endring. I Christiansen, Iben Maj; Erixon, Eva-Lena; Pansell, Anna & Skog, Kicki (Red.), Studier om matematiklärarutbildning i Skandinavien. Stockholm University Press. ISSN 9789176353035. s. 433–452. doi: 10.16993/bde.q. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I see the chapters in this book as part of ongoing academic and political debates about what teacher education should contribute, what should be governed through broad frames and institutions, and what autonomy teacher educators should have in designing teacher education. This chapter addresses some of the challenging topics that are raised in Norwegian debates, including the connections between research, theory, and practice that characterise professional education, and the tension between governance and academic freedom in research and teaching. I also address cultural sensitivity in research and teaching, which is touched upon in several chapters in the book.

• Kaufmann, Odd Tore; Jemai, Khaled Ben Latief; Maugesten, Marianne & Rangnes, Toril Eskeland (2026). Student Teachers as Learners and Teachers: Praxeological Perspectives on Programming in Mathematics. Education Sciences. 16(1). doi: 10.3390/educsci16010104. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study investigates how master’s student teachers (MSTs) conceptualize and integrate programming and computational thinking within mathematics education. Grounded in the Anthropological Theory of the Didactic, and specifically its notion of praxeology, the study analyses 39 written reflections produced by MSTs who completed a compulsory programming-based mathematics task. The analysis identifies both mathematical and didactic praxeologies, revealing how MSTs’ engagement with programming reflects their development both as learners and as future teachers. The findings demonstrate that MSTs’ personal learning strategies, such as exploration, iteration, and productive struggle, closely parallel their envisioned classroom practices. The findings also show that many participants framed programming itself as the central learning object, highlighting a need to develop confidence and competence before applying programming as a tool for mathematical inquiry. The study argues that programming tasks provide a productive arena for bridging theory and practice in teacher education by fostering an interplay between praxis (know-how) and logos (know-why). Finally, the results indicate that MSTs require institutional support specifically aimed at developing basic programming fluency (e.g., handling syntax, debugging, and programming environments), so that computational thinking can be mobilized for mathematical exploration rather than being overshadowed by technical challenges.

• Jemai, Khaled Ben Latief; Rangnes, Toril Eskeland; Sachdeva, Shipra; Kaufmann, Odd Tore & Maugesten, Marianne (2025). Preservice teachers and their computational thinking perspectives. I Bosch, Marianna; Bolondi, Giorgio; Carreira, Susana; Spagnolo, Camilla & Gaidoschik, Michael (Red.), Proceedings of the Fourteenth Congress of the European Society for Research in Mathematics Education (CERME14), Free University of Bozen-Bolzano; ERME, Feb 2025, Bozen-Bolzano, Italy.. European Society for Research in Mathematics Education. ISSN 9791221086553. s. 2456–2463. doi: https:/hal.science/hal-05279705v1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study aims to provide teacher educators with valuable insights into preservice teachers’ (PTs’) perspectives on computational thinking (CT). We analyse three PTs’ notes from their process and reflections when solving mathematics problems with programming to identify their CT perspectives. We employed Brennan and Resnick’s CT framework focusing on CT perspectives and applied Warshauer's concept of productive struggle to gain deeper insight into what the PTs see as struggle and how they valued it. Our findings suggest that the PTs’ positioned themselves as novices in programming, focusing on learning programming and making something useful for their students to support their students’ learning. They chose well known mathematical problems claiming that programming was the main challenge. Their struggles with programming were valued as part of their learning process.

• Maugesten, Marianne; Kaufmann, Odd Tore; Jemai, Khaled Ben Latief; Rangnes, Toril Eskeland & Sachdeva, Shipra (2025). Preservice teachers' identity as programmers in mathematics. I Bosch, Marianna; Bolondi, Giorgio; Carreira, Susana; Spagnolo, Camilla & Gaidoschik, Michael (Red.), Proceedings of the Fourteenth Congress of the European Society for Research in Mathematics Education (CERME14), Free University of Bozen-Bolzano; ERME, Feb 2025, Bozen-Bolzano, Italy.. European Society for Research in Mathematics Education. ISSN 9791221086553. s. 3027–3034. doi: http:/hal.science/hal-05284438v1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this study we investigate preservice teachers’ actual and designated identities. Analyses of preservice teachers' reflection notes written to complete a compulsory task about programming reveal both similarities and differences between preservice teachers' actual and designated identities. Both identities reflect a positive attitude towards programming and the importance of computational thinking. However, actual identity highlights preservice teachers' knowledge of problem-solving and their perception of programming as challenging but rewarding. In contrast, designated identity emphasizes the importance of programming knowledge to enhance students' learning, and knowledge of different programming tools to develop the students’ knowledge.

• Tvedt, Eva Elise; Meaney, Tamsin Jillian; Rangnes, Toril Eskeland & Lange, Troels (2024). "Shall we bullshit people?" Truth, lies and bullshit in argumentation that uses mathematics. For the Learning of Mathematics. ISSN 0228-0671. 44(1), s. 42–47. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Herheim, Rune; Rangnes, Toril Eskeland; Rø, Kirsti & Smestad, Bjørn (2024). Master i matematikkdidaktikk. Fagbokforlaget. ISBN 9788293598091. 328 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Sachdeva, Shipra; Maugesten, Marianne & Rangnes, Toril Eskeland (2026). Elevers kritiske bruk av KI-verktøy for å lære matematikk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bruk av generativ kunstig intelligens (GenKI) verktøy (ChatGPT, Co-pilot, Calude, osv.) har blitt en del av skolehverdagen for mange norske skoleelever. Elever stiller spørsmål til GenKI verktøy for å få informasjon og råd om ting de lurer på i skolesammenheng og i privatliv. I forskningslitteratur nevnes det både fordeler og ulemper med bruk av GenKI verktøy for å lære matematikk. Fordelene inkluderer blant annet interaktiv læringsprosess, personlig tilpasset opplæring med tanke på hastighet, stegvis forklaring av løsningsprosess, muligheten til å ha samtale og stille spørsmål, hjelp til å finne alternative løsningsmetoder, osv. Ulempene inkluderer blant annet å få feil svar og forklaringer fra GenKI, å få ferdige svar uten at det gis begrepsmessig forståelse, avhengighet av å bruke GenKI, ulik tilgang på og forståelse av teknologi bruk, osv. Elevers måter å bruke GenKI verktøy på, om de er ute etter rett svar eller å få en dypere forståelse, henger sammen med om bruken gir dem fordeler eller ulemper i læring av matematikk. Derfor ser vi på det som vesentlig å undersøke måten norske ungdomsskoleelever bruker GenKI verktøy på for å lære matematikk. Vi vil presentere et forskningsprosjekt der formålet er å undersøke hvis og hvordan elever kritisk vurderer informasjon gitt av GenKI verktøy før de bruker den når de skal lære matematikk. I prosjektet vil vi ta elevperspektivet og undersøke hva elevene ønsker og hva de foreslår at skolen kan bidra med for at de skal lære å bruke GenKI på en kritisk, bevisst og ansvarlig måte. Prosjektet er i startgropen. Vi planlegger å bruke spørreskjema rettet mot elever på ungdomstrinnet (fem ungdomsskoler i Østfoldområdet). Senere vil vi ha dybdeintervju med et utvalg elever. Vårt fokus på kritisk bruk av GenKI tar utgangspunkt i bekymringer uttrykt i matematikkdidaktisk forskningslitteratur om at elevers aksept og bruk av informasjon gitt av GenKI verktøy som sannhet, kan være til hinder for utvikling av deres egen evne til å stå i og løse problemer, selvstendig kritisk tenkning, dømmekraft, samt selvstendig handlingsevne. Slike evner står seltralt for å utvikle elever som kritiske og deltakende medborgere i et demokratisk samfunn som er et viktig mål for matematikkopplæringen i et kritisk matematikkdidaktisk perspektiv. Dette gjør at vi plasserer vårt prosjekt under kritisk matematikkdidaktikk. På KLæM26 konferansen vil vi presentere spørreskjemaet som vi utvikler, samt diskutere muligheter og begrensninger ved metoden vi anvender. Det vil også være en fin mulighet for oss å etablere samarbeid om dette prosjektet med andre institusjoner (skoler eller høgskoler og universiteter) om det finnes interesse for det.

• Jemai, Khaled Ben Latief; Rangnes, Toril Eskeland; Sachdeva, Shipra; Kaufmann, Odd Tore & Maugesten, Marianne (2025). Preservice teachers and their computational thinking perspectives. Fulltekst i vitenarkiv
• Maugesten, Marianne; Kaufmann, Odd Tore; Jemai, Khaled Ben Latief; Rangnes, Toril Eskeland & Sachdeva, Shipra (2025). Preservice teachers’ identity as programmers in mathematics. Fulltekst i vitenarkiv
• Rangnes, Toril Eskeland (2024). Intervensjonsstudier, med vekt på aksjonsforskning og designforskning. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA