Episoder

I denne episoden ser vi nærmere på filmfestivalen i Cannes, som har blitt avholdt årlig i feriebyen Cannes i Sør-Frankrike siden 1946. I år avholdes utgave nummer 77 mellom 14. og 25 mai. Hvordan er stemningen på rød løper? Hva skjer i kulissene? Hvor viktig er det for nordmenn og norske filmer å være representert der? Vår gjest er Oslos filmkommisjonær Adrian Mitchell.

I mai skal den franske nasjonalforsamlingen behandle et nytt lovforslag som åpner for innføringen av en form for aktiv dødshjelp i Frankrike. Hvilke argumenter for og imot preger denne debatten og hva kan Norge lære av den? Vår gjest er filosof og statsviter Aksel Braanen Sterri. 

Se tekstalternativ til episoden

I ukens episode snakker vi om tverrkulturell ledelse. Hva er det? Hva kjennetegner et sunt tverrkulturelt miljø? Og hva er de største forskjellene på norsk og fransk bedriftskultur? Vår gjest er statsviter Marc Jumbert, fagspesialist på tverrkulturell ledelse og organisasjonsutvikling. 

Se tekstalternativ til episoden

4. mars 2024 ble retten til selvbestemt abort skrevet inn i den franske grunnloven. Frankrike er dermed det første landet i verden som grunnlovfester kvinners frihet til å avbryte svangerskapet. Hvilken signaleffekt har dette i og utenfor Frankrike? Vår gjest er Kristin Skare Orgeret, professor ved OsloMet.

Se tekstalternativ til episoden

Denne våren har vært preget av protester fra rasende franske bønder som blokkerte veier, spylte gjødsel på bygninger og satte fyr på høyballer. Hvorfor var de så sinte og hvordan ble de møtt av landets myndigheter? Politisk journalist i Nationen Tone Magni Finstad Vestheim er vår gjest.

Se tekstalternativ til episoden

Flere store norske forfattere som Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson og Cora Sandel har reist til Frankrike, som oftest til Paris, for inspirasjon. Også i norsk samtidslitteratur er Frankrike ofte et bakteppe. I denne episoden snakker vi med forfatter Sandra Lillebø om hennes siste bok, En fransk familie, som finner sted i en parisisk forstad. Hvilket Frankrike er det vi møter i hennes bok?

Se tekstalternativ til episoden

I denne episoden snakker vi om et yrke man vanligvis ikke hører mye om eller ser mye til, nemlig jobben som tolk. Hva er det, og hva skal til for å bli en god tolk? Hvilken utdanning bør man ta for å tolke fra fransk til norsk og omvendt? Og hvordan ser arbeidshverdagen til en tolk ut? Vår gjest er Marianne Brodtkorb, statsautorisert tolk.

Se tekstalternativ til episoden. 

Nødhjelpsorganisasjonen Médecins sans frontières startet i Frankrike på 1970-tallet og har eksistert i Norge siden 1996. Hvordan har den utviklet seg, og hva slags nødsarbeid driver den i dag? Vår gjest er Trygve Thorson, humanitærrådgiver ved Leger uten grenser.

Se tekstalternativ til episoden. 

I årets første episode tar vi et tilbakeblikk på fjoråret og drøfter hvilke utfordringer Frankrikes nye statsminister Gabriel Attal vil kunne møte i 2024, ikke minst med tanke på valget til Europaparlamentet i juni. Vår gjest er frilansjournalist og forfatter Tove Gravdal.

Se tekstalternativ til episoden

I årets siste episode har vi fått besøk av Christian Borch, en av Norges mest erfarne journalister, som har fulgt med på det internasjonale nyhetsbildet i en mannsalder – ikke minst det franske. Vi ønsker alle våre lyttere en riktig god jul!

Tekstalternativ til episoden finner du her. 

I denne episoden drøfter vi Ukraina-krigens betydning for Frankrike, snart to år etter at den brøt ut. Hvor langt er franskmennene villige til å gå i sin støtte til ukrainerne, og hva betyr krigen for Frankrikes plass globalt, i Europa og i EU? Vår gjest er professor emeritus i statsvitenskap og internasjonale konfliktstudier ved UiO Øyvind Østerud.

Se tekstalternativ til episoden. 

Ukens tema er humor! Hvilke likheter og forskjeller finnes mellom fransk og norsk humor? Hva ler franskmenn av sammenlignet med nordmenn? Hvilke trekk ved franskmenn og nordmenn er det lettest å gjøre narr av? For å svare på disse spørsmålene har vi fått med oss stand-up komiker Cécile Moroni.

Se tekstalternativ til episoden. 

I denne episoden snakker vi om fransk matlaging. Hva kjennetegner det franske kjøkken? Hva er de beste franske rettene og dessertene? Hva skal til for å lykkes med matlaging à la française? Og ikke minst: Hva skjer bakstage på kjøkkenet til den franske ambassadøren til Norge? Vår gjest er Alice Gundersen, kjøkkensjef på den franske ambassaden i Oslo.

Se tekstalternativ til episoden. 

Har du fått med deg at det nylig har vært senatsvalg i Frankrike? Hvis ikke, bør du lytte til ukas episode: Her går vi gjennom valgets resultater, forklarer valgordningen og snakker om hvilken rolle senatet spiller i fransk politikk.

Se tekstalternativ til episoden

I ukens episode snakker vi om opptøyene som fant sted i franske forsteder før sommeren, etter at en 17-åring ble drept av politiet under en trafikkontroll. Hvorfor skjer slike ting stadig vekk i franske forsteder? Og hvordan er det å være en norsk utenriksjournalist som skal dekke disse hendelsene? Vår gjest er TV2-journalist Elin Sørsdahl.

Se tekstalternativ til episoden  

Tema denne uka er situasjonen i Vest-Afrika, der Frankrike lenge har vært sterkt involvert.  Forholdet til de tidligere franske koloniene Mali, Niger og Burkina Faso er både komplisert og anstrengt, og motstanden mot det franske nærværet øker. Hvorfor? Hva er fellesnevneren for disse tre landene, og hva vil skje i regionen fremover? Vår gjest er Viljar Haavik, stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Se tekstalternativ til episoden (transitmag.no)

Sesongens første episode er en live-sending der vi diskuterer årets store kulturdebatter i Frankrike, Storbritannia og Tyskland, sammen med våre podkast-kolleger Pod Britannia og Tyskerne. Vi er innom de siste kulturskandalene, avkolonialiseringsdebatten og konsekvenser av #metoo-bølgen i de tre landene. Ordstyrer for samtalen er journalist og forfatter Tove Gravdal.  

Se tekstalternativ til episoden

I sesongens siste episode blir vi bedre kjent med Frankrikes nye ambassadør til Norge, Florence Robine. Hvordan ble hun diplomat og hvordan ser hun på forholdet mellom Norge og Frankrike? Denne episoden er på fransk. Vi ønsker alle våre lyttere god sommer!

I denne episoden ser vi nærmere på filosofen Paul Ricœur. Emmanuel Macron var hans assistent i en periode og har aldri lagt skjul på at han har vært inspirert av ham, både før og etter at han ble Frankrikes president. Hva handler Ricœurs filosofi om og i hvilken grad fulgte eller brøt Macron med hans lærdom? Vår gjest er Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, professor i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Hvor kommer det franske språket fra? Hvordan har det utviklet seg over flere århundrer? Hva er de største forskjellene på dagens fransk og den fransken man snakket i Middelalderen, eller i Renessansen? For å bli klokere på fransk språkhistorie har vi i ukas episode invitert Christine Meklenborg Nilsen, professor i fransk ved Universitet i Oslo.

Denne uka får Frankrike forklart besøk av den bestselgende forfatteren Aslak Nore. Han er aktuell med romanen «Havets kirkegård», som nylig kom ut i fransk oversettelse under tittelen «Le cimetière de la mer». Han forteller oss om den franske bokbransjen, møtet med franske lesere, og franskmenns fascinasjon for nordisk krim.

I denne episoden fokuserer vi på verdens beste yrke, dvs. fransklærer. Hvorfor velger man å bli fransklærer? Hvordan formidler man fransk språk og kultur til norske elever? Hva er lyspunktene og utfordringene i dette yrket? Våre gjester er to erfarne og engasjerte fransklærere på hhv. ungdomsskole og vgs, Anita Nyberg og Nils Yngvar Bøe Lindgren.

Annie Ernaux har lenge vært en velkjent forfatter i Frankrike, og de senere årene er hun også blitt mer og mer kjent i Norge. Men hva kjennetegner forfatterskapet hennes? Hvilken plass har hun i den franske samtidslitteraturen? Og hvorfor fikk nettopp hun Nobelprisen i litteratur i 2022? Forfatter og Ernaux-kjenner Sandra Lillebø er dagens gjest.  

I forbindelse med den internasjonale frankofonidagen 20. mars handler ukas episode om frankofon litteratur i India. Hvorfor førte ikke 300 år med fransk nærvær i India gjennom handelsstasjonene Chandernagore, Yananon, Pondichéry, Karikal og Mahé til at en hjemmeprodusert franskspråklig litteratur kunne oppstå på et tidlig tidspunkt? Hvor omfattende er denne litteraturen i dag? Vår gjest er Ari Gautier, fransk forfatter og dikter med røtter fra India og Madagaskar.

I denne episoden drøfter vi det heteste tema i fransk politikk akkurat nå, nemlig pensjonsreformen. Hva går den foreslåtte reformen egentlig ut på? Hvorfor mener president Macron at den er helt nødvendig? Og hvorfor er fagforeningene og franskmenn flest skeptiske til den? Vår gjest er historiker Idar Helle.

I denne episoden ser vi nærmere på miljøpolitikken og på de grønne i Norge og Frankrike. I hvilken grad kan de sammenlignes med hverandre? Hvor plasseres de politisk og hvordan forholder de seg til miljøskiftet? Hva kan grønne politikere i Norge si om franske og europeiske søsterpartier? For å snakke om dette har vi invitert Arild Hermstad, partileder for Miljøpartiet De Grønne.

I denne episoden retter vi fokus mot samarbeidet mellom Frankrike og Norge i undervisning- og utvekslingssektoren. Vi diskuterer den vanskelige økonomiske situasjonen tre institusjoner opplever i dag: Den franske skolen i Oslo, Den norske seksjonen ved Lycée international i Saint-Germain-en-Laye i Paris og Det fransk-norske studiesenteret i Caen, Normandie (OFNEC). Våre gjester er Annabelle Lefébure-Henriksen, Ida Elisabeth Richter Storsve og Espen Klævik-Pettersen.

I denne episoden av Frankrike forklart prøver vi å se inn i fremtiden og snakker om hva som kan skje i Frankrike i 2023. Hvordan vil franskmennene reagere på den kommende pensjonsreformen? Hva skjer med venstrealliansen NUPES? Hva vil prege den franske utenrikspolitikken? For å snakke om dette og litt til har vi invitert vår faste «første gjest av året», journalist og Frankrike-ekspert Tove Gravdal.

I sesongens siste episode diskuterer vi hvordan president Emmanuel Macron har håndtert Russlands invasjon av Ukraina. Det har blitt stilt en rekke spørsmål rundt hans dialog med president Putin både før og etter krigsutbruddet. Hvorfor har det vært så viktig for ham å holde telefonlinja til Moskva åpen? I hvilken grad er dette i tråd med tradisjonell fransk utenrikspolitikk? Og hvilken funksjon har det? Vår gjest er Kåre Dahl Martinsen, professor i europeisk sikkerhetspolitikk ved Forsvarets Høgskole.

I denne episoden handler det om en av Frankrikes største forfattere – ja, kanskje den aller største: Marcel Proust. Han er først og fremst kjent for det store romanverket “På sporet av den tapte tid”, og i år er det 100 år siden hans død. For å markere det, har vi invitert to av Norges beste Proust-kjennere - Karin Gundersen og Gro Bjørnerud Mo fra UiO – til å forklare hva slags verk dette er, hva som kjennetegner Proust sin stil, og hvordan Proust har påvirket forfattere verden over.

I denne episoden av Frankrike forklart retter vi blikket mot Molières' verden og ser på franskspråklig teater i Norge. Hvordan finner et teaterstykke på fransk veien til Norge og hvilke nye navn er spennende å følge med på i den franskspråklige teaterverdenen? Vår gjest er Olav Torbjørn Skare, dramaturg ved Nationaltheatret i Oslo.

Ukas episode handler om uttale: Hva skal til for å høres fransk ut? Hvorfor er det ofte forskjell på skriftbilde og lydbilde på fransk? Og hva er de vanligste feilene vi nordmenn gjør når vi uttaler franske ord? Vår gjest Kathrine Asla Østby, førsteamanuensis i fransk språk ved Universitetet i Oslo, gir oss et lynkurs i fransk uttale.

I denne episoden ser vi nærmere på sammensetningen av den franske nasjonalforsamlingen etter parlamentsvalget i juni. Dette valget endte med at Macrons parti mistet det absolutte flertallet: Han er dermed nødt til å bygge et flertall sammen med andre partier fra sak til sak for å få vedtatt lovforslag. Hvordan fungerer dette i praksis? Fører denne situasjonen til mer handlingslammelse eller til at nasjonalforsamlingen får økt betydning? Og hvilke saker vil prege den politiske debatten denne høsten?

I sesongens første episode ser vi på utfallet av rettssaken for attentatene i Paris fra november 2015, som ble avsluttet 29. juni 2022. Hva slags dom fikk gjerningsmennene og hvordan reagerte det franske samfunnet på domsavsigelsen?  Vi tar også opp rettssaken for attentatet i Nice i juli 2016, som begynner 5. september, og drøfter likheter og ulikheter mellom de to attentatene. Vår gjest er frilansjournalist og forfatter Vibeke Knoop Rachline.

I denne episoden har vi gleden av å samtale med Frankrikes ambassadør i Norge, Pierre-Mathieu Duhamel. Hvem er han? Hvordan ble han diplomat? Hva tenker han om forholdet mellom Norge og Frankrike og om presidentvalget som fant sted i Frankrike i april? Denne episoden, som også er sesongens siste, er på fransk. Vi ønsker alle våre lyttere god sommer, vi høres igjen til høsten!

Andre og avgjørende omgang i parlamentsvalget ble avholdt 19. juni, og den store taperen ble president Macron: Han mistet det absolutte flertallet i nasjonalforsamlingen, og utfordres av sterke opposisjonsgrupper både på venstre- og høyresiden. Hva ble resultatet for de ulike alliansene og partiene? Hvordan skal presidenten styre landet fremover? Det er temaer Geir og Kjerstin diskuterer i ukas episode.

I denne episoden drøfter vi det franske parlamentsvalget, som foregår over to valgomganger 12. og 19. juni. Hvordan er valget lagt opp? Hva er forskjellen mellom parlamentsvalget i Frankrike og stortingsvalget i Norge? I hvilken grad er valget viktig for en nylig gjenvalgt Macron og for opposisjonslederne Marine Le Pen og Jean-Luc Mélenchon? Vår gjest er Jonas Stein, førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. 

Hvor står Frankrike, Tyskland og Storbritannia innenrikspolitisk og utenrikspolitisk på vei inn i sommeren 2022? Podkastene Pod Britannia, Tyskerne og Frankrike forklart kom sammen for å drøfte dette. Live-episode fra Kulturhuset i Oslo, tatt opp 11. mai 2022. 

I ukens episode er temaet franskspråklige tegneserier og tegneserieromaner. Hva er det med tegneseriemediet som gjør det så populært? Hvorfor ble franskspråklige tegneserier som Tintin, Lucky Luke og Astérix verdenskjent? Og hvilken rolle spiller tegneseriekunst i den franskspråklige verden i dag? Dette drøfter vi sammen med ukens gjest, Alexander Leborg. 

I denne episoden ser Geir og Franck på utfallet av andre omgang av det franske presidentvalget 24. april. Hvordan stemte velgerne? Hvorfor vant Macron nok en gang? Hvordan kan Marine Le Pens tap likevel være et historisk resultat for ytre høyre? Og hva betyr alt dette for fransk politikk?

I denne episoden går Kjerstin og Franck gjennom valgresultatene etter første valgomgang av presidentvalget for å skille vinnere fra tapere. Hva betyr valgutfallet for de to kandidatene som er igjen Macron og Le Pen? Hvem ligger best an til å vinne før andre og avgjørende omgang 24. april?

I denne live-episoden fra Deichman Majorstua, som ble tatt opp i forbindelse med Demokratidagene, gjør vi opp status for presidentvalget før første valgomgang 10. april. Hvem er kandidatene og hva vil de? Hva står på spill? Og ikke minst: hva sier velgerne? Våre gjester er Oda Sletnes, tidligere ambassadør i Paris, og Tone Magni Finstad Vestheim, politisk journalist i Nationen.

I ukas “Frankrike forklart” skal vi snakke om populisme. Mange av årets presidentkandidater i Frankrike, som Marine Le Pen, Eric Zemmour og Jean-Luc Mélenchon, omtales gjerne som populister – men er de faktisk det? Hva betyr egentlig «populisme» og hva kjennetegner den franske varianten av dette politiske fenomenet? Ukas gjest er statsviter Anders Ravik Jupskås, nestleder ved C-REX Senter for ekstremismeforskning, UiO.

I denne episoden ser Franck Orban og Kjerstin Aukrust nærmere på det franske valgsystemet, bare uker før det viktige presidentvalget i landet. Her får du svar på hvorfor det er to valgomganger, hvem som kan stille som presidentkandidat, og hvor mye makt den franske presidenten faktisk har.

I ukas episode snakker vi om det franske formannskapet i Rådet for Den europeiske union, som startet 1. januar 2022 og som varer frem til slutten av juni. Hva er egentlig dette rådet og hva gjør det? Hvor viktig er formannskapet for Frankrike og hva kan det ha å si for EU? Vår gjest er Jan-Erik Grindheim, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge, og prosjektleder i Civita. Vi gjør oppmerksom på at episoden er spilt inn før krigen i Ukraina brøt ut.

Ukas episode handler om oversettelse av fransk litteratur. Hva er spesielt med å oversette fra fransk til norsk? Hva kjennetegner fransk litteratur, både språklig og innholdsmessig? Og hvordan blir man egentlig oversetter? Vår gjest, den prisbelønte oversetteren Gøril Eldøen, har oversatt en lang rekke franskspråklige romaner og deler sine erfaringer med lytterne.

I dagens "Frankrike forklart" skal vi snakke om ståa på den franske høyresiden, noen uker før presidentvalget. Har høyrepartiets kandidat Valérie Pécresse noen sjanse til å vinne valget? Er høyresiden og ytre høyre i ferd med å knytte sterkere bånd? Gjesten som skal hjelpe oss med å svare på disse spørsmålene er Raino Malnes, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Tema denne gang er Napoleon Bonaparte, som døde for litt over 200 år siden, i 1821. Napoleon anses som en av Frankrikes største helter, men fremstilles også som en diktator. Hvordan bør han best huskes? Vi blir bedre kjent med mannen som ble keiser i Frankrike og Europas mektigste mann sammen med ukens gjest, Kai Østberg, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge.

I ukens Frankrike forklart snakker vi om ståa på den franske venstresiden, bare noen måneder før presidentvalget. Skal vi tro meningsmålingene, går det ikke så bra. Men hvem er de viktigste kandidatene? Hvorfor fremstår den franske venstresiden så splittet? Og finnes det et lite håp tross alt, eller er den dømt til å mislykkes i årets presidentvalg? Vår gjest er Ingrid Grønli Åm, journalist i Morgenbladet.

I årets første episode tar vi et tilbakeblikk på fjoråret i Frankrike, før vi ser frem mot presidentvalget i april og parlamentsvalget i juni. Hva kan vi vente oss i året som kommer, og hvem tror vi kommer til å styre Frankrike fremover? Med oss for å snakke om dette har vi journalist og forfatter Tove Gravdal.  

Årets siste episode er en samtale med Norges nye ambassadør i Paris, Niels Engelschiøn. Hvem er han og hva fikk ham til å satse på en karriere som diplomat? Hva er arbeidsoppgavene til en norsk ambassadør og hva ønsker han selv å bidra med? Hvordan ser han på Norges forhold til Frankrike og samarbeidet mellom de to landene? Vi ønsker alle våre lyttere en god jul, vi høres i 2022!

I denne episoden snakker vi om et ganske ukjent fransk militærkorps, nemlig Fremmedlegionen, som det knytter seg en del myter til. Hva er egentlig Fremmedlegionen? Hva gjør den på bestilling fra den franske stat? Hvem er legionærene? Dette er spørsmål som vi drøfter sammen med ukens gjest, Charles Støeng, som selv har tjenestegjort i Fremmedlegionen.

I denne episoden ser vi på hvordan falske nyheter preget presidentvalgkampen i Frankrike i 2017 og diskuterer i hvilken grad det kan skje igjen ved neste presidentvalg i 2022. Hvem står bak slike forsøk på manipulasjon og hva kan gjøres for å forhindre en negativ påvirkning? Vår gjest er Elin Strand Larsen, førsteamanuensis i medievitenskap ved Institutt for informasjonsteknologi og kommunikasjon, Høgskolen i Østfold.

Presidentperioden til Emmanuel Macron går nå mot slutten. Hvordan har han forvaltet Frankrikes utenrikspolitikk siden 2017? Har den vært preget av kontinuitet eller brudd i forhold til tidligere franske presidenter? Vi drøfter disse spørsmålene sammen med ukens gjest Pernille Rieker, seniorforsker ved NUPI.

I denne episoden drøfter vi rettssaken mot gjerningsmennene bak de grusomme attentatene i Paris 13. november 2015. Den begynte 8. september og blir kalt “århundrets rettssak” i Frankrike. Hva har skjedd så langt og hvor viktig er den for franskmenn? Vår gjest er Vibeke Knoop Rachline, frilansjournalist og forfatter.

I denne episode snakker vi om kunsten å være norsk – for en franskmann. Hvordan oppleves det norske samfunnet kontra det franske? Hvilke verdier styrer oss bevisst eller ubevisst? Og ikke minst, hvordan blir Norge og nordmenn sett på med franske øyne? Vi drøfter dette med ukens gjest, Lorelou Desjardins, jurist, blogger og spaltist i VG.

I denne episoden snakker vi om franskmenns tillit til staten og til landets politiske ledere. De gule vestene og Covid-krisen har vist hvor viktig et sterkt tillitsforhold er når kriser inntreffer. Men hva skaper eller undergraver tillit? Hvordan kan et tillitsbrudd repareres? Vår gjest er Bernt Hagtvet, professor emeritus i statsvitenskap ved UiO og professor II i internasjonale studier ved Bjørknes Høyskole.

I denne episoden snakker vi om franske mattradisjoner. Hvorfor og hvordan har fransk gastronomi fått en så sterk posisjon internasjonalt? Hvilken plass har den i det franske kulturlandskapet og i Norge? Dette er spørsmål vi diskuterer med ukens gjest Knut Stene-Johansen, professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og anerkjent gastronom.

I høstens første episode er tema islamistisk separatisme, et begrep som har vært mye omtalt i Frankrike den siste tiden i forbindelse med en ny lov som skal styrke sekularisme og republikanske prinsipper. Hvor kommer ordet «separatisme» fra? Finnes det ulike former for separatisme i Frankrike? Hvilken realitet ligger bak uttrykket «islamistisk separatisme»? Dette er spørsmål vi drøfter med ukens gjest Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, professor ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, Universitetet i Stavanger.

I denne episoden snakker vi om fransk fotball. Bakgrunnen er årets fotball-EM, som går av stabelen fra 11. juni til 11. juli. Hvor godt forberedt er det franske landslaget i år, og hva er likheter og ulikheter med tidligere utgaver av «les Bleus»? Hva betyr landslaget og fotball for franskmenn og for fransk politikk? Ukens gjest er Øyvind Steen Jensen, tidligere journalist, korrespondent for France Football i Norge og norsk representant ved utdelingen av Ballon d'Or.

I denne episoden diskuterer vi Metoo-bevegelsen i Frankrike, samt de feministiske tradisjonene den bygger på og viderefører. Finnes det en fransk feminisme? Hva kjennetegner den i så fall, og hvordan forholder den seg til Metoo-bevegelsen? Dette er spørsmål vi drøfter sammen med ukens gjest, Kristin Skare Orgeret, professor ved Institutt for Journalistikk og Mediefag ved OsloMet.

I denne episoden tar vi opp en historisk hendelse som inntraff for nøyaktig 150 år siden, i tidsrommet 18. mars-28. mai 1871: Pariskommunen. Hva skjedde i disse ukene i Paris? Hva betydde Pariskommunen for franskmenn og resten av Europa, og hvordan omtales hendelsen i dag? Vår gjest er Svein Erling Lorås, historiker og pensjonert universitetslektor i fransk områdekunnskap ved Universitetet i Oslo.

I denne episoden drøfter vi utgivelsen av fransk litteratur i Norge. Hvilke franske forfattere liker nordmenn å lese? Hvordan velger forlagene ut bøkene som skal oversettes og hva kjennetegner den franske litteraturen som oversettes til norsk? Dette er spørsmål vi diskuterer sammen med ukens gjest, Lene Sandvold Evensen, redaktør for oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal.

I denne episoden ser vi nærmere på den franske karikaturtradisjonen. Når begynte franskmenn å lage politiske karikaturer og hvilken rolle spilte de i den offentlige debatten? Hvorfor har de blitt en institusjon? Er det fremdeles tilfellet i dag, eller har man begynt å endre syn på dem? Dette er spørsmål som vi drøfter med ukens gjest, Sarah Camille Hervé, Ph.D.  i idéhistorie fra UiO.

I denne episoden ser vi nærmere på motesektoren i Frankrike, særlig «haute couture». Hvordan håndterer franske luksusmerker den globale konkurransen og hvordan har de klart seg gjennom Covid-krisen? Hvem kjøper luksusproduktene og hvem produserer dem? Dette er spørsmål vi drøfter med ukens gjest, Véronique Pouillard, professor i historie ved UiO. 

I denne episoden drøfter vi likhet og ulikhet i Frankrike med utgangspunkt i forskningsarbeidet til den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty. Er virkelig Frankrike likhetens land eller er det franske samfunnet langt på vei er preget av ulikhet? Dette diskuterer vi med Kjetil Jakobsen, professor i historie ved Nord universitet.

I denne episoden av "Frankrike forklart" ser vi nærmere på pressen i Frankrike. Hva kjennetegner franske aviser lokalt og nasjonalt hva angår form, innhold, redaksjonell frihet og eierskap? Skiller franske aviser seg fra norske når det gjelder hvilke temaer som kan tas opp og hvordan de dekkes? Med oss har vi Mikael Holter, journalist i Dagens Nærlingsliv. 

Ukens tema er konflikten i Mali og Frankrikes rolle i den pågående militære operasjonen i landet. Hva er bakgrunnen for denne konflikten og for den militære intervensjonen? Hva ønsker Frankrike å oppnå, og hvorfor er Sahel-regionen så viktig for Frankrike? Med oss for å snakke om dette har vi Marie Sandnes, stipendiat ved PRIO.

7. januar i år var det seks år siden en ny attentatbølge startet i Frankrike med angrepet på Charlie Hebdo, og i fjor høst ble landet nok en gang rammet av et islamistisk terrorangrep, da historielæreren Samuel Paty ble halshugget på åpen gate. Hva er det som gjør at Frankrike stadig rammes av islamistisk terrorisme? For å forsøke å svare på dette, har vi fått med oss Petter Nesser, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og en av Norges fremste spesialister på islamistisk terrorisme i Europa.

I årets første “Frankrike forklart” snakker vi om hva vi kan forvente oss av 2021. Hvordan er koronasituasjonen i Frankrike, og hvilke konsekvenser kan håndteringen av den ha på den politiske situasjonen? Hvordan vil den nye amerikansk presidenten påvirke fransk utenrikspolitikk? Dette og mye annet diskuterer vi med journalist og forfatter Tove Gravdal.

I årets siste episode får vi besøk av Maria Moræus Hanssen, tidligere sjef for olje- og gassdivisjonen i det franske energiselskapet Engie. Hun forteller om sine erfaringer i fransk arbeidsliv og hvor viktig det er med interkulturell kompetanse. Vi diskuterer også forskjellen på norsk og fransk bedriftskultur når det gjelder bl.a. tillit, hierarki, og forholdet mellom ansatte og ledere. På gjenhør i 2021!

2020 er året tidligere president Charles de Gaulle skulle feires hele tre ganger: Han ble født for 130 år siden, døde for 50 år siden, og holdt sin berømte appell til alle franskmenn om å gjøre motstand mot nazi-okkupasjonen av Frankrike for 80 år siden. Han regnes fortsatt som en nasjonal helt og har en sentral plass i fransk historie. Hvorfor? For å forklare dette har vi med oss Svein Erling Lorås, historiker og pensjonert universitetslektor i fransk områdekunnskap ved UiO.

I år er det 100 år siden Jeanne d’Arc, middelalderheltinnen som er Frankrikes mest kjente helgen, ble kanonisert. Hvem var hun, og hvorfor fikk hun etter hvert helgenstatus? Hvilken historisk og politisk betydning har hun hatt? Med oss for å snakke om dette har vi Christine Amadou, professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

Etter å ha blitt utsatt i noen uker pga. koronakrisen, deles Frankrikes mest prestisjetunge litteraturpris, «le prix Goncourt», ut den 30. november. Hvorfor er denne prisen så viktig? Hvorfor deles det ut så mange litteraturpriser i Frankrike? Hvilke franske bøker bør du lese akkurat nå? Og hvilke konsekvenser får koronakrisen for forlagsbransjen og litteraturens rolle i Frankrike? Vi diskuterer dette og mye mer med Geir Uvsløkk, førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap ved UiO.

For ganske nøyaktig to år siden, den 17. november 2018, tok de såkalte «gule vestene» til gatene, okkuperte rundkjøringer over hele Frankrike og satte landet på hodet. Men hvordan startet dette opprøret, og hvordan utviklet det seg? Hvem er de gule vestene og hva er de politiske kravene deres? Og hvordan er det med støtten til bevegelsen i dag? Med oss for å snakke om dette har vi Yngvild Gotaas Torvik, journalist i Klassekampen.

I ukens “Frankrike forklart” er tema franskmenns forhold til vin, og franske viner. Hvorfor er fransk vin så god? Er den egentlig bedre enn andre lands viner? Er alle franskmenn vinelskere og vinkjennere, eller er dette bare en klisjé? Og hvilke franske viner er de beste? Vi har fått med oss en ekte vinkjenner for å svare på dette: vinskribent Christer Byklum, som er eneste nordmann som er medlem i Académie du Vin de Bordeaux.

I ukens episode ser vi nærmere på fransk diplomati og på diplomatisk praksis i både Frankrike og Norge. Hvordan driver de sitt diplomati? Hva er forskjellene og likhetene? Og hva skal til for å gjøre karriere som diplomat i de to landene? Vår gjest er Dag Wernø Holter, tidligere nestleder ved den norske ambassaden i Paris og Norges tidligere ambassadør til Island.

Algerie-krigen, som fant sted mellom 1954 og 1962, var en opprivende krig som endte med at Algerie fikk sin uavhengighet og det franske kolonistyre tok slutt etter 130 år. Selv om det er lenge siden, er sporene etter krigen fortsatt dype både i Frankrike og i Algerie, og preger relasjonen mellom det to landene den dag i dag. Hélène Celdran, førsteamanuensis i fransk språk og litteratur ved Høgskolen i Østfold, forklarer hvorfor.

Hvordan står det egentlig til med den venstresiden i Frankrike om dagen? Ikke så bra, skal vi tro meningsmålingene. Kan den franske venstresiden, som jo har hatt to presidenter, finne tilbake til sin gamle storhet? Eller er den dømt til å mislykkes så lenge de interne kranglene fortsetter? Vi diskuterer dette og mye mer med Ingrid Grønli Åm, journalist i Morgenbladet.

Denne uken er tema forholdet mellom Frankrike og Libanon. President Macron var den første utenlandske statsleder som besøkte Libanon etter den store eksplosjonen i Beirut sentrum 4. august og han har tatt en lederrolle i gjenoppbyggingen av landet. Hvorfor en slik interesse for Libanon fra fransk side? Og hva betyr Frankrike for libaneserne? Med oss for å snakke om dette har vi statsviter Rania Maktabi, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

I ukens episode skal vi skal vi snakke om et begrep som er svært viktig i Frankrike og som har dype røtter i fransk historie - "laïcité". Det oversettes gjerne med "sekularisme", men er det egentlig det samme? Med oss for å snakke om dette har vi fått med oss Ingeborg Misje Bergem, doktorgradsstipendiat i fransk områdekunnskap ved UiO.

I år er det 90 år siden sosiologen Pierre Bourdieu, en av Frankrikes viktigste og mest toneangivende tenkere i moderne tid, ble født. I ukens episode snakker vi med Bourdieu-ekspert og professor i sosiologi ved UiO, Magne Flemmen, om hvem han var, hans verk, og hva som står igjen etter Bourdieu i dag.

I denne episoden snakker vi om forholdet mellom Frankrike og USA, både i et historisk og et mer aktuelt perspektiv. Har de to landene vært mest venner eller fiender opp gjennom historien? Og hvordan går det egentlig med «bromancen» mellom presidentene Macron og Trump? Ukens gjest er Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap og internasjonale konfliktstudier ved Universitetet i Oslo.

Hvor annerledes er det å få barn i Frankrike kontra i Norge? Og hva med farsrollen, hvor forskjellig er den? Vår gjest Tristan Champion er fransk og bor i Norge, og har fått barn både i Norge og i Frankrike. Hans erfaringer med gunstige norske permisjonsordninger har fått ham til å engasjere seg for lengre pappaperm i Frankrike. Men hva er de faktiske forskjellene på de to landenes ordninger? Hvordan blir man pappaperm-aktivist, og hva kan Frankrike lære av Norge på dette området? Hør Tristans morsomme erfaringer som fransk pappa i Norge i ukas episode!

Ukens tema er frankofoni og fransk som globalt språk. Fransk har lenge vært og er fortsatt et verdensspråk, og fransk snakkes i dag på alle verdens kontinenter. Hvorfor har fransk en viktig posisjon i så mange land? Er det bare språk som binder fransktalende land sammen? Og hva betyr egentlig "frankofoni"? For å svare på disse spørsmålene og mange andre har vi fått med oss sosiolingvist Ingse Skattum, som er professor emerita i fransk språk og frankofon kultur og en av Norges fremste eksperter på frankofoni. 

I ukens episode handler det om den franske eliten. Hvem utgjør eliten i Frankrike, hvilken rolle har den i det franske samfunnet, og er oppfatningene om eliten i ferd med å endres?  Med oss for å snakke om dette har vi sosiolog Marte Mangset, førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier ved Oslo Met, og forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Frankrike forklart er tilbake og oppsummerer den franske sommeren. Hvordan endte kommunevalget? Hvorfor skiftet president Macron ut statsministeren og store deler av regjeringen? Hvilken rolle spilte Frankrike da EUs koronakrisepakke skulle komme på plass? Og hvorfor reiste Macron så fort til Libanon etter eksplosjonen i Beirut? For å belyse disse spørsmålene har vi med oss NRKs utenrikssjef, Sigurd Falkenberg Mikkelsen.

I vårens siste episode av Frankrike forklart snakker vi om presidenten i Frankrike, Emmanuel Macron. Hvem er han, egentlig? Hvordan kom han til makten i en alder av 39 år, og hvordan har han markert seg som president fram til nå? Vår gjest er Tone Magni Finstad Vestheim, som i fjor ga ut boka «Emmanuel Macron. Kampen om Frankrike».

Hvorfor er det så ofte streik i Frankrike? Hva er de historiske røttene til den franske streike- og protesttradisjonen? Hva er de viktigste streikene i fransk historie? Og hva preger protestkulturen under president Macron? Vår gjest er historiker Idar Helle, som har både norsk og fransk fagbevegelse og arbeidsliv som sitt spesialfelt.

Denne uken er tema forholdet mellom Tyskland og Frankrike, og det tysk-franske parets fremtid i EU. Hva er den historiske bakgrunnen for det tette forholdet mellom de to europeiske stormaktene? Hvor viktig har relasjonen mellom Frankrike og Tyskland vært opp gjennom EUs historie? Hvorfor har de to landene håndtert koronakrisen på så ulikt vis, og hva vil krisen ha å si på lengre sikt for det europeiske samarbeidet? Med oss for å snakke om dette har vi Kate Hansen Bundt, som er generalsekretær for Den norske Atlanterhavskomiteen, og ekspert på tysk politikk.

Siden 17. mars har det vært portforbud i Frankrike, som har vært hard rammet av koronaviruset. Hvordan har dette portforbudet fortonet seg for franskmenn flest? Hva syns de om myndighetenes håndtering av pandemien og tiltakene de har måttet forholde seg til? Og hva skjer nå, når Frankrike så smått skal gjenåpnes? Vi har med oss journalist og forfatter Vibeke Knoop Rachline, som bor i Paris og har følt disse tiltakene på kroppen. Episoden ble tatt opp 5. mai.

Ukens tema er president Macrons håndtering av den franske koronakrisen. Hvordan har han kommunisert med velgerne i denne perioden? Blir han nødt til å redefinere seg selv og vil han måtte legge om politikken som følge av pandemien? Og hvilke konsekvenser kan håndteringen av krisen ha for presidentvalget i 2022? For å snakke om dette har vi med oss journalist Tone Magni Finstad Vestheim, som i fjor ga ut boka «Emmanuel Macron. Kampen om Frankrike».

Denne uken sender vi del 2 av et opptak fra en samtale på Litteraturhuset i Oslo 23. august 2019. Hør våre gjester statsråd Torbjørn Røe Isaksen, NRKs Hege Moe Eriksen og redaktør i Aschehoug Asbjørn Øverås snakke om de gule vestene, franske opprør, populisme, Charles de Gaulle, Marine Le Pen, Emmanuel Macron, og det nye politiske landskapet i Frankrike.

I dette opptaket fra et arrangement på Litteraturhuset i Oslo 23. august 2019 er tema «Hvorfor satse på Frankrike? Nytten og gleden av å kunne fransk.» Her får du høre statsråd Torbjørn Røe Isaksen snakke om det franske dannelsesidealet og hvor viktig det er for norsk næringsliv at nordmenn kan flere språk enn engelsk, NRKs Hege Moe Eriksens fortelle om møtet med det franske skolesystemet og fordelen ved å kunne fransk som utenriksjournalist, og redaktør for oversatt skjønnlitteratur i Aschehoug Asbjørn Øverås gi tips om hvilke nyere franskspråklige romaner det er verdt å få med seg.

For fem år siden begynte en ny terrorbølge i Frankrike. Hva skjedde egentlig i 2015, og hvordan har terroren preget det franske samfunnet i tiden etterpå? Ukens gjest er journalist og forfatter Vibeke Knoop Rachline, som nylig ga ut boken «Terror i Europas hjerte». Vi gjør oppmerksom på at opptaket ble gjort 11. februar. I episoden blir det nevnt at rettssaken mot terroristene bak angrepet mot bl.a. Charlie Hebdo i januar 2015 begynner snart. Den skulle opprinnelig ha startet 4. mai med 14 personer på tiltalebenken, men er nå utsatt pga. koronaviruset.

Ukens tema er Macron, NATO og fremtiden til EUs forsvar. I november 2019 sjokkerte president Macron en hel verden da han sa at NATO var hjernedød. Hvorfor sa han dette og hva betyr det for Frankrikes forhold til NATO?  Dagens gjest er Bjørn Olav Knutsen, forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt og førsteamanuensis ved Nord universitet. (Opptak gjort 11. februar. Neste episode kommer etter påske.)

Første omgang av det franske kommunevalget fant sted 15. mars. Etter planen skulle det avholdes en andre omgang 22. mars, men den har blitt utsatt pga. koronaepidemien. Regjeringen har nå innført svært strenge tiltak for å bremse spredningen av viruset. Hvorfor avlyste president Macron andre valgomgang, men ikke første? Hvordan har den helsekrisen Frankrike og verden opplever påvirket valget? Og hva forteller de foreløpige resultatene av første valgomgang oss? Dette er temaer Franck Orban og Kjerstin Aukrust tar opp i ukens episode.

I ukens "Frankrike forklart" spesial er tema den franske pensjonsreformen. Dette er andre del, der vi prøver å forklare og belyse reformen sett fra venstre, sammen med Roy Pedersen, tidligere leder i LO Oslo. Han svarer på hvorfor han er kritisk til reformen, og hvorfor han mener den vil svekke president Macron. Han forklarer også forskjellen på norsk og fransk fagbevegelse.