Vi har samlet inn data på disse barna gjennom samtaler med barnas pedagoger, lærere og foreldre, video- og lydopptak av barna i samhandling med andre barn og voksne, samtaler med barna, fått tilgang til resultater fra ulike tester og kartleggingsprøver barna har gjennomført i skolen.
I utgangspunktet var det 30 barn, men antallet blir gradvis redusert på grunn av flytting og annet.
Forskningsprosjektet er meldt til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, prosjektnr. 23126.
Informanter
- Barna er født samme år og i Norge.
- Barnas foreldre har et annet førstespråk (S1) enn norsk
- Barna begynte å lære norsk i alderen tre til fem år
- Barna hadde minst ett år i barnehage før skolestart
- Barnas førstespråk: Relativt sentrale innvandrerspråk
Innsamlet data:
- Språk, kommunikasjon og samhandling: Lyd- og videoopptak av barna i barnehage og skole
- I barnehagen: Hverdagslige og naturlige samhandlingssituasjoner med andre barn og voksne (se Arntzen 2012, Arntzen og Hjelde 2012, se også Mujakic og Solvang 2012)
- Semistrukturerte samtaler med barna i 1., 2., 5., 6., 7. og 9. klasse om skole, språkbruk, fritidsaktiviteter ol. (se Arntzen og Karlsen 2019, Arntzen, Andreassen, Karlsen og Kvifte 2019).
- Vokabulartesting: Reseptivt og produktivt vokabular i S2 i 2. kl. og i S1 og S2 i i 5. klasse (Tospråklig vokabulartest, Sunil Loona 1995/2004)
- Elisiteringstest av grammatikk på S2 i 5. klasse (attributiv og predikativ kongruens; leddstilling i hel- og leddsetning)
- Leseutvikling på andrespråket: Resultater på nasjonale prøver i lesing i 1., 2., 3., 5., 8. og 9. klasse (Arntzen 2014, Arntzen og Ludvigsen 2014, Arntzen, Kvifte og Hjelde 2017, Arntzen, Andreassen, Karlsen og Kvifte 2019)
Problemstillinger
Problemstillinger vi jobber med i prosjektet er sentrert rundt de tre hovedområdene andrespråksutvikling, språkbruk og leseutvikling, og de dreier seg bl.a. om:
- Språkbruk
- Hva bruker barna/elevene de ulike språkene til, i hvilke situasjoner bruker de sine ulike språk og hva slags holdninger har de til sin flerspråklighet?
- Språkutvikling
- Hvordan utvikler andrespråket seg for det enkelte barn gjennom prosjektperioden?
- Vokabular:
- Hvordan er forholdet mellom ekspressivt og reseptivt ordforråd på S1 og S2 i 5. klasse?
- I hvilken grad har ordforrådet på S1 og S2 en distribuert karakter (Ollers & Eilers 2002)?
- Leseutvikling
- Hvordan klarer informantene seg på de nasjonale kartleggingsprøvene/ leseprøvene
- på småskoletrinnet
- i overgangen fra småskole- til mellomtrinn
- på ungdomstrinnet
- Er det spesielle deler av de nasjonale kartleggingsprøvene i lesing der det er spesielt liten/stor avstand mellom våre minoritetsspråklige elever og en kontrollgruppe med majoritetselever?
- Hvilke tanker og erfaringer har informantene om deltakelse på nasjonale prøver i lesing?
- Hvordan klarer informantene seg på de nasjonale kartleggingsprøvene/ leseprøvene
Foreløpig har FLEBBS-samarbeidet blant annet resultert i
- Over 30 vitenskapelige foredrag på nasjonale og internasjonale konferanser.
- Vitenskapelige artikler der FLEBBS-materialet har blitt benyttet: se nedenfor
Internasjonal nettverksbygging
Det nordiske nettverket TOBANO (2009-2014
I 2009 etablerte R. Arntzen og A. Hjelde det nordiske nettverket TOBANO (= TO – og flerspråklige BArn i NOrden); et nettverk av forskere, pedagoger og lærere som arbeider med flerspråklige barn og unge. Vi har arrangert nordiske nettverkskonferanser, workshops mindre seminarer der praktikere og forskere har møttes. TOBANO resulterte bl.a. i en nordisk antologi (se Arntzen, Duek og Hjelde 2012). TOBANO-nettverket fikk midler fra Nordpluss i perioden 2009-2014.
Annen internasjonal nettverksbygging
2013 april: Arntzen, Arnstein Hjelde og Gerard Doetjes arrangerte en internasjonal konferanse om språkkartlegging og prosessbarhetsteori (PT) i samarbeid med NAFO, Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen og TOBANO.
Samarbeid med Processability Theory-miljøet (Manfred Pienemann, Gisela Håkansson, J.U. Kessler mfl), og bl.a. deltakelse i Scientific Committee for PALA-konferansene (Annual International Symposium on Processability Approaches to Language Acquistion) og arrangering av PALA 2015 ved HiØ. Konferansen resulterte i en internasjonal antologi der R. Arntzen, G. Håkansson, A. Hjelde, J.U. Kessler var redaktører (Arntzen, Håkansson, Hjelde & Kessler 2019).